Mobbingen tok fra meg et vanlig liv!

Dette innlegget er veldig vanskelig å skrive, men jeg føler for å skrive det likevel. For det er en stor del av min terapi. Jeg trenger å komme meg videre i mine prosesser. Jeg har hatt et veldig stort behov for å finne årsaken til at livet mitt ble så ekstra vanskelig. Jeg har nemlig opplevd veldig mye vondt, og jeg måtte finne ut hvordan det hele henger sammen. Jeg måtte faktisk gå velig langt tilbake i livet mitt. Gjennom terapi og gjennomgang av traumer, så har vi funnet årsaken til mine psykiske utfordringer. Det er mobbingen i barndommen som har ødelagt mange ting i livet mitt. Jeg skriver ikke dette for å legge skylden på de barna som mobbet meg. For jeg er ikke bitter på dem lenger i det hele tatt. Men jeg må være ærlig og si at jeg er bitter på systemet og de voksne som ikke grep inn når jeg trengte det som aller mest.

Mobbingen tok fra meg det som er aller viktigst i livet. Jeg ble aldri trygg på meg selv. Jeg ble aldri glad i meg selv. Mobbingen rev bort den grunnmuren som vi skal bygge livene våre på. Jeg hadde null selvtillit i oppveksten. Jeg hadde angst hver eneste skoledag. Det er ikke rart at jeg da ble et lett offer i ungdomstiden og voksenlivet. For det var helt vanlig for meg å bli sjikanert på det groveste. Jeg visste veldig godt at jeg var både stygg og feit. Det var bare slik det var. Jeg fortjente ikke å bli behandlet bra. Slik blir det når man ikke har en skikkelig grunnmur når det kommer til selvtillit og selvrespekt. Heldigvis hadde jeg et trygt hjem i oppveksten. Det har reddet mye, men samtidig så var ikke alt like enkelt der heller. For jeg ble et barn som ikke ville godta regler, og som stilte spørsmål om alt. Jeg hadde det mye mer vanskelig inni meg enn det jeg fortalte.

 

Jeg vet at mitt privatliv ville være veldig annerledes dersom grunnmuren hadde vært på plass. Jeg hadde skjønt at det jeg opplevde i voksen alder ikke var slik det skulle være. Det tok veldig mange år for meg å bli sterk nok til å komme meg videre på egenhånd. Mobbingen tok fra meg veldig mye. Det har vært viktig for meg personlig å finne ut av disse tingene. For jeg er verken dum, feit eller stygg. Jeg fortjener ikke å bli behandlet dårlig! Jeg har jobbet knallhardt med disse tingene i mange år nå. Jeg har kommet meg lenger enn jeg våget å tro på selv. Men det har kostet dyrt. Jeg må leve resten av livet med de skadene som mobbingen startet å lage. Alt henger sammen på en vond og hjerteløs måte.  De valgene som ble tatt som ungdom og som voksen ble annet uten en grunnmur inni meg. 

Da jeg gikk gjennom en skilsmisse i 2012, så begynte jeg å lage en grunnmur helt på nytt. Men det var for vaklete og alt sammen kollapset. Etter mitt opphold på Dalane DPS sin sengepost, så begynte den virkelige jobben med å bygge en solid grunnmur som jeg kan leve på. Heldigvis var jeg ikke alene. Jeg har fått masse hjelp fra min kjære mann og familien. Men jeg har selv måttet gjøre den store jobben. Det har vært veldig mange tunge tak, og jeg er ikke ferdig med å bygge grunnmuren enda. Men nå har jeg kommet meg noen hakk oppover. Og jeg står endelig på stødig grunn!

Vi blogges!

Deilig med en god periode!

Det er deilig  kjenne at jeg er kommet meg inn i en god periode igjen! Jeg har vært gjennom uker med sykdom, og da sliter jeg med depressive tanker. Men nå føler jeg meg i god form, og jeg merker at overskuddet er litt større enn før. Det er utrolig godt å komme inn i slike gode perioder. Jeg trenger dem veldig sårt. Det er nemlig veldig viktig for meg å nyte de gode øyeblikkene som kommer min vei. Da har jeg plutselig så mye positivitet og glede i hverdagen min. Jeg har blitt mye flinkere til å suge på de karamellene. Jeg er veldig glad når solen skinner, og jeg kjenner at jeg lever! Våren er endelig på vei her på Sørlandet, og det er helt magisk i år. Vinteren har vært så veldig kald og lang denne gangen. Så nå skal jeg virkelig nyte våren til fulle! Jeg skal kose meg på mange turer i Furulunden de neste månedene.

