Noen ganger kommer reaksjonene uten at jeg aner det, og uten forvarsel. Og det føles ganske dumt og flaut når det kommer i det offentlige rom. Jeg brukte veldig mange krefter på reisen hit til Oslo i går. Jeg kjørte alene til Kjevik, og måtte finne egnet parkeringsplass. Jeg måtte komme meg gjennom innsjekk og sikkerhetskontrollen. Det ble en rask tur innom kiosken, og så bar det nesten rett om bord i flyet. Jeg merket at jeg var urolig, men tenkte at dette går nok over. Jeg fikk ikke i meg noe særlig med mat, men drikke og tyggegummi var med på flyet. Jeg hadde heldigvis sete helt fremme, så jeg fikk god plass. Jeg har tidligere hatt litt flyskrekk, men det gikk over da jeg reiste en del i jobbsammenheng for noen år siden.

Men i dag kjente jeg på angsten for å fly! Jeg måtte derfor jobbe en del med meg selv for å bevare roen og puste godt md magen. Jeg fikk lyttet litt til musikk før avgang, og det roet meg ned litt. Det ble en fin flytur, og jeg mestret det greit. Så var det å få ut bagasje på Gardermoen, og det er en stor flyplass. Men jeg fikk det til, og så var det buss til hotellet. Jeg ble tatt litt på senga av gamle traumer når det kommer til busskjøring, så det var en hard tur. Jeg så frem til å hvile litt på hotellrommet før lunsj, men det var ikke klart. Så da ventet jeg alene i lobbyen til lunsj.

Heldigvis var der noen kjente ansikter som tok kontakt med meg, og jeg fikk en hyggelig lunsj. Da tenkte jeg at nå går det nok bra. Men når jeg kom inn i møterommet, fant min plass og skulle sette meg ned, så begynte hele kroppen å skjelve. Jeg ristet på hendene. Jeg skjulte det så godt jeg kunne, men naboen merket det. Det er da det er deilig å være sammen med Mental Helse. En hånd over min hånd under bordet, rolige ord til meg om å puste med magen. Hjelp til å åpne en brusflaske, og senke pulsen. Det var ekkelt å kjenne på en slik skjelving! Det er lenge siden sist, og jeg har ikke hatt det offentlig før.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Jeg roet meg fort ned igjen, og jeg deltok på alt sammen uten mer trøbbel. Men det viser meg at jeg må passe på meg selv. For det ble veldig mange ting å mestre på en gang. Og kroppen min sa i fra at jeg må ta det roligere nå. Jeg fikk spist godt, og drukket nok væske. Og i gruppearbeidet våget jeg å si min mening om temaene. Jeg er veldig stolt over å ha mestret dette! Det ble en reaksjon, men jeg valgte å stå i det der og da. Jeg ble værende, og jeg fikk ha en fin dag sammen med kollegaer. Det er jammen meg ikke lett å vite hvordan man skal forberede seg på slike utfordringer. Men jeg har lært masse om meg selv, og egne hensyn.

Jeg må kjenne min kropp enda bedre! Jeg må gi meg selv oppgaver som jeg klarer å løse. Her kom jeg i en setting som jeg ikke kjente. Jeg skulle ikke bidra på noen annen måte enn å være tilstede. Men trykket av mange mennesker, ukjent forsamling og min egen negative tanke om egne ferdigheter slo meg ut. Jeg vet at jeg må jobbe med disse tingene fremover. Men jeg skal eksponere meg for det, og jeg skal overvinne det. For det er ikke et alternativ å la angsten vinne over egne drømmer og mål!

Men jeg må huske at jeg er bare et vanlig menneske. Jeg må ta visse forhåndsregler. Det skal nok gå bra likevel!

Vi blogges!

Jeg har noen ganger samtaler med enkeltpersoner. Det hender at mennesker ber om en prat med meg på tomannshånd. Jeg blir helt rørt over den tilliten som blir meg vist. Jeg forsøker å hjelpe etter beste evne, og gi dem råd og hjelp til sin ferd i livet. Jeg kan ikke fikse alle tingene for dem, men jeg kan lytte og gi noen råd på veien. Det er stort for meg at enkeltmennesker viser meg en slik tillit, og velger å betro seg til meg. Det forteller meg at jeg kan hjelpe litt med det lille jeg har. Jeg kan være et medmenneske. Det gjør jeg med glede. Noen ganger føler jeg kanskje at jeg ikke strekker til. Men jeg vil veldig gjerne gi en hånd til den som trenger det.

