Som dere kanskje leste i innlegget mitt i morges, så har jeg og min kjære jubileum i dag! Vi har vært kjærester i nøyaktig 4 år i dag. For fire år siden satt vi i campingvognen på Neset camping. Vi hadde snakket sammen mye på telefonen, og skulle bruke påsken på å finne ut om det kunne bli oss to. Jeg dro av sted selv om feber og forkjølelse herjet med kroppen min. Jeg kunne ikke melde forfall til en så hyggelig påskeferie! Så jeg kjempet meg avgårde, tok smertestillende. Jeg hadde så mye feber at jeg måtte stoppe bilen, og vente på at tablettene skulle dempe feberen litt. Det var ikke forsvarlig, men jeg ville opp å møte min kjære! Min kjære møtte meg med blomster og klem. Og vi hadde ikke noe problem med å finne ut hva vi begge ville. Så da ble vi sammen. Jeg tok sjansen på ham, og han tok sjansen på meg!
Det som skulle være en helt topp påskeferie, ble en ferie med ørebetennelse i begge ører, halsbetennelse og skarlagensfeber!! Jeg har aldri vært så syk noen gang. Men jeg ble dullet med, og passet så på av min kjære! En skikkelig pangstart på forholdet vårt. Så jeg har tullet en del med dette i etterkant. At jeg sa ja til å bli kjæresten hans mens jeg var i skikkelig feber rus! Heldigvis har jeg aldri angret på at jeg ble sammen med en så snill og god mann. Han er verdens beste kjæreste. Tenk at vi nå er blitt gift!
Noen ganger blir starten på noe godt helt annerledes enn man så for seg. Jeg vet i hvert fall at min kjære er en omsorgsperson som virkelig tok godt vare på meg påsken 2013! Og han er like omsorgsfull mot meg i dag!
På slike dager som i dag, så tenker jeg mange tanker. Tanker om hvordan livet mitt har utviklet seg. Jeg har tenkt over hvor heldig jeg er som har fått meg en trygg og god ektemann. Jeg har tenkt over hvilke valg jeg har tatt for å komme hit som jeg er i dag. Det er nok av ting å tenke over. Men summen av alt dette er positivt. Jeg har det veldig fint. Jeg tok de riktige valgene. De som har ført meg til en ny hverdag. Det er gode tanker som fyller kropp og sinn.
Noen ganger er det riktig å tenke litt over alt som har skjedd. Ta seg litt tid til å tenke gjennom de erfaringene som har kommet gjennom livet. Det kan jo være både godt og vondt, men det er min bagasje som jeg har med meg videre i livet. Nå gjelder det å putte på med positive opplevelser fremover. Legge alt det vonde bak seg, og la livet bli godt! Ikke frykte fremtiden, men lære seg å nyte livet her og nå. Være sammen med de som jeg elsker aller høyest. Det gir livet mening, og det gir meg et håp. Et håp som har hjulpet meg gjennom de tyngste dagene.
Jeg står enda midt oppi vanskelige ting i hverdagen. Fortiden har påvirket både store og små. Men likevel vet jeg at vi kommer oss gjennom det. For kjærligheten og tryggheten som vi lever i nå, vil gi oss erfaringer som skyver vekk det vonde. Men det vil ta veldig lang tid, og vi må være veldig tålmodige. En dag om gangen, fylt med masse kjærlighet og omsorg. Heldigvis er jeg sikker på at vi klarer det tilslutt! For vi jobber sammen. Vi er et team. Og vi kjemper for hverandre. Vi hjelper hverandre gjennom alt som kommer. Det er jeg utrolig stolt over!
I dag er det akkurat fire år siden jeg sa JA til å bli kjæreste med min mann. En mann som jeg elsker av hele mitt hjerte. En mann som klarte å komme gjennom min mur. Som ikke gav seg. Som ville overtale meg til å ta sjansen. Som pratet i timevis i telefonen om natten for å få meg på gli. Som klarte å vinne min tillit. Og han har aldri sviktet. Han har holdt sine løfter som han gav meg. Han har vært en fantastisk kjæreste. Han har vært en fantastisk venn. Han er en flott ektemann. Og han er en kjempegod stefar. Jeg er så glad for at jeg lot meg overtale.
Det har vært fire år med oppturer og nedturer. Men uansett hva vi har møtt på, så har vi vært sterke for hverandre. Sammen har vi tatt steg for steg. Vi ventet to år før vi flyttet sammen. Vi tok oss god tid. Tid til å sortere tanker og følelser. Tid til å tenke over de valgene vi skulle ta. Det gjorde meg trygg. Trygg på en god fremtid sammen i Mandal. Her har vi laget oss et hjem. Du slapp oss inn i din bolig, og jeg har fått lov til å bo meg inn i huset. Bli glad i hjemmet vårt. Funnet tryggheten her. Det kan jeg aldri få takket deg nok for.
