Jeg MÅ skrive😜

Det hender at jeg ikke skriver på bloggen i noen dager. Rett og slett fordi jeg ikke vet hva jeg skal skrive om. Men det går ikke så lenge før jeg kjenner at jeg bare MÅ skrive noen innlegg til bloggen min! Jeg ønsker å skrive en blogg som hjelper meg videre i livet. Når jeg skriver så tømmer jeg hjernen min. Jeg forvalter de ordene og tankene som svirrer inni hodet mitt! Når jeg får skrevet ordene ned i ett innlegg, så blir jeg roligere . Det et er alltid deilig å kjenne på. Jeg vet at skriving er terapi for meg. Men bloggen skal også gjenspeile livet mitt. Og livet mitt inneholder så mye mer enn bare angst og terapi!

Min blogg er min stemme ut i det offentlige rom. Jeg bestemmer selv hva jeg vil publisere. Noen liker bloggen, mens andre misliker den. Slik er livet , og man blir ikke likt av alle. Men for min del så er bloggen en positiv ting i livet mitt. Jeg kommer til å fortsette med dette i lang tid. For jeg trenger det. Jeg må ha et sted hvor mine tanker kan få komme ut! Jeg håper at mange blir med på denne ferden! Livet er en spennende reise. Vi forandrer oss, og vi får nye interesser. Jeg føler meg trygg på at bloggen vil vise frem mangfoldet i livet mitt! Det er kjekt å vite at mange mennesker heier på meg! Det er gøy å informere dere om kjekke hendelser og utfordringer! 

Jeg er i endring. Jeg blir stadig sterkere, og jeg blir tryggere på meg selv . Da tørr man utforske mer, og få kjennskap til nye sider ved seg selv! Det er veldig gøy å dele det med Dere! Takk for at Dere leser❤️

Vi blogges!

De gode ordene synker ikke inn….

Jeg har en samtaler med terapeut jevnlig her i Mandal. Hun hjelper meg til å forstå meg selv på en bedre måte. Det er veldig godt å kunne se ting fra et annet perspektiv, og få hjelp til å sortere tanker og følelser. Nå snakker vi mye min mangel på god selvfølelse. For jeg sliter inni meg. Jeg kan observere at mange fine kommentarer skrives til meg. Jeg leser dem, og er glad for dem. Men jeg lar ikke ordene synke helt inn. For min dårlige selvfølelse lager en sperre som gjør at jeg ikke klarer å ta til meg ros på den måten som jeg burde gjøre. Jeg blir veldig takknemlig når jeg mottar ros. Men jeg sliter med å virkelig gi de gode ordene plass inni meg. De blir liksom blokkert på veien. Av noe som er sårt og vanskelig. De vonde ordene som har laget en piggtrådvegg inni sjelen min. Den vil jeg veldig gjerne ha bort. For jeg trenger å kunne se meg selv i deres øyne. Jeg trenger å ta til meg de gode ordene. Jeg trenger den kjærligheten og omsorgen som dere gir meg. 

Dette må jeg virkelig jobbe med. For jeg har nok selvtillit til å våge skrive og snakke åpent om mine utfordringer i livet. Men jeg må jobbe opp selvfølelsen min. dypt inni meg må der en helingsprosess til. Og den kommer til å ta tid. Så fortsett med de gode ordene, dersom dere mener jeg fortjener dem! For jeg trenger å trene meg opp. Jeg må innse at jeg er fin. Jeg må innse at jeg er god nok. Det er en vanskelig kamp som foregår inni meg. Piggtrådveggen skal rives ned. De vonde sårene skal få gro. Jeg skal jobbe meg hel igjen. Uten de smertefulle ordene i mitt liv. Det er viktig for meg å kunne snakke åpent om dette. For det er så vanskelig å forklare. Men de sårene som jeg har inni meg, de er veldig dype. 

Jeg er på riktig vei! Heldigvis så hjelper hver eneste dag meg fremover. Men jeg trenger fortsatt hjelp og støtte i lang tid. For kampen er ikke over. De indre demonene fortsetter å lage trøbbel for meg! Jeg gleder meg til jeg klarer å ta kverken på dem for godt!