Samtidig må jeg beskytte meg selv litt underveis. Jeg er jo i egne prosesser, så det er viktig å skille disse tingene. Men jeg er glad for at jeg kan være til støtte og hjelp. Det gir livet en ekstra mening, og jeg føler meg verdifull for andre mennesker. Vi har så mange mennesker rundt oss som sliter i det skjulte. Men vi kan bry oss litt, og være en som lytter. Det er viktig å ta det i de porsjonene som er overkommelig for begge parter. Men jeg har tro på at det hjelper at noen lytter. Det er jo ikke sikkert at jeg har svaret. Men sammen kan vi jobbe oss mot en løsning. Jeg er i hvert fall veldig bevisst på dette. Jeg sier ja til å snakke sammen, men jeg setter grenser for egen innsats også.

Vi trenger hverandre! Det er veldig viktig at man ikke glemmer den effekten som vennskap gir. Jeg gir av meg selv, og jeg opplever å få masse varme igjen. Det er viktig for meg å være en venn. Jeg vet hvordan det føles å bære ting alene, og jeg unner ingen den følelsen. Noen ganger må man kunne ta i mot vonde ting. Det kan være vanskelig å takle, men jeg vil likevel hjelpe så godt som jeg bare kan!

Vi blogges!

Jeg forsøker å gjøre alle de tingene som skal føre meg videre i mine prosesser. Jeg ser fremgang, og det går sakte men sikkert riktig vei. Det er deilig når man kan kjenne at fremgangen er på gang. Og desto tøffere de dagene hvor man ikke føler seg særlig bra. Men jeg gjør mitt aller beste, og forsøker å kjempe meg tilbake til et godt liv! Jeg vet at mange brikker er kommet på plass, og at noen brikker vil ta veldig lang tid før de er på plass. Men hovedsaken er at jeg jobber jevnt og trutt. Da vil fremgangen komme etter hvert, og det har vi allerede erfart. Jeg er takknemlig og glad for alt det som har kommet på plass den siste tiden. Jeg føler meg mer vel i egen kropp, og med eget utseende. Det er ikke så mye energi som går med til å snakke meg selv ned lenger. Det føles veldig godt, og jeg unner meg selv den gleden.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det har vært en veldig hard kamp i veldig mange år. Men jeg vet at det har kommet veldig mange gode ting frem underveis. Vi har skapt oss et hjem her i Mandal, og det er veldig viktig for oss alle sammen. Jeg er heldigvis veldig sta, og jobber intenst mot de målene som vi setter oss. Det gjelder både privat og i forhold til en fremtidig jobb. Jeg må hele tiden ha en slags plan som jeg kan følge. Jeg må ha konkrete mål som jeg jobber meg mot. Det er ikke alltid at jeg snakker like høyt om alle målene mine, men de er likevel veldig viktige for meg personlig. Det handler ikke om å bli størst eller best. Det handler om å komme i en posisjon til å kunne påvirke, og gjøre en forskjell for andre mennesker!

Jeg er ikke sikker på at jeg  når alle de målene jeg setter meg. Men det er viktig for meg å ha prøvd skikkelig. Jeg lærer veldig mye gjennom disse prosessene, og jeg kjenner meg nesten ikke igjen etter hvert. Her sitter en ny kvinne og skriver. Jeg er meg selv, men likevel en litt annen en tidligere. Jeg er i utvikling, og det er veldig spennende for meg å oppleve! Jeg gleder meg veldig til å se hvordan livet blir til etter hvert som vi går!

Vi blogges!

Da er jeg kommet meg til Gardermoen på Ledermøte med Mental Helse! Det er veldig spennende å møte så mange mennesker! Heldigvis har jeg noen kjente ansikter som jeg traff i Drammen for noen uker siden. Det er godt å vite at man har snakket litt med noen av dem før. Jeg gleder meg til en spennende helg! Det er veldig mye nytt for meg, og jeg er spent på hvordan denne helgen kommer til å bli for meg personlig. Men jeg er klar, har forberedt meg godt. Jeg gleder meg til å lære masse nytt, og få nye impulser. Det er alltid viktig å møte andre ledere, og se hva andre fylkeslag jobber med. Jeg er sikker på at det blir nok av ting å tenke på etter dette møtet.

