Det er veldig godt å få nye venner. Venner som viser omsorg, og som gir meg gode klemmer. Venner som virkelig forstår, og som gir meg støtte videre i hverdagen. Jeg er så uendelig glad for at de finnes. Og jeg føler meg beriket. For det gjør noe med oss når nye vennskap oppstår. Når man kjenner at kjemien virkelig er der, og man kan prate åpent og fritt. Det har jeg opplevd nå. Det gjør meg så glad. Jeg gleder meg virkelig til å dyrke disse vennskapene. For vi voksne trenger også gode venner.
Jeg har våget å åpne meg opp for nye vennskap. Jeg tørr endelig å slippe folk inn på meg igjen. Jeg har blitt mer sosial, og jeg trives bedre blant mennesker. Jeg har alltid vært utadvendt. Men nå føler jeg meg trygg. Da klarer jeg å være meg selv fullt ut i møte med nye mennesker. Jeg gjemmer meg ikke bak masken. Enten liker man meg slik som jeg er, eller så er det ikke meningen at vi skal bli nære venner. Å få en god og lang klem fra en god venninne gjør så uendelig godt . Når man kjenner at man kan klemme litt lenge fordi det faktisk føles godt og trygt.
Jeg er så inderlig glad for at jeg tørr. Det betyr så uendelig masse for meg personlig. Å være en del av et nettverk betyr mye. Jeg føler meg trygg og ivaretatt. Vi kan diskutere alvorlige ting, og vi kan le sammen. Det er ekte vennskap. Det er vennskap som varer. Det er jeg takknemlig for å oppleve på nytt igjen. Det gjør at jeg føler meg enda mer hjemme her i Mandal. Det begynner å falle på plass. Jeg liker det. For jeg trenger å være bare meg innimellom. Bare være Wenche.
Vi blogges!
Det er vanskelig å bygge opp en selvtillit som nesten har vært forsvunnet. Jeg har i alle år forsøkt å være god nok. Jeg ville være likt, men jeg følte ikke at noen likte meg akkurat slik som jeg var. Det var vondt og vanskelig for meg. Selv om jeg nå har tatt tak i dette problemet, så er det noen dager fortsatt veldig smertefullt og vanskelig. For det sitter i sjelen min. Jeg blir så fort usikker. Det er irriterende, og problematisk. Jeg vil så gjerne fikse hverdagen min helt fint. Jeg vil så veldig gjerne være trygg på meg selv hele tiden. Men det er jeg ikke.
Det kan være helt vanlige ting som stopper meg. Som for eksempel å invitere venner på besøk. Jeg kan bruke kjempelang tid på å manne meg opp. Tørre å spørre om de vil bruke tid på meg. Om de virkelig har lyst til å henge sammen med meg. Jeg får mange negative tanker inni hodet mitt, og tenker at de sikkert ikke liker meg like godt som jeg liker dem. Skikkelig barnslig tankegang. Jeg skjemmes over slike tanker. Men det bunner ned i usikkerhet. Redselen for å bli avvist. For jeg er for aller første gang helt meg. Tenk om de ikke liker det.
Men så blir jeg jo ikke avvist. De vil jo svært gjerne komme på besøk. Og når de kommer, så koser vi oss veldig. Så tenker jeg på hvordan jeg kunne være så dum å tenke så negativt. Men det bunner ned i denne selvtilliten, og angsten for å bli avvist. Men jeg er sikker på en ting. Jeg vil være meg selv. Jeg vil at de vennene som jeg skaffer meg her i Mandal, skal få se meg akkurat slik som jeg er. enten så liker de meg, eller så er det bare ikke riktig kjemi. Til nå så har jeg ikke blitt avvist. Jeg har blitt møtt med smil og varme. Det er jeg uendelig takknemlig for!
Jeg er nødt til å utfordre meg selv oftere! Tørre å være sosial. Våge å prate med nye mennesker. Det er da jeg kommer i kontakt med de som blir mine gode venner! Det gleder jeg meg til! Vi blogges!