Vi blogges!

Tålmodighet er ikke min sterkeste side…

Jeg er veldig utålmodig på mange ting. For det meste så skulle ting helst vært fikset i går. Jeg er ikke så veldig god på ting som man må vente på. Jeg vil veldig gjerne se resultatet så raskt som mulig. Jeg kan enda huske hvordan jeg ventet utålmodig på å få igjen prøver på skolen. Jeg ville så gjerne vite hva jeg fikk til resultat, og hva jeg måtte jobbe videre med. Det er ikke alltid like enkelt å være så utålmodig. Når jeg forsøker å bygge opp bloggen min gjennom et langsiktig opplegg, så blir jeg noen ganger veldig urolig. Det er lett å begynne å lete etter enkle løsninger. Men bloggen min er min, og den er viktig for meg. Det skal gjøres skikkelig. Blir bloggen større, så er det veldig kjekt. Men hvis ikke, ja så lever jeg godt likevel!

Men det er utfordrende å leve med denne uroen. Jeg velger å se på den som en fordel i mange tilfeller. For den pusher meg ut av komfortsonen, og hjelper meg til å våge. Det er en viktig og god egenskap. Jeg tørr å prate om ting som andre sliter med. Det koster, men jeg klarer det på min egen måte. Det er viktig å snu litt negative ting om til noe positivt. Denne motoren inne meg som aldri stopper, ja den har ført meg hit. Den har hjulpet meg gjennom veldig vanskelige tider, og gitt meg den nødvendige energien som jeg trengte! Takket være den energien så står jeg sterkt i dag! Det er jeg stolt over!

Jeg må jobbe med meg selv på godt og vondt. Det er jeg som er min egen sparringspartner i godt og vondt. Jeg må godta meg selv, og jeg må godta uroen inni meg. Da kan jeg snu den til noe positivt, og jobbe meg selv videre fremover!

Vi blogges!

Utfordrende å lede!

Det er veldig spennende å få lov til å være Fylkesleder i Mental Helse Vest Agder! Når jeg får en slik mulighet, så er det viktig for meg å gjøre en god jobb som leder. Det er ikke min jobb å evaluere min egen innsats, men jeg føler at det går veldig greit. Jeg stortrives med oppgavene, og det er veldig lærerikt for meg! Jeg legger ikke skjul på at jeg noen ganger har sommerfugler i magen. Rett og slett fordi man skal lede en gruppe med engasjerte voksne. Der er sterke og gode meninger, og man har følelser. Jeg er opptatt av å ha en fin dialog om viktige saker, og at man skal kunne dele ulike synspunkter i et godt miljø. Det føler jeg at vi får til. Jeg er veldig glad for alle de flotte medlemmene som jeg jobber sammen med i fylkesstyret. Vi deler av hverandres synspunkter og erfaringer. Vi har masse å lære av hverandre, det er helt sikkert!

Jeg er jo minstemann, og er leder. Jeg merker i blant at jeg er litt engstelig for at mine ideer og tanker skal være litt mye for de andre. Men de har tatt så godt i mot meg! Det er med på å gjøre meg trygg i min rolle, og jeg føler at jeg har mange medspillere! Vi skal jobbe med veldig mange spennende saker i løpet av høsten og vinteren! Jeg gleder meg veldig, og jeg føler meg sikker på at dette kommer til å bli veldig bra! Jeg er veldig takknemlig for å få en slik tillit, og skal forvalte den etter beste evne!

Jeg kan ikke gjøre annet enn mitt beste! Og jeg er glad for den gjensidige respekten som vi har for hverandre. Det er virkelig et spennende arbeid innenfor mental helse.

Vi blogges!

Pepsi Max er min store last….