Det er deilig med en helg på hotell også! Få maten servert, og forsøke å nyte litt av det mellom alle møtene. Vi har mange punkter på programmet, og jeg er veldig spent på gruppeoppgavene som vi skal gjennomføre. Jeg er heldigvis ikke den som skal skrive, men skal delta med mine synspunkter. Jeg håper at nervene holder seg i sjakk. For jeg liker å engasjere meg underveis. Men jeg skal være rolig, og se det litt an før jeg uttaler meg her. Det er første gangen jeg er med på Ledermøtet for hele landet, så jeg skal ta det rolig. Denne gangen skal jeg få erfare litt hvordan det er å delta på en slik samling, og lære meg litt hvordan det egentlig er her.

Jeg blogger som vanlig hele helgen! Her gjøres det ikke unntak på akkurat det! Men jeg skal fokusere på temaene som vi har her. Jeg regner med at det  blir litt tøft å henge med i mange timer med møter, så jeg håper å rekke litt hvile før middagen om kveldene! Men jeg gleder meg virkelig til å være her denne helgen! Jeg føler meg som en ressurs, og dette minner meg om “gamle dager” hvor jeg dro av sted på jobbturer!

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Vi blogges!

De gode dagene er deilige og frie. Frie for bekymringer, vonde tanker og traumer. Når man har gode tanker inni hodet, og jeg føler meg som en flott kvinne. Jeg elsker de dagene så inderlig. For jeg har hatt så veldig få av dem. Men nå føler jeg det er på tide å blomstre litt! Senke ned skuldrene litt, og forsøke å nyte de gode tingene som skjer rundt meg. Jeg er trygg og omringet av kjærlighet. Jeg har støtte til å kunne begynne på min reise. Det er utrolig godt å kjenne at man har noen som alltid er der, og som støtter meg. Som vil meg vel, og som gjør meg sterk. Jeg føler meg skikkelig heldig, og jeg er utrolig takknemlig for den hverdagen jeg nå har.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg vet at de vanskelige dagene ikke er over. Derfor skal jeg forsøke å nyte de gode dagene desto mer. For jeg trenger all den styrke og energi som jeg kan få. Det er på tide å være meg selv nå. En voksen kvinne, som har masse å by på! Jeg skal legge vekk tungsinnet så godt jeg bare kan. Men jeg skal kjenne på det som er ekte. Det som kommer mot meg, skal jeg møte med åpent sinn. Jeg skal takle de vonde stundene, og jeg skal nyte de gode stundene! Det vil gi meg den gleden som jeg ønsker meg! Da vil jeg ha muligheten til å blomstre!

Jeg vil fremover. Jeg kan ikke gi meg nå! Det er mange muligheter som ligger foran oss alle sammen. Men vi må våge å se dem, møte dem og ta dem! For vi kommer ingen steder ved å trekke oss vekk. Jeg har valgt å være synlig. Det er en krevende utfordring, men jeg vet at den bærer frukter! Når jeg kan få hjelpe andre mennesker, så er det verd alt slitet! Det gir meg så utrolig mye, og jeg kjenner at det varmer hjertet mitt. Jeg våger å være synlig! Da kan jeg ta noe av det trykket som andre ikke makter. Jeg føler meg trygg nå. Jeg vet at jeg kan gjøre en forskjell. Jeg må kaste meg ut i det for alvor nå!

Vi blogges!

Jeg ser på bilder av meg selv. Velkledd og sminket. Med leppestift. Smilende og glad. Ser ut som jeg fikser denne verden. Hvem er dette egentlig? Er det virkelig MEG? Har jeg faktisk våget å sminke meg? Jeg har faktisk tatt på meg leppestift, og det er ikke lenge siden det var helt utenkelig å gjøre. Hva i huleste er det som skjer med meg? Og jeg kan se øyne som stråler mot meg. Smil som er ekte og naturlige. Jeg lurer på hva som skjer med meg. For det er faktisk mine bilder. Jeg har selv tatt dem med selfiestang i min egen hage. Men jeg skjønner liksom ikke at det faktisk er meg!

Jeg har faktisk trosset den vonde stemmen som snakker meg ned. Den stemmen som sier at jeg ikke har lov til å pynte meg. Den stemmen som virkelig forsøker å holde meg tilbake. Jeg har bedt den om å holde munn! Og jeg må innrømme at jeg faktisk føler meg veldig fin! Jeg kan ikke huske siste gangen jeg har tenkt slik når jeg ser på bilder av meg selv! For jeg føler faktisk at i det øyeblikket jeg så meg selv i speilet med sminke og leppestift, så forandret noe seg inni meg! Jeg så faktisk en KVINNE! En kvinne som VÅGER!