Sommeren 2017 ble vi ektefolk. Vi ble gift. Du sa ja til meg, og jeg sa ja til deg. En forpliktelse som vi håper og tror skal vare livet ut. Du valgte meg, med all min bagasje og utfordringer. Du tok imot alt sammen. Jeg vet det kanskje høres kleint ut, men du er min sjelevenn. En venn som hører og trøster. En venn som deler sine tanker. En som jeg også får lov å støtte når det trengs. For vi gjør dette sammen. Det er kjærlighet. En kjærlighet som varer!
Så i dag gratulerer jeg oss begge med fire flotte år sammen! Jeg gleder meg til fortsettelsen!
Nå har jeg bodd her i Mandal i over 2 år. Og jeg skal innrømme en ting som er litt flaut. Jeg kjenner enda ikke så mange av mine egne naboer! Det er faktisk litt rart å tenke over. Når jeg vokste opp på bygda utenfor Egersund, så kjente alle hverandre! Stor og små snakket til hverandre hver gang vi møttes. Slik er det ikke lenger. Jeg tror ikke det bare gjelder i mitt nabolag. Heldigvis kjenner jeg noen naboer. Jeg er på hils med noen av dem, men har aldri utvekslet et eneste ord! Det er selvfølgelig like mye min egen feil, som det er naboens feil. Jeg legger ikke skylden på dem. Men hvorfor er det ikke så naturlig å kjenne naboen sin lenger?
Har vi virkelig blitt så egne at vi ikke tar oss tid til å hilse på naboene våre? Er vi blitt så opptatt av jobb og egen hverdag at naboskap skvises bort? Ønsker vi ikke å involvere oss i hverandres sine liv? Jeg har ikke alle svarene, men jeg undres faktisk veldig. Da jeg bodde i Egersund som voksen var jeg i en sammenkomst hvor det plutselig gikk opp for meg at damen jeg pratet med bodde rett i nabolaget mitt. Jeg kjente henne ikke i det hele tatt, men hun pratet veldig til meg. Da noen andre spurte om vi kjente hverandre, kom hun meg heldigvis i forkjøpet. Hun proklamerte at vi var så godt som nærmeste naboer. Jeg ble så flau! Men jeg nikket og smilte, og lot som ingenting. Det viste seg nemlig at hun bodde i samme gate som meg, med bare ett hus mellom oss.
Sånn er det blitt litt her også. Jeg møter sikkert naboen på butikken, og aner ikke at han er min nabo. Det er egentlig ganske tragisk. Men jeg er usikker på hvordan jeg fikser det. For litt ansvar ligger jo hos naboen min også? Hm, vi får vente og se! Blir spennende å se om jeg noen gang finner ut hvem som er mine naboer! Vet du hvem som bor i ditt nabolag?
Det er viktig for meg å skape en verdifull hverdag for meg og min familie. Jeg har en ektemann som jobber hele uken, og som jeg kun ser i helgene. Mine barn er på skolen mange timer hver eneste dag. Jeg er hjemme fordi min helsesituasjon tilsier ikke at jeg kan stå i vanlig jobb for øyeblikket. Det blir da veldig viktig å gi seg selv gode vaner. Det har vært litt prøving og feiling på det området.
Første budet ble å komme seg opp, og begynne dagen på en god måte. Ikke svabbe rundt i morgenkåpen, og så krype under dyna når ungene var dratt på skolen. Den feilen har jeg gjort. Det er ikke lurt. Hele dagen ble tullete. Så det er fy for meg. Jeg skal komme meg i klærne, og starte dagen. Aller helst på med treningstøy, og så bærer det på treningstur fra morgenen av. Da er det deilig med en god dusj, og et måltid i fred og ro etterpå.
Jeg forsøker å gjennomføre møter og avtaler mens ungene er på skolen. Jeg er nemlig nødt til å være hjemme når de kommer hjem. Vi øver litt på det å være alene hjemme. Det kommer seg etter hvert. Ettermiddagen går med til lekser, aktiviteter og middag. Kveldene er jeg stort sett alltid hjemme med ungene. Så er dagen over. Kveldene mine går med til ungene, hekling, blogging og tv.
