Jeg er veldig glad for det livet som vi lever nå. Jeg er omringet av kjærlighet og respekt. Jeg og familien min har det fint sammen, og vi kommer oss fremover i livet. Noen dager er veldig vanskelige å komme seg gjennom, men likevel er pågangsmotet på plass! For det livet jeg lever nå, er helt annerledes enn tidligere! Det kan nesten ikke beskrives en gang. For alt er veldig annerledes i mitt privatliv. Og jeg er veldig glad for at jeg fikk lov til å oppleve det. Når man har opplevd mange vanskelige ting i livet, så blir gledene så ekstra store! Jeg må stadig minne meg selv på at dette faktisk er helt virkelig. Livet mitt er blitt veldig trygt og godt. Jeg må stadig forklare min mann hvorfor jeg reagerer sterkt på små ting. Men det er slik det blir når man har snudd opp ned på alt i livet sitt!
Det er som å komme til en helt ny verden. Og jeg nyter virkelig det jeg har rundt meg nå. Vi er så heldige som fikk en ny sjanse til å bygge opp et godt hjem. Jeg er veldig sterk, men det er veldig viktig for meg at jeg og min kjære jobber så godt sammen om dette. For det er ingen selvfølge for min del. Å få oppleve en slik kjærlighet, det er veldig sterkt for meg. Jeg klyper meg stadig vekk i armen for å skjønne at dette er min virkelighet. Jeg kommer aldri til å helt skjønne omfanget av hvor heldige vi er. Fortiden har satt veldig dype spor i meg, og jeg må hele tiden jobbe meg gjennom det som er vanskelig. Men jeg har en god og varm favn å søke ly og trøst i!
Jeg verken kan eller ønske å dele detaljer om min fortid. Men jeg kan si at det er store sår som skal leges. Det tar veldig lang tid. Jeg har nå vært sammen med min kjære i 4,5 år. Kjærlighet, trygghet, respekt og terapi har fått mange sår til å gro. Men fortsatt er der åpne sår, og der er tynne skorper på mange sår. Det betyr at jeg fortsatt er ganske skjør på visse områder, og jeg må regne med å ta imot hjelp i lang tid. Jeg vet at jeg kommer til å bli enda sterkere! Jeg vet at jeg kommer til å jobbe meg enda tryggere! Veien kan være vanskelig å gå, men jeg har en hånd å holde i underveis!
Jeg kjenner det ganske godt i magen hver gang jeg skal lede ulike styremøter eller delta på konferanser. Jeg er jo ganske fersk i organisasjonslivet, og det blir veldig mange mennesker å møte. Men jeg liker det jo veldig godt på samme tid. Man har veldig godt av å pushe seg selv litt. Jeg kommer til å bli tryggere på meg selv etter hvert som tiden går. Jeg er så glad for alle de mulighetene som kommer min vei, og jeg forsøker å bli med der som jeg føler det er riktig for meg. Jeg delegerer noen av oppgavene til alle de flotte menneskene som jeg jobber sammen med. Det er viktig å plassere riktig menneske på riktig sted. Jeg kam ikke delta på alt sammen selv, og sender gjerne noen av de andre styremedlemmene av sted. Vi har alle sammen godt å få ny informasjon og bli litt mer kunnskapsrike!
Men jeg kjenner nervene i magen. Det blir noen urolige stunder i forkant. For der kommer som regel en liten usikkerhet snikende, og forsøker å ødelegge min selvtillit. Men jeg har blitt flinkere til å ta en oppgave om gangen, og fokusere på den. Da kommer jeg meg ett og ett steg videre i livet. Jeg er veldig heldig som er blitt vist så mye tillit, og jeg ønsker å forvalte den på best mulig måte. Det er veldig utfordrende noen ganger, men jeg lærer helt utrolig mye. Jeg skal av sted på en dagskonferanse på fredag, og jeg gleder og gruer meg. Det blir mange nye mennesker, og viktige tema. Men jeg er klar, og gleder meg veldig mye til å få være med på vegne av Mental Helse Vest Agder!
