De siste årene har jeg vært veldig plaget av mareritt. Det var fryktelig å legge seg til å sove om kvelden, for jeg visste at traumene mine ville komme nådeløst tilbake. Det ble til slutt så galt at kroppen min nektet å sovne. For jeg gruet meg så inderlig til å våkne opp i affekt med gråten i halsen. Jeg ble nødt til å få hjelp til dette etter hvert. For jeg hang ikke sammen, og det gikk ut over resten av gjengen her hjemme. Jeg har nå tatt medisiner mot tankekjør i noen uker. Det hjelper heldigvis, og jeg er glad for det. Jeg vil ikke dele mer detaljer om dette, men jeg er åpen om at det er ok motta hjelp når det er nødvendig.
Det er mange ting som skal gjennomføres her hjemme i løpet av en uke. Og jeg skal få alle sammen gjennom alle avtaler og aktiviteter. DA må jeg ha energi, og jeg trenger mine timer med god søvn. Jeg er veldig glad for at jeg endelig klarte å be om hjelp. Det er ikke et nederlag. Det handler om å ta ansvar for egen helse, og familiens beste. Jeg fungerer bedre nå, og jeg sover mye roligere og bedre. Det er godt å kjenne at man ikke gruer seg til å legge seg om kveldene. Det har vært veldig mange tunge tak over lang tid. Nå er jeg ikke redd for å sove lenger.
Jeg fungerer bra i min hverdag. Jeg forsøker å komme meg noen steg videre. Det er ikke en skam for meg å ha en liten “krykke” underveis.Nå ser jeg fremover, og er klar for en bedre hverdag sammen med mine kjære. De fortjener en uthvilt mamma. Jeg vil være en flink og blid ektefelle. Det er lysere tider selv om det er høst ute!
Når man ser på TV at unge jenter som allerede er veldig slanke og tynne, får beskjed om at de er for store, ja da er det noe som er riv ruskende galt med samfunnet vårt! Det er en skremmende utvikling, og jeg kjenner at jeg blir både oppgitt og sint! For hvilke signaler skal vi egentlig sende ut til alle de flotte ungdommene våre? For disse flotte ungdommene ser det samme som meg TV. Jeg er voksen, og klarer å skille rett og galt. Men dessverre blir veldig mange unge gutter og jenter påvirket på en veldig skadelig måte! Jeg gremmes over det som blir vist, og jeg føler meg maktesløs. Jeg har selv slitt med enorm overvekt, og har trøstespist store deler av livet mitt. Jeg har fått dette under kontroll nå. Men jeg vet hvordan psyken vår påvirker matinntaket. Og altfor mange unge mennesker får dårlige spisevaner fordi det kreves altfor mye av deres utseende. Det gjør meg veldig trist og lei.
Jeg så på Bloggerne på TV 2. Kristine Ullebø er en ung jente som så veldig gjerne vil bli modell. Hun har akkurat klart å komme seg opp noen få kg, og har fått litt mer former på en slank og mager kropp. Hun viser glede over å ha kommet seg litt opp i vekt, og jeg ble glad på hennes vegne. Så oppsøker hun en agent for å forsøke seg som modell. En vakker jente som absolutt burde ha potensiale. Så tar de mål av kroppen hennes. Hun får beskjed om at hun er 3 cm for stor rundt livet. Det er en skam! Jeg fatter ikke hvordan man kan si noe slikt til en så slank jente! Jeg vet at motebransjen er nådeløs, men det gjorde meg likevel opprørt. Hun sier det selv etterpå. Hun kommer mellom barken og veden. For hun vil egentlig ikke være så mager. Men skal hun satse, så er det skummelt for hennes helse. Som regel er det markedet som vinner.
Dette er bare et eksempel. Og jeg tenker på alle de unge jentene og guttene som ser på dette programmet, og får det rett i fleisen. Vi må nok innse at dette har gått altfor langt. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke om det. Men jeg vet at det er skremmende, Det er ødeleggende for mange sårbare, unge mennesker. Jeg vet at slike normer fører til spiseforstyrrelser. Man er veldig naiv dersom man ikke innser det. Jeg liker ikke denne utviklingen. Jeg vil så gjerne at vi skal klare å akseptere de kroppene vi har fått. Jeg har selv gjort en jobb for å få bukt med overvekt, og ønsker at vi skal ha et sunt fokus. Men det må være med måtehold begge veier. Det er ikke vanlig å være 90 cm rundt livet. Det er ikke det som er vanlig. Og det bør heller ikke være det som man skal strebe etter!
