Da er vi endelig kommet til fredag, og det betyr tur i Furulunden med gode venninner! Det er en deilig avslutning på uken, og en god start på helgen! Jeg ser virkelig frem til å komme meg ut i naturen! Når vi snakker i vei, så glemmer man at man er i fysisk aktivitet. Jeg skal ta bilder, og forsøke å ta en rolig tur. Nå har jeg trent masse innendørs denne uken, så da er det ekstra deilig med en fin tur sammen med gode venner! Furulunden er veldig viktig for meg. Jeg trenger dette stedet for å kunne få balanse i livet mitt! Når jeg er utendørs så stimuleres hjernen på en helt annen måte. Jeg får store mengder av frisk luft, og jeg får se naturen på nært hold. Som regel møter vi på både rådyr og ekorn på vår ferd gjennom skogen. Det er bare helt magisk! Jeg gleder meg til å treffe vennene mine igjen. De betyr veldig mye for meg, og det er godt med turselskap!
Tiden flyr når man er ute sammen med andre. Jeg elsker å kombinere det å være sosial sammen med fysisk aktivitet. Da får man liksom flere ting oppfylt på en gang. Jeg er glad i en god samtale, og masse latter! Vi har som regel alltid noen gode historier på lur, og latteren sitter løst mellom oss. Det er så godt å kunne ha det slik. Jeg er oppriktig glad for å kunne ha slike vennskap. Vi pusher hverandre med på tur, og det er et av ukens store høydepunkt for min del! Jeg er nok litt vel sosial av meg, og er nok kanskje litt for mye hjemme alene. Det kan derfor bli en vel snakkesalig frue som slipper seg løs sammen med venninnene i skogen! Men vi er rause mot hverandre, og lar alle få komme til ordet. Vi kan løse små og store utfordringer. Det kan være veldig nyttig å lytte til andres erfaringer og råd. Det har i hvert fall blitt veldig viktig for meg!
Jeg har gledet meg hele uken til å komme meg ut på tur igjen! Så nå skal jeg ut uansett vær! Det gjelder å kle seg godt, og holde seg i aktivitet. Vinteren er lang og tung, men slike turer gir et viktig lysglimt i min hverdag! Jeg skal prioritere slike turer høyt fremover. Rett og slett fordi jeg merker at det gjør meg veldig godt. Vi kan selv ta mange grep for å få en bedre hverdag. Men vi må ha kunnskap om hva som fungerer, og vi må våge å prøve selv!
Jeg elsker å formidle mine tanker og erfaringer med Dere! Jeg har valgt åpenhet, og det gir meg mange muligheter og opplevelser. Jeg ønsker å bli enda flinkere i min formidling. Jeg har fått veldig gode tilbakemeldinger på mine foredrag til nå, men jeg har alltid mer som jeg kan lære. Jeg la derfor ut et innlegg på Linkedln der jeg ba om gode tips fra andre foredragsholdere i mitt nettverk. Jeg fikk veldig mange svar, og jeg lærte veldig mye. Det var for meg en helt gratis lærdom som jeg fikk via sosiale medier. Det rant inn med kommentarer, linker til videoer og tilbud om kurs. Det er viktig at vi bruker de kanalene som finnes for å komme oss videre i livet. Jeg fikk i løpet at noen timer flere tusen visninger på mitt innlegg, og veldig gode svar. Jeg passet på å kommentere alle svarene, og dermed fikk jeg også en tettere kommunikasjon med de som gav meg gode råd. Det er det som er bra med nettverk. Vi kan gjøre hverandre klokere, og lære av hverandres erfaringer på godt og vondt! Jeg ser på Linkedln som en unik læringsplattform i fremtiden.