Jeg har opplevd mye i livet mitt. Det har vært både på godt og vondt. Jeg merker veldig godt at det har gjort mye med meg som menneske. Jeg blir ekstra glad de dagene livet smiler til meg. Jeg tar det inn i hjertet mitt, og virkelig unner meg selv å kjenne på glede. Jeg har erfart så mange ganger at de vonde dagene kommer tilbake. Så jeg har lovet meg selv å elske de gode dagene som jeg får! Det gir meg nemlig et påfyll som jeg trenger til de vonde periodene. Når man lever med en psykisk diagnose, så vet man nemlig at livet svinger. Det er en del av sykdommen. Følelsene blir ekstra sterke, og det gjelder på både godt og vondt. Livet kan til tider være veldig vanskelig. Men akkurat nå er jeg i en god periode, og det skal jeg nyte for alt det er verdt! Jeg ser frem til mange kjekke oppgaver fremover. 

Jeg deler med Dere når livet smiler, og når livet gråter. Det er mitt valg. Jeg har valgt å åpne meg opp. På den måten kan Dere få et innblikk i hvordan det er å leve med en psykisk diagnose i hverdagen. Jeg har mine talent, og jeg har mine feil. Dere får bli med på det aller meste. Men jeg trenger et privatliv, og det verner jeg veldig om. Jeg håper at bloggen min kan inspirere andre mennesker! Nyt de gode dagene som kommer din vei!

Vi blogges!

Jeg ble ikke redd!

Jeg hadde nylig en konsert i Egersund. Jeg var veldig spent på hvordan kroppen og psyken min ville reagere på en slik utfordring. Men jeg ble veldig positivt overrasket over meg selv. Jeg gikk ut på den scenen helt alene, og jeg var ikke redd! Faktisk så var jeg bare veldig glad og stolt! Det var en ubeskrivelig mestringsfølelse. Jeg merket at jeg var trygg, og at det ikke var noe fare for meg. Jeg hadde selvfølgelig litt nerver, men det var utelukkende positive nerver. Man skal være litt spent når man skal gjennomføre en konsert. Og jeg var veldig godt forberedt mentalt. Det viser meg hvor utrolig viktig det er for meg å forberede meg mentalt. Jeg visualiserte opplevelsen veldig mange ganger på forhånd inni hodet mitt. Det høres kanskje veldig rart ut, men det fungerer veldig bra for min del. Jeg var godt forberedt, og jeg visste hva jeg skulle gjøre på den scenen. Jeg hadde laget en god plan, og jeg fulgte den gjennom hele konserten.

Jeg var nødt til å ha noter med meg på scenen. Jeg vet at det kanskje er litt uprofesjonelt. Men jeg klarer meg ikke uten. Så jeg og mannen min hadde laget et godt system i en svart perm. Jeg sliter veldig med hukommelsen min, så det var ikke mulig for meg å gjennomføre uten notene. Dessuten har jeg kun lært å spille piano det siste året, så jeg kan ikke forvente at alt sitter i hodet enda. Men det var viktig for meg å ha planlagt hele konserten på en fin måte. Det gjorde meg veldig trygg. Jeg har lært det til en annen gang. Det er slik jeg må ha det. Jeg håper inderlig at det ikke blir så veldig lenge til neste konsert her i Mandal. Jeg må bare samle litt krefter, så er jeg klar igjen. Men jeg må passe på meg selv, og ta meg tid til å hvile litt. Jeg kjenner at jeg er veldig stolt over min egen innsats. Det har vært en veldig lang reise. Jeg har jobbet knallhardt med meg selv de siste årene, og det tar på.

