Det er mange ganger slik at jeg ønsker å gjøre en ting, men så våger jeg ikke. Det handler mange ganger om frykten for å mislykkes. Jeg er så redd for å ødelegge noe, eller at jeg sitter igjen og føler meg dum. Da ender det med at jeg overlater oppgaven til noen andre, og prøver ikke en gang. Det er særlig når det kommer til tekniske utfordringer at jeg pingler ut. Jeg har liksom ikke troen på at jeg kommer til å fikse det selv, og jeg liker ikke å måtte spørre om hjelp hele tiden. Min ektemann er jo heller ikke mye hjemme, og jeg må kunne klare meg selv på det aller meste. Da velger jeg altså veldig ofte å ikke prøve i det hele tatt. Men jeg har bestemt meg for å slutte med slike tanker. For jeg kan mye mer enn jeg faktisk aner. Det tar bare litt tid før jeg våger å gjøre noe med det.
For en tid tilbake kjøpte min kjære mann et flott stativ til vårt kamera. Det var fordi jeg da kunne bruke det til å filme med og ta bilder med. Men jeg fikk noia, og det har kun blitt stående i et hjørne. Jeg har dermed kun filmet med telefonen. Det er jo greit nok, men kvaliteten blir jo ikke det samme. Nå har jeg endelig begynt å bruke kameraet og stativet. Det gikk mye lettere enn jeg trodde! Og kvaliteten er så utrolig mye bedre. Det viser meg atter en gang at jeg bare må sette i gang, så ordner det seg til slutt. Nå er jeg også i full gang med redigering av mine videoer, og jeg opplever mestring hver eneste gang. Det er så utrolig spennende å jobbe med film og YouTube.
Jeg tror ikke jeg er den eneste i verden som sliter med selvtilliten. Men jeg vet at det er kun meg selv som kan fikse opp i dette. Jeg må ta tak, og ikke la meg stoppe. Det handler om å prøve og feile. Ikke gi opp selv om man misser første gangen. Jeg har blitt ganske mye flinkere på dette området den siste tiden. Men det er noe som jeg må jobbe med hele tiden. For man faller veldig kjapt tilbake i gammelt mønster! Nå føler jeg meg ganske flink som har kommet i gang med å bruke det fine utstyret som jeg har fått! Jeg gleder meg til å videreutvikle mine ferdigheter innenfor film!
Jeg møter mange ulike reaksjoner på min vei. Det er jo ikke alle som forstår like mye av hva jeg egentlig driver med. Det er til tider ganske frustrerende. Det er en del mennesker som tror at jeg driver med blogg og YouTube for å bli en såkalt “kjendis”! Det må jeg faktisk bare le litt av. For det er ikke det som er fokuset mitt i det hele tatt. Jeg har nemlig et budskap som jeg ønsker å få formidlet ut til dere! Hvis jeg virkelig ønsket å bli en “kjendis”, så burde jeg gjort ting veldig annerledes. Da hadde bloggen min flommet over av reklame og annonser for alt mellom himmel og jord. Men bloggen min er ikke en slik blogg. Jeg har en YouTube kanal som er mer i den gaten. Men bloggen kommer til å forbli min terapi kanal. Dersom jeg noen gang får en stor leseskare, så håper jeg inderlig at det er på grunn av budskapet, og ikke meg som person.
I begynnelsen ble jeg ganske lei meg. Jeg ble skikkelig såret når folk kalte meg for kjendis og lo av meg. Men nå gir jeg faktisk blaffen! For det er faktisk slik at man er nødt til å være synlig dersom man skal spre et budskap. Og jeg har valgt sosiale medier som mine kanaler til dette. Jeg jobber for åpenhet rundt psykisk helse, og har fokus på mestring. Da må jeg også være villig til å vise ansiktet mitt, og stå for det som jeg formidler på blogg og YouTube! Jeg har ambisjoner, og jeg håper at både bloggen og YouTube kanalen min vokser. For det vil bety at jeg når ut til mange flere med mitt budskap. Og skal jeg ha dette som jobb i fremtiden, så må jeg også ha en inntekt. Det kan derfor skje at jeg gjør litt andre ting på YouTube enn på bloggen min etter hvert. Vi får se hva som skjer fremover, og jeg er villig til å gi det et skikkelig forsøk!