Det er ganske utrolig at man kan bli så avhengig av en spesiell drikke. Jeg er har en last som er veldig vanskelig å endre på. Jeg drikker altfor mye Pepsi Max, Jeg har blitt helt avhengig av å ha med meg en egen kopp  med Pepsi Max overalt hvor jeg ferdes. Den er med i bilen, på møter og hos terapeuter. Jeg har den ved siden av meg på sofaen, eller når jeg blogger. Den er faktisk også på soverommet om natten. Det har faktisk gått litt for langt nå. Så jeg forsøker å redusere mengden. Det kan ikke nytte å forsøke å slutte helt med dette veldig kjapt. Jeg hadde nemlig helt stopp i seks måneder for litt over et år siden. Men så sprakk jeg igjen, og etterpå har det blitt bare mer og mer.

Nå kjenner jeg at det er på tide å gjøre noe med denne uvanen min. Så jeg skal forsøke å redusere mengden ganske betraktelig. Jeg skal heller ta med meg vannflaske. Så får jeg kuttet ned en del. Men det er veldig utforende for meg å få i meg nok vann i løpet av en dag. Og hvis jeg ikke drikker brus, så blir det ikke drukket noe som helst. Slik kan det ikke fortsette. Det har ikke kroppen min godt av, og jeg vil ta kontroll over mitt eget forbruk. Det skrives mye om såkalte sukkerfrie drikker, og hva de egentlig inneholder. Men det er uansett ikke bra med slike mengder som jeg driver på med, så nå skal der drikkes mer vann!

Dette blir ikke enkelt, og jeg kommer til å slite en del. Men å redusere litt må jeg få til uten de store problemene. Jeg starter i det små, og kommer til å forsøke å holde det på et mindre nivå. Jeg vet at det sikkert høres litt rart ut. Men er man avhengig, så må man fikse det litt etter litt! 

Vi blogges!

Konferanse i Kristiansand!

-I dag har jeg deltatt på konferanse i Kristiansand. Jeg har deltatt på Praxisbruker konferanse-Veier frem-Tilgang til muligheter!  Hvordan legge til rette til jobb, aktivitet eller bare økt mestring og livskvalitet? Vi tok for oss tiltak og muligheter i et bredt perspektiv med spesielt blikk på problematikk knyttet til rus, psykiatri, tidlig drop outs, funksjonshemming og tidligere straffedømte. Det har vært en veldig spennende dag med masse lærdom. Det har gjort sterkt inntrykk, og jeg fikk mange tanker etter en slik dag. Det er mange innspill, og mange mennesker som gir av seg selv på scenen. Jeg var representant for Mental Helse Vest Agder. Det er viktige temaer for oss i vår organisasjon. 

Det er også en viktig arena for å knytte nettverk, og synligjøre oss selv. Jeg har fått hilse på mange kjekke mennesker, og det er alltid veldig spennende! Jeg har fått veldig mange innspill som jeg kan jobbe videre med i vårt arbeid. Jeg er ikke vant med å delta på slike konferanser, så dette var spennende for min del. Det var program fra kl 9-15. Det er en del timer med lærdom. Jeg merker at det er slitsomt for kroppen min, Men det gikk veldig fint, og jeg er veldig glad for at jeg valgte å delta på dette arrangementet! Det er viktig å få kunnskap, og være sammen med andre mennesker fra ulike fora. Jeg føler meg tryggere, og jeg er ikke redd for å møte mennesker i en slik setting.

Det var en spennende dag. Det har vært veldig kjekt, og jeg gleder meg til neste mulighet til å delta på slike konferanser! Det er mange ting å lære, og jeg suger til meg ny kunnskap! Nå kan jeg ta helg med veldig god samvittighet! Det føles veldig godt! Ha en fin kveld alle sammen!

Vi blogges!

Noen kamper er veldig lange….

Det hender rett som det er at jeg blir både motløs og trist. Rett og slett fordi noen kamper aldri tar slutt. Det kommer nye utfordringer som perler på en snor. Nye møter som må planlegges og gjennomføres. Frem og tilbake mellom ulike etater og instanser. Sammen forsøker vi å finne løsninger som skal gi oss en bedre hverdag. Det er svært krevende i perioder. Selv om det går fremover med oss, så har vi fortsatt veldig store utfordringer på noen områder. Dette må jobbes med hver eneste dag, og jeg er som regel skyteskiven for all frustrasjon. Jeg skal ærlig innrømme at jeg blir matt noen ganger. Men jeg kan ikke gi meg! Jeg må jobbe videre hver eneste dag. Jeg er mamma, og jeg skal hjelpe til slik at alt blir bedre.