Det er ikke en svakhet å innrømme at man blir nervøs! Jeg ser det på det som styrke. For når jeg er litt nervøs, så blir jeg veldig skjerpet. Da har jeg fokuset på det som jeg skal gjennomføre, og jeg er veldig delaktig i det som skjer. Jeg ser virkelig frem til å lære masse nytt på fredag! Det blir viktig å bli kjent med flere mennesker, og knytte et viktig nettverk!
Hver eneste dag kjenner jeg på en uro inni meg. Noen ganger er den sterkere enn andre ganger. Men jeg må uansett forholde meg til denne uroen inni kroppen min. Det kalles for angst. Og det er noe dritt. Rett og slett så er det faktisk ikke vits i å pakke det inn. Jeg hater det, og noen perioder er veldig harde å komme gjennom. Men jeg er også blitt vant til det. For det har vært en del av livet mitt ganske lenge nå. Selv om livet mitt er bra nå, så henger det igjen. Det vil liksom ikke slippe taket i meg. Det er frustrerende, og jeg er igjen inni en vanskelig periode. Men jeg fungerer i hverdagen, og holder hjulene i gang. Men det krever masse energi, og jeg må jobbe ekstra med meg selv i disse periodene. Jeg håper den går raskt over. For jeg regelrett hater disse dagene. Klumpen i magen forsvinner liksom ikke uansett hva jeg finner på.
Jeg blir veldig rastløs i disse periodene. Det blir vanskelig å hvile nok. Rett og slett fordi uroen i kroppen min ikke vil at jeg skal ligge stille. Jeg tar derfor i bruk mine kreative evner, og forsøker å gi hjernen min positive opplevelser. Jeg mener ikke å klage. Men å leve med en angstdiagnose er ikke særlig enkelt. Jeg føler meg som en slags fange i egen kropp, og vil aller helst klare å løpe bort fra alt det som er vanskelig og vondt. Jeg har bare lyst til å glemme, og komme meg videre. Men angsten tvinger meg til å kjempe meg gjennom dag etter dag. Det finnes ikke en lettvint løsning på dette. Jeg må stå i det. Kjempe videre med alt jeg har av verktøy. Og jeg må finne de positive tankene.
Jeg vet at dette kommer til å gå over. Men det kan ta dager eller uker. Jeg må bare kjøre beinhardt på mine systemer. Jeg må bruke alt det som jeg har lært. For en ting er sikkert. Mitt liv skal ikke styres av angst! Det godtar jeg ikke!
Gjennom mitt engasjement så har jeg fått lære masse om ulike ting. Jeg har blitt kjent med mennesker, og jeg har fått se på nært hold hvordan samfunnet virker. Jeg har fått opp øynene mine for en verden utenfor min sikre base. Jeg har blitt kjent med mennesker som har fortalt meg om livet sitt, og gitt meg mange tanker og refleksjoner. Jeg får heldigvis også kjenne på en følelse over hvor heldig jeg tross alt er. For mange mennesker har hatt det veldig mye verre enn det jeg har. Jeg er heldig som lever med en kjærlig og god ektemann og mine to barn. Selv om jeg er syk, så klarer jeg veldig mange ting. Det har vært godt å kunne kjenne på en ekstra takknemlighet for det. For når man lærer om livet, så ser man alle nyansene på en ny måte!
Jeg har aldri hatt noe kjennskap til det å leve i en rus. Men gjennom samtaler med mennesker som har kommet seg videre i livet etter å ha levd med rus i mange år, så har jeg plutselig en sterkere og nærere kjennskap til dette. Men det handler om å våge å lære. Det å stå sammen i en samtale som kan være sterk og tankevekkende. Men gjennom å lytte, så har jeg virkelig fått lært veldig mye nyttig. For jeg har vært skjermet fra den verdenen. Og det gjør sterkt inntrykk på meg når jeg hører gode venner prate om sitt liv. Jeg er blitt veldig glad i dem. Jeg kjenner en varme og en kjærlighet. Jeg ønsker å være en god venn. Selv om jeg ikke kan så mye, eller vet så mye om deres liv og situasjon. Men de har gjort meg ydmyk, og jeg kjenner på en varme som de utstråler i smilene deres.
