Livet er en spennende reise. Noen ganger mister jeg pusten. For opplevelsene og følelsene blir så altfor sterke. Til tider så har jeg lurt på om det virkelig kommer til å bli bedre. Jeg har ledd og grått. Jeg har kjent på stolthet og svik. Jeg har opplevd glede og sorg. Det har vært en skikkelig berg og dalbane. Mange bratte motbakker som har tatt lang tid å gå. Det er det som er livet. Man vet ikke hva som møter en. Vi må ta det der og da. Komme oss gjennom det. Finne neste veikryss, og foreta valg. Forsøke å finne en retning som gir fremgang.
Jeg har hatt mye motgang i livet. Men det har gjort meg sterk. Jeg tåler harde stormer. Jeg vet hva som har skjedd, og har lært på den brutale måten. Selv om jeg faller sammen iblant, så vet jeg at det kommer til å bli bedre tider atter en gang. For det ordner seg alltid. Man kommer seg opp igjen. Livet fortsetter, og jeg henger med så godt jeg bare kan. Jeg velger å se på mine erfaringer som en ressurs. For jeg vet at veldig mange mennesker sliter akkurat slik som jeg gjorde. Det er godt å kunne gi dem et håp.
Jeg har forhåpentligvis god tid på meg. Veien blir til mens man går. Jeg føler meg trygg på at det vil bli bedre. For jeg er trygg og elsket. Jeg har fått en base som holdet meg i balanse. Med mennesker som er glad i meg, og som vil meg vel. Det er en gave som jeg er evig takknemlig for. Det er godt at vi ikke vet alt på forhånd. Livet har gitt meg mange smeller. Men det har også gitt meg muligheten til å bli mamma. Jeg har fått oppleve kjærligheten i voksen alder. Det er spennende å leve.
For øyeblikket er det en heftig krangel blant toppbloggere i Norge. Jeg skjønner veldig godt at mange tenker negativt om blogg og bloggere. Det har blitt veldig mye fokus på overfladiske ting. En slags betalt reklameplass for alt som dyrker det kroppspresset vi blir utsatt for. Unge kvinner som ikke tenker helt over hvilket forbilde kan faktisk er. Jeg blir skremt over hvilket materialistisk fokus som råder i bloggmiljøet. Men slik er det når mulighetene kommer til unge mennesker. En tykk lommebok frister, og holdningene drukner litt i fristende pengesummer for en annonse eller to.
Jeg har en liten blogg. Jeg tjener ikke penger på bloggen min. Jeg har hele tiden vært veldig opptatt av at bloggen min skal være ekte. Jeg vil fokusere på det som virkelig betyr noe for meg. Jeg er glad i sminke, men bloggen trenger ikke bli et utsalg for sminke. Jeg er glad i klær, men trenger ikke å fortelle hvor dere skal kjøpe klær. Jeg har behov for å skrive om helt andre ting. Jeg vil være en seriøs blogger. Som vil gjøre en forskjell. Jeg vil ikke være en del av det kaoset som råder blant bloggerne. Jeg trenger ikke det kjendis hysteriet.
Jeg har nok valgt feil dersom jeg ønsker popularitet. Jeg er glad for de valgene som jeg tok fra første dag. Jeg er takknemlig for hver leser. Dersom bloggen min en dag blir større, så ønsker jeg likevel å være på min måte. Jeg utleverer nære tanker og erfaringer. Men jeg verner likevel om min familie. Som voksen blogger så tenker jeg mer over det jeg skriver. Veldig mange unge bloggere har ikke de sperrene. Det er skummelt. Det skaper et inntrykk av bloggere som ikke er bra. Vi må alle ta ansvar for det vi skriver. Sånn er livet. Vi bestemmer selv. Jeg har tatt mine valg, og det står jeg for.
Jeg er så glad i Furulunden! Det er en nydelig del av Mandal! På fredag var jeg på tur der i to timer sammen med en god venninne. Vi fikk kost oss med masse prat , og vi tok en haug med bilder! Det er så utrolig deilig med slike dager hvor været er nydelig! Da viser Furulunden seg frem fra sin aller beste side! Det er en ladestasjon for både kropp og sjel! Vi hadde noen gode timer sammen. Jeg gleder meg over å kunne dele bilder med Dere fra den flotte turen vår ! Håper det kan være til glede og inspirasjon for andre! Å komme seg ut i naturen er gull verd for min del! Det gir meg så utrolig mye energi! På slike dager nyter jeg det å være ute!
Vi kom oss bort til et sted hvor fuglene og ekornene har sin egen matstasjon. Det var helt magisk. Der krydde av ekorn som løp og klatret overalt. Vi kunne stå få meter fra dem, og virkelig nyte livet i skogen. Jeg ble helt fascinert og glad. Det er så nydelige dyr. Vi fikk tart endel bilder uten at de reagerte på oss. En flott opplevelse for meg!
