Da jeg flyttet ned til min kjære i Mandal, var jeg en husmor med svært lav selvtillit. Jeg våget ikke å gjøre noe ekstraordinært på kjøkkenet. Det meste ble kjøpt halvferdig fra butikken. Frykten for å drite meg ut var svært stor. Jeg fikk god støtte av min kjære, og etter hvert har jeg gitt meg selv muligheten til å mestre ulike utfordringer på kjøkkenet. Nå bakes pizzaen hjemme med mye grovt mel. Og jeg har bakt både brød og rundstykker mange ganger. Nå nærmer det seg julebakst, så det gleder jeg meg til. Jeg forsøker ikke å bli noen superhelt på kjøkkenet, men det er kjekt å kunne mestre ting selv. Nå vil ungene ikke spise brun saus fra pose, men kun min hjemmelagede! Det er litt kjekt !
Her våger jeg å prøve. Jeg koser meg på kjøkkenet, og det er stas å få ting til. Jeg vil forsøke meg på mer fremover. Kjekt å kunne fylle fryseskapet med egenprodusert mat. Jeg har lært at det nytter å prøve. Så da gjør jeg det. Og her i huset blir det ikke krise hvis noe går skeis. Da prøver vi på nytt igjen. Vi har akkurat kost oss med hjemmelagede pizza. Det er en favoritt hos ungene, og god lørdagsmat! Ønsker dere alle sammen en flott lørdagskveld !
Nå er jeg veldig glad og fornøyd med egen innsats her hjemme i egen stue! Endelig fant jeg motivasjon nok til å komme meg i treningstøy , frem med matte,Corebare og strikk! Så koblet jeg på Excerto treningsprogram på TV via nettbrettet mitt! Jeg har der fullført et kondisjonsprogram på 15 minuttter, deretter to sanger kondisjonstrening med Corebare! Deretter gjennomførte jeg seks ulike styrkeøvelser ved hjelp av strikk, Corebare og egen kropp! To runder på alle øvelsene med tolv repetisjoner hver runde! For en deilig følelse! Nå tar jeg meg en dusj mens svettelukt luftes ut fra stuen min!! Nå kan jeg kose meg i kveld med god samvittighet!
Det er ikke mye som behøves for å få en god treningsøkt uten å forlate huset. Jeg må bli mye flinkere til å trene hjemme de dagene jeg ikke kan eller orker å dra ut! Glad for at jeg forsøkte i dag!
Endelig slapp angsten taket i meg. Etter mange dager på rad med angst og uro i kroppen er det deilig å føle seg bedre i dag. Jeg har sovet godt, og ekstra lenge. Jeg merket at formen bedret seg i går ettermiddag når min kjære kom hjem. Så deilig å kjenne seg bedre. Angst er noe dritt, så jeg nyter de dagene hvor den er borte.
Det har altså vært en blytung uke. Så nå satser jeg på bedre dager fremover. Jeg skal kose meg med forberedelser til advent og jul. Jeg skal forsøke å fylle dagene mine med ting som gjør meg glad. Gi meg selv gode grunner til å tenke positivt fremover. Jobbe med gode og konstruktive tanker i hodet mitt. Nå er det på tide å få noen gode dager.
Jeg vet at noen av dere syns jeg sliter vel mye. Fremgangen min kommer i veldig små steg. Men den er der. Jeg har likevel så mye bagasje som jeg ikke skriver om her. Og det er de tingene som er tøffest å håndtere for meg . Sånn er det bare, jeg kan ikke dele alt med dere . Men veien videre går rett vei. Håper dere har tålmodighet til å henge med på ferden❤️
Jeg koser meg hjemme med å hekle juleduk og hører på julemusikk. P7 klem har endelig blitt julekanalen, så nå blir det masse julemusikk i stuen fremover ! Deilig å senke skuldrene, ta det helt rolig med håndarbeid. Jeg trengte det etter en solid tannbehandling med halve ansiktet bedøvd.
Fredag er deilig, og det nærmer seg virkelig helg! Få hele familien hjem, og bare være sammen med de jeg er aller mest glad i. Det er viktige stunder for meg, og det skal bli så godt å få min kjære hjem i dag! Det blir en kort helg, men vi tar vare på de timene vi får før ny arbeidsuke starter opp for ham.
Jeg håpet virkelig at dere har gode planer for helgen! Ta godt vare på dine nærmeste, og skap gode minner. Være rause og vis hjertevarme! Det kan bety mye mer enn du tror!
