Jeg må bare le litt av meg selv! Jeg har virkelig blitt hekta på hekling , og holder på med bestemorsrute nr 12! Jeg har rigget meg til i godstolen med garn og heklenål! Godt lys er viktig! Vil jo ikke innrømme at synet er ikke så skarpt! Ikke klar for briller riktig enda! Jeg glemmer meg helt bort når jeg hekler! Men det er bare bra å bruke sine kreative sider! Det gir hjernen rom for å ta det med ro! Det får tankene bort , og jeg holder fokuset på hekletøyet! Jeg har vært litt sentimental midt i all heklingen! Min kjære Farmor heklet masse, og jeg har angret mye på at jeg ikke lærte mer av hennes triks på håndarbeid og matlaging❤️❤️❤️Det er mange år siden hun gikk bort, men jeg savner henne fortsatt! Jeg var så uendelig glad i henne! Jeg husker hvordan hun stellet for oss, og laget verdens tynneste og beste pannekaker ! Jeg husker at til og med makaronien smakte mye bedre hos farmor enn hjemme! Gode minner som lever videre i hjertet mitt! Jeg sa til mine gutter at jeg håpet farmor så ned fra himmelen , og så at jeg hadde lært å hekle! Da kom det kjapt fra minstemann: hhh..hu e sikkert allerede født på ny mamma , så du e nok litt for seint ute😄😄😄😄😄
Når man skal rekke alt!
Nå var det å få sette seg ned litt. Denne dagen har virkelig gått i ett. Først fikk jeg ungene avgårde på skolen. Så en del husarbeid som behøvdes å få gjort. Deretter var det å komme seg avgårde til en avtale i Kristiansand kl 10! Da den var ferdig bar det full fart hjemover igjen. Så var det innom amfiet, fikk byttet noen klær, shoppet litt og fått hjem middagsmat. Plutselig kjente jeg at jeg var rar, og jammen hadde denne damen glemt å spise i hele dag. Dermed måtte der inn med noe mat i en fart. Jeg har komet meg hjem, og fått på plass varer. Nå skal jeg skrive ferdig her, gjøre lekser med minstemann, avgårde på terapi og så er det hjem og lage middag! et ekstra deilig å vite at man skal være hjemme resten av dagen og kvelden. For både kropp og hjerte sier at nå må det roes litt ned her i huset. Jeg skal liksom rekke absolutt alt i løpet av få formiddagstimer.
Noen ganger glemmer jeg litt bort at jeg må ta det med ro. Det hoper seg opp med plikter og avtaler. Ting skal ordnes, og jeg skal ha kontrollen på alt sammen alene i ukene. Da blir jeg fort litt stresset, selv om formen egentlig er stigende! Det er ikke lett å få tid til seg selv, men det er viktig. I morgen er det heldigvis lagt inn noe trening midt i en travel dag. Det trenger kroppen min nå. Godt at jeg skal kose meg med heklingen i ettermiddag! Det gir meg ro og sjelefred å holde på med noe kreativt! Ønsker dere alle sammen en flott ettermiddag!
Å verne om seg selv!
I store deler av livet mitt har jeg latt andre mennesker snakke stygt til meg, og gitt dem lov til å sjikanere meg på det groveste. Både som barn og voksen. Når man lever i et slikt mønster, så er det fryktelig vanskelig å komme seg ut av det. Det ligger liksom inni hjernen min at det er ok å bli skjelt ut, eller sjikanert. Det er bare sånn livet mitt er, har jeg ofte sagt til meg selv. Derfor er det ekstra godt når man endelig klarer å sette ned foten. Sette en stopper for slike opplevelser i hverdagen. Det har tatt meg masse krefter å komme dit. Men det er verd alt sammen når man merker stor fremgang, og man klarer å sette grenser rundt seg selv. Og min bakgrunn er mye av årsake til at jeg tillot nett trollene å slenge dritt til meg såpass lenge. Men det er over nå. Jeg kan åpne bloggen min, og slappe helt av. Det er deilig, og jeg gleder meg til å blogge fremover.
Mange vonde setninger og skjellsord har kommet mot meg i hele livet mitt. Det har satt varige spor, og min selvtillit er heldigvis i ferd med å bli bedre. Det tar lang tid å bygge opp selvtillit og selvrespekt. Å faktisk forstå selv hva man faktisk har funnet seg i , er smertefullt. Jeg har gått mange runder med meg selv angående dette temaet. Jeg har i hvert fall lært å si stopp! Og det er jeg stolt over. For jeg må stadig kjempe mot den stemmen inni meg som sier at jeg fortjener all dritten som kommer min vei. Jeg må hver eneste dag skyve bort de dårlige tankene om meg selv som andre mennesker har plantet i meg i mange år. Jobbe med å være glad i meg selv, og egen kropp. Glemme alt det vonde som har blitt slengt mot meg. Jeg har kommet langt, men jeg må stadig gjemme vekk gamle spøkelser.