Det eneste jeg kan gjøre, det er å skrive mine tanker om dette temaet. Vi kan få det frem i lyset. Snakke med ungdommene våre, og veilede dem så godt som vi kan. Vi kan vise dem at kroppene våre er gode nok. Jeg har slitt veldig mange år med å akseptere min kropp. Jeg jobber fortsatt med saken, og det kommer seg for hver eneste dag som går. Jeg streber ikke etter et vist cm mål. Jeg jobber for å ha det godt med meg selv og min kropp. Det ønsker jeg for alle andre også!
De dagene hvor alt stemmer er magiske. De små øyeblikkene hvor ingenting gjør vondt, de er gull verd. Jeg nyter de øyeblikkene så godt som jeg kan. For jeg må bli flinkere til å nyte. Bare glemme alt annet, og fokusere på det som er så godt! Da kan man sanke inn energi til de vonde stundene. Det er blitt viktigere og viktigere for meg de siste månedene. For når angsten kommer nådeløs og sterk, så må jeg huske på de gode dagene. For jeg har aller flest av de gode dagene nå. Og det er jeg veldig glad for. Jeg må tåle at livet mitt svinger veldig. Men jeg kommer meg alltid gjennom det som er vondt. Jeg står stødig gjennom stormene, og skal virkelig nyte de gode dagene som kommer etterpå!
Det er virkelig lov å nyte! Jeg fortjener det, og jeg trenger å si det til meg selv. Jeg skal ikke bare gå og lure på når neste smell kommer. Det blir man ikke god av. Jeg har derfor bestemt meg for at de dagene som er gode, de skal jeg bruke veldig godt til egen pleie også. Ikke bare for alle andre rundt meg. Det er krevende å leve en hverdag med mine utfordringer. Da er det ekstra viktig å nyte de små tingene i livet. Jeg nyter et kafebesøk med en god venninne, eller en liten tur på neglesalong. Jeg koser meg foran tv med gamle programmer og strikketøyet. Jeg er sosial, og ler sammen med gode venner. Oppvask og klesvask blir kan vente noen timer. Jeg finner det alltid igjen etterpå.
Jeg håper at Du også klarer å nyte! Vi fortjener det, og det må vi minne hverandre på. En travel hverdag med tidsklemme spiser oss ofte opp. Jeg håper at Du kan unne deg et godt øyeblikk med kopp kaffe eller brus. Gi deg selv et lite pusterom mellom slagene. Da kommer ny energi til deg, og dagen blir så mye letter å komme seg gjennom!
Det er så uendelig deilig å kunne skrive til Dere! Jeg kjenner at det letter sjelen min veldig å ha denne stemmen ut i det offentlige rom. Jeg har et stort ønske om å få dele. Jeg kan regelrett kjenne når det er på tide å sette seg ned for å skrive. Jeg kjenner liksom en trang til å få ut alle ordene fra hodet og hjertet mitt. Jeg er veldig masse hjemme, så det har kanskje noe med det å gjøre. Jeg trives veldig godt her hjemme ved kontorpulten min om kveldene. Når ungene har roet seg på rommene sine. og jeg kan jobbe med bloggen i fred og ro. Det er balsam for sjelen iblant. Det føles så utrolig deilig når innlegg etter innlegg bare kommer i fingrene mine, og jeg nesten ikke tenker over hva jeg skal skrive. Det bare kommer ut av meg. Jeg kan nesten ikke få forklart det skikkelig for Dere!
Jeg har mange ganger lurt på hva det kommer av. For vi har ingen forfattere i slekten som jeg kan komme på. Det er liksom ikke vanlig å skrive så mye. Det hender at jeg ikke skriver noe en dag. Men det varer ikke lenge før jeg kjenner denne trangen til å få skrive igjen. Jeg er svært heldig som har en blogg som har faste lesere hver eneste dag. Det betyr masse for meg at noen faktisk leser det som jeg skriver. Jeg må liksom vite at jeg når ut til noen. Slik er det å ha et formidlingsbehov. Jeg har masse på hjertet. Det må få komme ut. Jeg valgte blogg som mitt virkemiddel, og foredrag har kommet etterpå.
