Jeg har i alle år hatt trøbbel med kroppen min. Det er noe som jeg har snakket åpent om veldig mange ganger. Jeg har jobbet veldig hardt med meg selv for å ha et normalt forhold til meg selv. Det har kommet seg veldig, og jeg har oversteget mange barrierer. Men hver eneste sommer sliter jeg med samme tingen. Jeg blir engstelig for å ta på meg bikinien! Det er akkurat som om plagget skremmer meg mens det ligger vekk gjemt i skapet. I fjor hadde jeg det på meg et par ganger. Men det var like vanskelig hver eneste gang. Og jeg merker at den samme frykten kommer tilbake i år også. Hvorfor føler jeg meg så inderlig stygg i bikini? Hva er det som er så farlig med dette plagget? Bør jeg ikke bare gi blaffen, og sole meg i bikini uten å tenke på hva andre mener?
Hvert eneste år kommer altså det samme problemet frem i lyset. Og det gjelder jammen meg ikke bare meg. Jeg kjenner mange kvinner som unngår bikinien, eller kun bruker den i utlandet. For man klarer ikke å slappe av med at naboen ser oss i de små plaggene. Jeg har kjent at denne skammen over egen kropp nå faktisk irriterer meg kraftig. For jeg vil ha sol på denne kroppen! Jeg vil kose meg i varmen, og ligge ved stranda. Det bør jo ikke være noe stort problem. Men likevel kvier jeg meg altså noe helt enormt til akkurat det. Jeg har faktisk ikke ligget på en strand på veldig mange år. Denne sommeren skal jeg tilbringe masse tid her i Mandal, og da vil jeg ikke ha det sånn. Jeg vil nyte sommeren akkurat slik som alle andre.
Jeg vet at mitt problem sitter i hodet mitt. Det er ene og alene jeg som kan overvinne det. Det handler om å godta seg selv akkurat slik som man er. Jeg jobber intenst med den saken, og gjør fremgang. Men det kommer likevel til å bli vanskelig å komme i gang med dette. Jeg ønsker ikke å vandre rundt i bikini for å vise meg frem. Jeg vil kun kose meg i solen, og føle meg vel. Ikke automatisk tenke at alle ser hvor stor og feit jeg er. Eller at alle legger merke til kroppen min slik som jeg selv gjør. Jeg må overvinne denne skrekken, og det håper jeg dere andre også gjør! For jeg vet at vi trenger å pushe hverandre til det. Vi har alle sammen fått utlevert en kropp. La oss få litt sol på kroppene våre, og gi blaffen i de vonde tankene som dukker opp!
I dag kommer mine foreldre ned til oss her i Mandal! De skal være her, og feire 17.mai med oss dette året her. De hadde så lyst til å se minstemann når han spiller tromme i korpset! Så nå er jeg i gang med de siste forberedelsene til de kommer på overnattingsbesøk. Det skal bli koselig å ha dem her i noen dager. Regner med at de kommer ganske tidlig i dag, og da rekker vi nok en liten shoppingrunde også i ettermiddag. Det pleier å være obligatorisk når mor kommer ned på besøk! Jeg satser på at det blir fint vær disse dagene, og at vi kan kose oss sammen. Jeg skal gjøre alt klart til den store dagen allerede nå. Det gjelder nemlig at alt sammen ligger fremme i morgen tidlig. Jeg orker ikke å begynne å lete etter noe som helst den dagen. Minstemann skal i full uniform allerede fra morgenen av, så det er bare å være forberedt.