Jeg elsker å lære nye ting om livet! Det gir meg en dypere innsikt, og et nytt perspektiv på veldig mange ting. Vi har godt av å lære av hverandre. Ved å gi av seg selv, så får man mye tilbake. Min åpenhet har gjort at andre mennesker våger å prate om sitt liv. Det har gjort stort inntrykk på meg. Jeg er takknemlig for alt livet har å by på!
Jeg har lært meg til å planlegge alt som skal skje i løpet av en uke. Alt fra middag til logistikk. Jeg må legge opp en plan for hver uke som er detaljert og oversiktlig for oss alle sammen. Det er ofte en kabal som ikke går helt opp. Da må man justere, og finne gode løsninger for oss alle sammen. Jeg er veldig klar over at alle sammen trenger forutsigbarhet og trygge rammer. Så vi jobber med det som det viktigste elementet. Her skal alle få en fin uke! vi har hver våre aktiviteter, og det er viktig at ungene kommer seg dit de skal på riktig tid.
Jeg er nok litt vel nerd på dette området. Men det gir veldig gode resultater! Ungene er aktive, og jeg er aktiv. Vi får med oss masse kjekt i løpet av en uke. Det er viktig for oss å få mange gode opplevelser hver uke! Da hjelper vi hverandre videre. Jeg er ofte litt stresset fordi det er mange baller i luften på en gang. Men jeg kommer alltid gjennom uken på en ganske god måte. Noen ganger må man snu på ting i siste liten. Men vi klarer alltid å løse ting på en god måte. Jeg er takknemlig når kompiser kan kjøre sammen, og vi kan dele på kjøringen. Da blir det bedre for alle sammen.
Jeg vil egentlig gi Dere alle sammen en godt råd. Planlegg en del av det som skal skje! Da ligger du plutselig litt foran, og det gir det spillerom. Jeg har blitt veldig glad i våre rutiner, og det fungerer fint her hjemme hos oss! Ligg hele tiden litt foran, så går ting mye lettere! Jeg skal i hvert fall fortsette med dette opplegget her i huset i lang tid! For vi trenger en god plan hver eneste uke.
Jeg har nå en fast oppgave hver eneste søndag! Da baker jeg rundstykker som mine kjære prinser har til frokost og skolemat den neste uken! Vi bruker mormor sin oppskrift etter barnas ønske! De savnet mormors rundstykker, så da måtte jo jeg få tak i oppskrift og forsøke meg på dette. Det gikk heldigvis veldig bra, og ungene elsker dem. Jeg liker veldig godt å bake, så det er en kjekk oppgave for mamma! Det skader ikke å bake litt på en søndag. Jeg er ikke så veldig streng på den som heter hviledag, selv om vi tar litt hensyn til det. Men det er i helgene jeg tar meg tid til disse bakeøktene, og det fungerer som bare det! Det har faktisk blitt veldig koselige frokoststunder for meg og minstemann hele uken. Det er en fin start på dagene!
Jeg følger min mors oppskrift, men noen ganger putter jeg inn litt grovere mel. Men jeg tenker at det ikke er så veldig skadelig med god gjærbakst. Så lenge man spiser et variert kosthold, så kan man unne seg litt hjemmebakt. Det er faktisk ganske artig å se hvor glade de blir for å få det i matpakken sin. Jeg er veldig glad for at jeg kan ta i bruk min mors oppskrifter. Jeg tok imot masse oppskrifter da mine foreldre skulle flytte for noen år siden. Så jeg har masse oppskrifter som hun har spart på i mange år! Det er noe jeg liker å se på iblant! Jeg har en stappfull perm med oppskrifter faktisk!
Det er kjekt å bake! Jeg liker hele prosessen, og jeg elsker å se gode resultater. Når ungene mine hiver seg over de nybakte bakervarene, da blir jeg glad. Det minner meg om min barndom, og den gode bakelukten som vi ofte kom hjem til i hverdagen! Det er gode minner det! Min mor bakte så mye godt når vi var små. Jeg tror jeg har arvet litt av hennes bakeglede! Det er kjekt!
