I dag har jeg gjort noe jeg egentlig ikke kan! Jeg har plantet blomster i fire krukker i Hagen! Kjempegøy å se hvor fint det ble! Jeg koste meg mye mer enn forventet! Vekk med gammel jord , oppi med plante og ny jord , og så vanning til slutt! Jeg ble faktisk veldig ivrig! Så nå gjelder det å passe godt på dem fremover!
De siste dagene har jeg sett hele serien Petter Uteligger. Jeg skal innrømme at jeg har kviet meg litt for å se den. Det høres teit ut, men jeg har bevisst holdt tilbake, fordi jeg har vært sikker på at det ville berøre meg sterkt å se serien. Jeg har lest masse flott omtale om serien, og jeg innrømmer med en gang at jeg ble imponert! Det skulle ikke mange minuttene til, før jeg visste at jeg kom til å ville se alle episodene.
Det er imponerende at Petter velger som han gjør. Å dra fra sine kjære rett før jul for å bo på gata uten penger eller bosted, er det ikke mange som hadde gjort! Tårene mine trillet allerede i første episode, når han tar farvel med sine kjære, og drar inn mot Oslo. Det er sterkt gjort! Jeg synes det er utrolig modig gjort. Lengre ut av egen komfortsone går det nesten ikke an å komme!
Jeg har alltid vært fryktelig skeptisk til de menneskene som sitter på gaten og tigger. Jeg er blant dem som bare går forbi. Jeg fikk vondt i magen når jeg så på tv. Jeg ble sint på meg selv, og tenkte på hvor dårlig jeg har vært til å se disse menneskene. Jeg har aldri vurdert en gang å kjøpe en burger til en av de som sitter der. Hvorfor har jeg aldri brydd meg noe særlig?
Sannheten er vel at jeg alltid har vært ganske redd dem. Redd for dop og nåler. Full av fordommer har jeg i hvert fall vært. Petter Uteligger fikk meg virkelig til å tenke. Jeg er nok ikke den som kommer til å hjelpe alle tiggerne jeg ser, men kanskje noen i hvert fall. Jeg vet i hvert fall at jeg ønsker å ha andre tanker om dem. Se dem mer som et menneske. I hvert fall si hei!
I serien får vi møte flere herlige personligheter! Mennesker som dessverre kom på ville veier i tidlig alder, og som er tydelig preget av ett hardt liv. Men det som slo meg var at de er stort sett blide. De hjalp hverandre, og tok imot Petter på en utrolig god måte. De delte på det bittelille som de fikk. Det var helt naturlig for dem! Det var sterkt å se!
Det var utrolig skremmende å så hvordan dopet tok fullstendig overhånd. Å se ett menneske forandre seg så raskt, er vondt. Jeg skjønner godt at Petter ble redd. Jeg håper ungdommer som ser serien, skjønner hvor farlig dop er! Det er tragiske skjebner overalt, og vi velger som regel å ikke se dem. Jeg er veldig glad for at jeg endelig har sett serien. Det gjorde noe med meg! Jeg er utrolig glad for at Petter Uteligger vant Gullruten i helgen! Det var virkelig fortjent! Serien har vist oss en virkelighet som vi aller helst ikke vil se. Men den er der! En tv-serie som har ett nært og dypt innhold er ikke dagligdags lenger!
Å se Petter ta til tårene i helgen, viser oss hvor mye det betyr for ham å få vist Norge virkeligheten! Han er blitt glad i de menneskene han møtte på gata, og har beholdt kontakten med dem! Det viser hvilket flott medmenneske han er! Han var ikke ute etter berømmelse, men å sette fokus på de svakeste i samfunnet vårt! Det står det respekt av!
Ny treningstur gjennomført 6km rask gåtur og løping opp alle bakker underveis!
Tenk på det at du er helt unik! Absolutt ingen andre er akkurat sånn som deg! Der finnes ingen som er slik som deg! Du har dine helt egne spesialiteter og evner! Ingen andre kan måle seg med akkurat deg! Du er unik! Det er fantastisk, ingen kan ta ifra oss akkurat det! Vi er alle sammen forskjellige, og lever ulike liv!