I det siste har jeg gått mange runder med meg selv angående kroppen min. Jeg har vært deprimert fordi mine revmatiske sykdommer lager masse smerter og begrensninger. Jeg har vært trist fordi jeg aldri blir frisk igjen. Jeg har i tillegg mine utfordringer i forhold til eget utseende og mangel på selvtillit.
Men det var jeg som fikk denne kroppen. Det er jeg som må finne mine egne måter å klare hverdagen min på. For jeg kan ikke bruke min energi på ting som bare er slik det er. Det var jeg som fikk det runde ansiktet . Det var jeg som alltid har vært overvektig. Det er jeg som har revmatiske diagnoser.
Og vet dere hva? Det er også jeg som har kjempet meg gradvis ned i vekt! Det er jeg som trener hver uke selv om kroppen verker! Det er jeg som kjemper hver eneste dag for en god hverdag! For jeg er sterk. Jeg er tøff. På min måte kommer jeg meg videre. Og jeg vil vise andre at man kan klare det som kommer!
Derfor kommer jeg aldri til å gi meg! Derfor setter jeg meg stadig nye mål! Både fysiske og psykiske målsettinger! For jeg kan! Jeg vil! Og jeg gir meg aldri!
Vi pakket sakene, og dro hjem på påskeaften. Denne påsken ble ikke slik vi hadde håpet og ønsket. Sykdom har herjet med oss hele tiden. Først minstemann, så meg og nå er eldstemann i full gang. Feber, fæl hoste og elendig form. Det har rett og slett ikke vært en god påske. Jeg er på bedringens vei, men sliter enda med tetthet i brystet og hoste. Jeg har spist altfor lite nå i flere dager . Energi nivået er lite. Vi fant ut at det beste var å komme oss hjem før mannen min blir syk. Stakkars han har virkelig stått på. Håper han ikke får dette.
Jeg håper at din påske har vært veldig fin. Jeg håper at du kan utnytte de siste dagene på en god måte. Vær sammen med mennesker som gjør deg godt! Spre rundt deg med kjærlighet og omsorg. Da kommer det som regel masse varme igjen til deg. Pass på at du fyller opp masse energi til våren som kommer nå! Vær mye ute i frisk luft! Nyt de siste to dagene med god samvittighet! Hverdagen kommer nemlig raskt nok!
Vi blogges!
Dagens overskrift har blitt brukt i mange ulike situasjoner. Og det kan jo selvfølgelig diskuteres. Ikke alle er enige i denne konklusjonen. Men jeg er blant dem som bruker det som en motivasjon. For jeg er nødt til å kjempe hardt for å klare min hverdag så godt som mulig. Og min familie fortjener at jeg kjemper videre. Jeg har mange ganger hatt lyst til å gi meg. Til ¨kaste inn håndkleet. Ikke orke en ny runde med ulike utfordringer. Men så kommer jeg på hva jeg egentlig kjemper for. Jeg kjemper for et godt liv for meg og mine nærmeste. Da kan jeg ikke gi meg!
Jeg har vært skikkelig nede for telling i perioder. Og jeg har tatt imot hjelp for å komme opp igjen. Jeg har hatt det svært tungt, men jeg har lært utrolig masse. Jeg har lært at når man tror energien er helt brukt opp, så ligger det mer på lur. Og jeg har lært at det er ikke et nederlag å be om hjelp! Jeg er så glad for at jeg valgte å være mottakelig for hjelpen. For jeg trengte den. Det var helt nødvendig for å kunne bli sterk nok i meg selv. Jeg tar fortsatt i mot hjelp, men jeg trenger det ikke så ofte lenger. Jeg står stødigere nå i meg selv! Jeg har lært at jeg er sterk! Jeg har lært at jeg er sårbar, men kjemper som en løve! Og nå er jeg ikke så redd lenger. Jeg tørr å være meg selv. Enten så liker man meg, eller så lar man være. Jeg er opptatt av å være åpen og inkluderende. Jeg vil være et varmt og godt menneske som folk liker.