Denne dagen kommer regelrett til å fly av sted for min del! Jeg skal rekke ganske mange ting i løpet av denne dagen! Jeg skal først få litt massasje hos fysioterapeuten her i Mandal. Så skal jeg kose meg sammen med gode venner på Stedet Aktivitetssenter i noen timer. Det er fast hver eneste tirsdag, og det er veldig koselig! Så må jeg hjem og ta i mot ungene mine, og få i dem middag. Deretter skal jeg få levert minstemann på sin aktivitet, og så bærer det av sted til Fylkesstyremøte i Mental Helse Vest Agder i Kristiansand. Det er et viktig møte, og jeg er litt spent på hva vi kommer frem til av løsninger i dag! Men jeg gleder meg veldig, og det er fint å møte engasjerte mennesker! Når møtet er over ,så bærer det hjemover igjen til ungene mine. Da skal kvelden nytes hjemme på sofaen!
Slike dager kommer innimellom. Det er litt travelt, men jeg skal få nok hvile etterpå. Jeg gleder meg over å få være engasjert. Det gir meg veldig mye, og jeg lærer utrolig mye. Jeg føler at sosiale treff er veldig viktig for meg. Så jeg gjør heller det i dag enn å bare ligge på sofaen. Disse dagene kjenner jeg at jeg lever. Da er det liksom fart i denne kroppen igjen, og jeg merker at jeg koser meg. Prisen jeg må betale kommer i etterkant. Da kommer jo smertene og utmattelsen. Men jeg er veldig klar over det, og legger inn god tid til å hvile etter en slik dag! Jeg er heldig som får være sammen med så flotte mennesker, og som gir meg både pågangsmot og kjærlighet!
Dette blir en spennende dag! Jeg skal få brukt meg selv litt. Det har jeg bare godt av en gang i blant! Jeg håper at Du også får en flott dag! vær raus mot deg selv, og spre litt kjærlighet til de som er rundt deg!
Jeg får stadige tilbakemeldinger på at bloggen min hjelper mennesker. Det er stort for meg, og jeg kjenner at jeg blir veldig rørt. Det er jo veldig spesielt å tenke på at jeg sitter her hjemme og skriver mine tanker og følelser, og så kan det virkelig hjelpe andre mennesker til å få en bedre dag! Jeg vet at åpenhet og ærlighet treffer. Jeg klarer ikke å skrive uten at mine følelser får lov til å være med. For jeg skriver ikke et glansbilde. Jeg skriver om livet mitt på godt og vondt. Det trenger jeg for å klare min hverdag. Jeg er sikker på at min fremgang ville vært mye mindre dersom jeg ikke fikk luftet mine tanker her på bloggen. Jeg trenger den, og jeg vet at mange mennesker liker å kunne lese den hver eneste dag. Det er stort og sterkt for meg å tenke på!
Det gir meg en god følelse! Jeg blir veldig varm i hjertet mitt når jeg møter mennesker som gir meg klemmer og gode ord. Det er veldig sterkt for meg, og jeg kjenner ofte at jeg blir dypt rørt. Jeg er ikke perfekt på noen som helst måte. Men jeg er et menneske som lever med følelsene litt utenpå! Jeg lar Dere få bli med meg på min reise gjennom livet. Det er spennende, og jeg møter stadig på spennende utfordringer! Livet kommer til å inneholde mange gode dager, og noen vonde stunder innimellom. Men jeg er veldig sikker på at det blir spennende! Takk og lov for at vi alltid får nye dager.
Jeg er glad i leserne mine! Jeg er veldig takknemlig for alle gode ord som kommer min vei. Det er godt å ha en fin gjeng som heier meg videre. Det er mange tøffe tak underveis, og da er det en veldig god hjelp å ha min egen heiagjeng!
