Når tillater vi oss selv å være lykkelige? Når slipper vi ned skuldrene, og bare koser oss i nuet? Klarer vi å legge alt vondt til side, og bare kose oss sammen med familie og venner? Blir det prioritert i en travel hverdag? Å være lykkelig er viktig. Å tillate seg selv å være lykkelig er viktig. For vi blir så opptatt med alt stresset og kaoset rundt oss. Det forventes mye av oss alle sammen til enhver tid. Jeg blir veldig raskt stresset, og forsvinner fort inn i alt som skjer. Jeg glemmer veldig fort å være lykkelig. Jeg står midt i veldig smertefulle ting, og da er det vanskelig å tillate seg selv å være lykkelig. Kan man være lykkelig selv om livet er fullt opp av triste utfordringer?
Jeg forsøker å være lykkelig. Jeg vil i hvert fall ha lykkelige øyeblikk midt inni en knalltøff hverdag. Og de øyeblikkene av lykke gir meg energi til å komme gjennom de vonde tingene som tar min tid. Små øyeblikk sammen med mine kjære er gull verdt! Å lage fredagstacoen sammen med min kjære mann er et slikt øyeblikk. Eller en koselig stund med kortspill med ungene. Små ting som virkelig kan gjøre hverdagen enklere og lettere å fordøye for meg. Jeg trenger å minne meg selv på de øyeblikkene hvor det vonde er helt eller delvis glemt.
På et tidspunkt vil livet vårt bli lettere. Det gleder jeg meg veldig til. Jeg håper på mange gode øyeblikk fremover. Det skal bli godt å kunne flire litt, kanskje få et latterkick en gang. Det er fryktelig lenge siden sist. Men vi kommer dit!
Jeg gikk akkurat gjennom ukeplanen min! Og det var mange punkter på den! Fant ut det var best å konsentrere seg om kun en dag om gangen! Men mye på planlegges og organiseres! Viktige møter popper stadig opp, og de krever masse energi og følelser blir aktivert! Jeg må holde hodet klart, og ha en skarp tunge! Klare beskjeder må gis, og meninger må få komme ut! I hodet mitt jobbes der for fullt! Jeg føler meg nødt til å få blåst ut skikkelig, før jeg kan forsøke å fortsette samarbeid!
Jeg er sykemeldt, men det føles iblant som at jeg jobber fulltid og vel så det! Jeg har det travelt, og må innimellom huske å puste med magen! Jeg kaster meg på sofaen i ledige minutter! Jeg håper det blir bedre med tiden! Ukene flyr ihvertfall avsted! Håper på en rolig kveld her hjemme nå i dag! Ønsker dere alle en riktig god kveld!
I dag trente jeg så svetten silte! Og i hver svettedråpe var det fullt av frustrasjon! En sterk frustrasjon over hvordan mennesker kan være, hvordan man kan bli dolket i ryggen! Hvordan man kan slite med ulike problemstillinger i livet! Og hvor godt det føles når man får ut gruff og irritasjon i kroppen gjennom fysisk aktivitet! Akkurat nå bør jeg trene hver eneste dag! Jeg skal forsøke det i en periode! Om det så bare blir en bitteliten gåtur! Alt hjelper, og det hjelper meg med å regulerer egne følelser og frustrasjon!
Det er viktig å finne sine verktøy! Vite hva som hjelper i de ulike situasjonene som vi havner i! Ta grep, og virkelig styre livene våre i riktig retning! Jeg møter stadig på bratte motbakker og krappe svinger! Men jeg skal komme meg fremover !
Så er mandag morgen kommet, og jeg er i gang med en travel uke! Mange tunge og viktige møter skal gjennomføres! Barna skal på ulike aktiviteter! Jeg skal forsøke å få skviset inn treninger underveis! Det blir travle dager med masse inntrykk og tankevirksomhet! Men jeg forsøker å komme gjennom en dag om gangen! I dag er det å få ungene avgårde , så på posten , deretter møte med Adecco/nav, så PT time med Irene Skuland Reilev! Resten av dagen går med til huslige gjøremål her hjemme ! Dagen kommer til å fly avgårde!
Jeg ønsker dere alle sammen en flott mandag! Håper alle får en god start på uken!
Nå har vi brukt mange timer på å rydde og ommøblere eldstemann sitt rom! Ut med alt og vekk med lego og barnerompreg! Nå minner det mer om et rom for en tenåring! Litt av et styr å få det gjort, men veldig fornøyd med resultatet så langt! Så blir det etterhvert maling på gang også! Tror det endelige resultatet blir bra! Godt å holde på med noe praktisk når hjernen egentlig bare vil jobbe med tunge ting! Håper dere har en flott dag! Vi har enda masse igjen å gjøre i dag!
Her i huset trengte vi å hvile. Så vi har akkurat kommet oss opp av senga! Etter noen tøffe døgn, var det på tide å hvile litt! Jeg fikk litt trøbbel med mareritt i natt, så det ble litt vanskelig underveis i natt! Ekstra godt å krype bort til min kjære da, og sove videre der! Der er fint høstvær ute! Vi har endel ting som må gjøres i dag, så det blir litt av hvert i dag! Håper dere alle sammen får en flott søndag!