Men alle liker meg ikke. Noen er sinte på meg. Andre er bitre. Noen er rasende. Noen liker meg bare ikke i det hele tatt. Sånn er livet. Man kan ikke bli likt av alle som vi lever på jorden med. Men vi må likevel jobbe med å respektere hverandres ulikheter. Jeg tok et valg for noen år siden. Jeg satte strek, og begynte på nytt. Det har vært utrolig hardt, men jeg var nødt til å ta grep om eget liv. Da mister man mennesker. Det må jeg leve med. Men jeg har fått så utrolig mye mer. Jeg har fått kjærlighet og respekt. Jeg har fått trygghet og omsorg. Jeg har fått nye venner som liker meg slik jeg er i dag. Jeg får stadig nye utfordringer i hverdagen. Jeg opplever mestring! Det gjør så uendelig godt!
Jeg er glad for at jeg ikke gir meg! Jeg er klar for å kjempe videre. Hver eneste dag skal jeg oppleve nye ting som former resten av livet mitt. Og jeg skal leve i en varm og lun atmosfære som gjør meg godt. Jeg skal utfordre meg selv, og pushe meg ut av komfortsonen gang etter gang! Da er jeg ikke en dritt! Da er jeg et ekte menneske ,ed et levende og varmt hjerte!
Vi blogges!
Det er viktig å få nok hvile når man kan. Påsken er en glimrende høytid for å samle energi og krefter til en spennende vår! Dagene her går med til å slappe av, spise godt og være sosial. Litt fysisk aktivitet blir også skviset inn. Men det er så utrolig deilig å kunne senke skuldrene. Ikke tenke på skole eller jobb. Bare være sammen, og nyte feriedagene som vi har nå! Jeg er så glad for at vi kan feire påsken sammen i campingvognen vår. Det gir en egen ro og fred. Jeg slapper av på en helt annen måte enn jeg gjør hjemme.
Jeg hekler, eller ser på tv. Og jeg har god samvittighet. For tenkt på det jaget som foregår i en vanlig hverdag. Man skal rekke alt mulig. Skole, jobb og aktiviteter tar masse tid. Nå kan vi bare slappe av noen dager. _Jeg håper virkelig at du også nyter disse dagene. Det fortjener du! Tillat deg selv å hvile kropp og sjel godt. Nyt god mat og godt selskap. Vær sosial, eller søk stillheten. Finn din perfekte hvilepuls, og bli i den en stund. Da sanker du masse god energi til dagene som kommer. Hverdagen innhenter oss raskt, så pass på å nyte mens du kan!
Jeg har blitt mye flinkere på å utnytte de mulighetene jeg har til å hvile. Rett og slett fordi kroppen min trenger det. Jeg har ofte gått på en smell når det kommer til energi, og det er like pyton hver eneste gang. Ved å benytte meg av mulighetene som dukker opp, så samler jeg opp nok energi til å virkelig kose meg sammen med familien min. Det er veldig viktig for meg. Jeg vil være en aktiv og god mamma. Jeg vil være sosial med familie og venner. Da må kropp og sjel få noen friminutt i blant. Husk at det er lov å hvile!
Vi blogges!
Jeg kjenner en stor glede ved å endelig være engasjert. Det er viktig for meg å være en del av noe som er større enn seg selv. Få bidra med sine egenskaper og kvaliteter for andre mennesker. Være med å bidra i samfunnet. Det gir meg så mye glede. Jeg gleder meg til å bli enda mer kjent med Mental Helse og Revmatikerforeningen. Det har vært spennende å bli med i styre og stell igjen. Det kribler i magen, og jeg ser virkelig frem til å komme ordentlig i gang med viktige saker og arrangementer.