Det handler om viljen til å dele kunnskaper med andre mennesker! Å være rause mot andre mennesker som ønsker å komme seg videre i livet. Jeg er svært glad for alle de gode tipsene som jeg fikk raskt og effektivt. Det tok ikke lang tid før folk engasjerte seg, og virkelig fikk i gang en god dialog. Jeg liker slike situasjoner der man deler tips med andre. Jeg føler meg privilegert som allerede har veldig mange medlemmer i mitt nettverk. Det er tydelig at psykisk helse engasjerer mange mennesker. Jeg har fått mange tilbakemeldinger, og jeg er glad for all støtte som blir gitt meg. Det er ikke alltid like enkelt å holde motet oppe når det kommer til forretninger, men jeg skal være tålmodig. Det er tydelig at jeg gjør en del riktig. Dermed vil nok også resultatene komme etter hvert. Men det er veldig kjekt å kunne lære enda mer om formidling! Det er en bransje som har mange ressurser. Det er jo mange som vil ha litt av kaken. Men jeg skal fortsette mitt arbeid, og det vil bli bra til slutt!
Man lærer så lenge man lever. Det er en viktig lekse å huske. Man kan ikke på noe tidspunkt tenkte at man er utlært. Da har man et problem. Jeg forsøker å tenke på de gode mulighetene som ligger i ny kunnskap. Det åpner som regel nye dører, og det kommer også til å gjøre meg sterkere som menneske! Jeg har pågangsmot, og jeg har en fortid som har gitt meg mange erfaringer. Jeg skal gjøre mitt ytterste for å formidle dette på en enkel, men treffende måte. Jeg gleder meg til å jobbe videre med WeLG Foredrag!
Da er jeg kommet meg i gang med trening på Klinikken (ikke sponset) her i Mandal! Det var veldig godt å endelig komme seg i gang med fysisk aktivitet igjen. Etter å ha først hatt en liten behandling inne hos kiropraktoren på tirsdag, så bar det ut i treningsalen for å få laget en eget treningsprogram som jeg skal følge fremover. Hovedmålet nå er å få i gang en bedre blodsirkulasjon i kroppen min. For øyeblikket er det veldig dårlig, og det medfører mye stivhet og smerte i kroppen min. Jeg merket med en gang at det var godt å komme i gang på elipsemaskinen. Det høres kanskje rart ut, men jeg kommer inn i et eget modus når jeg trener. Det skjedde denne gangen også. Jeg merker hvordan tankekjøret mitt forsvinner vekk, og jeg kan fokusere på bevegelser og pust.
Jeg ble positivt overasket over min kondisjon. Jeg er ikke den raskeste, men jeg klarte helt fint å være i gang på elipsemaskinen i over tjue minutter i greit tempo. Så fikk jeg et program med 6 ulike øvelser som jeg skal gjøre 3*12 repetisjoner på. Så skal jeg roe ned med enten sykling eller elipsemaskinen. Det er noe som er helt overkommelig for meg. Jeg gleder meg faktisk veldig til å gjøre det igjen. Det kommer til å hjelpe meg gjennom hverdagen, og det har mange effekter. Jeg blir i bedre form både fysisk og psykisk. Det blir noen timer med andre tanker i hodet mitt. Jeg har kjent på smerter de siste ukene som jeg virkelig ikke ønsker å ha fremover. Så lenge trening kan holde dette i sjakk, så skal jeg virkelig jobbe med dette i hverdagen min. Det handler om å prioritere tid til egen helse. Det er faktisk veldig viktig for meg!
Jeg følte meg både trygg og ivaretatt. Jeg fikk en ro som jeg ikke har kjent på mange treningsstudioer. Jeg hadde det slik på Puls i Egersund før jeg dro fra Egersund. Nå håper jeg virkelig at jeg kan ha det bra på Klinikken fremover, og virkelig få en bedre kropp igjen! Det er viktig for meg å være positiv. Jeg kan ikke la tungsinnet få vinne over entusiasme og håp! Det kommer til å bli dager hvor jeg egentlig ikke vil trene. Men da må jeg minne meg selv på hva som blir resultatet dersom jeg ikke trener. Da tror jeg at det blir et enkelt valg. Jeg ønsker ikke å leve et liv i store smerter!