I kveld skal vi kose oss med taco, og bare være sammen her hjemme. Jeg har ikke besøk hjemmefra så veldig ofte, så det er greit å kunne prate litt sammen i ro og fred om kvelden. Jeg er ikke så veldig ofte i min hjemby. Det henger sammen med fortiden min. Men jeg håper at det kan bli bedre etter hvert som tiden jobber med meg. Jeg gleder meg til å være sammen med mine foreldre, og jeg er jo fortsatt minstejenta for dem! Jeg vet at etter hvert som de blir eldre så vil besøkene avta. Jeg forsøker derfor å nyte de gangene når de faktisk kommer hit ned. Det er likevel noe som jeg må jobbe med. For jeg har en tendens til å bli ganske stresset når jeg har besøk. Det har vært noen ganger hvor angsten tar overhånd, men de siste gangene har det fungert fint! Det er viktig for meg å trene på det, og se at det går faktisk veldig bra!
Nå skal jeg ordne litt mer her hjemme, og så tar jeg meg en liten luftetur før de kommer! Jeg håper virkelig at vi får noen fine dager sammen i skikkelig fint sørlandsvær!
Jeg er et følelsesmenneske. Det er både godt og vondt. Gledene blir veldig store når alt er fint. Men smerten blir også veldig sterk når uroen herjer i meg. Det medfører en del utfordringer i hverdagen min. Noen ganger blir både jeg og mine nærmeste ganske slitne av mine følelser. Men vi kjenner hverandre veldig godt, og klarer å forstå hverandre på en unik måte. Det handler om våre felles erfaringer i livet. Jeg blir ganske matt av meg selv noen ganger. For jeg ønsker jo ikke å være så sensitiv i hverdagen. Jeg vil ha meg selv på et nivå som er greit å være på. Men slik kommer ikke på bestilling. Jeg har lært meg å leve med dette, og forsøker å gjøre mitt aller beste. Jeg merker at det sliter på meg iblant. Det hender at tårene kommer rett og slett fordi jeg skulle ønske at jeg var annerledes.
Følelser er viktige. Vi skal ha både gode og vonde følelser for å kunne kjenne på det å leve. Men jammen meg føler jeg iblant at det har blitt for mye. Jeg har kommet meg gjennom mange ting som jeg ikke unner min aller verste fiende å oppleve. Men det har gjort meg til den personen som jeg er i dag. Jeg er sterk, og tåler en vinterstorm. Men jeg er samtidig skjør og sårbar. For alle sårene er ikke ferdig grodd. Jeg kommer derfor til å måtte håndtere dette i lang tid fremover. Jeg har heldigvis en god terapeut som hjelper meg gjennom dette. For jeg trenger at noen sier ting til meg fra et annet synspunkt. Noen ganger kommer følelsene som en diger flodbølge, og jeg blir tatt med i dragsuget. Da er det viktig å ha noen erfaringer som tilsier at det finnes en vei tilbake til en trygg hverdag.
Jeg har den stabile basen som hjelper meg videre. Det stedet hvor jeg kan tillate meg selv å være sårbar. Jeg kan våge å kjenne på de følelsene som kommer min vei. Det er ikke alltid så lett på utsiden. Men hjemme er jeg veldig trygg, og der kan jeg slappe skikkelig av. Det var utrolig deilig å få et slikt hjem. Et sted hvor der kun finnes mennesker som vil meg vel. Jeg er utrolig heldig som har fått en ny sjanse i livet mitt. Det gir meg pågangsmot og energi til å stå i alle de følelsene som kommer.
Det er veldig rart å skrive at jeg føler meg fin. For gjør jeg virkelig det? Klarer jeg endelig å se at jeg er vakker? Har jeg endelig erkjent overfor meg selv at jeg er god nok? Svaret er mer ja enn nei. Og det ser jeg på som en stor fremgang i livet mitt. For jeg har alltid tenkt at jeg er stygg. Det har alltid vært de vonde setningene som har fått hatt overtaket på meg. Men jeg merker at det er ikke så ille å se seg selv i speilet lenger. Jeg tar ikke så fort til tårene, eller sier negative ord til mitt eget speilbilde. Der har skjedd en endring, og den har kommet veldig gradvis. Jeg føler meg ikke som en supermodell. Men jeg føler meg faktisk ganske så fin. Det hadde jeg ikke trodd. Jeg bruker god tid på hår og sminke. Jeg tenker over hvilke klær og sko jeg skal bruke. Jeg har et ønske om å se bra ut, og føle meg mer feminin i hverdagen min. Det er mange ting som har endret seg i livet mitt de siste årene. Men dette kommer veldig overraskende på meg selv også faktisk.