Jeg koste meg på scenen. Jeg kjente at dette var riktig for meg nå. Jeg har blitt enda mer trygg på at dette er min oppgave. Jeg skal bruke min formidlingsevne på en god måte fremover. Jeg skal jobbe med foredrag og konserter. Jeg gleder meg veldig mye, og håper at der åpnes enda flere dører for meg fremover. jeg skal i hvert fall gjøre det som jeg kan for å få mer fremgang!

Vi blogges!

Jeg har blitt tøffere!

Jeg har merket en endring hos meg selv. Jeg har blitt tøffere! Jeg våger mer og mer. Det åpner mange dører, og jeg er faktisk veldig spent på hvordan livet mitt kommer til å bli i fortsettelsen. Det er veldig deilig å ha en slik følelse i kroppen. Jeg kan kjenne på mestring og glede. Det gir meg viktig påfyll av god energi og pågangsmot. Jeg har mine vonde dager, men jammen meg har jeg mange gode dager! Jeg føler meg tryggere på meg selv på veldig mange områder, og det er en veldig god følelse. Jeg er veldig takknemlig for den hverdagen jeg nå har sammen med min kjære mann og barna mine. Det er veldig viktig for meg at hele familien fungerer fint. Jeg må hele tiden være sikker på at mine ting ikke lager unødvendig belastning for dem. Heldigvis prater vi veldig åpent om disse tingene her hjemme, og jeg har full støtte her hjemme.

Jeg er ikke så veldig redd for å si min mening lenger. Det er ikke dermed sagt at min mening er den riktige for alle. Men jeg har kommet meg lenger i prosessene mine, og det skaper resultater. Jeg har mine meninger, og jeg tørr å si det høyt. Jeg merker at jeg tar mer ansvar. Men jeg vil ikke ta for mye plass heller. Så det er en balansegang. Jeg vil jo veldig gjerne være aktiv, men må passe godt på meg selv og egne grenser. Jeg er veldig heldig som kan jobbe meg fremover med WeLG Foredrag. Steg for steg skal jeg jobbe meg sterkere, og nye veier vil åpne seg opp. Jeg føler meg sikker på at det kommer gode løsninger etter hvert som tiden jobber med meg. Så lenge jeg klarer å være optimist, og ha troen på meg selv. Jeg må ikke la meg svekke av andres negativitet. Jeg er veldig glad for all en støtten som Dere gir meg!

Jeg har kommet meg gjennom veldig mange prosesser. Men det er fortsatt masse som gjenstår. Jeg er ikke i mål på noen måte. Det vil komme tunge perioder hvor livet virkelig er vanskelig. Men jeg nekter å gi opp drømmene mine denne gangen her! Jeg har kommet veldig godt i gang, og er blitt en enda mer tøff og modig dame bare det siste året. Det lover veldig godt for fremtiden! Jeg gleder meg som et lite barn til å se hvor dette fører meg!

Vi blogges!

Jeg trenger en god plan!

Det er veldig mange ting som foregår på en gang hos meg. Jeg har en del oppgaver foran meg de neste ukene. Da er det ekstra viktig for meg å lage en veldig god plan som jeg kan følge. Jeg er ikke den som liker å ta så veldig mye på sparket. Jeg trenger veldig mye stabilitet og forutsigbarhet i livet mitt. Det kan være vanskelig for andre å skjønne, men det er slik det er for meg. Jeg blir lett stresset, og da er triggerne mye sterkere med en gang. Da kommer angsten fortere opp til overflaten, og hverdagen min blir vanskelig å komme seg gjennom. Så jeg tar noen forhåndsregler. Jeg skal i hvert fall sørge for at bloggen er klar for de neste ukene fremover. Jeg har en publiseringsplan, og liker aller best å ligge noen uker foran skjema. Da kan jeg slappe av, og vite at bloggen går av seg selv med automatiske publiseringer hver eneste dag.

Jeg skriver ikke så veldig mye om det som skjer akkurat nå. Det viser jeg mer av på YouTube kanalen min som heter WeLG Foredrag. Her på bloggen skriver jeg mer om tanker og følelser. Jeg skriver om ting som jeg har opplevd, eller erfaringer som jeg har. Bloggen er veldig viktig for meg, men den krever en del arbeid fra min side. Det har derfor vært veldig viktig for meg å finne en løsning som virkelig fungerer bra. Jeg trenger det for å kunne fungere så bra som mulig. Bloggen skal være et positivt innslag i min terapi. Da må jeg passe på slik at det ikke blir noe som virkelig stresser meg veldig. Jeg merker at der har kommet flere lesere til den siste tiden, og det er jeg utrolig glad for! Hjertelig velkommen til alle nye lesere!