I ettermiddag har jeg for første gang vært på tur i skogen her på Frøysland! Jeg fikk gå i ulendt terreng, på merkede stier midt inni skogen! Det var så underlig stille, og man hørte fuglene inni busker og trær! Utrolig deilig å komme seg ut rett i nærheten av huset vårt, og finne flotte turløyper som jeg kan benytte meg av! Og midt i løypa kom der også en solid motbakke som fikk pulsen skikkelig opp! Jeg var utrolig svett etterpå, og merker godt at jeg virkelig fikk brukt kroppen godt i løpet av turen! Jeg er så glad for at jeg klarte å komme meg ut i løpet av denne dagen! Det var på tide med en solid dusj etterpå. Fleece genseren var totalt gjennomvåt av svette! Så nå kan jeg fint komme meg på tur uten å måtte bruke bilen først! Jeg er så fornøyd, og gleder meg til å vise treneren min rundt i løypa i skogen!
Så til noe helt annet. Jeg har fått hint om at flere synes min blogg er for tung og trist. Jeg forstår at dere kan tenke sånn, og at flere tror at jeg ikke kommer meg videre fra gammel dritt. Saken er at der er mye som skjer i livet mitt for tiden som jeg ikke kan eller vil skrive om her. Og det henger sammen med fortiden. Jeg har min blogg som en del av min terapi og hjelp for å komme gjennom livet. Og jeg har tatt et valg på å være ærlig. Jeg kommer ikke til å poste innlegg som ikke har rot i min virkelighet. Jeg kommer ikke til å beskrive livet mitt annerledes enn slik det faktisk er akkurat for øyeblikket. Å late som at alt er så kjempefint når det slettes ikke er det, det gjør jeg ikke. En slik blogg vil ikke jeg ha. Men jeg kan love dere alle sammen en ting! Det er ingen som ønsker mer enn meg at livet mitt skal bli lysere! Og tro meg, det gleder jeg meg til å kunne dele med dere alle sammen! Reisen dit kommer dessverre til å kunne bli ganske lang. Men jeg skal ta dere med på oppturene som kommer underveis!
Akkurat nå handler det om å stabilisere hele familien, og komme oss gjennom dagene så godt som overhodet mulig. Da trenger jeg en ventil. Bloggen min er en slik ventil! Jeg håper at Dere ikke mister motet om bedre tider, og at Dere kan hjelpe meg til å holde motet oppe gjennom denne vanskelige perioden i livet vårt! Håper Dere alle sammen får en flott lørdagskveld!
Min kamp er hard. Min kamp er brutal. Min kamp er nådeløs. Min kamp mot fortidens ødeleggelser er en lang kamp. En kamp hvor nye slag stadig dukker opp. Nye situasjoner som jeg må takle. Nye utfordringer som må håndteres på en profesjonell og riktig måte i det sekundet som det skjer. Jeg har ikke annet valg enn å fortsette å kjempe. Kjempe for det jeg mener er riktig! Kjempe for at vi skal ha en god fremtid sammen. En ting er sikkert. Jeg kjemper. Jeg gir meg aldri. For det jeg kjemper for er verdt alt!
Når mitt liv er så vanskelig som nå, da setter det seg i kroppen! Da blomstrer revmatismen opp, og jeg blir stiv og støl! Tror det er best å få komme seg ut på tur i dag! Får se hva jeg får mulighet til! Jeg er sliten, men det hjelper godt å ha min kjære mann hjemme nå i helgen! Jeg håper at dere alle sammen får en flott helg!
Jeg sliter litt med å skrive bloggen min da jeg ikke kan dele så mye om det som skjer! Men tusen takk for all støtte❤️❤️❤️
I disse dager er jeg glad for at vi ikke vet på forhånd hva som venter oss i livet. Da er jeg ikke sikker på om jeg hadde klart det. Akkurat nå er det utrolig vanskelige dager for meg. Jeg vet at det kanskje ikke er så vanlig å innrømme slike ting. Men sånn er livet mitt akkurat nå. Det er tungt og vanskelig. Jeg er glad for at jeg fortsatt klarer å komme meg gjennom dagene på ett vis. Og jeg må kjempe meg videre. Kjempe for det som jeg mener er riktig. Kjempe for det som betyr aller mest i verden for meg. Og jeg er i kampmodus. Og da er sinne et av mine verktøy som kommer til overflaten. Det er ikke min fineste egenskap, men den er nødvendig for å holde hodet over vannet.
Jeg er med mine fulle fem, og jeg er absolutt klar i topplokket. Men smerten over livets utfordringer er for øyeblikket fryktelig store og vonde. Så jeg går helgen i møte med såre øyne og et hjerte som er ganske smertefullt. Heldigvis skal vi være sammen hele familien i helgen. Jeg håper så inderlig at vi får noen gode stunder.