Jeg forsøker å kose meg. Senke skuldrene ned, og bare nyte min hverdag her og nå. Ikke tenke så veldig mye, men bare være meg selv. Være god nok akkurat slik som jeg er. Være snill mot min egen kropp, og godta mitt eget utseende. Det handler om å ikke kjempe en krig mot seg selv. Legge ned stridsøksen, og heller være snill mot den kroppen som man faktisk har. Jeg har gitt meg selv så mye juling. Det trenger jeg ikke mer. Nå vil jeg heller ta ekstra godt vare på meg selv, og være god. Jeg klarer endelig å smile til meg selv i speilet, og det gjør meg skikkelig glad! Heldigvis har jeg forhåpentligvis mange år igjen av livet mitt, og jeg vil bruke dem godt. Jeg skal jammen tillate meg selv å endelig blomstre! For det er ikke noen andre enn meg selv som hindrer det. Jeg lever trygt og godt nå, og alt ligger fremfor meg. Jeg skal nyte de gode stundene som kommer min vei!
Jeg har brukt lang tid på å innse disse tingene. Det har vært vanskelige stunder. Jeg vet at de vonde dagene kommer tilbake igjen. Men da skal jeg ikke gå i en samme fellen igjen. Jeg fortjener å ha det godt, og det kan jeg sørge aller mest for selv! Jeg skal kose meg på badet. Jeg skal kle meg fint i hverdagen, eller gå i koseklær når jeg ønsker det. Velvære og sminke har blitt en del av min hverdag. Jeg koser meg!
Jeg hadde en veldig kjekk dag i går. Da pakket jeg med meg en del antrekk, og dro hjem til en god venninne. Hun bor på Sjølingstad, og der inne er det mange flotte plasser å ta bilder. Vi kunne gå bort til museet, og ta bilder der. Jeg trenger mange bilder til bloggen og til firmaet mitt. Da er det kjekt å kunne ta en slik dag sammen med en venninne. Da slapper jeg av når hun er fotografen. Jeg vil aller helst ha så naturlige bilder som mulig. For da føler jeg at bildene virkelig viser meg akkurat slik som jeg er. Jeg ønsker ikke å skape en perfekt fasade, men vil jo likevel ha fine bilder til bloggen min. Jeg hadde forberedt meg godt, og hadde med altfor masse klær og sko. Men jeg fant ut at humøret mitt fikk bestemme antrekket der og da. Det fungerte veldig fint, og jeg fikk tatt bilder i tre ulike antrekk. Det var en nydelig sommerdag, og vi fikk tatt over 300 bilder! Så da fikk jeg noe som jeg kan jobbe videre med.
Jeg bruker ikke retusjering eller filter på bildene mine. Men det hender at jeg zoomer inn, og tar et nytt bilde. Jeg ble veldig fornøyd med resultatet denne gangen her, og jeg klarte å slappe av. Det er ganske merkelig å bli tatt bilder av på denne måten her. Men det må til dersom jeg skal ha fine bilder på bloggen min. Jeg har blitt mye tryggere på meg selv det siste året, og det klarer jeg å se på bildene mine. Det er kjekt å gå ut av komfortsonen iblant. Gjennom blogg og firma så dukker det stadig opp nye utfordringer som jeg må løse. Jeg trenger den tryggheten i meg selv. Jeg har selv valgt å være synlig. Men det føles likevel rart når man skal profilere seg selv. Jeg har mange prosjekter i livet mitt. Men jeg skal ta vare på meg selv innimellom alt sammen. Da trenger jeg stabiliteten som ligger i bunnen. Det som gjør at tryggheten øker, og at skuldrene senkes ned.