Det er godt å kjenne på alt det gode som kommer inn i livet mitt. Det er herlig å kjenne at jeg er på riktig vei. Jeg har blitt mye sterkere det siste året, og jeg vet ha som behøves for å ha en god hverdag! Hver dag er en ny mulighet til mestring! Jeg gir meg selv gode ord på veien, for det hjelper meg til å holde fokus på det positive i livet mitt. En dag om gangen, og livet går fremover! Våge å være ærlig, våge å være sterk! Våge å være seg selv!
Deilig å sette grenser!
Akkurat nå kjenner jeg på en lettelse og en stor takknemlighet. Lettet fordi jeg kjenner at det var riktig av meg å stenge av kommentarfeltet her på bloggen. Det var på tide å sette en grense for min egen del. De siste dagene har det knyttet seg i magen hver gang jeg skulle inn på bloggen min. Jeg gruet meg til å lese de kommentarene som ventet på å bli enten godkjent eller slettet. Og jeg har hele tiden vært fast bestemt på at bloggen skal være en positiv del av min terapi, og ikke noe som gjør meg vondt. Derfor valgte jeg å gi klar beskjed. Jeg finner meg ikke i å bli behandlet på den måten. Så da er jeg voksen nok til å ta de grepene som behøves. Og gleden over å skrive til dere er her fortsatt!
Tusen takk for alle hyggelig kommentarer som dere har gitt meg på Facebook. Det varmer mitt hjerte at dere er så kjappe med å gi meg ros og oppmuntring. Det setter jeg stor pris på! Jeg er takknemlig for at dere leser min blogg, og deler mine innlegg! Jeg er så rørt over alle de gode ordene som dere skriver til meg! Det er tøft å ha en stemme i det offentlige rommet. Selv om jeg virker modig og tøff, så er jeg også bare et menneske. Et menneske med følelser. Et menneske som ønsker å hjelpe andre som har opplevd lignende utfordringer i livet som meg selv. Jeg vet det vil koste, men jeg gjør det jeg kan for å komme meg velberget gjennom dette. Og jeg er fast bestemt på å fortsette min ferd! Jeg fortsetter med både blogg og foredrag! Tusen hjertelig takk!
En verden med mange dommere!
Er det noe jeg virkelig har fått oppdage, så er det at det er fullt av dommere i dette samfunnet. Mennesker som mener mangt og mye om hva andre gjør eller tenker. Min blogg er egoistisk. Min blogg er min arena til å dele det jeg måtte ønske om mitt liv. Jeg har ingen forventning om at alle dere som leser bloggen skal være enige med meg. Og jeg dømmer dere ikke. Dere får faktisk mene akkurat det dere vil. Men jeg har lov til å ha min arena hvor jeg skriver om mitt liv og mine valg. Likevel kommer der til stadighet frem ulike dommere, som dømmer meg og mitt liv nord og ned. Som mener mangt og mye om mitt privatliv, men som ikke kjenner meg personlig i det hele tatt. Jeg er faktisk ikke overrasket lenger over hva folk skriver til meg. Jeg tenker faktisk at jeg gidder ikke å bry meg om hva andre tenker lenger. Jeg kan godt ha saklige motargumenter til mine meninger, men ikke dritt og sjikanering.
Mitt liver faktisk mitt. Det er mine valg, og min måte å leve på. Om andre ikke liker det så får det faktisk bare være sånn. Jeg merker meg at det nesten ikke er grenser for hva andre kan mene om meg, og hva de tillater seg å si til meg. Sånn er verden dessverre. Det er synd, men jeg ser meg nødt til å stenge kommentarfeltet mitt. For jeg gidder ikke å bruke min tid og energi på å lese dritt om meg selv. Bloggen skal være mitt sted, og en plass som gir meg glede og energi. Det er derfor jeg gjør dette nå. Jeg ønsker ikke at fremmede skal få lov til å ødelegge min hverdag. Mange av mine faste lesere er på Facebook, og der kan vi ha kontakt! Noen ganger må jeg faktisk tenke på egen helse, og hva som er bra for meg. Det er derfor jeg gjør dette nå! Jeg ønsker å bevare den gode fremgangen!
Gleder meg til Stedet Aktivitetsenter!
Hver tirsdag kl 11-13.30 holder Stedet Aktivitetsenter åpent! Der kan alle som vil samles til sosial prat, drive med håndarbeid eller spille brettspill! Noen ganger har vi andre aktiviteter, og skal neste uke i gang med malekurs! Her kan absolutt alle komme, det er et nøytralt og rusfritt tilbud til alle som vil! Her har jeg blitt kjent med flotte mennesker som jeg virkelig setter pris på! Flotte samtaler, og masse latter! Vi spiser brødmat sammen, og det er utrolig koselig! Kom gjerne innom! De holder til i leiligheten over Fretex butikken i Mandal sentrum!
Å få møte ulike mennesker er en gave! Å bli kjent med ulike personligheter er spennende! Mennesker som ofte har hatt et helt annet liv enn meg. Det er godt å lære litt av livets realiteter fra andre enn deg selv! Jeg merker at det setter eget liv i et annet perspektiv. Det er et flott tilbud, og vi er helt i starten. Blir spennende å følge dette fremover.
Jeg ønsker dere alle sammen en flott tirsdag!