Der vil alltid være noen som ikke liker det man gjør! Vi er alle sammen forskjellige, og har ulike synspunkt. Det er helt ok for meg. Men jeg håper inderlig at man kan respektere hverandres valg. For jeg vet at mitt valg kanskje er helt annerledes enn deres. Jeg legger meg ikke opp i hva andre velger å ha som jobb. Så hvorfor skal de da legge seg opp i min jobb? Så lenge jeg har full støtte av min kjære ektemann, så er jeg rolig! Jeg har uansett bestemt meg for min vei, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Jeg vet at jeg er flink, og at jeg kan få ting til. Det har jeg allerede gjort. Så det blir spennende å se hvordan fremtiden blir!
Jeg har kommet veldig langt i veldig mange prosesser. Men jammen meg er der fortsatt nok at ting som jeg må jobbe meg gjennom. For det er dessverre ikke alt som er like godt bearbeidet enda. Jeg har noen frykter som jeg ikke ønsker å ha resten av livet. Det er flaut å erkjenne det, men de finnes altså fortsatt. Noen ganger føler jeg meg veldig liten. Det er som om jeg krymper sammen som en liten klump når jeg møter det som jeg er redd for. Hvorfor skal jeg slite sånn med selvtilliten enda? Det er så utrolig frustrerende for meg. Jeg har jobbet meg gjennom veldig mye, men likevel så kommer det frem ting som ødelegger for meg i min hverdag. Men jeg har bestemt meg for å komme meg helskinnet gjennom disse tingene. Mitt liv skal ikke være styrt av en utrolig dum frykt! Jeg er sjefen i livet mitt, og det skal ikke styres av gamle traumer.
For å kunne vinne over frykten, så må jeg eksponere meg for den. Det kan ikke nytte å bare snakke om det. Jeg må faktisk oppsøke det som er vanskelig, og lære kroppen min at dette er helt ok. Det koster meg mange krefter, og noen ganger blir jeg helt utslitt av det. Men eksponeringsterapi hjelper i det det lange løp. Jeg har gradvis eksponert meg selv, og da har fremgangen kommet sakte men sikkert. Jeg vet ikke alltid om det vil lykkes, men jeg velger som regel å forsøke. Det kan handle om store ting, og om små ting. Jeg har for eksempel ikke vært på stranden en sommerdag på veldig mange år. For i mitt hode så er jeg altfor stygg til på kunne ligge der og sole meg. Jeg innbiller meg at alle ser på meg, og at alle tenker at jeg er både feit, ekkel og stygg. Det handler om gamle ord som stadig gjør meg liten og svak.
Denne sommeren skal jeg eksponere meg for strandlivet. Jeg skal manne meg opp, og forsøke å kose meg på stranden. Det kan godt hende at det går veldig fint. Men det kan også være at jeg flykter hjem i angst. Det vet jeg ikke før jeg har forsøkt noen ganger. Men jeg kjenner at magen knytter seg mens jeg skriver om dette. For jeg gruer meg skikkelig. Det er ikke tull. Jeg er redd. Jeg vet at jeg mest sannsynlig kan ligge der i fred uten at noen bryr seg i det hele tatt. Men hele kroppen min stritter i mot, og sier at nå gjør du noe som er skrekkelig galt! Jeg merker at dette må jeg manne meg skikkelig opp til. Jeg vet ikke når jeg er klar til det. Men en dag skal jeg gjøre det!
Jeg er velig glad for at jeg valgte å kjempe! Det som er viktig for meg nå, det er å kunne bidra med mine erfaringer. For jeg vet så altfor godt at veldig mange mennesker er i samme situasjon som jeg var i. Og jeg ønsker så inderlig å kunne hjelpe dem til å se en vei ut av elendigheten. Det kan virke veldig håpløst og vanskelig. Men det er mulig å komme seg vekk fra det som er vondt. Jeg har kjempet veldig hardt, men er nå veldig glad i det livet jeg har her og nå! Jeg kan ikke tvinge noen til å ta sine egne valg. Hvert enkelt menneske må selv komme til sine egne konklusjoner. Men jeg kan bruke mine erfaringer til å gi et håp. Det er veldig viktig for meg å kunne snakke åpent om min fortid. Psykisk vold er ekstremt skadelig, og det setter veldig dype spor i kropp og sjel. Jeg har heldigvis tatt imot hjelp for å komme videre i livet. Nå vet jeg hva som er riktig, og jeg tillater ikke at mennesker ødelegger meg.