For bare få år siden ville det vært helt uaktuelt for meg å ha en egen photoshoot. Men tidene forandrer seg veldig. Jeg vet at det er mange endringer som ikke alle verken ser eller skjønner. Men jeg merker det hver eneste dag. Livet er blitt en veldig spennende reise, og jeg gleder meg til fortsettelsen! Håper Dere liker bildene!
Jeg har blitt mer glad i meg selv. Jeg er ikke så stygg mot meg selv lenger. Jeg har senket kravene ned litt, og jeg er ikke så fæl mot meg selv. Det har kommet veldig gradvis, og det er noe som jeg fortsatt må jobbe meg gjennom. For jeg har vært min verste kritiker i alle år. Jeg har trodd på feil ting når det kommer til meg selv og eget utseende eller væremåte. Jeg har latt meg selv bli styrt av vonde setninger. Nå har jeg kommet meg gjennom en del av dette i terapi, og jeg har forsøkt å tenke annerledes om meg selv. Det er til tider veldig vanskelig, men det er fremgang. Nå tillater jeg meg selv å være feminin. Jeg lar meg selv få lov til å blomstre, og ta plass. Jeg har en annerledes glød inni meg. Jeg kan til tider like livet veldig godt.
Det er noen ganger vanskelig å skjønne at dette er meg. Jeg sliter iblant med å henge med. For jeg har endret meg mye, og det har kommet mange nye elementer inn i livet mitt. Jeg opplever på en måte voksenlivet nå! Det er så uendelig mange muligheter der ute som bare venter på oss. Men vi må tillate oss selv å prøve og feile. Jeg er noen ganger veldig redd. For jeg føler noen ganger at livet mitt fører meg inn i nye faser som virker veldig annerledes enn tidligere. Men jeg har bestemt meg for å leve et godt liv. Jeg vil våge å være meg, og se hvor livet fører meg. Noen ganger takker jeg nei, men de aller fleste gangene våger jeg å prøve! Jeg har kommet veldig langt, og jeg gleder meg til å se veien videre.
Jeg skal ta godt vare på meg selv underveis. Det er faktisk min aller viktigste oppgave. Jeg trenger det. Ungene mine fortjener en frisk og god mamma. Min kjære ektemann fortjener en kone som mestrer livet. Sammen er vi veldig sterke, og vi kommer oss gjennom alt. Jeg er spent og glad. Jeg gleder meg over livet, og det er herlig. Noen ganger må man bare skyve alt det vonde vekk, og faktisk nyte det som er godt i livet!
Hele kroppen min lengter etter skikkelig sommervarme nå! Jeg elsker de dagene hvor solen virkelig skinner, og man kan merke at den faktisk varmer oss. Jeg merker at jeg gleder meg veldig til sommeren, og håper at den blir veldig god og varm. Jeg er blitt en skikkelig frysepinn, så er ganske utfordrende nå mens jeg venter på skikkelig varme. Jeg vil kle meg sommerlig, men så ender det opp med at jeg fryser. Jeg har forsøkt meg med capribukser et par ganger allerede, og det endte med skikkelig kalde føtter som måtte varmes under pledd. Jeg har så utrolig dårlig blodsirkulasjon, og det gjør meg veldig fort kald. Men jeg skal nyte sommeren når den først kommer. Jeg må forsøke å tilvenne kroppen min den temperaturen som faktisk er ganske ok.