Jeg gleder meg allerede til neste tur! Jeh håper det blir allerede i dag! Det er godt for ryggen og kroppen min. Så blir jeg glad i tillegg! Ha en fin lørdag!
Denne uken har vært veldig lang! Når man ikke klarer å gjøre så mye, så er dagene veldig lange. Men jeg kommer meg mer og mer i gang. Det går sakte fremover med meg. Jeg smiler selv om smertene fortsatt er store. Jeg har nemlig ikke mistet motet mitt denne gangen! Det kommer til å gå bra med meg, og jeg er i trygge hender. Flotte fagfolk som virkelig forstår, og som hjelper meg trygt videre. Det er godt å kunne kjenne på det. Jeg føler meg ivaretatt på en veldig god måte, og det gjør meg optimistisk. Jeg trenger denne kroppen her. Den skal bære meg videre i livet. Alt henger sammen. Jeg må jobbe med meg selv fremover. Men det er jeg jo vant til. Det er ikke noen ting som kommer av seg selv i livet mitt! Her må der til stadighet kjempes for fremdrift og rettferdighet! Sånn er livet.
Det skal bli deilig med helg! Jeg ser alltid frem til å få min kjære mann hjem fra jobb. Da er jeg enda mer trygg og rolig her hjemme. Han er en vidunderlig støtte for meg. Vi hjelper hverandre gjennom alt som vi møter på. Det er godt å kunne ha en helg med få planer. Jeg skal bruke helgen på å gå tur i Furulunden. Jeg ser frem til å komme meg ut i frisk luft. Det trenger jeg virkelig å få gjort nå. Jeg skal også ta bilder som jeg skal bruke i bloggen min og på sosiale medier. Det er mange motiver å finne i naturen. Så slipper dere å se ansiktet mitt overalt! Det kan jo være godt med litt variasjon på bildefronten. Men jeg må faktisk skjerpe meg litt. For jeg tar meg nemlig ikke tid til å ta bilder når jeg går tur. Jeg haster jo veldig av sted hver eneste gang. Det skal det bli slutt på. Nå skal jeg nyte øyeblikkene så godt som mulig!
Jeg ønsker Deg en nydelig helg! Jeg håper at Du får en fin helg sammen med de som du er glad i. Gi deg selv gode øyeblikk i hverdagen, og spre raushet og kjærlighet! Da kommer der faktisk veldig mye godt tilbake igjen til Deg! Kos deg!
Det er rart hvordan man plutselig kan legge merke til ting man gjør med kroppen uten å tenke? Jeg merket her om dagen at jeg til og med hever skuldrene mine mens jeg ligger på sofaen! Skulle ikke tro det var mulig. Men joda, jeg får det faktisk til. Det er ikke rart at kroppen min virkelig streiker for tiden. Jeg må få senket ned de skuldrene noen hakk. Som dere sikkert skjønner så har min kropp sagt i fra til meg på en veldig tydelig måte de siste dagene, og det bærer bloggen også preg av. Men det skal ikke bare handle om dette fremover. Men de siste dagene har vært heftige, og kroppen har satt meg litt ut av spill. Hodet mitt jobber likevel på høygir. Jeg forsøker å skru det også av, men det er veldig vanskelig å få til.
Jeg liker ikke når jeg ikke kan gjøre det som jeg pleier. Når jeg må ta hensyn til at smertene er for sterke. Å avlyse ting er ikke min greie egentlig. Men denne gangen hadde jeg ikke noe valg. Det var bråstopp. Jeg tåler mye vondt, men slike smerter som dette makter jeg ikke å bekjempe. Det overlater jeg til fagfolk, og så må jeg for en gang skyld virkelig høre på det som blir sagt til meg. Jeg kan ikke bare kjøre mitt eget løp lenger. Jeg må lytte til erfarne mennesker som vil meg vel. Kroppen har vært mitt skjold. Den har holdt meg stort sett oppegående uansett hvordan innsiden har hatt det. De siste årene har den virkelig tatt støyten for det som innsiden ikke maktet å takle.
Når jeg nå har jobbet veldig med innsiden, så har kroppen måtte ta det som kommer. Jeg har ikke hatt fokus på riktig plass de siste årene, og få svi for det nå. Jeg skal bli bedre, og bloggen kommer til å bli lysere igjen. Men det kommer til å ta litt tid. Heldigvis har jeg noen rolige uker foran meg. Jeg kan fokusere på det som er aller viktigst for meg nå. Nemlig min egen kropp og helse. Den må jeg ha opp en del hakk nå. Jeg vet med sikkerhet at der kommer flere stormer etter hvert som tiden går. Da må jeg tåle det som kommer mot meg både fysisk og psykisk. Jeg skal dit. Det skal gå fremover. Jeg er klar til å hjelpe denne kroppen videre. Jeg er jo tross alt veldig glad i den. Sånn innerst inne.