Jeg vet at min åpenhet er vanskelig for noen. Det får så være. Jeg føler det langt inni hjertet mitt. Jeg må få lov til å snakke høyt om disse vanskelige tingene. rundt oss lever altfor mange mennesker under forferdelige forhold. De sier ikke et ord til noen om det. Redselen for å ikke bli trodd er altfor stor. Jeg forstår det veldig godt. For jeg har levd akkurat slik selv i veldig mange år. Nå er jeg utrolig glad for å kunne leve et helt annet liv. En hverdag som er fylt opp med kjærlighet og respekt. Det har gjort meg sterk nok til å kunne bidra for andre som trenger det. Skal man klare å få en endring i livet sitt, så må man være villig til å ta tak i de vondeste tingene med roten. Man kan ikke gjøre det halvveis. Drastiske valg må ofte gjøres, og jeg er så glad for at jeg kom meg ut av det som var vondt og vanskelig.
Jeg håper at min åpenhet er til hjelp for noen der ute! Jeg skal fortsette med mine ting. Bloggen fortsetter som vanlig, og Du kan følge meg på YouTube! Jeg gleder meg til å jobbe videre på sosiale medier, og skal gjøre mitt beste. Det er mange ting som jeg drømmer om å få til. Men jeg skal ta en dag om gangen. Det viktigste for meg er å spre håp om en bedre fremtid!
Jeg er veldig aktiv i mange sosiale medier. Det er veldig koselig når flere og flere følger med i min hverdag. Jeg har valgt å være åpen om min hverdag, og det medfører økt synlighet i sosiale medier. Jeg har hatt bloggen min ganske lenge nå, og har en stabil gjeng som følger meg her. Men jeg blir veldig glad dersom Du har lyst til å følge meg på mine sosiale medier. Så derfor tenkte jeg å informere litt her på bloggen min om det. Jeg er aktiv på Facebook Instagram og Linkedln. Jeg har også Snap Chat, og skal komme mer i gang med det. Det er ikke alltid jeg bruker navnet mitt som profilnavn, så derfor skal jeg informere dere i dette innlegget.
På Instagram har jeg valgt å ha en konto som heter WeLG Foredrag. Der poster jeg bilder fra hverdagen, og jeg det jeg driver med. Jeg håper på flere følgere der, så Du er hjertelig velkommen til å finne meg der. På Facebook har jeg en åpen profil på Wenche Larsen Gundersen, og en profil på WeLG Foredrag. Blir veldig glad dersom Du blir med der også! Jeg har kommet veldig godt i gang på Linkedln, og har rundet utrolig 20 000 følgere! Det er helt utrolig hvordan det har ekspandert i størrelse der. Jeg har følgere fra hele Norden. Men det er bare å henge seg på der også! På Snap Chat heter jeg Wencheblogg. Veldig kjekt dersom vi blir en god gjeng der også!
Jeg liker å jobbe med sosiale medier. Det er veldig spennende å kunne nå ut til så mange mennesker på en gang. Jeg har jobbet veldig aktivt for å komme meg videre i livet. Utrolig nok så har det å jobbe med disse kanalene hjulpet meg gjennom mye rart. Jeg gjør kanskje ikke mine ting på en “vanlig” måte. Men jammen kommer jeg meg videre i livet, og jeg står på mine egne bein. Jeg har væt gjennom veldig mange stormer, men det har blitt en god ting ut av det. Jeg har nemlig funnet en måte å holde meg i aktivitet på selv om jeg er syk. Tenk så utrolig digg det blir når jeg kan se tilbake, og se at jeg laget meg min egen jobb helt selv!
Jeg har bestemt meg for en veldig viktig ting. Jeg skal nyte livet! Jeg skal ta godt vare på de gode øyeblikkene, og virkelig la meg selv få lov til å slappe litt mer av. Jeg må tillate meg selv å kun være med der og da. Ikke alltid tenke på hva som kommer senere, eller hva som har skjedd tidligere. Jeg må senke skuldrene mine mer ned, og være tilstede der og da. Jeg har jobbet med dette en stund, og det har virkelig kommet seg. Jeg tenker mye mer positivt om fremtiden, og har gitt meg selv lov til å drømme mer. Jeg må nemlig gi meg selv lov til ulike ting. Jeg er en person som krever veldig mye av meg selv, og jeg er min aller verste kritiker. Jeg har mastergrad i å snakke meg selv nord og ned.