Det er deilige tider for meg nå! Endelig er vi i full gang med mitt favorittprogram på tv. Jeg simpelthen elsker Hver Gang Vi Møtes på TV2! Jeg har sett alle sesongene så utrolig mange ganger. Nå er vi kommet skikkelig i gang med årets sesong, og jeg nyter hvert eneste program. Jeg elsker å få vite mer om kjente og kjære artister. Det fenger meg veldig, og jeg blir bergtatt av alle de versjonene som blir laget av musikken. Jeg er så heldig at jeg kan se programmene om igjen via Apple tv og tv2 sumo her hjemme. Så jeg koser meg med alle episodene hver enste kveld nesten. Det kan summe i bakgrunnen, og jeg koser meg virkelig. Jeg har alltid likt norske artister, og i dette programmet blir vi så godt kjent med menneskene bak musikken. Det er veldig interessant for meg.
Jeg kjenner ikke alltid til alle artistene som er med. Men i løpet av sesongen får jeg alltid nye favoritter. Det er spennende å oppleve forskjellige musikksjangre. Artistene som er med er så ulike, og det lager et stort spenn. Så nå koser jeg meg endelig foran skjermen igjen. Jeg har gått litt lei alle de konseptene der det blir krangling og uenigheter. I dette programmet er det et positivt fokus på alle sammen, og de hedrer hverandre. Det er noe som sprer glede og gode følelser! Jeg har allerede fått meg noen nye favorittlåter som jeg synger på selv her hjemme. Musikk er veldig viktig for meg, og det er derfor et program som virkelig hjelper meg til å senke skuldrene og slappe av i godstolen! Her er liksom noe for enhver smak. De byr på et veldig stort spekter av musikk, og de tolker jo ulikt. Man vet egentlig aldri hva som kommer.
Jeg skal kose meg fremover! Hver lørdag er det nytt program. Så ser jeg det i reprise i uka etter behov og ønske. Det passer meg så bra! Endelig kan jeg slappe av foran skjermen igjen. Jeg har mine egne grunner til å være glad for akkurat det. Det er nemlig mange brikker som skal på plass i mitt puslespill. Musikk hjelper meg videre!
Regler blir satt for å sikre en stabil situasjon. Der er regler overalt i samfunnet vårt, og det er helt riktig. Vi trenger regler. Noen ganger føles det likevel som om at reglene er til for å brytes. Enten så finner man seg ikke i de reglene som er laget, og velger å bryte dem av den grunn. Mens andre ganger oppfattes reglene så talentløse at de brytes av nesten alle. Men hvordan ville samfunnet blitt dersom alle ga blaffen i reglene? Der ville garantert rådet et kaos uten sidestykke. For når alle mennesker skal bestemme selv, så blir det automatisk konflikter i mellom dem. Vi er nemlig skapt ulike, og har våre egne personligheter som skaper utfordringer for andre.
Her hjemme har vi våre regler. Noen ganger brytes de. Da blir kan jeg bli veldig frustrert og oppgitt. Men jeg har vokst opp selv en gang. Jeg kan huske hvordan jeg alltid svarte mine foreldre midt imot. Jeg var ikke enkel. Så jeg forsøker å møte mine håpefulle på en rettferdig måte. Men regler må vi ha. Det er sånn livet er. Noen ganger føler man seg som en hauk. Som vakter over ungene sine, og vil beskytte dem for alle farer som finnes der ute. Men så er det på tide å la dem bli mer selvstendige. Livet må erfares og oppleves. Det er da man lever. Jeg er en hønemor og kontrollfrik. Jeg vet det så altfor godt. Men jeg forsøker å gi dem rom til å puste. Til å vokse og utforske livet sitt.