Det har skjedd meg mange ganger før. Jeg har blitt oppslukt av helt andre ting enn det som virkelig er godt for meg. Jeg blir helt oppslukt av Flink Pike genet, og tar ikke hensyn til min egen kropp eller helse. Det er på tide med en selvransakelse atter en gang. For jeg kan ikke holde på slikt fremover. Jeg kan ikke jage meg selv inn i et hjørne gang etter gang. Det er alltid kroppen min som får unngjelde. Det er liksom ikke så veldig farlig med den. Jeg kan kjenne på smerter, men så jager jeg vekk de tankene så raskt som jeg kan. Så fortsetter jeg å presse meg selv fremover. For jeg blir helt gal av tanken på å ikke kunne bidra med mitt. Det blir en runddans som ikke er heldig for meg.
Jeg vet det så inderlig godt. Jeg er ikke frisk. Men så er det utrolig vanskelig å finne den balansen mellom aktivitet og hvile. Nå har jeg fått en karamell igjen. Jeg verker som besatt i hele kroppen, og det er ikke noe lett for meg. Det påvirker psyken min, og jeg strammer hele meg. Jeg vil så inderlig gjerne fungere slik som dere andre. Men jeg er ikke i stand til å takle det presset som jeg har hatt nå. Det er på tide å skjønne alvoret i situasjonen min. Jeg kan ikke fortsette med dette. Jeg har tenkt veldig mye de siste dagene. Jeg må finne en løsning som kan fungere for både kropp og sjel. Det kommer til å bli prøving og feiling. Men jeg skal snu på prioriteringene mine. Jeg må sette fysisk aktivitet først av alt utenom familien.
Dersom jeg skal makte å holde liv i drømmene mine, så må jeg ha en kropp som klarer å være med meg! Jeg må være i så pass mye aktivitet og behandling at kroppen min tåler at jeg holder foredrag og er med i frivillig arbeid. Jeg må legge inn masse tid til hvile. Det er bare sånn livet mitt faktisk er. Jeg må fungere fint her hjemme aller først. Det er det som er viktigst. Så kan jeg stikke ut på oppdrag innimellom, og finne stor glede i det! Jeg elsker å jobbe med WeLG Foredrag. Det skal ikke noen få ta i fra meg. Men jeg må ta vare på meg selv på en mye bedre måte enn tidligere! Da kommer jeg til å fungere aller best både privat og på oppdrag!
Det er alltid deilig å komme i gang med en ny måned! Februar føles alltid mye kortere enn januar, og da nærmer vi oss plutselig bedre tider. Jeg skal forsøke å komme meg gjennom denne måneden så godt som mulig. Jeg ser frem til å få gjennomført noen årsmøter i frivillig arbeid. Så da blir det skriving av årsberetninger og handlingsplaner. Det blir valg, men jeg er ikke på valg i år. Jeg sitter et år til i alle verv som jeg innehar per dags dato. Men det blir spennende å se hvordan styrene blir satt sammen fremover. Jeg er klar for å jobbe videre i frivillig arbeid, men må ta litt mer hensyn til min egen kropp og helse. Jeg er i hvert fall glad for at jeg er aktiv i de ulike organisasjonene. Det har gitt meg mange vennskap som jeg setter stor pris på.
Jeg håper på en del gode treff med mine venninner denne måneden her. Det hjelper alltid på humøret. Jeg føler meg glad når jeg er sammen med mine venner. Det flytter fokuset bort fra det som er vanskelig i livet mitt. Jeg skal være fysisk aktiv fremover. Jeg skal gå mange turer, og jeg skal gå til behandlinger. Nå er hovedfokuset mitt på å bedre egen helse. Jeg trenger å komme mer i vater med egen kropp. Da er det prioriteringene som blir viktige fremover. Jeg går stadig nedover i vekt, og blir dermed mer aktiv også. Kroppen min er i endring. Det er ikke alt som jeg liker , men noe er jo ok. Jeg føler kanskje at kroppen min bli mer og mer revmatisk plaget, og leddene er vonde. Men jeg skal fokusere på positive ting, og trene meg bedre. Det kommer til å hjelpe meg videre i livet.
Jeg har endret litt på rutinene på bloggen, og det føles veldig riktig. Det er en lettelse å ikke måtte produsere like mye som før. Da kom skrivegleden tilbake igjen til meg. Det var riktig å redusere antall innlegg per dag. Jeg trenger ikke å kreve så utrolig mye av meg selv fremover. Dette er mer enn godt nok! Jeg tror denne måneden kommer til å bli bra! Jeg skal i hvert fall gjøre mitt aller beste fremover! Takk for at Dere følger meg her på bloggen min!