Min hverdag er kanskje litt annerledes enn andre på noen områder. Jeg sliter med helsen min, men jeg er likevel veldig aktiv. Psyken min trenger aktivitet for å beholde det positive fokuset. Noen ganger blir det for travelt, men jeg liker livet mitt nå. Bloggen skal være en del av livet mitt i veldig lang tid, og jeg gleder meg veldig til fortsettelsen. Det er deilig å kjenne på glede!

Vi blogges!

Hva skal jeg gjøre med alle følelsene?

Jeg er et følelsesmenneske. Det kan til tider være ganske slitsomt. Jeg har mange ting som jobber inni meg samtidig. Når de vonde dagene kommer, så er de på en måte ekstra vonde. Og når jeg kjenner på glede, så kan jeg bli nesten hyperaktiv. Det er ikke alltid like enkelt å være meg. Det sier jeg helt åpent og ærlig. For jeg har så mange ting med meg i min ryggsekk som jeg ikke kan rømme fra. Det er liksom hele meg som skal bearbeide så uendelig mye på en gang. Det har derfor vært helt nødvendig for meg å få profesjonell hjelp i denne vanskelige prosessen. Jeg har akkurat kommet i gang med samtaleterapi igjen etter en pause. Jeg er ikke klar for å klare meg helt på egenhånd enda. Det mangler en del på det. Jeg håndterer hverdagen bedre og bedre. Men jeg har fortsatt en del følelser som jeg må jobbe meg gjennom.

Jeg må lære meg enda flere teknikker for å kunne takle livet på en god måte. Jeg vil nemlig ikke ha det slik at fortiden hindrer meg fra å leve et godt liv nå. Jeg har bestemt meg for å gå gjennom traumene. Jeg vil stå stødigere i meg selv etter hvert som tiden går. Nå er jeg så sterk at jeg kan ta frem vonde minner, og likevel være i ganske god form. Men jeg må aller mest la tårene få lov til å komme ut. Jeg må lære meg til det. For nå forsøker jeg altfor mange ganger å være tøffere enn toget. Da ender det alltid med kollaps etter en viss tid. Det er ikke noe som er godt å oppleve. Jeg må lære meg til å være svak iblant. Tillate meg selv å ta imot trøst. Jeg har lov til å føle behov for omsorg og trøst.

Jeg kan ikke gjøre annet en å brette opp ermene. Ta et steg om gangen, og jobbe meg gjennom det. Det vil komme harde tak i terapien fremover. Men nå skal det bli godt å komme seg litt videre i livet. Jeg føler at det er på tide. Jeg har ikke noe å skjemmes over i det hele tatt. Jeg har kommet veldig langt. Men jeg skal jobbe meg gjennom det som gjenstår. For jeg kan ikke la gammel dritt få stoppe min egen fremdrift lenger!

Vi blogges!

Åpenhet er min hjertesak!

Jeg snakker veldig åpent om min egen psykiske helse. Jeg har nemlig valgt åpenhet som det viktigste verktøyet for min terapi. For jeg har opplevd veldig mange ting de siste årene. Når jeg deler av meg selv, så får jeg så uendelig mye igjen. Jeg vet at min åpenhet kan hjelpe andre mennesker i sin hverdag. Det føles veldig godt å kunne være til hjelp for de som sliter i livet sitt. Jeg kan ikke ta bort alt det de strever med, men jeg kan spre et håp. Jeg kan fortelle dem at der finnes muligheter. Jeg kan bruke mine erfaringer til å vise dem en vei. Jeg kan ikke gå stegene for dem, men jeg kan være en støtte underveis. Jeg føler meg som en ressurs, og da forsvinner offeret i meg mer og mer. Det er en veldig god følelse. Jeg har nemlig ikke lyst til å ha det som et fokus i livet mitt lenger. Jeg vil heller fokusere på det som ligger foran meg.

