Jeg har opplevd veldig mange ting i livet som jeg gjerne skulle ha unngått. Men jeg har kommet frem til at jeg er veldig heldig! For nå har jeg det veldig bra her i Mandal, og det er jeg svært takknemlig for. Det er ikke en selvfølge å klare seg bra etter en fortid som min. Men jeg var utrolig heldig som kom sammen med min kjære mann på et tidlig tidspunkt etter skilsmissen. Jeg vet ikke hvordan det hadde vært for meg og ungene hvis vi skulle gått gjennom disse årene helt alene. Det er helt avgjørende med trygghet og stabilitet i livet når man skal bearbeide en slik historie. Det var veldig godt å komme seg langt vekk fra det som var vondt og vanskelig. Her har vi kunnet jobbe oss gjennom tingene i ro og frem, omringet av kjærlighet og trygghet.
Heldigvis er livet langt. Vi har muligheten til å skape en god og trygg fremtid for oss og ungene. Det betyr alt for meg, og jeg har virkelig kjent på en dyp glede og takknemlighet de siste årene. Jeg vet at det kanskje høres klissete ut, men den kjærligheten som råder her hos oss er utrolig viktig! Jeg er veldig sikker på at dette kommer til å fortsette på riktig spor. Jeg vet at min fysiske og psykiske helse kommer til å svinge litt i årene som kommer, men det skal ikke få ta i fra meg gleden over livet! Jeg føler meg tryggere enn noen gang, og jeg er veldig klar for å strekke meg videre og oppleve livet! Vi må enda ha stort fokus på hverdagen, men jeg føler likevel at der er mer rom nå for å drømme litt mer!
Jeg vet at det er gode dager og vonde dager i livet! Men jeg har erfaringer som gjør at jeg klarer meg gjennom det aller meste. For jeg er fortsatt her etter alt som har skjedd til nå i livet mitt!
Jeg har bestemt meg for å jage vekk de negative tankene! De tankene som forsøker å presse meg nedover i depresjoner og vonde sirkler. Jeg nekter å la dem få bestemme min ferd videre i livet. Jeg har tatt et valg, og det er jeg veldig glad for. Jeg er nemlig sikker på at hvis jeg skal komme meg fremover i livet mitt, så må jeg legge bort det som tynger meg. Jeg må ikke la det få lov til å ta så stor plass i mitt eget liv lenger. Jeg er ikke naiv, så jeg vet at de alltid vil være der. Men jeg trenger ikke la negativitet få lov til å sette føringene på min videre livsvei! Det er viktig for meg å komme videre, og ikke være et offer resten av livet mitt. Jeg kan ikke endre fortiden, men jeg kan jammen bestemme en hel del når det kommer til min fremtid. Jeg føler meg trygg på at jeg skal komme meg videre i den retningen som jeg ønsker meg! Det skjer veldig mye nå som kan bære frukter på et senere tidspunkt!
Jeg har bestemt meg for å følge hjertet mitt! Jeg er derfor veldig optimistisk når det kommer til fremtiden for oss alle sammen. Man kan ikke gå rundt med en negativ holdning til livet! Da går det jo rett til bunns med hele gjengen! Jeg er veldig glad for at jeg klarer å se det som er positivt i livet mitt. Det kommer til å være en drivkraft som bærer meg fremover. Jeg kan ikke la gamle traumer få ta over livet mitt lenger. Det orker jeg ikke holde på med. Selv om noen dager fortsatt er veldig tunge og mørke, så merker jeg en fremgang som jeg setter stor pris på- Det er utrolig deilig å kjenne at hodet og kroppen spiller mer på lag enn tidligere. Helsen min er en utfordring, men jeg skal jammen meg ikke la meg stoppe!
Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg klarer å gjøre såpass mye hver dag. Det er ikke så veldig enkelt å svare kort på, men jeg skal forsøke å forklare meg litt her i dette innlegget. Det er ganske fint å ha en egen blogg hvor man kan formidle tanker og følelser. Jeg poster tre innlegg til faste tider hver enste dag. Der kommer nye innlegg kl 8. kl 15 og kl 20! Jeg klarer dette på grunn av to ting. Jeg har et stort behov for å skrive ut mine tanker og følelser. Jeg planlegger, og ligger alltid i forkant. Det hadde ikke vært mulig å gjøre dette hvis jeg ikke hadde en publiseringsplan, og et behov for å skrive som terapi! Det er nemlig det som redder meg mange ganger. Jeg får tømme hodet mitt når jeg skriver, og det kommer stort sett av seg selv.
Jeg er flink til å organisere og planlegge! Jeg har derfor alltid en plan, og jeg holder meg stort sett alltid til denne planen. Jeg jobber frem blogginnlegg på forhånd, og har lagt dem inn til publisering på riktig dato og klokkeslett. Dermed så er jeg faktisk veldig strukturert og mine lesere kan være sikre på at der kommer nye innlegg hver enste dag. Jeg kan dermed også ta meg en fridag fra å skrive siden jeg har laget klar mange innlegg tidligere. Det er viktig for meg å føle meg fri. Så jeg kan ikke tenke meg å måtte lage innlegg helt spontant der og da. Det skjer dersom jeg er med på noe spesielt, eller jeg bare føler for å dele noe med en gang.
Det er viktig for hele familien at ting er på stell ,og at vår struktur er fast og forutsigbar. Dermed blir det laget en plan som jeg kan følge, og det fungerer stort sett veldig fint. Jeg er sikker på at det redder meg fra kaos og rot! Men jeg har også en ting som jeg ikke kan skru av. Det er denne indre motoren som alltid pusher meg videre. Jeg vet at det høres rart ut, men det er sant. Jeg har trøbbel med å finne roen, og jeg må gjøre noe fornuftig. Å være syk er en utfordring for meg, for det setter stopper for ulike ønsker. Men jeg har funnet mine omveier, og jeg gleder meg virkelig til å følge mine egne drømmer!
Jeg har mange utfordringer for tiden! Det går i ett, og jeg må stadig vekk teste egne grenser. Men det er stort sett overkommelig for meg, og jeg opplever veldig mye mestring. Det gir meg en ny styrke i meg selv, og det kjennes utrolig godt! Jeg får erfare at jeg er en ressurs, og at jeg virkelig kan få lov til å gjøre en innsats for andre mennesker. Det er utrolig viktig for meg, og jeg kjenner på en stor glede og takknemlighet. Det er deilig å kjenne seg sterkere enn tidligere, og det gjør meg optimistisk! Jeg er veldig klar for nye utfordringer, og det krever en del krefter for å komme seg gjennom dette. Hvert steg som jeg tar krever krefter, men så er gevinsten veldig høy. Jeg har fått mange venner, og jeg har lært veldig mye de siste ukene.
Det er deilig å føle seg sterkere! Noen ganger blir jeg litt satt ut. Rett og slett fordi det krever mer av meg enn jeg egentlig forutså. Det er på godt og vondt. For selv om jeg sliter iblant, så klarer jeg stort sett alltid å komme meg gjennom det som skjer. Jeg er veldig sta, og det hjelper meg gjennom de vanskelige stundene. Jeg har flere ganger kjempet meg gjennom angst og uro. Det er jeg stolt over å ha mestret. Jeg har virkelig stått i det, og opplevd en stor mestringsfølelse når alt er overstått. Jeg kan ikke ta alt på en gang, men jeg kan ta steg for steg videre mot en god fremtid! Jeg merker at det går fremover, og jammen er det deilig å kjenne på!
Livet byr på mange utfordringer! Det er veldig viktig for meg å ta en dag om gangen. Å komme seg velberget gjennom de ulike utfordringene, er en krevende prosess. Men jeg føler meg tryggere nå, og det er deilig! Jeg er glad for at mestring gjør meg sterk! Da kan jeg klare så utrolig mye mer enn det jeg trodde var mulig. Livet er en veldig spennende reise, og det er mye å glede seg over!