Ingen andre vet hvordan du egentlig er, og hvordan du tenker. Vi har hvert vårt fokus, og interesser. Sammen skal vi leve i dette samfunnet, og vi skal ha det godt. Vi skal yte litt av oss selv til andre, for sammen blir vi et flott samfunn. Selv om vi er ulike, så er vi heldigvis skapt slik at vi liker å dele. Vi gjør hverandre rikere!
Jeg håper at du er glad i deg selv! Jeg håper at du ser deg selv! Jeg håper at du gir deg selv muligheten til å blomstre! Vi har alle muligheter foran oss. Vi kan velge å ta imot de, eller ikke. Gi deg selv sjansen til å lykkes! Gjør deg selv glad! Ikke la deg stanse av andre! Ikke la deg kneble av andre.
Jeg er takknemlig for at jeg endelig klarer så se at jeg også er unik! Jeg har faktisk mine talent og evner. Nå velger jeg å bruke dem. Jeg gir meg selv muligheten til å gjøre det jeg ønsker. Det er godt å kjenne at jeg tørr å leve slik jeg ønsker! Jeg gleder meg til fremtiden, og jeg er sikker på at jeg skal få oppleve masse godt fremover!
Da vi var små, var 17.mai nesten den viktigste dagen i året! Alle fikk nye sommerklær og sko til den store dagen! Det var is, brus og pølser hele dagen! Vi koste oss sammen med familie og venner i byen nesten hele dagen! Vi gikk i tog, det var kjempeviktig! Vi hadde øvd med skolen i evigheter på alle sangene, og kunne nasjonalsangen på rams!
Jeg gikk mange år i korps, og spilte skarptromme! Det var tungt, og masse styr! Jeg var grytidlig oppe, og på med uniform og vonde sko. Så var det spilling i barnetog og gudstjeneste. En friperiode, før det var borgertog! Jeg var totalt utslitt etterpå, og hadde som oftest gnagsår på begge bein! Jeg var alltid veldig lettet når det var over!
I mange år var vi alltid hos farmor, og spiste hennes hjemmelagede kjøttkaker. Stuen var full av tanter og onkler , søskenbarn! Farmor sin middag var alltid så deilig! Til og med makaronien smakte helt magisk, og ingen har klart å lage det til likt etter hennes bortgang! Vi satt overalt, og det var til tiden ikke plass til alle rundt bordet. Men vi fikk det til likevel! Gode minner fra barndommen!
Vi forsøker å gi våre barn gode opplevelser på 17.mai. Men det er liksom ikke det samme som før. Her blir det barnetog, og aktiviteter på skolen! Forhåpentligvis masse is, pølser og brus på begge to! Jeg håper likevel at de etter hvert forstår mer av hvorfor vi faktisk feirer 17.mai! Vi er heldige som lever i ett fritt land, og kan feire vår nasjonaldag med stolthet og glede!
Jeg sitter her nydusjet etter en deilig treningstur i Furulunden! Jeg har gjennomført nok en tur på 6,3 km i verdens vakreste naturperle! Jeg elsker Furulunden, det er ett deilig fristed! Jeg merket i dag at formen er kommet seg mange hakk! Jeg klarer å holde en mye jevnere og høyere fart enn tidligere! Jeg småløper opp alle bakkene for ekstra trening! Jeg får opp pulsen skikkelig i de hardeste bakkene! Jeg stopper ikke på toppene, men fortsetter i rask gå tempo mens pulsen synker litt igjen! Før måtte jeg stoppe helt opp dersom jeg hadde løpt noen meter!
Det er ubeskrivelig deilig å kjenne fremgang i treningen min! Jeg blir både glad og stolt! Kroppen fortsetter å forandre seg, og jeg føler meg lettere og nettere i kroppen! Pusten er blitt mye bedre, og det fungerer bra selv i pollensesongen! Jeg gikk faktisk og smilte litt i dag, musikk på ørene og hilste på masse folk underveis! Jeg koste meg når jeg kjente hvor lett det gikk! Jeg er veldig glad for at min kjære gav meg ett solid spark bak, og fikk meg ut på tur. Jeg hadde nemlig sagt i går at jeg skulle, men våknet i dag med lite motivasjon. Da er det godt med ett kjærlig puff!