Jeg har tenkt å fortsette med dette fremover. Det skal bli min jobb. Jeg skal ikke gi meg nå. For jeg vet at de stegene jeg går nå, de fører meg mot en god fremtid. Jeg kommer til å fortsette med bloggen min, med foredragene mine og med Youtube kanalen min. Jeg kommer til å være engasjert i frivillig arbeid fremover. Det er så viktig for meg, og jeg har fått så mange gode venner i disse organisasjonene. Når jeg fokuserer på alle disse tingene, så føler jeg meg veldig sterk. Da kan jeg merke min egen prosess, og virkelig kjenne at jeg lever mer og mer. Det er veldig mange brikker som er i ferd med å komme på plass i livet mitt. Jeg har mange ganger vært redd for at fortiden vil spise meg opp innvendig. Men jeg har klart å ta tilbake kontrollen over eget liv. Det gjør meg stolt!

Min stemme kommer ikke til å stilne! Jeg vet med meg selv at dette er min hjertesak. Jeg vil være med å fjerne stigmatisering og tabu rundt psykisk helse! Det fortjener faktisk jeg og veldig mange andre mennesker. Vi er nemlig vanlige mennesker som har en ekstra bagasje med oss i livet!

Vi blogges!

Jeg føler meg mer feminin enn noengang!

Jeg har virkelig gått gjennom en stor forandring når det kommer til utseende og hår. Jeg har plutselig våknet opp, og fått se en ny verden. Jeg er blitt veldig glad i min nye hårfrisyre, og gleder meg veldig til håret blir enda lenger! Jeg føler meg ekstra fin når jeg sminker meg, og når leppestiften er rød! Jeg bruker helt frivillig 45 minutter på badet de dagene hvor jeg ønsker å ta full pakke med hår og sminke. Det hadde ikke skjedd for et år siden. Men nå er det både kjekt, spennende og veldig utfordrende for meg. Jeg føler meg plutselig feminin på en helt ny måte! Jeg merker at det påvirker min klesstil. Jeg tenker mye mer på hvordan jeg ser ut, og hvordan alt henger sammen. Det er nye tider for å si det på den måten.

Men jeg har fortsatt sminkefrie dager, og koseklær i garderoben. Man kan ikke alltid være helt på tipp topp. Jeg trenger de dagene også. Men jeg elsker følelsen som jeg får når jeg pynter meg. Jeg blir mer selvsikker. Jeg kan til og med føle meg vakker. Det er veldig rart å tenke slik for min del. For i mitt hode har jeg alltid vært veldig stygg. Sånn ble det når jeg fikk høre det ofte nok. Men nå har jeg et nettverk som oppmuntrer meg til å ta bedre vare på meg selv. Jeg lar meg selv få lov til å skinne, og ta min plass. Det føles veldig befriende og deilig. At jeg våger å gå ut med røde lepper. At jeg tillater meg selv å føle meg fri. det er en magisk følelse for meg. Jeg vil ikke miste den for alt i verden. Det er rett og slett en ny verden for meg. Jeg må bare erkjenne at jeg liker den veldig godt.

Det er godt når jeg kjenner at jeg lever! Det er fantastisk å se i speilet uten å gråte. Jeg skal nyte disse øyeblikkene hvor livet smiler til meg. For jeg vet at de mørke dagene kommer iblant. Da er det ekstra viktig å tenke på det som er godt. Jeg har blitt flink til å ta vare på de gode øyeblikkene i livet. Det handler om å se det som faktisk skjer rundt meg. Jeg kan finne mye glede i de små tingene. Det viser meg så mye som er godt og spennende i livet mitt! Det er veldig viktig for meg å finne de gode tingene som gir meg energi. Jeg må suge til meg alt det som er positivt. Jeg må fylle opp sjelen min med gode opplevelser og tanker. Jeg trenger den gleden som livet gir meg!

Vi blogges!

Mine tanker etter konserten!