Det tar lang tid å endre på slike uvaner. Men det er mulig å få til på sikt. Jeg har valgt å se litt lysere på livet rett og slett. Fokusere enda mer på alt det som er godt i livet mitt. Jeg koser meg sammen med gode venninner, og med familien min. Jeg har mange ønsker for fremtiden. Mye av det skal jeg klare å gjennomføre. Det er derfor veldig viktig at jeg ikke bruker opp energien min på feil ting. Jeg er nødt til å holde fokuset på riktig sted, og ikke la meg rive ned av det som er vondt og vanskelig. Jeg kommer alltid til å måtte håndtere min fortid. Den er en del av meg, og den har satt veldig dype spor. Men den trenger ikke få lov til å dominere livet mitt i fremtiden.
Jeg trenger glede og latter i livet mitt! Jeg har et stort behov for å kunne slappe mer av. Jeg må derfor fylle dagene mine med litt av hvert. Jeg er helt nødt til å legge inn tid til æ være sosial. For det hjelper meg veldig i mine prosesser. Jeg har fått unike venninner som virkelig gir meg påfyll av glede og energi. Jeg klarer å være meg selv sammen med dem. Det er ikke noe filter. Og det medfører at jeg slapper av på en herlig måte når jeg er sammen med dem. Jeg har også bestemt meg for å fokusere på positive ting i sosiale medier. Jeg har blant annet en YouTube kanal som gir meg mye glede. Det er en nytt for meg å jobbe så mye med video, og jeg er blitt flinkere til å redigere. Jeg kjenner på en unik mestringsfølelse når jeg driver på med blogg og vlogg.
Jeg håper inderlig at Dere har lyst til å følge meg videre i livet! Nå føler jeg endelig at flere brikker er i ferd med å finne sin plass. Mange muligheter åpner seg foran meg. Jeg gleder meg virkelig til å se hvordan fremtiden blir!
I dag har jeg virkelig fått kjenne på en kropp som streiker. Jeg er veldig sliten i hele kroppen, og sliter med endel smerter. Men det handler kun om at det har vært mye aktivitet de siste dagene. Vi har kost oss masse med besøk av min familie. Og gårsdagens 17.mai feiring gikk veldig fint. Men min kropp tåler ikke så godt mye ståing og venting. Så det ble en skikkelig krasj med kroppen. Jeg har derfor tatt det svært rolig i dag. Jeg har kun gjort det som var aller mest nødvendig. Litt smårydding og klesvask er unnagjort. Mine foreldre dro hjem i formiddag, og i ettermiddag dro min kjære ektemann og minstemann til Neset camping.
Denne pinsen blir altså jeg her hjemme i Mandal med eldstemann. Så da har jeg tenkt å kose meg, og slappe godt av. Jeg gleder meg til å tusle rundt disse dagene, og bare fokusere på restitusjon. Men jeg kommer til å savne de som er på camping. Det er rart å ikke være sammen. Men noen ganger må man bare dele seg, og få unnagjort litt av hvert. Vi velger å se positivt på det, og gjøre det beste ut av situasjonen. Min kjære skal delta på dugnad, og har avtalt det for lenge siden.
Så nå blir det noen dager hvor jeg skal kose meg her hjemme. Jeg håper at jeg klarer å nyte det litt.
Jeg har merket meg en veldig viktig ting de siste årene. Man er helt nødt til å være helt ærlig mot seg selv! Det nytter ikke å pynte på sannheter når man skal gjennom en livskrise. Da er det beinharde fakta som foreligger, og man blir helt nødt til å komme til bunns i alle de utfordringene som finnes. For meg har det vært en veldig vanskelig og smertefull opplevelse. Men jammen meg har jeg kommet meg gjennom den verste delen. Det har vært veldig mange tunge stunder hvor jeg nesten mistet alt håpet. Men så kastet jeg et blikk på barna mine og kjæresten min. Jeg har noe som er verd å leve for. Jeg har en ny sjanse som jeg vil bruke på best mulig måte. For meg har det vært nødvendig å ha profesjonell hjelp. Jeg har hatt et stort behov for å ha noen å prate med. Støtte samtaler og traumebehandling har vært helt avgjørende for meg og mitt liv.