Fremgang gjør noe med ett menneske! Selvtilliten øker, og jeg får lyst til å klare enda mer! Jeg har troen på at jeg skal nå mine mål! Første mål er å være en strålende vakker brud i sommer! Det klarer jeg fint å få til! Deretter skal jeg sette meg nye mål sammen med Irene Skuland Reilev! Vi må ha noen “hårete” mål til neste sommer! Jeg gleder meg!
Det er så deilig ute nå! Pollen herjer, jeg nyser og klør i øynene, men det stopper meg ikke fra å nyte livet utendørs! Solen skinner, litt vind som ikke er iskald lenger. Blomstene er nydelige, og det spirer og gror overalt! Å kunne rusle bort til butikken i capribukser barføtt i skoene, er deilig!
Jeg besøkte kollegaer i en barnehage tidligere i uken. Så deilig å se ungene kose seg ute, og slippe masse tøy! De strålte om kapp med solen! Jeg traff noen av dem på tur, kjekt å se at ungene husker at jeg har jobbet som vikar hos dem. Ungene forandrer seg fort, og de var så blide og fornøyde i dag!
Solen gjør meg så glad! Jeg merker at jeg har lengtet etter sol og varme! Å trene utendørs uten å måtte kle seg i flere lag med tøy var herlig! Jeg gleder meg til å nyte månedene som kommer nå! Jeg håper vi får nyte masse sol fremover, det gjør godt for kropp og sjel! Kanskje klarer jeg i år å komme meg ut i vannet! I fjor sommer pinglet jeg fullstendig ut, og badet ikke ute en eneste gang!
Vi får satse på at vi alle sammen får en deilig sommer! Gleder meg til å dele den med dere!
Veldig mange unge gutter og jenter sliter med å sette grenser. De føler seg presset til å gjøre/være med på ting de ikke ønsker. Det er alvorlig. Vi må tørre å diskutere dette med våre håpefulle.
Alle har sine egne intime grenser. Det er individuelt. Det er en menneskerett å ha sine egne intime grenser. De har ingen lov å bryte. De skal respekteres. Kvinner og menn skal respektere hverandres grenser, og det er alltid lov å si NEI! Ett NEI skal respekteres! Det er uten diskusjon!
Når man opplever at intime grenser blir brutt, gjør det fryktelig vondt. Det er skadelig for ditt eget selvbilde! Man blir forvandlet fra et menneske til en å være en bruksgjenstand som andre forsyner seg av. Man mister sin egen verdi. Sakte men sikkert forsvinner man bort. Man visner bort som en blomst som ikke mottar næring.
I dagens samfunn er det ekstra viktig å sette grenser! Grenser for hva som er ok for akkurat deg! Du skal ikke bli presset til noe du ikke vil! Er du sammen med noen som ikke respekterer dine grenser, har jeg bare ett råd: Kom deg bort så fort du kan! Det er bedre å leve alene, enn å bli utsatt for slike opplevelser!
Jeg er heldig som er i ett trygt og godt forhold med en mann som elsker meg, og som respekterer mine grenser fullt ut! Jeg ønsker det samme for deg der ute! Ved å bli respektert og ivaretatt åpner kropp og sjel opp for det fineste i verden!
Å mestre nye ting er en selvtillitsboost! Å klare små ting som man aldri har klart før, er stort! Å stadig mestre nye oppgaver, er kjempespennende! Å bli pushet ut av komfortsonen har i hvert fall jeg bare godt av! Å kaste seg uti det, har vært lærerikt og spennende! Jeg liker å bli litt pushet av folk jeg stoler på! Jeg liker å utforske nye ting i trygge omgivelser!