Det hender ofte at jeg tenker at jeg ikke strekker til. Jeg føler så mange ganger at jeg burde fått gjort mer for andre mennesker. Jeg burde gitt mer til de som trenger det. Jeg burde vært mer gavmild mot dem som tigger på gaten. Jeg føler meg ganske egoistisk mange ganger. Men det handler ikke om å gjøre så veldig store ting. Små ting kan gjøre stor forskjell! Om man gir en 50 lapp til innsamlingsaksjonene, eller man strikker et skjerf til Kirkens Bymisjon. Noen ganger kan man ikke bidra med så veldig mye, men hver minste ting hjelper! Jeg trenger ikke gå rundt med dårlig samvittighet for alt jeg ikke klarer å få til. Men heller være glad for de tingene som jeg faktisk får gjort noe med!
Jeg er ikke så veldig flink til å gi penger til de som sitter på gaten. Jeg innrømmer at det er noe jeg sliter med. For jeg er blitt veldig skeptisk etter alt som er blitt vist på nyhetene om tigging og bakmenn. Men jeg ønsker likevel å hjelpe på min måte. Denne gangen valgte jeg å strikke skjerf. Jeg vil gjerne gjøre noe som skaper varme og nestekjærlighet. Men vi kan velge mange måter å hjelpe på! Det viktigste tror jeg er at vi har fokus på å dele litt av det vi har. Vi kan velge mellom veldig mange organisasjoner. Hver enkelt av oss må velge vår måte! Men jeg vil likevel oppfordre til å gi noe!
Jeg merker at når jeg sitter hjemme og strikker, så tenker jeg faktisk på at dette skjerfet skal varme et menneske som virkelig trenger det! Jeg fikk pratet med ungene mine om det, og de blir mer bevisste på at vi kan hjelpe! Jeg gleder meg over at jeg har funnet en fin måte som jeg kan hjelpe på!
I forrige uke var det mye uro i blant topp bloggerne i vårt land. Rett og slett fordi en blogger valgte å poste nakenbilder på sin blogg i et innlegg. Pupper fløt fritt, og det var visst helt ok å vise frem hele seg til oss alle sammen. Andre bloggere hang seg på, og det ble masse pupper som fikk luftet seg. Og det skulle liksom hjelpe på likestillingsproblematikken. Vel jeg tror ikke nakne pupper er det som endrer disse tingene! Faktisk så er det helt idiotisk etter min mening. Jeg tenker i mitt stille sinn at dette ikke er helt gjennomtenkt. For det er litt for kleint etter min smak. Jeg er en blogger selv. Jeg har aldri vært innpå tanken om å vise frem min nakne kropp her på bloggen. Det finnes der mange grunner til. Men det som er aller viktigst er faktisk mine barn. De skal slippe å se mammaen sin naken på internett! For det er det jeg reagerer aller mest på i dette stuntet.
Ja, det er ikke så farlig med kropp. Det er flott at noen mennesker er komfortable med sine kropper. Men jeg skjønner ikke hvordan de tenker at leseren skal ta dem seriøst? Jeg vet at jeg har en voksen målgruppe. Min blogg kan ikke sammenlignes med disse topp bloggerne. Men jeg merker at jeg blir litt oppgitt. For når slike stunt blir gjort for å sikre seg topp plassering på listene, ja da bikker det over til å bli både kleint og teit! Det er faktisk veldig trist at det skal være nødvendig med så mye nakenhet for å være mest populær! Jeg må ærlig innrømme at jeg mister respekt for bloggerne som kun tenker business, og som ikke tenker så mye på ringvirkene av det som de publiserer!
Jeg skal i hvert fall fronte mine meninger med klærne på! Det er helt sikkert! For jeg ønsker å bli respektert selv om jeg er en blogger! Jeg synes det er dumt at slike ting som dette setter oss bloggere i en boks som vi ikke egentlig tilhører. For noen av oss ønsker faktisk å bli tatt seriøst! Da blir flashing av pupp og kropp litt vel drøyt! Jeg er sikkert både gammeldags og litt prippen. Men vet dere hva, det skal jeg leve godt med !