Jeg må erkjenne en ting. Jeg elsker det! Jeg digger at jeg føler meg fin, og jeg koser meg faktisk. Det er så nytt og uvirkelig for min egen del. For jeg har virkelig ikke kjent på en slik glede og tilfredshet over egen kropp før. Jeg vet veldig godt at ikke alle liker meg uansett, slik er livet. Og det kan godt hende folk mener jeg er gal som skriver slikt om meg selv. Men jeg gidder ikke å bry meg om alt det som er negativ akkurat nå! For jeg er glad, og det skal ingen få ta i fra meg! Jeg føler meg fin, og da skal jeg nyte det!

Jeg har hatt nok dager i mitt liv hvor jeg har hatt det fælt. De kommer de dagene også. Derfor skal jeg kose meg mens det føles godt å være meg!

Vi blogges!

I hodet mitt surrer mange slags tanker. Noen ganger er det umulig å få fred. Det spinner i vei, og det blir en karusell med tanker og følelser som man helst vil slippe . De dagene er harde. Da sliter jeg litt. For det krever masse energi å komme seg velberget gjennom de stundene.  Jeg kjenner meg selv veldig godt. Jeg vet at det går over. Jeg må bare trekke pusten , og stå stødig gjennom tankekjøret. Jeg vet at det preger meg i blant . Men stort sett så klarer jeg fint. Det er bare vondt og vanskelig de minuttene det står på. 

Å leve ett liv med angst er vanskelig. Men jeg vet at det går over. Jeg har en stahet inni meg som hjelper meg videre. Jeg tar steg for steg. Traume for traume. Kommer meg gjennom det. Og jeg står på beina hver eneste dag! Angsten vinner IKKE!

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Jeg er inne i en god periode. Jeg føler meg ganske så rolig, og jeg føler meg fin. Jeg kler meg fint, og jeg sminker meg. Jeg ser det fine med meg selv på bilder og i speilet. Jeg kjenner at jeg er inne i en god periode, og så gjør det meg engstelig atter en gang. For jeg gruer meg liksom til smellen kommer atter en gang. For jeg vet at den mest sannsynlig kommer snikende etter hvert. Men jeg blir faktisk ganske oppgitt over at hodet mitt tenker slik. For jeg har lov til å kose meg i de gode periodene, og suge litt på det gode i livet! Jeg har lov til å føle meg fin og fjong. Det er tillatt å smile til livet, og nyte de gode øyeblikkene. Jeg er bare hele tiden på tå hev for å være forberedt når smellen kommer tilbake.

Det er utforende å leve på denne måten! Jeg skulle inderlig ønske at akkurat dette var annerledes. Men psykiske lidelser er ofte slik. De ligger i bakgrunnen og murrer nesten konstant. Men jeg vet også at jeg styrer en del av dette selv, og derfor jobber jeg med å takle de gode periodene på en bedre måte. Jeg forsøker å nyte alt det som er bra i livet mitt! Jeg smiler til meg selv, og gir blanke i janteloven. Jeg tar masse bilder av meg selv til bloggen, og jeg profilerer WeLG Foredrag i mange kanaler. Jeg vil så veldig gjerne ha det godt i hverdagen min. Akkurat mens jeg skriver dette innlegget, så føler jeg meg fin og flott. Jeg er i godt humør, og klar for å gripe dagen. Jeg har rett og slett en veldig god dag!

Jeg skal virkelig få orden på dette her! For jeg fortjener å nye livet iblant! Det har vært så enormt mye motgang, så da blir det faktisk både uvant og litt vanskelig å håndtere medgang! Jeg skal jobbe beinhardt for å få orden på dette her. Det vil ta lang tid, men jeg er på riktig spor. For jeg har erkjent overfor meg selv at det er en utfordring! Da kan man ta tak i det, og virkelig jobbe seg gjennom disse tingene. Det skal jeg fikse!

Vi blogges!

