Jeg har et stort ønske å om få formidle mine tanker og erfaringer. Men det kan være utfordrende å finne de kanalene som fungerer aller best. Jeg tenkte derfor å spørre Dere som er mine lesere! for jeg ønsker å holde foredrag, og jeg ønsker å nå ut til mange flere mennesker. Jeg håper at Dere vil hjelpe meg videre på denne ferden. Kanskje du kjenner noen som kan ha glede av å lese bloggen min? Eller kanskje du jobber et sted hvor mine foredrag kunne være aktuelle? Jeg vil faktisk be Dere om en tjeneste. Jeg blir veldig glad dersom Dere kan spre ordet for meg! Hvis Dere kan dele mine innlegg, eller snakke om mine foredrag til andre som kan han nytte av det!
Jeg er tålmodig, og kommer til å jobbe med dette på langsiktig måte. Det tar veldig lang tid å etablere seg i et slikt marked, men jeg er godt i gang! Det er veldig kjekt å kunne se at lesertall stiger, og at flere kjenner til mine foredrag. Men jeg trenger at Dere snakker om meg, og sprer ordet! Det føles litt rart å be om hjelp, men det er faktisk slik at jeg ønsker litt hjelp! Det er veldig viktig med anbefalinger fra mennesker som har opplevd mine foredrag. Jeg gleder meg til å fortsette med denne ideen , og mitt bittelille firma!
Det er godt å ha noe positivt pusle med her hjemme! Jeg trenger det. For jeg kan ikke bare se på meg selv om en pasient. Jeg er sikker på at der finnes mange mennesker der ute som jeg kan gi noen ord til! Håper Du tipser dine venner eller arbeidsplass om min blogg og WeLG Foredrag! Det blir jeg veldig takknemlig for!
Jeg levde med en maske i så altfor mange år. Jeg latet som om alt gikk fint. Jeg lot folk tro at livet mitt gikk greit, og at alt var på stell. Men det var bare et evig kaos innvendig. Jeg var en skygge av meg selv. Til slutt var der ingenting igjen. Jeg bare eksisterte. Takket være ungene mine, så fant jeg krefter nok til å holde ut. Men jeg kjenner på en stor sorg. Ingen mennesker skal måtte føle at de ikke kan være seg selv! Jeg lot meg kue, og jeg lot meg selv bli ødelagt. Det er vanskelig å se tilbake på den tiden av livet mitt. Så altfor mange år av livet mitt som ble ødelagt. Jeg har mistet så uendelig mange muligheter.
Nå er jeg i ferd med å bygge opp igjen meg selv. Og denne gangen vil jeg være MEG! Jeg vil ikke være en kopi. Jeg vil være ekte og ærlig. For det fortjener jeg! Når man skal bygge seg opp igjen etter en slik fortid, så må man ta veldig små steg. For det er lett å miste motet. Veien tilbake har vært veldig lang å gå. Men jeg er så heldig at jeg går den sammen med noen. Jeg får masse omsorg og støtte underveis. Jeg vet at det er vanskelig for andre å skjønne omfanget av mine utfordringer. Men jeg måtte begynne helt på nytt!
Å være mamma har faktisk reddet meg! Rett og slett fordi prinsene mine gjør at jeg aldri gir opp! Uansett hvor vanskelig og tungt dette er, så gjør ungene mine det verd det. For jeg skal være en god mamma for mine barn! Det er min viktigste oppgave i livet, og det gir meg pågangsmot! Når jeg har mine aller tyngste stunder, så ser jeg på ungene mine. Da finner jeg nye krefter, og jeg kjemper meg videre! Men det er mange ganger jeg virkelig har lurt på om dette kommer til å bli bra igjen. Heldigvis så har jeg masse kjærlighet rundt meg.
Kjærlighet heler åpne sår. Den gir meg næring til å bli hel. Jeg vet at det er helt avgjørende for meg. Når man har en sjel som er såret, så trenger man å leve i en trygghet som favner vidt. Jeg vil være meg selv på godt og vondt! Jeg skal komme meg gjennom livet. Med mine åpne sår, og med mine arr. Jeg skal være meg, og jeg håper at mange vil følge meg videre! Jeg trenger faktisk all den støtte som jeg kan få!