Jeg er ikke gjennom alt enda! Stadig vekk dukker det opp problemstillinger som vekker det vonde i livet mitt. Men jeg kjemper meg gjennom kapittel for kapittel. Jeg får sette de riktige ordene på riktig sted. Jeg kan bearbeide ting underveis, og plutselig så faller en ny brikke på plass. Det handler om å ta bit for bit. Ikke tro at man blir ferdig med en slik prosess på kort tid. Men la tiden jobbe med en, og ta de grepene som behøves for å nå målene. Jeg har kjent på raseri, sinne, fortvilelse, håpløshet, fortvilelse. Noen ganger føltes livet som et levende mareritt. Men nå er det heldigvis veldig annerledes. Jeg har fortsatt mine tunge stunder. Men de kan ikke sammenlignes med tidligere episoder. Nå kan jeg le og flire! Jeg kan være fleipete, og by på meg selv. Jeg kan synge, spille og danse. Jeg har blitt en lettere versjon av meg selv. Jeg har jaget vekk en del tungsinn.
Noen dager lykkes jeg! Men andre dager gråter jeg fortsatt. Det kommer til å være slik i lang tid. For mine skader er der, og de forsvinner ikke helt. Jeg jobber meg sterkere for hver dag som går. Det er viktig for meg å kunne fungere fint i hverdagen. Det klarer jeg stort sett nå. Da har jeg all grunn til å smile og le! Da kan jeg danse av glede, og kose meg i hverdagen! For det har jeg jammen meg fortjent!
Da har vi kommet oss fint gjennom årets feiring av nasjonaldagen her i Mandal! Vi har hatt et aldeles nydelig vær . Vi gikk sett på barnetoget i morges, og jeg var veldig stolt mamma da minstemann kom i korpset spillende på trommer! Jeg har kost meg sammen med familien min i hele dag. Vi dro hjem etter barnetoget. Fikk slappet godt av, og spiste lapskaus til middag. Det er noe som alle liker, og det er enkelt å lage. Vi har også kost oss med is på denne flotte sommerdagen !
Vi dro så ned til sentrum igjen for å se på borgertoget. Det er kjekt å se på de kreative innslagene i toget. Men etterpå var vi slitne, og dro rett hjem. Så nå skal vi kose oss her hjemme. Vi skal bestille pizza, og kose oss med iskake til dessert. Jeg ønsker alle sammen en flott kveld!
Da er nasjonaldagen vår her, og det er på tide å gratulerer oss alle sammen med dagen! Vi er veldig heldige som lever i et fredelig land, og kan ha en rolig feiring av vår nasjonaldag. Jeg har ikke de samme følelsene knyttet til denne dagen som voksen. Som barn så var det jo virkelig den dagen i året hvor man spiste så mye is man kunne makte, og kakene ventet overalt. Jeg har de siste årene hatt en veldig rolig feiring her i Mandal. Det har passet oss veldig fint. I år har jeg jo besøk av mine foreldre, så da er det jo litt annerledes. Men vi skal ned for å se på barnetoget straks. Minstemann er klar til å gå med korpset, og mamma blir nok rørt når han kommer trommende! Jeg tror nok mine gjester også vil synes at det er stas!
Vi skal spise middag her hjemme i dag, og jeg skal lage en enkel lapskaus til oss. Det liker alle sammen, og det er veldig lettvint å mekke sammen på en slik dag. Det blir nok tid til litt hvile før man drar ned for å se borgertoget. Jeg satser på en is eller to i løpet av dagen. Små og store må jo få lov til å kose seg litt ekstra i dag. Jeg håper at det blir en fin dag for oss alle sammen. Vi skal i hvert fall gjøre vårt beste slik at dagen glir lett for ungene våre. Men jeg tror nok at det blir en sliten gjeng som tar en rolig kveld her hjemme til slutt. Min kropp er ikke særlig begeistret for å stå stille lenge og vente på ting. Da stivner jeg veldig fort. Jeg har derfor tenkt over at jeg må gode sko. Jeg har planen klar, og det skal bli et pent men komfortabelt antrekk på denne damen her!
Jeg ønsker Dere alle sammen en flott feiring, og fest med måte! Spis is til det tyter ut av ørene, for det er lov på denne dagen! Jeg skal kose meg sammen med mine nærmeste!