Nå er drømmen å kunne drive med formidling resten av livet! Jeg har så mange tanker og ideer som jeg håper kan bli virkelige etter hvert som tiden fører oss fremover i livet. Jeg har et stort håp om å ha mange år igjen av livet. Det innebærer muligheter som vi ikke aner noe om i dag. Det er spennende å tenke over! vi vet ikke hva som kommer vår vei. Men drømmer er viktige å ha! Jeg skal jobbe aktivt for å oppnå noen av dem!
Jeg koser meg hjemme med å sette sammen antrekk! Det er veldig kjekt å holde på med. Jeg er veldig glad i å tenke ut hvilke antrekk som jeg kan bruke, og til hvilke anledninger det vil passe til. Jeg tar en del bilder av klær, og publiserer på min Instagram wenchel77! Men jeg tenkte at det ikke skader å vise litt av dette her på bloggen min også. Innlegget er ikke sponset i det hele tatt! Men jeg har fått gode tilbakemeldinger på min smak, og da fikk jeg lyst til å vise litt her på bloggen min også. For jeg trenger å kle meg fint, og jeg vil ha en klassisk stil. Men jeg blander inn litt mer rocka antrekk iblant. Min personlighet skal jo få komme frem i klærne!
Jeg har funnet ny inspirasjon til å kle meg mer opp i hverdagen! Det handler om å gjøre seg selv litt finere, og det smitter over på innsiden. Man føler seg bedre, og tryggere på seg selv. Jeg kjenner at jeg blir mer trygg på egne oppgaver når jeg har kledd meg litt opp. Min selvtillit stiger noen hakk, og jeg tørr å vise meg litt frem. Det er faktisk veldig viktig for meg å føle meg trygg i eget utseende. Jeg har jobbet veldig lenge med innsiden, og den mentale biten. Det må jeg jo fortsette med. Men jammen meg har jeg lyst til å jobbe litt mer med utsiden også!
Jeg glemmer alt det som er vondt når jeg leker med farger og klær! Så det kommer jeg til å fortsette med. Jeg kombinerer nye og gamle plagg! Det er viktig med gjenbruk, og jeg forsøker å tenke over at det jeg kjøper kan kombineres med mange plagg! Håper Dere liker min lille hobby! Kommenter gjerne på Facebook!
Jeg har røpet for Dere at jeg ønsker å komme videre med bloggen min! Det er faktisk litt skremmende å si det høyt og tydelig. Men den som intet våger, intet vinner! Det er ikke sikkert at jeg når alle målene og drømmene mine, men jeg skal i hvert fall forsøke så godt jeg bare kan. For jeg har mål som jeg vet at jeg kan oppnå. Det handler om tålmodighet, og ta et steg om gangen. Man kommer ikke til et ferdig resultat, her må der jobbes hver eneste dag. Jeg liker å ha denne bloggen. For den lever med meg, og utvikler seg sammen med meg. Det er liksom en egen dagbok som jeg deler med hele verden. Det er både skummelt og spennende på samme tid! Når jeg skriver bloggen min, så blottlegger jeg meg veldig mye. Men der bor så mye mer inni meg som ikke har kommet frem på bloggen enda.
Jeg driver med sang og musikk. Jeg elsker klær og mote. Jeg liker å være i fysisk aktivitet. Jeg er kreativ. Alt dette skal også få mer plass på bloggen fremover. Rett og slett fordi det er viktige elementer i livet mitt. Og det er viktige verktøy som jeg bruker som terapi. Når man skal bygge seg opp etter en slik smell som jeg har vært gjennom, så må man ha mer enn en ting som hjelper. Jeg er heldig som har fått finne frem skjulte skatter i min egen skattkiste. Og jeg tørr å vise de frem til alle Dere! bloggen kan nok endre seg litt, men dybden vil alltid være veldig viktig for meg. Jeg er i utvikling, og da er det naturlig at bloggen også følger meg fremover.
Jeg er spent på hva fremtiden kommer til å inneholde! Jeg gleder meg til å vise Dere en stor del av det som skjer. Jeg gleder meg til å ta et steg om gangen videre i livet. Jeg føler meg trygg på at jeg kommer meg gjennom alt. Om det er blytunge dager innimellom, så kommer solen tilbake igjen og vil varme sjelen min igjen! Jeg gleder meg til å dele den med Dere!