#Metoo har virkelig brettet ut et omfang av trakassering og overgrep som har rystet verden. Det har kommet frem så uendelig mange historier fra private og offentlige personer over hele verden. Jeg var en av dem som var med og fortalte litt om min egen historie, og jeg angrer ikke på det. Jeg mener nemlig at det er veldig viktig at det kommer frem i lyset, og man virkelig kan se omfanget av et samfunnsproblem. Det er helt nødvendig å ta frem alle vinkler av denne problemstillingen. Vi må ta det med roten, og det kreves en holdningsendring i samfunnet. Det er helt vanvittig å lese alt det som har kommet frem i kjølvannet av #Metoo. Det setter spor når flere hundre kvinner står fram sammen i fra skuespilleryrket.
Hver enkelt menneske har sin egen opplevelse. Det oppleves ulikt, og man har forskjellige reaksjoner i etterkant. Men samtlige har en ting til felles. Våre intime grenser har blitt brutt, og vi har blitt behandlet på en forferdelig måte! Jeg kjenner på en lettelse over å ikke være alene, men samtidig en tristhet fordi vi er så altfor mange. Det er en rar miks av følelser som har kommet hos meg den siste tiden. For det skaper et samhold, men likevel så føler jeg at det er så altfor mange personer som sliter med disse tingene. Og jeg kjenner på en fortvilelse over de elendige holdningene som finnes ute blant befolkningen. Det er utrolig skremmende å høre på gjerningspersoner som ikke forstår alvoret i situasjonen.
#Metoo har vært veldig viktig! Jeg er takknemlig for at vi fikk en mulighet til å stå sammen om dette. Men vi må ikke glemme det igjen, og skyve problemet foran oss. Nå er det utrolig viktig at vi jobber frem en holdningsendring, og slår hardt med på de episodene som skjer fremover. For det kan ikke nytte å være naiv i dette. Det kommer til å skje igjen. Jeg vet hvor stor skade det kan påføre et menneske, og jeg ønsker ikke at andre skal oppleve lignende situasjoner som meg selv. Derfor vil jeg være åpen, og jeg vil kjempe for et samfunn som viser respekt til enkeltmennesket! Der er kun en person som er sjef over egen kropp! Det er deg selv! Ingen andre kan berøre eller ta seg til rette på din kropp!
Jeg håper at #Metoo ikke blir glemt! Jeg håper at vi kan jobbe med dette fremover, og ha fokuset på holdningsendringer. Det må ha stort fokus i skolene, og det må snakkes veldig åpent om disse tingene. Man kan ikke forsøke å skjule det. Det hjelper ikke. Jeg vet at det er krevende å stå frem i en slik aksjon som #Metoo. Men vi er med på synligjøre et alvorlig problem som ikke må glemmes! Det skal være skamfullt å være en overgriper! Man skal ikke ta seg til rette på andres kropp!
Da er vi kommet i gang med en ny uke, og den er fylt opp med spennende utfordringer! Jeg skal nok en gang ut av komfortsonen , og denne gangen er det spennende, krevende og litt vågalt. Jeg føler at dagene går fort, og jeg skal heldigvis også ha endel fritid denne uken . Jeg må ha litt hvile etter en hektisk møtehelg! Det var utrolig deilig å komme hjem! Jeg skal lede Kjøkkenprat på mandag, ha Fylkestyremøte på tirsdag og så skal jeg intervjues på onsdag . Mer info om akkurat det kommer etterhvert!
Jeg er heldig som har funnet en ny vei å gå! Det er utrolig deilig å kjenne på glede og mestring! Jeg vet at det blir mange dager med harde tak, men så utrolig mange gleder underveis . Vi kan aldri slutte å håpe på en god fremtid. Jeg er sikker på at bloggen min, foredrag og frivillig arbeid vil gi meg fremdrift i livet! Så får jeg reise meg igjen hvis jeg snubler litt iblant !