Så jeg tar telefoner som er vanskelige å ta. Jeg møter opp på møter, og ber om forståelse og hjelp. Det er min plikt som mamma. Og jeg skal alltid fortsette med det. For jeg er ikke i tvil om at vi skal komme i mål engang. Men veien dit virker iblant veldig lang. Jeg er heldig som lever sammen med en god og trygg mann. Sammen jobber vi oss gjennom alle tingene som dukker opp. Men det hender jeg blir litt motløs. For veien virker så utrolig lang å gå. Men vi kan ikke gjøre så mye annet enn å ta et skritt om gangen. Og vi går sammen. Her skal ingen være alene. Veien blir lettere å gå når man går sammen med noen. Det er harde tak iblant, og jeg vet ikke alltid alle svarene. Men jeg tørr å spørre etter dem.

Det er en utfordrende jobb å være mamma. Men det er en stor glede også! Det er godt å vite at jeg har vært gjennom verre stormer enn dette. Det er rett og slett ingenting annet å gjøre enn å stå stødig, og holde på alle regler her hjemme. Snakke med de som skal hjelpe oss, og få tak i den hjelpen som vi trenger. Det fikser mamma. Det skal gå fint. Jeg er fast bestemt på å kjempe for de som jeg har aller mest kjær!

Vi blogges!

Konfirmasjonsforberedelsene er i gang!

Om ett år har vi konfirmant! Her er vi allerede i gang med forberedelsene til den store dagen. Det er helt utrolig at jeg allerede skal ha konfirmasjon til min eldste sønn! Mammas lille prins er virkelig i ferd med å bli en liten mann! Nå er jeg veldig glad for at vi har fått leid lokale til den store dagen! Vi har fått tak i et stort og fint lokale, og jeg er veldig fornøyd med den avgjørelsen! Det er godt å vite at slike ting er i orden. Vi orker ikke å ha det hjemme. Det er faktisk veldig viktig for oss å unngå for mye styr og forandringer her hjemme. Det trigger frem angstanfall hos meg dersom jeg må endre for mye på min trygge base!

Så jeg gleder meg over å kunne pynte et annet lokale til den store dagen! Det er viktig for oss at det blir en flott dag! Særlig for konfirmanten, men også for alle gjestene som skal komme på festen! Jeg vet at jeg kommer til å stresse en del med dette opplegget, så jeg må ta meg litt sammen. Det er enda lenge til, men greit å få noen brikker på plass! Det er alltid rift om de ulike lokalene, så vi valgte å være raske! Nå kan vi slappe av for akkurat det. Jeg liker godt at lokalet er ganske stort og romslig. Da trenger vi ikke være så tett på hverandre hele tiden, og gjestene kan få bevege seg!

Det kommer nok mer prat om konfirmasjonen her på bloggen når det nærmer seg! Men nå er jeg veldig tilfreds med å ha lokalet i boks! Da trenger jeg ikke å stresse over det lenger. Vi trenger ikke å styre så masse her hjemme, og jeg kan slappe av! Deilig med det som er ordnet!

Vi blogges!

Jeg styler basisplagg!

Når jeg skal utvide min garderobe, så forsøker jeg å tenke fornuftig. Det er ikke slik at jeg kan kjøpe alt som jeg ønsker meg. Men jeg forsøker derfor å kjøpe klær som jeg kan kombinere med mange av mine gamle klær, og som jeg kan style til ulike anledninger. Jeg har etter hvert blitt mer og mer interessert i klær. Jeg forsøker å komme mer i kontakt med mine feminine og myke sider. Jeg merker en endring i meg selv, og jeg koser meg mer med å sette sammen antrekk til ulike anledninger. Jeg blander gammelt og nytt. Jeg kan bruke samme basistoppen til veldig mange antrekk. Jeg tenkte at jeg kunne vise Dere lit hvordan jeg velger å tenke i forhold til klær! For vi vet jo alle sammen at det ytre også betyr noe for vår selvfølelse og selvtillit! Denne basistoppen kjøpte jeg på Vivikes for noen dager siden(199kr, ikke sponset)! 