I dag skal jeg faktisk til tannlegen for å få ny fylling. Det betyr både bedøvelse og boring. For noen år siden ville det bety full panikk i heimen for min del. For jeg har vært plaget av tannlegeskrekk i alle år etter ulike opplevelser som liten. Det var faktisk så ille at jeg som voksen lot være å gå. Så i det jeg flyttet ned hit, så overbeviste min kjære meg til å besøke hans tannlege her i Mandal, nemlig Irene Kleven. Jeg var så fryktelig skeptisk, og livredd første gangen. Angsten herjet med meg i forkant og underveis. Men snakk om å møte en engel som tannlege. Det var helt utrolig å bli møtt med den varmen og omsorgen. Hun tok seg veldig god tid, og snakket meg rolig. Hun tok en liten pause hvis jeg ba om det, og jeg har sakte overvunnet tannlegeskrekken. Jeg har sovet som en stein i natt, og er faktisk ikke særlig nervøs før timen i dag. Det er deilig å merke at jeg takler dette også. En deilig mestringsfølelse. Jeg vet at når jeg kommer dit, og kjenner lukten av tannlege, så blir jeg nok litt nervøs. Men jeg er sikker på at det kommer til å gå kjempefint med meg hos tannlegen i dag.
Å overvinne skrekk og angst handler om å holde ut. Akseptere at man er redd, og faktisk forsøke å mestre litt og litt. Eksponere seg gradvis for det man er redd for. Det kan være både tøft og vanskelig å gjennomføre, men det gir resultater. Jeg er så glad for at jeg endelig kan klare det uten at verden stopper helt opp. Dette innlegget er absolutt ikke sponset, men jeg synes en så flink tannlege fortjener skryt. For det er så utrolig viktig å ta hver pasient på alvor, og gi pasienten den tiden man trenger. Og når tannlegen er så utrolig rolig og behagelig, så hjelper det veldig på urolige pasienter slik som jeg var. Nå ser jeg frem til å bli ferdig med det i formiddag. Så kan helgen komme med familien hjemme.
Håper dere alle sammen får en fin fredag!
Jeg har de siste årene brukt musikk som terapi. Ved urolige stunder så hører jeg mye på musikk for å roe meg ned mentalt. Jeg finner meg selv igjen raskere dersom jeg har mulighet til å lukke meg inn i musikken litte grann. I Egersund gikk jeg på Musikkterapi ved Dalane DPS, og akkurat det savner jeg veldig. Der fikk jeg synge akkurat det som jeg ville. Musikk ble laget til, og jeg fikk stå med øretelefoner og mikrofon som i et studio. Her i Mandal har jeg ikke drevet på med sang. Rett og slett fordi jeg ikke har mulighet for å være med i noe kor, og jeg kjenner ingen musikere her enda. Men nå nærmer det seg jul, og jeg savner sånn å synge julesanger. Det er det kjekkeste jeg vet. Julekonserter som jeg har hatt tidligere er gode minner i mitt hjerte. Jeg har hatt julekonserter helt alene, og jeg har deltatt i kor.
Julens musikk har alltid tatt meg til koselige minner. Minner om jule sammen med familien. Besteforeldre og søskenbarn. En hel gjeng med voksne og unger samlet til god mat og gaver. Jeg blir faktisk ganske sentimental av å tenke på julen, og å høre på julemusikken. I dag har jeg faktisk hørt på julesanger. Det er så herlig. På en så vanskelig dag mentalt, så var det godt å kjenne litt på julestemning. Jeg vet jeg har tjuvstartet litt, men det gir meg en så god følelse. Jeg håper at jeg kanskje kan få bruk for sangstemmen min på et tidspunkt. Hvem vet , kanskje skjer det noe etter hvert. Alt jeg vet er at lysten til å synge kommer frem når det nærmer seg jul. Jeg har ikke sunget offentlig siden 2014, så det må uansett en liten opptrening til den dagen jeg begynner jeg.
I mellomtiden skal jeg kose meg her hjemme med julemusikk frem mot jul. Det skaper god stemning.
I dag har jeg vondt. Både fysisk og psykisk. Det er lov å innrømme. Jeg skippet trening på grunn av motløshet. Jeg gråt mine tårer på møte i dag. Jeg spiste ingenting før kl 13.30. Jeg gikk mentalt på trynet. Bagasjen har blitt tung å bære. Jeg aksepterer det, men er fryktelig utålmodig. For jeg vil ikke ha slike dager eller perioder. Jeg kjemper meg gjennom dagene, men er inne i en tung periode. Jeg smiler så godt jeg kan og forsøker å være sterk. Jeg hjelper alle andre. Men jeg glemmer litt å hjelpe meg selv. Hverdagen rundt meg sviver videre, og hus og hjem er på stell. Men inni meg er ting i stor uro.