Å være revmatiker er noen ganger ganske frustrerende for meg. Kroppen min reagerer veldig sterkt, og jeg har fått mange ting som jeg må forholde meg mer til. Det betyr også at kleskoden min blir annerledes. Jeg må holde kroppen min varm, og ull er en viktig ting. Jeg håper at sommeren kan gjøre meg godt, og at den kan mykne opp kroppen min litt. Jeg gleder meg til å kunne være utendørs, og gå med shorts eller skjørt uten å fryse i hjel. Vi får ta imot den sommeren som vi får, og jeg har lært meg til å nyte de gode øyeblikkene i livet. Jeg vet nemlig at finværet ofte forsvinner veldig kjapt.
Jeg planlegger å være ganske mye ute denne sommeren. Vi skal stort sett være hjemme i sommerferien dette året her. Det er ikke så veldig spennende med camping for øyeblikket, så dermed må vi ta hensyn til ungene. Men jeg skal kose meg her i den sørlandske sommeridyllen. Jeg ser virkelig frem til å en sommer med sol og varme, is og blide ansikter! La oss krysse fingrene, og håpe at denne sommeren blir bra!
Denne uken har jeg virkelig kjent på mange følelser i kroppen min! Det har vært en uke som jeg har gruet og gledet meg til. Jeg har visst ganske lenge at jeg skulle være i Norsk Ukeblad denne uken her. Jeg har kjent på sommerfugler i magen, og har vært veldig spent på reaksjoner. Men jeg har kun fått flotte tilbakemeldinger på intervjuet. Det er jeg veldig glad og takknemlig for! Det har vært en veldig god uke for min del, men jeg kjenner at jeg er sliten. For man er liksom litt på beredskap. Vet liksom ikke om der kommer ting i kjølvannet som man må håndtere der og da. Det var veldig rart å se seg selv på trygg i et slikt magasin. Men jeg er stolt over meg selv, og at jeg faktisk våger å gjøre dette. Det er ikke så enkelt som dere kanskje tror. Det koster meg å være åpen. Men verdien som jeg får igjen er mye større!
Så jeg vil veldig gjerne få si tusen takk til alle dere skjønne mennesker som har sendt så fine ord til meg! Det gjør meg oppriktig glad i hjertet mitt. Jeg forsøker å ta inn de ordene i hjertet mitt. Jeg merker at det er litt overveldende for min del. Men jeg skal jobbe med dette fremover. Det er stas for meg å merke den varmen som dere gir meg! Jeg er svært heldig som får en slik respons på dette. Jeg skal fortsette med å jobbe for åpenhet rundt psykisk helse. Det er en veldig viktig jobb som aldri tar slutt. Jeg håper at min åpenhet kan inspirere andre. For vi trenger ikke å skjemmes over vår psykiske helse. Det er faktisk veldig viktig for meg å kunne være stolt over eget liv. Ja, jeg har en psykisk diagnose. Men jeg er et vanlig menneske som har en tung ryggsekk. Det er ikke verre en det! Jeg håper at vi sammen kan lage et samfunn hvor fysisk og psykisk helse står likestilt!
Hjertelig tusen takk for alle gode ord! Takk for all den kjærlighet som kommer min vei! Dere skal vite at jeg setter enormt stor pris på hvert eneste ord! Dere er faktisk med på å gjøre meg friskere!
Jeg elsker følelsen av vår og sommer! Jeg blir så utrolig glad når solen skinner, og sommerfølelsen virkelig slår til. Når jeg kan vandre rundt i Mandal sentrum, og virkelig nyte idyllen. Se hvordan solen skinner i sjøen langs bryggekanten. Man får en så inderlig god følelse i kropp og sjel når det blir varmere i luften. Jeg har virkelig blitt veldig glad i disse dagene. Jeg har vært mye utendørs, og jeg både filmer og tar bilder. Jeg koser meg med å se på blomster som vokser frem overalt, og jeg legger merke til små detaljer. Jeg merker at fokuset blitt har blitt annerledes! Jeg kjenner at kroppen min reagerer positivt på sommervarme, og det bare elsker jeg. Jeg har gått rundt, og bare smilt til verden. Tatt på meg sommerkjoler, og kjent på gleden over livet. Jeg merker at dette var etterlengtet, og at jeg virkelig ser verden på en ny måte.