Å være med i noe utenom hjemmet, var utrolig deilig. Det er fortsatt ganske uvant for meg å ikke jobbe. Derfor er jeg ekstra glad for at jeg kan bidra med litt frivillig arbeid. I mitt eget tempo. Det er viktig å ikke ta på seg for mye, men kjenne på hva som er riktig mengde. Jeg bruker mine erfaringer fra tidligere tillitsverv. Jeg merket at jeg hadde litt erfaring som kom godt med. Fremover vil det nok bli en del å sette seg inn i. Litt kursing må nok til, men det er jo bare gøy! Det skader ingen å få påfyll av faglig kompetanse.
Endelig var der altså litt energi til å bruke på egne interesser! Det gjør veldig godt for meg. Få lov til å møte mange mennesker i ulike livssituasjoner. Være med på å legge planer, og sette ideer ut i livet. Dette blir veldig spennende. Og jeg kommer helt garantert til å bli pushet ut av egen komfortsone iblant. Det har vi bare godt av. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt aller beste fremover. Å være mentalt forberedt er veldig viktig. Være tilstede, og fokusere riktig i øyeblikket. Og jeg skal opprettholde min fysiske form slik at jeg tåler trykket som kan komme! Jeg gleder meg, og håper DU blir med på reisen! Vi blogges!
Noen dager blir jeg hjemsøkt av alt det vonde som har skjedd i livet mitt. De dagene er et sant mareritt. Jeg spinner rundt i gammel dritt, og selvtillit og selvfølelsen forsvinner som dugg for solen. Men jeg har funnet et verktøy som faktisk fungerer godt mot slike dager. For det er da jeg må komme meg ut. Det er da jeg må være sosial. Det er da jeg må forsøke å være en del av noe større enn meg selv. Det høres kanskje litt rart ut, men det hjelper meg. Det regulerer meg tilbake til en god dag.
Når man lever med traumer, så er det viktig å finne ut hva som er triggere i hverdagen. Hva er det som gjør meg urolig akkurat nå? Hvilke tanker hadde jeg før jeg fikk angst? Hva er det som setter i gang de vonde tankene og følelsene mine? Først når jeg klarer å kartlegge disse faktorene, så kan jeg sette inn mottiltak som hjelper. Det har vært vanskelig å forstå i perioder, men jeg ser det mye klarere nå. Jeg har lært meg selv å kjenne på godt og vondt. Da har jeg funnet mine verktøy som virkelig hjelper meg videre i livet. Det er en tidkrevende prosess som til tider er veldig vond. Men jammen hjelper den godt.
Jeg er glad for at jeg har tatt til meg kunnskap. Jeg er så glad for at jeg valgte åpenhet. Gjennom terapi har jeg funnet de verktøyene som fungerer best for egen del. Det gjør at livet i 2017 ser lyst ut! Jeg gleder meg til å oppleve masse nytt og spennende fremover! Ta meg selv ut av komfortsonen med jevne mellomrom for å oppnå magiske ting! Det er viktig! En god blanding av trygge rammer, og noen sprell som gjør at man kjenner man lever!
Vi blogges!
Jeg er en klemmer. Det har jeg alltid vært. Som liten klemte jeg på alle og enhver. Nå er jeg mer selektiv og forsiktig. Men jeg liker stort sett alltid å få en god klem. En klem sprer varme og gode følelser. Man blir glad i hjertet sitt. Det er deilig å kjenne omsorg og kjærlighet. Det er noe vi alle sammen bør ta i mot. Det er helt ok å ikke ville ha en klem. Vi har hver våre grenser. Men jeg opplever stadig å bli rørt og glad når jeg blir tildelt en god klem. Visste du at en klem egentlig bør vare i 20 sekunder for å ha best mulig effekt?? Det er ganske lenge…
Jeg har opplevd å få klemmer fra folk jeg ikke kjenner. De kommer til meg, og gir meg en klem på grunn av bloggen min. Det varmer hjertet mitt, og jeg blir veldig rørt. Det er en fin måte å vise omtanke på. Jeg har blitt helt satt ut, og har hatt problemer med å snakke i de øyeblikkene. for jeg forstår at jeg har gjort inntrykk på mennesker. Jeg har berørt noe inni sjelen deres. Det er sterkt å tenke på. En god klem blir et veldig sterkt symbol for meg. Det har vært flotte opplevelser. Det har gitt meg inspirasjon til å fortsette med skrivingen.