Høsten er en fin tid. Men den er også en ganske vanskelig tid for kroppen min. Revmatismen blusser veldig opp, og det medfører en hel del smerter. Det har jo vært masse værskifter de siste ukene, og det merkes på kroppen min. Det gjelder å holde seg god og varm fremover. Jeg er heldigvis bedre forberedt denne høsten og vinteren. For jeg vet at det er viktig å passe på seg selv. Når man lever med kroniske sykdommer, så må man finne løsninger som hjelper i hverdagen. De siste ukene har jeg ikke vært så veldig flink med trening, men det må jeg i gang igjen med nå!
Det er selvfølgelig litt kjedelig å slite med slike smerter hver eneste dag. Men jeg har akseptert at sykdommene er kommet, og jeg må ta hensyn til dem i min hverdag. Jeg er ikke i opposisjon mot sykdommene lenger. Nå er mitt fokus å ha en så god hverdag som overhodet mulig! Jeg har jo veldig mange år igjen å leve, og de skal være så gode som mulig! Jeg liker ikke å tenke begrensninger, men det må jeg gjøre. Det er ikke alt jeg klarer å være med på. Men jammen er jeg aktiv likevel! Når jeg danser Linedance hver mandag kveld, så er det kjempegøy! Kroppen streiker litt etterpå, men jammen er det veldig god trim!
Så jeg pakker meg selv inn i ull og fleec. Det gir meg i hvert fall en del varme, og jeg kommer meg gjennom dagene. Det verste er jo å fryse. Jeg sliter aller mest med den kulden som kommer i kroppen min etter trening. Så jeg merker at det hindrer meg litt. Jeg gruer meg liksom til å fryse resten av dagen etter en treningsøkt! Høsten skal fylles opp med mange avtaler, og da må jeg trene slik at kroppen ikke streiker for mye!
Jeg liker å ha det ganske ryddig rundt meg. For de siste årene har det virkelig gått opp for meg hvor viktig det er for meg å ha kontroll på hjemmet mitt. Jeg vil ha en ryddig og trygg base for meg og min familie. Jeg vil vite hvor ting er, og jeg vil ha en viss struktur på ting og tang. Man kan selvfølgelig se veldig godt at der bor 4 mennesker i dette huset, men likevel har vi et visst system. Men vi har alltid noen steder hvor rotet får ta overhånd! Men her om kvelden fikk jeg plutselig en voldsom trang til å rydde! Og jeg vet hvorfor. Jeg så Synnøve Skarbø sitt rydde program på tv, og jammen ble jeg inspirert! Jeg måtte rett opp fra sofaen, og rydde i skapet mitt! Snakk om få inspirasjon, og mange tips i løpet av en liten time!
Det er noe med den dama! Hun er blid som en lerke, og så sjarmerende! Man kan virkelig se at hun blir oppriktig glad når et rom er blitt ryddet! Jeg er veldig sikker på at mange mennesker kunne trengt å ha besøk av denne damen. Heldige er de som nå har fått hjelp til å få et godt system i sine hjem. Det er så fint når man får lov til å se hvordan andre kan gi en hjelpende hånd der som livet har blitt litt vanskelig. Når man får et lite innblikk i hvordan sykdom kan gi så mange ulike utfordringer over tid. Det handler nemlig ikke alltid om latskap!
Jeg gleder meg til å se resten av programmene i serien Norske Rotehjem på TVNorge! Jeg tror vi alle sammen kan lære litt av det som Synnøve sier. For det er veldig viktig å ha et oversiktlig og ryddig hjem! Det rensker hodet for unødvendig stress og kaos. Jeg skal få ryddet litt mer kjenner jeg…..