Jeg kan nok oppfattes som streng. Men jeg er egentlig bare overfylt med en kjærlighet. Jeg er så inderlig redd for at noe galt skal skje. Jeg vil så veldig gjerne gjøre hverdagen trygg og forutsigbar. Men samtidig så må jeg senke garden litt ned iblant. Innse at barna mine klarer seg fint. Det kommer til å gå bra. Men jeg kommer alltid til å passe på. Være her, og lage de grensene som er nødvendige mens de vokser opp. Det er det som er å være mamma. Jeg likte ikke regler da jeg var liten. Men som voksen har jeg skjønt at man trenger dem. Det handler aller mest om hvordan man håndterer situasjonene når reglene brytes. Det er de viktigste samtalene som lager erfaringer for livet. Jeg håper at jeg består den mamma testen. Jeg gjør mitt beste.
Det er ikke så enkelt å bli en voksen dame. Som skal ha en såkalt voksen stil. Jeg sliter litt. Helt ærlig så er det faktisk veldig vanskelig. Jeg kjemper enda mot joggebukser og hettegensere i butikken. De vil liksom bare være med meg hjem. Men jeg stritter imot. Jeg skal ikke tilbake til en slags forvokst ungdomsstil. Jeg er faktisk 40 år gammel, og har ulike verv. Jeg må ha klær som passer inn dit jeg skal. Men jeg tenker likevel at det må være lov å friske det litt til! Jeg trenger nemlig at det er litt futt og fart. Sterke farger, sminke og ørepynt. Det er liksom litt mer sprell med meg enn andre. Jeg har kanskje en personlighet som må ut gjennom stilen min også. Det kan ikke bare være traust og klassisk. Huff, jeg er en skikkelig virrete på dette området. Jeg gjør iblant noen stunt som er litt annerledes. Store øredobber er jeg faktisk veldig glad i. Men så er det noen ganger jeg demper meg litt ned for å ikke skille meg mye ut.
Jeg har begynt med leppestift. Men jeg har enda ikke våget å ha røde lepper. Men gjett om jeg har lyst! Det føles bare litt vågalt på en rar måte. Men nå er det ikke noe som skal holde meg tilbake. I visse settinger kan jeg tillate meg å være litt mer vågal. Så da skal man ikke se bort fra at det kommer en snelle med røde lepper, store øredobber og et moteriktig hodeplagg på neste jentekveld! I slite settinger må det være lov å gi litt gass! Så toner jeg meg selv ned i andre anledninger. Jeg vil jo bli tatt på alvor når jeg representerer. Heldigvis så har jeg en garderobe som rommer begge deler. Jeg kan være meg selv. Det er det som er meningen. Man skal kunne vise ulike sider av seg selv. Det er viktig for meg å kunne slippe ut personligheten min. Jeg kan ikke være noe annet en det jeg er.
Jeg tror dette vil være noe som stadig endres! Det er liksom en prosess som pågår samtidig som jeg jobber med det mentale. Jeg er en voksen dame som bestemmer selv!
Jeg er veldig sårbar. Det betyr ikke at jeg er svak. Men det betyr heller at følelser og opplevelser blir veldig sterke for meg. Det kan være veldig utfordrende for meg å takle. Og også for de som står meg nærmest. Jeg kan oppfatte ting veldig feil. Det skal ikke mye til før jeg tar det negativt. Det er et resultat av fortiden min. Når man har vært vant til å være den som får skylden, så henger det i for nesten alltid. Jeg jobber veldig mye med meg selv på dette området. For jeg må jo kunne takle tilbakemeldinger av alle slag. Det er ikke et eneste menneske som er uten feil. Heller ikke jeg er det. Noen ganger er det riktig at det blir påpekt, og da må jeg ikke ramle sammen av den grunn. Det er blitt en bedring, men jeg er ikke i mål enda. Jeg jobber meg fremover.
Det er kjedelig å være så sårbar! Det er til tider skikkelig teit og vanskelig. Jeg blir mange ganger veldig trist fordi jeg ikke ønsker å reagere så sterkt som jeg gjør. Jeg vil takle alt slik som alle andre gjør. Jeg vil være sterk og handlekraftig. Ikke svak og pinglete. Men så er det disse minnene som til stadighet ødelegger for meg. Jeg blir styrt av traumer som ikke vil slippe taket i meg riktig enda. Men jeg er i en prosess, og det kommer til å bli enda bedre etter litt tid. Det er det som er vanskelig for meg. At alt sammen skal ta sånn tid. Jeg vil så inderlig gjerne bli kvitt traumene med en eneste gang. En gang for alle. Jeg ønsker ikke å bære dem med meg lenger. Hadde det bare vært så enkelt å bli kvitt dette.