Denne toppen er veldig enkel, men likevel veldig fin! Jeg skal bruke den som basisplagg i uendelig mange antrekk gjennom høsten/vinteren! Jeg skal bruke den sammen med ulike cardigans, jeans og skjerf til hverdags. Da får jeg en komfortabel og lun stil, og jeg elsker å ha på meg slike klær! Da føler jeg meg fin, og sånn passe voksen i stilen min! Når jeg skal på kafe sammen med venninner, eller ut på ærender så liker jeg denne stilen veldig godt!

Denne sennepsgule cardiganen er faktisk flere år gammen. Den ble kjøpt på Lindex(ikke sponset) en god stund før jeg flyttet fra Egersund. Men den har blitt brukt veldig lite, og nå er fargen veldig populær igjen! Jeg er glad for at jeg beholdt denne i skapet mitt gjennom disse årene. Den er lun og varm, og det passer meg veldig fint!

Når jeg skal av sted på diverse møter, så ønsker jeg gjerne å kle meg litt opp. Men samtidig så skal man ikke komme kledd som altfor stram forretningspartner. Men det handler om å kombinere klassiske plagg slik at man oppnår en passe formell stil. Man kan veldig gjerne myke opp antrekket litt med et lunt og godt skjerf! Jeg er jo kjent for å være ofte kald, så det er viktig med varme skjerf på denne tiden av året!

Som Dere ser, så liker jeg ordne med klærne mine, og tenke ut fine antrekk! Gi gjerne en tilbakemelding på Facebook om dette innlegget er noe som Dere liker! Jeg er en dame med mange ulike interesser, og det bærer nok bloggen min preg av! Men det er deilig å leve , og herlig å kunne fokusere på slike ting som dette iblant!

Vi blogges!

Jeg kastet inn håndkleet!

Når jeg skriver dette, så er det en onsdag morgen. Ungene er akkurat dratt til skolen, og roen senker seg her i huset. Jeg pleier til vanlig å dra på morgentrening i dag. Men jeg kastet inn håndkleet i dag. Rett og slett fordi det høljeregner utenfor, og jeg orker ikke en ny runde med klissbløt trening! For problemet er ikke selve treningen. Men rett og slett så blir kroppen min altfor kald, og jeg får problemer resten av denne dagen etter slike treninger. Det skjer noe med revmatismen i kroppen min, og jeg får ikke en god dag dersom jeg presser meg gjennom trening ute i slikt vær som dette. I dag fant jeg derfor ut at jeg ikke skulle ødelegge hele dagen. 

Jeg får på en måte dårlig samvittighet her jeg sitter. Men jeg må ta hensyn til kroppen min. Jeg presset meg gjennom forrige ukes trening, og hele dagen gikk med til å forsøke å restituere kroppen min. Jeg satser på en treningsøkt i morgen formiddag i hvert fall. Jeg må ta hensyn til kroppen min, og det er ikke alle dager slik at trening hjelper! Noen ganger må jeg gi kroppen min god behandling her hjemme, fordi det er det som kroppen trenger akkurat i dag! Jeg skal ha en rolig dag. Jeg skal få gjort noen ærender, og så er det terapi. Jeg skal ikke bare ligge på sofaen selv om det kan friste meg. Det gjelder å få unnagjort en del ting , så kommer resten av uken til å gå greit.

Jeg er ikke et supermenneske. Noen ganger må jeg virkelig ta en rolig dag, og jeg kjente at det var riktig akkurat nå. Jeg håper at du også tar godt vare på din egen kropp! Det er viktig med en god balanse i livet. Litt trening og litt hvile. Det er slik jeg forsøker å komme meg gjennom mine dager på!

Vi blogges!