Når man har en offentlig stemme, så baller det fort på seg. Man får ulike henvendelser, og ulike tilbud. Da er det ekstra viktig å sette grenser for hva man ønsker å dele. Jeg er villig til å være synlig i samfunnet vårt. Men likevel så velger jeg å sette noen grenser for meg og min familie. For jeg ønsker ikke å dele absolutt alt med alle sammen. Jeg viser ikke frem huset mitt, eller ungene mine. Jeg er skriver om mamma rollen, men skriver aldri navnene på ungene mine i innleggene mine. Det er noen regler som aldri skal endres på! For det er jeg som har valgt å være offentlig, ikke resten av gjengen! Jeg er verdens stolteste mamma, men jeg trenger ikke vise dem frem på bloggen min. Det er veldig viktig for meg at ungene mine skal forstå nett vett, og ikke bli misbrukt på nettet!
Hvis jeg gjør intervjuer, så skjer det ikke hjemme i min egen stue. Da møter jeg opp andre steder. For hjemmet mitt er vår base, og den skal ikke brettes ut i offentligheten. Jeg trenger min trygge base, og det gjør hele familien også. Vi trenger ikke vise hele verden hvilken farge sofaen vår har! Jeg vet at noen mener jeg ikke tenker mye over ting. Men da kjenner dere ikke meg! For jeg er faktisk veldig bevisst på å sette grenser. Jeg har valgt å vise ansiktet mitt, og dele mine tanker og erfaringer. Men jeg trenger ikke å dele alt!
Jeg har mange planer fremover. Jeg kommer til å bli mer synlig for flere! Da er det veldig bra for oss å ha blitt enige om grenser før vi setter i gang med disse planene. Jeg føler meg trygg på at jeg er klar. Men jeg er veldig opptatt av å beskytte min familie så godt jeg kan. Heldigvis har jeg full støtte her hjemme, og de er klare til å la meg bli sett av flere!
Da jeg fylte 40 år i mai, så skjedde der en forandring over natten. Rett og slett så havnet jeg over i gruppen 40+ bloggere! Det er jo slik at man bli samler alle bloggerne etter aldersgrupper, og i det man fyller 40 år så havner man i den siste kategorien som finnes innenfor bloggverdenen. Man er liksom eldst. Og det føltes ganske rart egentlig. Men jeg trives veldig godt med å være en såkalt 40+ blogger! Jeg merker at jeg får noia mange ganger når jeg leser bloggene som blir skrevet av de yngste. Men så er det jo naturlig at vi har ulikt syn på verden. Det skiller jo faktisk 20 år mellom oss!
Jeg skriver en blogg som er ganske dyp og alvorlig. Det handler om at jeg startet denne bloggen for terapi. Men jeg gir Dere også et innblikk i livet mitt. Jeg er så glad for at jeg har funnet min egen måte å blogge på. Jeg vil så gjerne at bloggen skal bety noe for andre mennesker. Jeg vil ikke være en såkalt rosablogger. Det er viktig for meg å ha innhold. Men livet mitt inneholder heldigvis litt av alt. Så noen ganger poster jeg innlegg som er lettere å lese for Dere! Livet mitt er blitt en veldig innholdsrik reise på godt og vondt. Det er ganske rart å lese de aller første innleggene mine på denne bloggen. For livet har jammen meg kommet seg betraktelig siden den gang.
Jeg håper at min blogg har en viss tyngde. For jeg ønsker å være en voksen blogger på min egen måte. Jeg skriver fra hjertet mitt, og jeg har masse livserfaring. Det er veldig viktig for meg å bli tatt seriøs. Jeg ønsker å formidle et budskap til Dere. Der finnes alltid et håp selv om livet er mørkt! Jeg gleder meg virkelig til å fortsette med blogg og foredrag. Det er det som føles riktig for meg!