Jeg har en vond stemme som dukker opp med jevne mellomrom! Nesten hver eneste gang jeg finner frem sminken og finklærne, så dukker denne stemmen opp. Og atter en gang kommer de stygge ordene mot meg. De ordene som forteller meg at jeg stygg. At det ikke er vits i å pynte seg, for det kommer ikke til å hjelpe noen ting likevel! At uansett hvor mye jeg forsøker å bli fin, så vil jeg aldri lykkes. For jeg er stygg. Jeg vil så inderlig gjerne at denne stemmen skal forsvinne. For det er ikke en del av livet mitt lenger i det hele tatt. Men likevel kommer den på besøk, og plager meg. 

Jeg vet at den er der. Traumene mine har plantet det fast i hjernen min. Jeg har hørt det så ufattelig mange ganger i fortiden min, så hjernen min minner meg på det nesten daglig. Jeg har lært meg til å overse denne stemmen. Jeg forsøker å kle meg opp mer enn tidligere, og jeg har begynt å bruke litt mer sminke i hverdagen. Jeg har til og med brukt leppestift. Det er ikke vanlig for meg. Men jeg har lyst til å pynte meg mer enn tidligere. Jeg føler meg bedre når utsiden skinner litt, og jeg trenger den hjelpen som et velstelt ytre faktisk gir!

Men så er det denne forbaskede stemmen. Jeg håper den blir svakere enn det som er tilfelle nå. Men jeg vet at det ikke vil skje uten kamp. Jeg må vise kroppen og hjernen min at jeg faktisk fortjener å pynte meg litt! Jeg må gi meg selv tillatelse til å føle meg fin. Det er vanskeligere enn det høres ut. Jeg jobber beinhardt med meg selv i lange perioder. Jeg er inne i en god periode nå, og forsøker å kose meg med mote og velvære. Men jeg jager stadig vekk den vonde stemmen som forsøker å hindre meg! 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg vet inderlig godt hvor denne stemmen kommer fra. Men det er heldigvis et tilbakelagt stadium i livet mitt. Jeg vet at jeg kan kose meg nå, og slappe av. Jeg trenger ikke være redd eller engstelig. Men jeg er likevel ikke helt trygg på min egen selvfølelse. Jeg må fortsette med jobben gjennom hele livet. Skadene er store, og det gjør meg trist. Men jeg skal ta kverken på den vonde stemmen! Jeg skal pynte meg når jeg ønsker det, og sminke meg hvis jeg ønsker det! Det kan ingen andre bestemme!

Vi blogges!

Jeg ønsker å nå ut med WeLG Foredrag! Jeg har bestemt meg for å jobbe målrettet på blogg og foredrag. Da må jeg bli et kjent ansikt, og en kjent stemme. Det nytter ikke å skjule seg. Da oppnår jeg ikke det som jeg virkelig ønsker for min fremtid. Det handler ikke om kjendis status, men en mulighet til å nå ut med et viktig budskap. Jeg regner med at noen sikkert reagerer litt på mine valg, men dette er faktisk veldig nøye gjennomtenkt fra min side. Jeg har full støtte her hjemme, så da gleder jeg meg til å jobbe videre med dette prosjektet mitt. Men jeg må drive markedsføring for meg selv, og det er ganske rart! Jeg må være svært aktiv på ulike arenaer, og jeg må by på meg selv. Det er en utfordring i blant, men jeg skjermer meg selv når det er nødvendig.

Jeg er ikke rik på materielle goder. Så jeg har ikke mulighet til å involvere andre mennesker i dette prosjektet. Jeg må selv finne mine veier for å nå ut til Dere! Det er en langsiktig vei, og jeg må påregne god tid. Jeg er glad for at jeg har en utdannelse innenfor salg. Det kommer godt med nå. Jeg fokuserer på å være synlig med mitt budskap på sosiale medier ofte, og så bygger jeg nettverk utenom. Jeg møter veldig mange mennesker i mitt frivillige arbeid, og jeg håper at noen av dem vil invitere WeLG Foredrag dersom det kunne passe. Jeg er uansett veldig glad for alle Dere som heier på meg, og som unner meg å lykkes med dette prosjektet mitt.

Så hva er det å lykkes? Hva drømmer jeg egentlig om? Jeg har mine egne mål som jeg vil holde for meg selv. Men jeg er realistisk, og er ikke på jakt etter å bli aller best. Men jeg vil gjøre en god jobb, og jeg vil være en ressurs. Så får vi se hvor langt det rekker. Jeg er glad for at bloggen blir lest, og at WeLG Foredrag har blitt etablert og godt mottatt. Det gir meg håp for en god fremtid!

Vi blogges!