Vi må for all del respektere at alle ikke er en klemmer. Vi er oppdratt på ulike måter. Nærhet ligger ikke for alle. I min nærmeste familie er vi veldig vant til å klemme. Vi gjør det enda som voksne. For meg er det helt naturlig. Jeg bryr meg ikke om det er på butikken. Mine foreldre får alltid klem. slik har det alltid vært. Jeg tror ikke det blir forandret noen gang. Jeg forbinder klem med omsorg og kjærlighet. Det har jeg alltid hatt et stort behov for. Både som liten og som stor. Det aller tryggeste jeg vet om nå, er å være i min mann sine armer. Den klemmen varmer mest!
Gi litt godhet til din familie eller venn! Spre litt kjærlighet og omsorg til de som er rundt deg i påsken! Jeg er sikker på at du vil få gode opplevelser. Når man er raus og kjærlig, kommer det som oftest mye kjærlighet tilbake til deg! Nyt den!
Vi blogges!
Jeg brenner for å formidle. Jeg ønsker å nå ut til Dere med mine tanker og erfaringer. For meg er det veldig viktig å få lov til å skrive eller prate. Jeg liker å få lette på trykket. For jeg tenker på veldig mange ting, og det blir mer orden i min hjerne når jeg får skrevet ting ned. Jeg ser ting på en annen måte, og jeg lærer enormt mye om meg selv. Noen ganger går jeg i arkivet, og leser innlegg som jeg har skrevet for lenge siden. Noen ganger blir jeg trist og lei. Noen ganger flirer jeg litt. Jeg kan se at jeg har komet meg lengre i prosessene. Livet er på vei videre.
Bloggen har vært veldig et veldig viktig verktøy for min del. Det kommer den til å fortsette å være. For jeg ønsker å blogge fremover. Jeg ønsker å ta dere med på mine oppturer og nedturer. Jeg verner om det som er mest privat, men jeg deler veldig masse likevel. Jeg har fått et mer avslappet holdning til bloggen. Jeg har funnet en arbeidsmåte som fungerer veldig bra for meg. Jeg klarer å kombinere bloggen med min hverdag på en fin måte. Det er jeg veldig glad for. Blogging skal ikke være et press for meg. Nå har jeg faktisk hatt noen dager uten å skrive, men det er ikke noe problem. For innholdet ligger klart!
Jeg utlever ikke så mye om hva jeg skal til enhver tid. Det ble viktig for meg å verne litt om mine planer for dagene. Jeg vil ikke at alle sammen skal vite hvor jeg er til enhver tid. Noen ganger røper jeg det, men helst ikke. Jeg vil liksom ha det for meg selv. Det handler om å utlevere det som jeg synes er ok, og verne om resten. Det fungerer fint for meg nå, og det er best for min familie også. Jeg har også frigjort masse tid når jeg ikke trenger å skrive blogg hver eneste dag. Nå har jeg en rutine som fungerer kjempefint!
Jeg håper at bloggen min kanskje gir deg noe. Kanskje du blir litt glad? Eller litt trist iblant? Har jeg provosert deg? En blogg er en arena hvor eieren kan skrive det man ønsker. Så jeg tror nok jeg har både gledet, skuffet og irritert noen av dere. Men det er likevel veldig mange som er faste lesere hver eneste dag! Det er jeg utrolig glad for! Tusen takk for at dere besøker min blogg!
Vi blogges!