Jeg merker at det har skjedd en stor endring med meg det siste året. Jeg har følelser som jeg ikke kjenner igjen. Jeg kan bli glad av helt andre ting nå enn tidligere. Jeg nyter øyeblikkene på en helt annen måte nå. Det handler om å samle inn positiv energi. Jeg vet nemlig at de vanskelige dagene fortsatt kommer i livet mitt. Da er det ekstra viktig å ha fått laget seg en minnebank av positivitet og glede! Jeg suger til meg det som er godt, og unner meg glede i de minuttene. Jeg har et annet fokus i livet mitt nå. Det handler om å finne en balanse i livet som er godt. Finne de små gledene i hverdagen. Være snill mot seg selv, og faktisk gi seg selv lov til å blomstre. For meg har det virkelig vært utfordrende. Når man kjenner at man vil sprenge seg selv ut av et vanskelig mønster, så krever det mot og krefter. Jeg har frigjort meg selv, og nå er jeg en feminin kvinne som nyter livet!
Jeg har en annen følelse i kroppen denne våren! Jeg kjenner på en glede som jeg ikke kan beskrive. En lettelse over å endelig våge å være meg selv. Jeg tar godt vare på meg selv, og jeg tillater meg å vokse. Det handler om både indre og ytre faktorer. Jeg har ikke kjent på dette før, og det er veldig spennende. Jeg gleder meg til å utforske livet mitt fremover!
Jeg må slutte med en ting. Jeg er altfor streng mot meg selv. Jeg forventer at jeg skal klare alt for mye på en gang. Jeg er den som er aller flinkest til å stille krav til meg selv. Det er ikke noen rundt meg som stiller disse kravene. Jeg pusher meg selv gjennom hverdagen, og forventer alt for mye av meg selv. Det er fint å ville komme seg opp og frem. Men det handler om å finne et tempo som faktisk passer for meg og min kropp. Jeg vil veldig gjerne få mange prosjekter i havn, og da kan det ikke nytte å gjøre det halvveis. Dermed presser jeg meg selv på en veldig hard måte, og det skaper stress og kaos inni kroppen min. Jeg kjenner meg selv mye bedre etter hvert, og er nå mer bevisst på hva jeg faktisk gjør. Men det er likevel veldig kjapt gjort å komme inn i en vond sirkel. Jeg har tenkt masse i de siste ukene. Jeg forsøker å finne en balanse mellom skjemt og alvor.
Jeg er nødt til å få senket ned mine egne skuldre! Jeg må innse at jeg er god nok akkurat slik som jeg er. Jeg trenger ikke å være perfekt. Det handler om å kunne ha en hverdag som gir meg et godt liv sammen med familien min. Jeg skal få lov til å blomstre. Men jeg må skynde meg langsomt, og være glad underveis. Ikke jage meg selv opp fordi ting tar tid. Jeg har en del å lære på det området. For jeg har noen helt vanvittige forventninger til meg selv hele tiden. Da ender det med at jeg oppnår mange mål, men det har sin pris. Jeg kjenner det på kroppen min. Det er det som er så vanskelig for meg. Jeg har nemlig en del smerter i min hverdag, og da blir det utfordrende for meg. Ambisjonsnivået mitt er ganske så høyt. Jeg vil så inderlig gjerne få til det som jeg ønsker. Jeg vet at det kommer til å gå fint med meg, men jeg må være enda mer tålmodig. Det handler om å skynde seg langsomt!
Jeg er min verste kritiker, og har mastergrad i å snakke meg selv nedover. Det er ganske vanskelig å snu dette, og samtidig få ting i balanse. For jeg trenger prosjekter som fører meg fremover. Jeg har behov for å være en ressurs i samfunnet.