Vi må ta små skritt fremover! Gi oss selv muligheten til å oppleve mestring. Det har gitt meg muligheter som jeg ikke visste om. Jeg gleder meg til å ta fatt på en ny uke, og jeg har god tro på det som skal skje!
Det er utrolig deilig å komme hjem til familien etter en helg på kurs! Jeg har savnet dem, selv om jeg har hatt det koselig. Det er noe eget å komme hjem til mann og barn. Vi har kost oss sammen, og familien ventet med taco til meg når jeg kom hjem! Det er slike ting som varmer et slitent hjerte! Jeg kjenner at det har vært en veldig krevende helg for min del, så jeg ser frem til en veldig rolig kveld her hjemme. Det blir ikke gjort så veldig mye fornuftig denne kvelden. Jeg er takknemlig og glad for å ha min kjære mann hjemme, og det blir en koselig kveld sammen med ham og barna. Jeg er hjemmekjær, og det er utrolig deilig å glede seg til man kommer hjem!
Jeg er sliten, men lykkelig! Det har vært en helg som har gitt meg mange erfaringer på godt og litt vondt. For jeg har fått kjenne angsten herje litt med kropp og sjel. Men jeg har mest av alt opplevd mestring og tilhørighet! Jeg har kommet meg gjennom alt sammen, og fullført alle oppgaver underveis. Jeg er utrolig glad for at jeg ikke gir meg over når angsten er der. Jeg har lært meg hvordan jeg kommer ut av det, og det er jeg stolt over! Jeg føler meg sikker på at det ikke blir like skummelt neste gang vi drar på Ledermøte. Nå har jeg vært med, og jeg kjenner gangen i opplegget. Det er veldig mye som skal bearbeides etter et slikt kurs, men det er kjekt å ha vært med på det.
Jeg føler meg trygg på at jeg er på riktig vei! Og når jeg i tillegg er så heldig at jeg har et hjem som jeg elsker å komme tilbake til, så er det bare velstand. Jeg er evig takknemlig for den kjærligheten, tryggheten og respekten som finnes i vårt hjem. Den har gjort meg trygg nok til å bidra for andre mennesker på min egen måte!
Jeg er midt inni en veldig hektisk periode. Det har egentlig gått over all forventning til nå. Jeg har mestret de situasjonene som har dukket opp. Jeg har deltatt på de tingene som var planlagt, utenom en dag. Jeg har fortsatt noen travle uker og helger foran meg. Men jeg føler meg klar for å fullføre de avtalene som er satt opp. Jeg har trappet ned en del på ulike ting hjemme disse ukene, og fått god støtte fra min kjære mann. Det er godt å vite at ting blir gjort selv om jeg er borte i noen helger. Jeg kunne ikke gjort dette uten hans støtte og hjelpsomhet hjemme. Jeg har tatt en dag om gangen, og det tror jeg er veldig viktig strategi. Selv om jeg må planlegge langt frem, så tar jeg også en dag om gangen.
Neste helg er det julebord med Mandal og Omegn Revmatikerforening på fredags kveld. Det gleder jeg meg veldig til. Det pleier å være god stemning blant venner. Jeg er glad for at det kunne la seg gjøre å rekke dette også. Så drar jeg lørdag morgen av sted til samling med Mental Helse Aust Agder på Fevik. Der blir det seminar, og julebord med overnatting. Det skal bli spennende å bli kjent med dette fylkeslaget. Jeg skal kun være tilhører, og har ikke noen oppgaver. Så jeg skal kose meg, og lære mer om psykisk helse atter en gang. Jeg regner med at det blir en kjekk og lærerik helg det også. Jeg satser på en rolig kveld hjemme på søndagen.