Jeg tror det er viktig å holde seg i aktivitet. Være sosial, og bli kjent med mennesker. Så derfor har jeg engasjert meg i to organisasjoner. Dermed får jeg knyttet et nettverk. Det er ekstra viktig når man ikke er i jobb. Det begynner å fungere for meg nå. Jeg er i ferd med å finne roen her hjemme. Så jeg gleder meg til dagene som ligger foran meg. Jeg gjør mitt aller beste for å skape en fin hverdag!
Det har sannelig vært en vinter med masse revmatiske smerter og utfordringer. For første gang siden jeg fikk revmatisme, må jeg nok erkjenne at det har vært hardt å komme seg på trening. Det har vært veldig mye smerter i hele kroppen, og spesielt knærne har gitt meg mange utfordringer. Hevelser og betennelser har stadig kommet igjen og igjen. Det har vært vanskelig å motivere seg til fysisk aktivitet når hvert skritt gjør vondt. Men det må til, så litt trening har det jo blitt! Jeg kan jo ikke gi meg! Men det har vært mye indre frost i kroppen. Tepper rundt kroppen har blitt veldig mye brukt disse månedene.
Så nå gleder jeg meg virkelig til vår og sommer! Jeg trenger sol og varme. Det vil gjøre kroppen min veldig godt. Jeg gleder meg til å bevege meg utendørs uten å fryse så veldig fort. Jeg elsker å gå i Furulunden når det er vår og sommer. Deilige strender, og flotte stier. Nydelig utsikt over havet. Solen gir meg så mye energi! Det skal virkelig bli deilig med en ny årstid. For aller første gang kan jeg nesten ikke vente på at det skal bli finere vær! Jeg håper på noen fine måneder med en ganske god kropp!
Å leve med revmatiske smerter må jeg bare venne meg til. Så jeg tar lærdom av denne vinteren, og tar nok litt bedre vare på kroppen når vinteren kommer igjen etter hvert. Masse ull må kjøpes inn til denne damen! Jeg skal forberede meg mentalt også, så går det meste bra! Når alt kommer til alt så kan jeg jo ikke styre været verken på sommeren eller vinteren. Så her må jeg bare venne meg til å takle de smertene som kommer. Det kan jeg bli mye bedre på, det innrømmer jeg glatt. For det har vært stunder der jeg ikke har taklet det særlig bra. Heldigvis er jeg optimist, og tror på bedre tider! Vi blogges!
Det er alltid veldig godt å komme hjem igjen etter en liten tur. Det er kjekt å dra på tur, men ekstra godt å komme hjem igjen til mine kjære. Jeg ser virkelig frem til en rolig kveld her hjemme. Det blir god tid til tv og hekling. God mat sammen med mine kjære. Bare senke skuldrene, og slappe godt av. Det er enda mye igjen av helgen, så jeg får litt av alt denne helgen. Det er aldri feil med en rolig lørdagskveld med de man er glad i. Jeg nyter det litt ekstra etter å ha vært borte i et døgn. Sånn er jeg bare. Jeg liker å gjøre nye ting, men ekstra glad i å være hjemme i godstolen.
Jeg håper at du også har hatt en flott lørdag! Jeg håper at du også tar deg tid til en rolig kveld. Det er viktig å ta seg tid til å hente seg inn igjen etter en travel uke. Jammen går dagene veldig fort for tiden. Alltid noe å henge fingrene i. Noe som jeg burde få gjort. Da er det ekstra godt å kjenne på roen som senker seg. Vekk med alle plikter og gjøremål. Bare ta seg tid til å kose seg. Det fortjener vi jammen alle sammen! Så nå skal jeg kose meg med lørdagsgodt, og ikke telle kalorier!
Det er deilig å kjenne på at livet er veldig godt. Selv om jeg møter på utfordringer, så har jammen meg livet blitt veldig mye bedre. Og det gjør meg så glad og takknemlig. For veien har vært veldig tøff i perioder. Jeg nyter derfor de gode stundene litt ekstra, og er blitt flinkere til å ta vare på de gode øyeblikkene som vi har i hverdagen! Jeg ønsker dere alle sammen en fin kveld! Ta vare på hverandre, og vær rause! Vi blogges!
Jeg kan ikke være som noen andre. Jeg kan bare være meg selv. Jeg har mine styrker og svakheter. Og jeg vil være sterk i meg selv. Det nytter ikke å sammenligne seg med andre. For vi er alle sammen unike. Jeg vil i hvert fall ikke være annerledes. De endringene jeg gjør, skal være på grunn av eget ønske. For jeg vil kunne være meg selv fullt ut. Ikke stykkevis og delt. Det er faktisk blitt mer og mer viktig for meg. Og jeg ser hvilke grep som har gitt meg den roen og tryggheten i meg selv. De grepene som jeg bare måtte gjøre, samme hvor mange konsekvenser det ble i kjølvannet av dem.