Når jeg holder foredrag, så prater jeg om veldig såre og nære ting i livet mitt. Jeg viser min sårbarhet til alle Dere som leser min blogg, eller hører mine foredrag. Noen ganger kan denne sårbarheten gjøre meg liten og svak. Men det var frem til jeg forstod at denne sårbarheten gjør meg sterk! For når jeg snakker rett fra hjertet mitt, så blottlegger jeg mange av mine innerste følelser og opplevelser. Det blir veldig nært og personlig. Publikum sier ofte til meg at jeg er tøff. Da har sårbarheten min blitt til en styrke. Da kjenner jeg at jeg når frem med mitt budskap. Da kjenner jeg at jeg har gitt den sårbare et ansikt. Og det er jeg veldig stolt over. For mine opplevelser fortjener å bli trodd. Min angst og redsel fortjener respekt. Det er beinharde fakta som kun jeg og mine nærmeste kjenner til. Min sårbarhet kommer til å gjøre meg sterkere på lang sikt. Men jeg må våge å kjenne på disse følelsene. Og jeg må la Dere få ta del i denne reisen.
Jeg er ikke flau over egen angst eller sårbarhet. Jeg skjemmes ikke over meg selv, eller mine reaksjoner. Rett og slett fordi jeg har akseptert at livet mitt er slik. Jeg har min fortid, og den har satt dype spor. Jeg vet at veldig mange mennesker sliter med sin egen fortid. Jeg vil så gjerne gi dem et håp! Jeg ønsker så veldig å vise Dere at livet fortsetter, og det blir bedre etter hvert. Men man må jobbe beinhardt. Det er ingen dans på roser. Min sårbarhet trigger frem mange tårer. Både hos meg selv, men også hos min familie og venner. For de kjenner på smerten. En bitteliten bit av den smerten som jeg bærer på. For det er kun de som har opplevd lignende situasjoner som forstår fullt og helt. Alle de kvinnene og mennene som har opplevd psykisk vold. Som har levd med ydmykelser trakassering i hverdagen sin. De forstår. De skjønner hvordan livet er.
Jeg lar en del av mine følelser komme frem i offentligheten. Men jeg verner likevel om meg og min familie. Vi deler ikke alle detaljene. Det er vår historie, og vår sårbarhet. Noen ganger må man sortere ut hva som kan deles med andre. Men jeg velger likevel åpenhet, og holder gjerne foredrag om temaet. Det er viktig å ikke tie i hjel en slik sårbarhet. For det gjør meg sterk! Jeg får faktisk en indre trygghet på at dette skal jeg fortsette med. Jeg har aldri vært mer sikker.
Jeg skal skrive. Jeg skal fortelle min historie på scenen. For det gir meg styrke. Det gir meg en følelse av å bidra til å gi håp! Jeg skal våge å vise min sårbarhet!
Så er jeg på tur med Mental Helse! Dette har jeg gledet meg veldig til, og nå er vi endelig på plass. Nå skal vi virkelig kose oss, og bli godt kjent med hverandre. Jeg er veldig takknemlig for denne muligheten til å bli kjent med medlemmene. Jeg skal bruke timene godt, og være så sosial som jeg klarer. Det er mange ansikter, og mye prat. Det kan nok bli litt intenst, men jeg gleder meg veldig til alle samtalene og diskusjonene. Jeg gleder meg til å sitte med strikketøyet, og bare nyte kvelden. Det er rart å være hjemmefra en fredagskveld, men dette blir nok veldig koselig. Jeg har store forventinger til denne helgen, og håper at vi får en fin opplevelse sammen
!
Nå skal skuldrene senkes ned. Jeg har hatt noen tunge uker privat, så jeg håper på litt påfyll av energi denne helgen. Det er viktig å få masse frisk luft, og nyte naturen. Jeg håper at jeg kommer meg av sted på guidet tur i morgen formiddag. Jeg har lyst på en fin tur sammen med gode venner. Jeg vil se gruvene, være med vannet og kanskje en tur i kano. Jeg trenger en dag med skikkelig påfyll av norsk natur! Det er veldig kjekt å komme seg av sted på en slik tur. Kjøreturen hit gikk veldig fint, så det er bare velstand!
Jeg håper at Dere får en fin fredag! Det er viktig å nyte helgen så godt som mulig. Jeg er i hvert fall veldig klar for å kose meg. Så nå logger jeg av bloggen for i kveld, og skal bare kose meg sammen med gjengen! Ha en fin fredag!