Selv om jeg er syk, så ønsker jeg å kunne utrette ting. Jeg vil videreutvikle denne bloggen. Jeg vil holde foredrag foran mange mennesker. Jeg vil nå ut med min historie og erfaring. Men jeg vet at min helsetilstand setter begrensinger for meg. Men jeg har ikke mistet håpet om å få ting til i fremtiden. Gjennom målrettet arbeid vil jeg oppnå resultater. Det gjelder både fysisk og psykisk. For jeg kommer ikke til å legge meg ned. Selv om jeg ikke kan ha en vanlig jobb, så vil jeg likevel holde meg i aktivitet. Det er faktisk veldig viktig for meg å ikke miste motet! Jeg trenger mine ambisjoner som jeg kan jobbe målrettet mot.
Jeg vet at veldig mange mennesker ofte gir opp drømmene sine når livet butter i mot. Jeg nekter å gi opp mine drømmer! Jeg vil få til noe som er helt mitt eget. og som jeg kan være stolt over. Jeg er hele tiden i bevegelse, og jeg trenger å bidra med noe til samfunnet vårt. Denne bloggen gir meg den muligheten. Og jeg skal jobbe meg fremover til nye sjanser. For den som jobber målrettet, oppnår nye muligheter i livet! Jeg aner ikke hvordan livet mitt ender. Men jeg vet at jeg skal gjøre mitt ytterste. For jeg vet selv at jeg er en ressurs som bør brukes til noe fornuftig. Men med en sjanglete kropp og en såret sjel, så må jeg ta hensyn når jeg velger tempoet.
Det er spennende å se hvor man kan ende! Jeg har tro på at jeg skal nå ut til veldig mange mennesker. Jeg håper inderlig at livet fører meg dit. Jeg kommer til å ta et lite steg hver eneste dag. Jeg skal gjøre det som jeg kan for å nå mine mål. Det er veldig viktig for meg å kunne bety noe for andre. Det setter mine egne sår litt i skyggen, og jeg får andre tanker i hodet mitt. Jeg skal brette opp ermene mine, og stå på!
Jeg vil veldig gjerne utvikle denne bloggen videre. Det medfører at jeg ser etter samarbeidspartnere. Jeg vet at bloggen min engasjerer, og jeg har en del faste lesere. Det vil være spennende å kunne gi noe tilbake til alle dere som følger meg. Jeg jobber derfor med å finne ulike samarbeidspartnere til bloggen min. Jeg når ut til 7-8000 lesere hver eneste måned. Det er jeg stolt over, og jeg vil veldig gjerne ha enda flere lesere. Når jeg forsøker å videreutvikle min blogg, så er jeg likevel veldig opptatt av å beholde min profil. Det er derfor veldig spennende å se hvem som eventuelt kan bli med i et samarbeid.
Jeg håper at jeg kan komme med noen nyheter angående dette etter hvert. Men jeg er i gang med å lete etter ulike partnere. Det er mange ting som interesserer meg, og mine lesere. Så det burde absolutt være en spennende arena. Jeg får finne frem litt gamle erfaringer, og forsøke å finne noen som vil bidra! Det er kjekt å kunne tenke fremover når det kommer til blogg og sosiale medier. For jeg er mer og mer aktiv på Instagram, og bloggen oppdateres tre ganger hver eneste dag. Det er god aktivitet, og jeg håper at det vil bære resultater etter hvert som tiden jobber med meg!
Jeg skriver ikke blogg for å tjene penger. Men det skader ikke å tenke litt over hvilke muligheter man faktisk kan ha. Jeg er i en fase hvor flere valg skal tas. Bloggen vil jeg satse videre på, for den kan jeg jobbe med når kreftene tilsier det. Alt ordnes jo hjemmefra, så da har jeg mulighet selv om jeg er syk. Jeg håper virkelig at jeg får litt mer fart på bloggen etter hvert. Det er et spennende prosjekt som kommer til å ta veldig lang tid. Men jeg skal jobbe langsiktig og i riktig tempo.
Bloggen min er kommet for å bli! Det skulle bare mangle at jeg forsøker å finne de mulighetene som er der ute! Takk for at Dere følger meg videre!