Det finnes bare en av meg og deg. Jeg er et menneske med egenskaper og evner, svakheter og styrker. Et menneske som både tenker og føler. Som kjenner på hele kroppen hva det koster å endre kurs. Jeg har på mange måter gitt meg selv så mye juling i årenes løp, at det er helt skremmende å se tilbake på. Nå er tiden kommet for å pleie meg istedenfor. Ta en dag om gangen, og glede meg over hva den bringer meg. Ta i bruk alle mine styrker, og finne en kurs videre som er givende og god for meg. Jeg er heldigvis på veldig god vei.
Så vet jeg at jeg har skuffet en del mennesker ved å ta disse valgene. Jeg vet at jeg har mistet mange mennesker underveis. Men for meg var det helt nødvendig å endre på livet, og de som unner meg godt fikk være med videre. Det har vært veldig tøft til tider. Men jeg er blitt sterkere underveis. Jeg vet at nye bekjentskaper og vennskap venter på meg. Noen ganger må man kjempe veldig hard for å få være seg selv. Jeg vet hvor hard den kampen er. Men jammen er det en kamp som er ekstra god å vinne! Det er godt å endelig kunne få være meg! Vi blogges!
Det var så deilig å våkne opp i hotellsengen, og vite at jeg kunne få nyte en deilig frokost om ikke lenge! Det er noe eget med å bo på hotell. Jeg gjør jo det så veldig sjeldent nå for tiden, så det er ekstra deilig de gangene det skjer. I dag skal vi høre på foredrag, og vi skal ha selve årsmøtet senere i dag! Det blir nok en spennende dag! Jeg gleder meg til å lære enda mer. Det er viktig å få påfyll av motivasjon. Godt å bli inspirert av flinke mennesker! Jeg gleder meg også til å lære mer om selve organisasjonen. Se hvordan de velger å løse de utfordringene som ligger foran oss!
Det er lenge siden jeg deltok på noe lignende, så jeg kjenner spenningen i magen enda. Det er godt å være i gang med noe annet enn husarbeidet hjemme. Det var godt å få luftet seg litt! Jeg gleder meg til å være aktiv i organisasjonen fremover. Å være revmatiker kan være ganske krevende, og det gjelder å få samfunnet til å forstå hva som behøves for at vi skal fungere best mulig. Små grep kan gjøre oss i stand til å utføre jobber. Vi kan gjøre masse, men må noen ganger ha litt ekstra drahjelp for å klare oss gjennom hverdagen vår.
Jeg håper at jeg kan bidra på en positiv måte for revmatikerforeningen. Det er en sak jeg brenner for. Nå har jeg fått bli kjent med mange flotte folk. Sammen skal vi jobbe videre for de sakene som er viktige for oss. Jeg gleder meg veldig til fortsettelsen. Nå er jeg veldig klar for å komme i gang med denne dagen! Jeg gleder meg til faglig påfyll, og masse inspirasjon! Det er mange nyttige tips å hente med seg her! Vi blogges!
Det er deilig å kunne komme seg litt bort av og til. Det er svært sjelden jeg er på tur helt alene uten mann eller barn. Så derfor nyter jeg dette døgnet på fylkesårsmøtet ekstra mye! Det er utrolig kjekt å møte nye mennesker, og få nyttig påfyll av informasjon til arbeidet videre. Det blir deilig med en god middag i kveld. Så heldig jeg er som får oppleve slike ting som dette. Godt å føle at man lever litt som en vanlig dame. Litt fritid med andre voksne. Bare være meg. Jeg nyter det virkelig!
Men jeg skal innrømme at det er svært merkelig. Jeg er ikke vant til dette, og det er veldig lenge siden jeg sist var med på noe lignende. Så jeg må børste støv av gamle kunstner, og virkelig by på meg selv. Det er med sommerfugler i magen, det er det ikke tvil om. Men jeg har jammen meg godt av det. Nå skal resten av kvelden tilbringes med flotte mennesker, god mat og drikke! Det skal nytes skikkelig!
Jeg håper dere også får en flott fredag! Kos dere med tv og taco! Det er jo ofte det beste! Men for meg var det helt topp med en annerledes fredag! Endelig er jeg i manesjen igjen! Dette liker jeg! Så nå logger jeg av, og bare koser meg resten av kvelden! Vi blogges!