Jeg har gledet meg veldig lenge til denne helgen! Nå er jeg allerede på vei til Knaben. Jeg skal delta på sosial tur sammen med Mental Helse! Jeg gleder meg veldig til å se hvordan det er på Knaben, og jeg er veldig spent. Vi skal kose oss sammen med god mat, strikking og gode samtaler. Vi skal på guidet tur til gruvene i morgen formiddag, og vi skal kanskje i kano. Noen skal ha med fiskeutstyr, og håper på napp! Jeg er veldig klar for en hyggelig helg sammen med gode venner og bekjente. Det blir kjekt å bli bedre kjent med flere av medlemmene våre. Jeg føler at det er viktig at jeg blir med på denne turen.
Det har vært noen tøffe uker her hjemme i det siste. Så jeg gleder meg til å ha en helg hvor jeg kan senke skuldrene litt. Oppleve flott natur, og få meg en flott tur. Dette skal bli godt for kropp og sjel. Jeg er sikker på at min mann styrer hjemme uten problemer, så jeg skal slappe godt av. Det er viktig for guttene også å ha en helg sammen med min kjære mann alene. Jeg har pakket med meg strikketøy, og er klar for en kjekk tur! Litt sjokolade og godteri er også med i bagasjen. Man skal jo kose seg litt når man er på tur
!
Nå skal jeg få koselige mennesker med meg i bilen min! Det er koselig å snakke sammen med noen mens man kjører. Jeg håper at vi får en fin helg sammen, og at vi kan hjelpe hverandre. Å være et medmenneske, dele erfaringer på godt og vondt er viktig! Jeg vet at veldig mange mennesker sitter altfor masse hjemme i egen stue. Nå skal i hvert fall noen av oss samles, og være sosiale! Jeg gleder meg!
Når man sliter med eget selvbilde, så blir det viktig å finne de tingene som hjelper meg i hverdagen. Jeg merker at når jeg kler meg i klær som jeg liker, ja så er det lettere å fikse hverdagen min. For man kan si hva man vil. Det har en betydning hvordan man kler seg. Jeg har funnet ut at jeg trenger å ha mer fokus på hvordan jeg kler meg, og hvordan jeg ønsker at mennesker skal ta meg seriøst. Jeg føler derfor at det er riktig å ha litt fokus på min garderobe. Jeg liker å holde på med klær. Det var jobben min i noen år, og jeg merker at det har satt litt spor i meg. Jeg var butikksjef i klesbutikk, og hadde ansvaret for innkjøp av kolleksjoner. Jeg gjorde mitt beste selv om mitt privatliv ødela meg på dette tidspunktet.
Jeg er nok litt mer opptatt av klær nå. Rett og slett fordi jeg ønsker å ta godt vare på meg selv, og jeg ønsker å se bra ut. Jeg jobber veldig mye med min mentale helse. Og jeg trenger litt drahjelp av de ytre faktorene. Det gir meg faktisk litt selvtillit når jeg føler meg fin. Da kan jeg liksom klare å gå med hodet litt mer opp enn ned. Det er viktig det også. Jammen er det mange ting som man skal tenke over. Jeg ønsker virkelig å kunne blomstre litt. Det har vært veldig tunge år, og jeg har ikke prioritert meg selv noe særlig. Nå vil jeg faktisk kunne se bra ut, og kose meg litt innimellom alle de harde kampene som er en del av mitt liv. Når jeg får slike stunder, ja da kommer jeg meg litt videre i livet.
Jeg er glad i mote. Det er faktisk veldig interessant. Selv om jeg liker det enkle og klassiske aller best. Jeg følger med en del på internett, og det er kjekt å kunne få inspirasjon. Jeg kan kikke på bilder, og så sette sammen klær fra egen garderobe for en lignende stil. Dette er en kjekk hobby som ikke skader noen! Jeg skal kose meg fremover, og forsøke å blomstre litt!