Nå til uken skal vi ha fylkesstyremøte i vårt eget fylkeslag, og det er alltid spennende for meg. Jeg er jo møteleder, og skal ha en viss kontroll på alle sakene som skal jobbes med der. Men det er veldig gode mennesker som jeg jobber sammen med der. Jeg gleder meg over mye engasjement, og masse kunnskap som vi deler med hverandre. Jeg har virkelig fått masse nye venner og ny kunnskap etter at jeg ble engasjert. Det angrer jeg ikke på!
Det er en skikkelig bratt læringskurve for meg å være fylkesleder i Mental Helse Vest Agder! Jeg kom inn i organisasjonen i januar dette året, så jeg er veldig fersk. Det var ikke planen å bli fylkesleder, så ting har utviklet seg veldig raskt. Men jeg opplever veldig mye nytt, og jeg må pushe meg selv gjennom mange utfordringer. Det har jeg faktisk veldig godt av. Jeg har denne helgen lært veldig masse av de ulike innleggene som har vært holdt. Vi har jobbet veldig godt sammen i gruppearbeid, og jeg har virkelig blitt tatt godt imot av gjengen her. Det betyr veldig mye for meg personlig, og jeg kjenner nå at skuldrene har senket seg betraktelig.
Men det som jeg virkelig kjenner er viktig, det er dialogen med de andre fylkeslederne. Når jeg kan diskuterer ulike problemstillinger med andre som har mer erfaring, ja da får jeg som oftest lært veldig mye. Jeg er svært takknemlig for at jeg er sterk nok til å klare denne utfordringen, og jeg ser at det bærer frukter for meg personlig. Jeg blir kjent med veldig mange mennesker, og det kan være til hjelp i mange situasjoner. Jeg har våget å ta ordet i plenum, og snakket i mikrofon foran hele gjengen. Det varmet godt med applausen som kom etter mitt innlegg! Jeg har oversteget en del barrierer denne helgen, og det har krevd en del krefter fra min side.
Jeg føler meg likevel veldig heldig! For det er en veldig stor tillitserklæring for meg å ha dette vervet. Jeg forsøker etter beste evne å lære mest mulig, men det vil ta tid å sette rollen skikkelig. Jeg gleder meg veldig til fortsettelsen, og er klar for å ta fatt på de siste timene med kurs nå for denne gangen!
Når jeg drar av sted på tur, så må jeg la andre få ta ansvaret hjemme. Det er ikke noe problem sånn rent huslig sett. Jeg stoler fullt og helt på min kjære mann. Men jeg og ungene har et veldig nært bånd, og da kan det være utfordrende å reise bort. Jeg vet at ungene og mannen min klarer seg veldig fint uten meg. Men jeg må likevel øve litt på å ikke stresse med det. Jeg er ikke den eneste som kan være der for ungene, og det er jeg veldig glad og takknemlig for. Men jeg innrømmer glatt at jeg savner ungene og mannen min når jeg drar bort. Det er likevel slik at jeg trenger litt alenetid. Det er godt å kun være Wenche iblant. Ha fokuset rettet utover istedenfor kun hjemme.
Vi står veldig nære hverandre hjemme, og det er deilig. Jeg kan overlate ansvaret, og være fullstendig trygg på at alt ordner seg fint. Det er bare det at jeg har utviklet et stort kontroll behov etter alt som har skjedd. Så nå jobber jeg med å senke skuldrene, og ikke vite absolutt alt som skjer hjemme. Det er ikke så lett som det kanskje høres ut til. For når vonde ting har skjedd, så jobber man iherdig for å unngå nye hendelser. Jeg er veldig glad for at vi nå er klare til å øve på dette. Det er en prosess som vi trenger tid på. Men jeg sover godt om natten når jeg er borte. Jeg vet at alle er trygge.
Det er viktig å la ungene få utvikle seg, og finne sin egen vei. Jeg skal ikke stå i veien for dem. Da må jeg heller ta imot litt hjelp på veien. For min redsel skal ikke styre deres fremtid. Jeg er veldig bevisst på disse tingene, og ser det selv. Det er et godt utgangspunkt. Jeg er helt sikker på at det skal gå bra med oss alle sammen!