Folk sier at jeg må legge ting bak meg, og gå videre. Tro meg, det er ikke noe annet jeg ønsker enn akkurat det! For å ha disse traumene hengende over hodet mitt hver eneste dag er ikke noe som jeg unner noen andre. Men det er ikke så enkelt. Det kommer til å ta lang tid. Det er faktisk over 5 år siden jeg fikk til en viktig endring i livet mitt. Og nå lever jeg veldig trygt og godt. Men hele kroppen min husker ting så altfor godt. Det er ikke min vilje som styrer det. Jeg har kommet langt, og jeg makter mye. Det skal bli enda bedre etter som tiden går. For jeg vil fremover! Jeg vil glemme det som har vært. Jeg vil nyte det livet som jeg har nå! Jeg skulle ønske at flere faktisk hadde skjønt at det ikke er jeg som tviholder på gamle minner. Det er gamle minner som tviholder på meg. Mot min vilje.
Jeg kommer meg mer og mer løs. Hver dag er en ny mulighet til å skape gode minner. Det skal til slutt få jage vekk alt det som er vanskelig. Jeg vet ikke om jeg noen gang blir helt frisk. Men jeg skal bli bedre. Det er ikke noe alternativ for meg. Jeg vil leve et veldig godt liv sammen med mine kjære.
Jeg har hatt noen uker nå med mange tanker om egen fremtid. Når tungsinn og smerter tar overhånd, så trigger det frem mange tanker og følelser. Jeg må liksom ta stilling til en del ting som jeg ikke liker så godt å tenke over. Jeg må erkjenne overfor meg selv at min kropp ikke er frisk. Det er liksom ikke alltid at hodet og kroppen henger sammen slik som det burde gjøre. Men denne gangen ble jeg ikke bare full av smerter fysisk i kroppen min. Jeg ble også motløs og veldig trist. Det er en ting som jeg ikke vil ha mye av fremover. Det var derfor helt nødvendig å endre på noe slik at kursen kunne snus til en bedre retning. Å kutte ut et blogginnlegg per dag har vært en riktig avgjørelse for meg. Nå føles ikke bloggen uoverkommelig lenger. Jeg la et altfor sterkt press på meg selv. Jeg skulle liksom være mer produktiv enn alle andre. Det gikk ikke lenger. Nå er bloggen igjen blitt en behagelig del av meg. Det er deilig å kjenne igjen den følelsen!
Jeg har også prioritert helsen min sterkere! Jeg har tatt imot behandling, og skal fortsette med det fremover. Jeg skal i gang med tilrettelagt trening i morgen, og det ser jeg frem til. Formen er stigende selv om jeg fortsatt sliter med smerter i korsrygg og muskler. Jeg har vært flittig til å gå rolige turer sammen med gode venner. Det har vært veldig deilig, og kjempebra for min mentale helse. Jeg har vært ute i solskinn og kuldegrader. Det har vært flotte naturopplevelser. Det er noe som virkelig stimulerer hjernen min til å tenke lysere. Jeg kan ikke si at depresjonen er over. Det er vanskeligere enn som så. Men det er lys i tunnelen. Jeg har fått litt mer gnist igjen. Det skal ikke få stoppe meg. Men denne gangen har jeg virkelig vært i kjelleren en tur. Det skremmer meg litt. Jeg liker ikke at visse ting trigger meg så voldsomt. Men slik er livet.