 

Nå er det noen dager siden jeg hadde konserten min i Egersund. Jeg har hatt mange følelser og tanker etter denne kvelden. Jeg kjenner på en mestringsfølelse som er veldig god å ha med seg videre. Jeg vet at jeg hører til på en scene. Det har jeg liksom landet veldig trygt ned på. Jeg skulle selvsagt veldig gjerne hatt enda flere mennesker i salen, men er veldig takknemlig for hver enkelt som kom! Jeg kjente på en varme som jeg alltid skal ha med meg videre. Det er deilig når man har jobbet så mye med et prosjekt, og så komme seg velberget gjennom det. Jeg har absolutt veldig lyst til å flere konserter, men vil nå fokusere på mitt nye hjemsted. Jeg ønsker å komme mer i gang med musikken her i Mandal, og resten av Sørlandet. 

Jeg slet med astmabronkitt i de siste ukene før konserten. Jeg hadde derfor veldig vondt i lungene mine lørdag kveld og natt. Det føltes litt som om jeg hadde løpt et langt løp. Jeg lever jo med astma, så det er ikke noe ukjent for meg å slite med lungene. Men det var en rar følelse av slitasje denne kvelden. Heldigvis forsvant det etter et lite døgn, og jeg er i veldig fin form nå. Jeg har vært ganske sliten og mørbanket i kroppen. Men nå er det i ferd med å slippe taket. Det var uansett verd det, og jeg er stolt over min egen innsats. Jeg kom meg gjennom hele programmet på en veldig god måte. Det gjør inntrykk når man får stående applaus etter endt konsert!

Jeg har tatt mange steg det siste året! Det er en spennende reise som jeg er i gang med sammen med mannen min og ungene mine. Jeg vet ikke helt hvordan fremtiden blir, men jeg skal gjøre det jeg kan for å holde på med musikk og foredrag. Jeg har virkelig blitt tryggere på meg selv når det kommer til formidlingsbiten. Det føles veldig riktig å satse på det fremover. Jeg må fokusere på det som ligger foran meg, og finne en fin vei å gå. Jeg håper inderlig at min synlighet vil åpne mange dører etter hvert som tiden går. Jeg har en god følelse i kroppen min. Jeg vet hva jeg har lyst til å drive med. Det føltes veldig riktig å ha konsert. Jeg koste meg på scenen hvert eneste minutt! Det er en god erfaring å ta med seg videre i livet!

Vi blogges!

Veldig rart å bli intervjuet!

I forbindelse med konserten min forrige helg, så ble jeg kontaktet av lokalavisen i Egersund. De ønsket å skrive om konserten min, og ha et intervju med meg. Det er veldig rart å få slike forespørsler om intervju. Jeg er fullstendig klar over at jeg er synlig, men det er likevel ikke noe som jeg tenker på hver dag. Jeg er veldig glad for at det er interesse rundt mine prosjekter. Så det er jo veldig positivt for meg. Men så er det jo slik at jeg ikke ser på meg selv som en “kjent” person. Så det er alltid like overraskende og rart når jeg skal bli intervjuet. Jeg har liksom ikke kontrollen på hva som skjer med det jeg forteller. Det er jo andre mennesker som tar seg av skrivingen, og kan vinkle det på sin helt egen måte. Jeg må bare sette noen grenser, og holde meg innenfor de rammene som er jeg har bestemt meg for å ha.

Jeg vet at synlighet er veldig viktig for å kunne nå ut med mitt budskap. Så jeg må legge sjenansen til side, og bare la det stå til. Jeg forholder meg til mine egne grenser, og er veldig bevisst på hvordan jeg ønsker å ha det fremover. Det blir ikke snakk om noe hjemme hos intervju her i huset. Jeg gleder meg over at folk har begynt å legge merke til den jobben som jeg faktisk gjør. Det er viktig for meg å spre åpenhet rundt psykisk helse, og da kan jeg ikke gjemme meg vekk! Da må jeg gjøre det som jeg føler er ok, og så kan jeg stoppe når jeg kjenner at det er nok. Jeg kan ikke endre hele verden, men jeg kan være med å gjøre en stor forskjell på min egen måte. Det er viktig for meg, og det motiverer meg til å fortsette!

Jeg håper at jeg kommer godt ut av mitt møte med media. Det kommer nok aldri til å være noe som jeg er veldig vant til å håndtere. Men jeg kan bli bedre dersom jeg får prøvd meg noen ganger i fremtiden! Jeg føler meg veldig klar for å jobbe videre, og skal klare å stå i synligheten fremover!

Vi blogges!