Å se seg selv naken i speilet er ikke det jeg liker best. Men det skjer. Og når man sliter med dårlig selvtillit og selvfølelse, så er det trasig. Men jeg har merket at det begynner å gå bedre. For jeg må gå forbi speilet mitt hver eneste morgen og kveld. Og noen ganger kaster jeg et blikk når jeg skynder meg forbi. Jeg vemmes ikke like mye lenger. Jeg blir ikke like uvel. Jeg skjemmes ikke så mye over egen kropp lenger. Det handler ikke om at kroppen er blitt mindre. Det handler faktisk om at jeg er i ferd med å godta min egen kropp. Mitt eget speilbilde. Til og med uten klær. Det har aldri skjedd før i hele mitt liv.
Det er deilig. Det er befriende. Det er faktisk veldig overveldende. For det har vært en hard kamp etter at speilet kom inn i huset mitt. Men jeg har klart å godta det. Eksponeringsterapien hjelper, og jeg gjør fremskritt! Det har blitt en del tårer underveis disse ukene, men jammen meg klarer jeg å smile litt også! Det blir garantert flere vonde opplevelser i blant, men jeg tror den verste speil skrekken er overvunnet. Det føles veldig deilig, og som en veldig stor seier i min private kamp for en god hverdag!
Jeg ser meg i speilet hver eneste dag. Jeg snakker godt til meg selv. Noen dager tror jeg ikke på meg selv i det hele tatt. Mens andre dager så smiler jeg faktisk til meg selv, og er glad. Det hadde jeg aldri trodd i hele mitt liv! Men det beviser for meg at det er mulig å få til en endring dersom man ønsker det sterkt nok. Det koster meg tårer i blant, men seieren er veldig sterk og god! Nå tørr jeg å se meg i speilet på vei til sengen om kvelden. Og jeg vemmes ikke. Jeg gråter ikke lenger. Jeg kan til og med ta i magen min, og tenke at den er en del av et levd liv.
Det er godt å være i starten av et nytt vennskap. At jeg skulle betegne kroppen min som en venn, det hadde jeg ikke trodd. Men denne kroppen har levd livet sammen med meg. Og det skal den fortsette med. Jeg kan ikke hate den. Jeg kan ikke vemmes over den. Det er meg. Det er befriende å endelig kjenne at vi er venner….
Jeg kjenner at jeg er i en forandring. Det foregår flere prosesser samtidig. Jeg er jo fortsatt meg, men likevel ikke meg. Veldig mange ting har forandret seg de siste årene, og jeg sliter litt med å henge med iblant. Jeg har kommet meg velberget gjennom mange skifter i livet. Det er i ferd med å ordne seg for meg og mine kjære. Men livet har satt veldig dype spor. Det er ikke til å lenge under en stol at det handler om svært alvorlige ting. Jeg verken kan eller vil fortelle dere alt. Men når jeg skal komme meg gjennom store endringer, så tar det veldig lang tid. Jeg kan ikke gjøre annet enn å ta et steg om gangen. Det er veldig viktig for meg å være et menneske som vil meg selv godt. Min viktigste oppgave nå er å jobbe med min selvfølelse. Den trenger virkelig å bli pusset opp.
Jeg skal pusse vekk alt det vonde som sitter fast i sjelen. Gradvis skal de vonde ordene forsvinne fra livet mitt. Jeg trenger blanke ark, og masse kjærlighet. Det er godt å kunne dele hverdagen min med min kjære. Han gir meg den tryggheten og kjærligheten som jeg trenger. Det er både spennende og skummelt på samme tid. For jeg vil svært gjerne videre i livet mitt. Men det er litt skremmende å bli kjent med meg selv på nytt. Jeg skal våge å like den nye Wenche! Det er en veldig stor oppgave. Noen ganger virker det altfor vanskelig. Men jeg må få jaget vekk alle de negative tankene som holder meg tilbake. Jeg må kutte de strengene som kveler meg. De må bort for godt!
Jeg har endret mitt utseende. Jeg har latt håret få gro, og jeg har min egen hårfarge. Jeg lakker neglene mine, og jeg tar bedre vare på meg selv. Jeg koser meg med klær og mote. Jeg føler meg friere enn noen gang. Men likevel har jeg en lang vei å gå. De vonde ordene inni hodet mitt tar altfor lett tak i meg, og kaster meg i bakken. Jeg skal jobbe beinhardt for å bli kvitt dem! Det blir en lang kamp med mange runder. Det er en seig motstander jeg kjemper mot. Men jeg skal vinne til slutt. Uansett hvor mange runder det måtte bli! Jeg skal være sterkest til slutt!