Jeg blir kjempeglad når jeg oppnår nye perser på treningen! Jeg blir stolt når barna foretrekker min hjemmelagede brune saus istedenfor posesaus! Jeg blir glad når jeg fikser å lage hjemmelaget lapskaus eller kjøttkaker! Små ting som plutselig blir store! Jeg våger å prøve! Jeg våger å feile!
Når man har levd store deler av livet uten selvtillit, så gjør det ekstra godt å våge å være seg selv! Jeg føler meg nysgjerrig på livet, og gleder meg til årene som kommer! Jeg skal våge å ta sjanser, og gi meg selv tillit! Jeg skal bruke mine evner og egenskaper til å oppnå noe bra! Jeg vil hjelpe andre til å se at det går an! Det er deilig å kjenne at jeg tørr!
Jeg tenkte ikke noe særlig over min egen helse, før i de siste årene. Jeg kjørte på, jobbet hardt og ville oppnå resultater! Jeg tok ikke hensyn til at kroppen skrek etter hvile! Jeg hadde jobber med masse ansvar, og jeg likte det kjempegodt! Jeg er egentlig en ledertype, og trivdes med å jobbe masse. Det var nok ikke det lureste i lengden!
Å lære seg til å ta hensyn til egen helse, har vært en prosess. Nå er jeg mye mer opptatt av å finne en riktig balanse mellom jobb og privatliv. Jeg vil jobbe, men vil også ha overskudd til familie og venner. Akkurat nå passer det bra å ikke ha en jobb med masse ansvar, men med tiden regner jeg med det kan bli aktuelt igjen. Så lenge man trives i jobben sin, og det fungerer på hjemmebane, går det meste bra.
Tenker du på hvordan helsen din er? Tar du hensyn til de signalene kroppen sender til deg? Blir du også fanget i tidsklemma, og kjører deg for hardt? Pass på at du får nok hvile innimellom all jobbingen! Balanse er viktig, da fungerer man best! Vær i forkant, og ta grep før det er for sent, og smellen kommer! Jeg snakker utfra egen erfaring. Jeg stoppet for sent.
Sykemeldinger koster det norske samfunnet enorme summer hvert eneste år. Vi er privilegerte som har så gode ordninger. Men vi kan gjøre vårt for å hindre en del av sykemeldingene. Ved å ha fokus på en god folkehelse, kan vi legge forholdene til rette for befolkningen! Ved å være fysisk aktiv, vil man redusere faren for sykdom. Regelmessig mosjon vil myke opp stive ledd, og hindre overvekt. Vi er mange som har fått merke på egen kropp at det faktisk hjelper!
Istedenfor at legene bare skriver ut resepter på medisiner, burde de kunne ha egne resepter/aktivitetskort hvor man fikk mulighet til varierte trenings og rehabiliteringstilbud. Fysioterapeutene i kommunene har lange ventetider! Kanskje man må tenke på å involvere private aktører i ett samarbeid for å få folk i gang med rehabilitering/trening?? Jeg tror tiden er inne for at man må se etter alternative løsninger! Vi vil ha folk på beina igjen kjapt, og helst ut i jobb. Da må vi legge forholdene til rette for at det skal bli mulig!
Da jeg begynte med regelmessig trening, merket jeg raskt forbedring i egen helse. Ved å trene hos Irene Skuland Reilev, har jeg kommet meg ordentlig i gang med å ta vare på helsen min! Jeg har tenkt å være i jobb i mange år fremover, og da må jeg ta vare på kroppen min! Etter hvert som jeg trente, fikk jeg også mer interesse for kosthold og hva som jeg burde spise. Det har gjort meg lettere, og jeg har en bedre hverdag. Jeg er ikke noen sunnhetsfrik, men er mer bevisst på hva jeg trenger for å fungere best mulig.
Jeg vil være en ressurs for samfunnet vårt, ikke bare en kostnad. Derfor vil jeg være en forkjemper for folkehelsen, og oppmuntre alle til å komme seg opp av sofaen! Jeg tror ikke du vil angre, selv om det kan være hardt!