Heldigvis har jeg gode samtalepartnere som hjelper meg videre. Små steg som fører meg riktig vei. Men jeg må ta tilbake meg selv litt. Få orden på det å spise. Kavre meg på trening eller tur. Gjøre de tingene som hjelper meg videre. Som jeg vet så inderlig godt om. Men som for øyeblikket er store utfordringer. Jeg er fæl til å straffe meg selv. Jeg tar på meg et ansvar som ikke er mitt. Jeg kan gå med store revmatiske smerter, men jeg tar sjelden en smertestillende tablett. Jeg skal liksom bare leve med smerten. For i den lille hjernen min er det et sårt punkt som sier at det er bare sånn det har blitt.
Jeg fungerer som husmor. Huset er ryddig, og klesdunken er tom. Maten blir servert, og jeg har fred og ro i huset. Men inni meg sliter jeg med masse forskjellig. Og jeg må ta tak i det. For jeg kan ikke ha det slik. Nå må jeg passe godt på meg selv fremover. Da blir jeg en mye bedre mamma og ektefelle. Og jeg blir en bedre utgave av meg selv. En som liker seg selv. Som kan puste ut, og tenke at alt ordner seg til slutt. Som kan ta en dag om gangen. Glemme gårsdagen , og ikke ha fokus på morgendagen. Dit skal jeg. Og jeg tar imot hjelp på veien dit.
Det har vært ett døgn med masse følelser. Vi har heldigvis fått sovet ganske godt i natt. Men jeg kjenner på etterreaksjonene etter en tøff dag i går på sykehuset. Men vi er veldig godt fornøyde med tingenes tilstand, og det skal gå fort fremover mot en vanlig hverdag. Jeg kjenner at jeg er sliten fortsatt, og må nok regne med at jeg vil kjenne det en stund. Jeg har vært anspent i forkant, og derfor må jeg innse at det tar litt tid å lande etter en slik dag. Jeg har anspent kroppen skikkelig, og dermed blir revmatismen ikke særlig glad i meg. Så nå er det hvile. og litt trening som blir medisinen for å komme seg igjen.
Å bli så sliten, er vel kanskje det som plager meg mest med min helse. Jeg vil så gjerne ha overskudd, og masse energi til å gjøre alt jeg ønsker. Istedenfor så må jeg prioritere det aller nærmeste , og så se om jeg har krefter til mer etter det. Jeg har i en lengre periode følt meg veldig sliten, og det tærer på humøret. Jeg blir også litt bekymret for dagene som kommer. Men en dag om gangen. Jeg skal komme meg gjennom denne vinteren, og ikke la meg knekke sammen. Trening og frisk luft kommer til å hjelpe meg gjennom dagene. Og plutselig vil der komme en ny vår.
Jeg håper at dere alle sammen får en flott torsdag! Gjør det beste utav dagen, enten alene eller sammen med de du er glad i!
Da er vi kommet oss vel hjem fra sykehuset. Jeg er så uendelig stolt mamma i dag. Stolt fordi barnet mitt klarte seg utrolig bra. Og jeg er så inderlig glad for at det er over. Vi er hjemme igjen, og roen er i ferd med å senke seg! Nå skal jeg være tilstede for begge barna, og ta det helt rolig her hjemme resten av dagen.
Vi møtte på fantastiske mennesker dom jobber på sykehuset , og vi ble så godt ivaretatt . Det var med å hjelpe oss gjennom dagen. Jeg er fullstendig utladet ,og fryktelig sliten. Men jeg er så lettet. Føler meg mange kg lettere etter dette. Nå lar jeg bloggen få fred til i morgen. Jeg må hente meg inn litt, og sørge for at mine barn har det så godt som mulig❤️❤️
Jeg har allerede vært våken i mange timer. Og jeg har så masse følelser. I dag er jeg på sykehus med barnet mitt. Jeg vil ikke gå i detaljer her, men det går fint. Vi skal hjem senere i dag. Likevel er mitt mammahjerte skikkelig aktivert i dag, og jeg er så sentimental. Nå kan jeg ikke gjøre annet enn å vente, og være klar til å bistå barnet mitt når det våkner igjen.
Det er ikke lett når det er barna som må gjennom ting. Jeg har gruet meg lenge til denne dagen, men jeg er skikkelig imponert over mitt barn. Alt har til nå gått fint, og jeg er en stolt mamma. Nå må jeg fokusere på å få spist litt, og samle krefter. Glad for alle gode tanker! Gleder meg til vi er hjemme igjen !