Jeg vil veldig gjerne lykkes med det som er mine drømmer! Da må jeg være villig til å jobbe langsiktig. Det er heldigvis ikke slik at alt avgjøres i løpet av en uke. Så jeg kan komme meg gjennom dette, og samtidig være i aktivitet. Selv om jeg er fortsatt litt redusert i formen, så skal det komme seg enda mer etter hvert. Jeg er aktiv på sosiale medier, og holder liv i alle drømmene mine! Jeg gleder meg til å se hvordan dette blir fremover!
Jeg har hatt bloggen min ganske lenge. Det gikk ikke lang tid før jeg måtte stenge kommentarfeltet mitt. Det ble for mye hets og vonde kommentarer. Mennesker uttalte seg om meg på en ondskapsfull måte. Jeg måtte velge å enten stenge kommentarfeltet, eller å legge ned hele bloggen . Jeg valgte å ha blogg uten åpent kommentarfelt. Det ble en lettelse for meg. Jeg er voksen, men ble likevel berørt av det som jeg leste om meg. I dag vet vi at nett trollene opererer med stor styrke. De angriper unge mennesker for å tøffe seg . Det er trist.
Det et viktig at ungene våre lærer om nettvett veldig tidlig. Vi har snakket masse om dette her hjemme. Jeg er opptatt av vanlig høflighet og folkeskikk. Jeg forsøker å forklare hvorfor dette er viktig. Heldigvis har skolen også opplegg for dette temaet. Jeg blir opprørt når jeg leser om hvordan nett troll angriper andre mennesker. Det er så stygt og utrolig smålig. Det er mye som blir skrevet som aldrig ville blitt sagt. Jeg opplevde selv at en person kom tilbake gang på gang. Selv om jeg blokkerte , så dukket vedkommende opp på nytt igjen. Og det utviklet seg til å bli både skremmende og utrygt. Da stengte jeg. Jeg vet ikke hvem dette var. Men det er over.
Jeg har en offentlig profil på Facebook. Der kan alle kommentere , men må jo da vise navn. Det har ikke vært noe stort problem. Og dersom noen skriver noe stygt eller dumt, så kommer flere av mine lesere på banen og støtter meg. Det roer seg fort ned. Jeg er glad for at jeg valgte denne løsningen. Nett troll skal ikke få ødelegge min hverdag. Jeg har hatt nok tyn i mitt liv. Jeg tillater ikke det mer!
Jeg har vært mye ute de siste dagene. Jeg har lagt vekk stress og oppgaver. Fokusert på å ta vare på kroppen min. Slappe av, og gå turer ute i Furulunden. Det er god medisin for hele meg. Jeg kjenner at det hjelper meg. Solen jager vekk tungsinnet. Jeg har hatt med meg gode venninner på turene, og vi har snakket om masse rart! Jeg vet veldig godt at min rekonvalesens komner til å ta lang tid. Men jeg føler at jeg er på riktig spor. Jeg har tatt tak i situasjonen min. Jeg vil gjøre mye mer i livet mitt. Da må jeg passe mye bedre på kroppen min.
Frisk luft renser virkelig hjernen! Jeg har møtt på masse mennesker ute. Vi har sett på fugler og ekorn. Vi har sett på istapper og vann . Solen har varmet ansiktet, og kulda har gitt meg røde kinn. Jeg har brukt kroppen på en mild måte. Jeg har nok en gang fått bevis på at fysisk aktivitet er et godt verktøy for å minske depresjon og stabilisere psyken. Det er viktig for meg å bruke de verktøyene som har hjulpet meg tidligere. Nå skjønner jeg også mer av hvordan jeg har tøyet strikken. Kroppen min klarer ikke for hard trening. Jeg må derfor ta mer hensyn til mine revmatiske sykdommer fremover.
Heldigvis lærer vi hele livet! Jeg gleder meg til kroppen blir bedre. Jeg har mange ting som jeg vil jobbe videre med. Det er fullt mulig å få til. Men jeg må la helsen og familien komme aller først. Jeg er ikke den enkleste pasienten. Jeg er så utålmodig. Men denne prosessen kommer til å ta tid! Jeg håper inderlig at jeg nå kan finne en god plan for fremtiden.
