Jeg blir helt sprø når de tekniske tingene ikke virker slik som de skal! Da klikker jeg i vinkel etter nøyaktig fem sekunder. Jeg mister rett og slett besinnelsen når nettbrett, mobil, pc eller fotoapparat ikke vil virke! Og dersom internett boksen ikke fungerer, ja da kan du egentlig bare søke dekning. Jeg blir så utrolig stresset over slike situasjoner, og det er mye på grunn av manglende kunnskaper. Jeg er nemlig veldig dårlig på slike utfordringer. Alt må fungere slik som det skal. Hvis ikke må mannen min fikse det han klare å fikse!

For noen måneder siden klikket internettet her i huset! Jeg ble til slutt nødt til å ringe Telenor, og da stresset jeg verre en noen gang. Det var svetteperler i pannen, og armene stinket svette etterpå. Lunta var i ferd med å ta helt fyr flere ganger, og jeg måtte beherske meg for å være høflig i telefonen! Det ble til slutt slik at vi måtte ha besøk her i huset for å fikse internettet. Jeg var helt utslitt etter det styret. Det er rart hvordan visse ting rett og slett stresser meg noe helt vilt! Men det er slik det er, og jeg forsøker å takle dette bedre!

Men jeg må lære meg mer tekniske ferdigheter! Jeg forsøker derfor å lære mer om pc, og det trenger jeg for å gjøre jobben min. Jeg kan litt om nettbrett, telefon og pc. Men jeg er i gang med å finne ut av fotoapparatet vårt for å kunne ta bilder med selvutløser. Det er en bratt læringskurve for å si det slik, og jeg har ikke god tålmodighet. Men jeg skal finne en måte å lære meg opp på. Heldigvis så har en mann som er flink med mange ting, så han skal nok lære meg litt av hvert. Men ingen av oss er eksperter på fotografering. Kanskje må jeg på et eller annet kurs i fremtiden! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi blogges!

Jeg har bestemt meg for å følge mine drømmer! Det er veldig spennende å våge! Jeg kjenner det langt inni magen min, og jeg merker at det til tider kan være ganske utfordrende. Men jeg er veldig sikker på at dette er veien jeg ønsker å gå. Når jeg har tatt en avgjørelse, så er jeg klar til å gjøre den jobben som behøves. Det kan ta litt tid, og det er egentlig bare greit. For da bygger jeg meg selv sterkere, og plattformen blir enda mer stødig. Jeg kjenner at det gir meg masse energi. Jeg har virkelig kommet inn i en positiv periode, og jeg forsøker å nyte hvert minutt. Jeg er sikker på at noen reagerer på dette, men jeg har støtte her hjemme. Det er det som er viktig for meg. Så lenge jeg og familien min har det godt, så er jeg trygg på at dette kan løse seg på en veldig god måte.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er syk. Jeg må ta hensyn til egen helse. Men jeg ønsker likevel å holde meg så aktiv som jeg klarer. Steg for steg vil jeg bygge meg selv opp igjen, og det kommer til å ta lang tid. Men jeg skal gladelig jobbe selv dersom kroppen tillater det. Jeg har behov for å kunne bidra på min egen måte. Jeg velger derfor min egen strategi, og kaster meg ut i sosiale medier. Men det er veldig gjennomtenkt, og ikke en spontan handling. Jeg har gått mange runder med meg selv, og jeg vet at det kommer harde stunder underveis. Jeg merker likevel at etter beslutningen om å satse var tatt, så løsnet der noe inni meg. Jeg føler meg vel, og jeg er mer glad!

Det er virkelig spennende å forsøke på noe helt eget! Og med veldig knappe ressurser, så sier det seg selv at ting vil ta tid. Men jeg er så heldig at jeg har den tiden som behøves. Og det som passer min helse veldig bra, det er at jeg jobber hjemmefra. Jeg kan jobbe når helsen tillater det, og jeg kan hvile når det behøves. Jeg kan til og med jobbe fra sofaen iblant! Det er mange veier å gå. Jeg har valgt min retning, og jeg kommer til å gå steg for steg! Dere som leser bloggen min får være med på reisen!

Vi blogges!

Jeg føler meg som et annet menneske. Det er som om jeg har levd fortiden i en annen kropp. Men sannheten slår meg i bakken noen ganger likevel. For min kropp husker det, selv om jeg aller helst bare vil glemme. Men nå føler jeg meg ganske annerledes enn tidligere. Det ligger liksom mye lenger bak meg enn før. Jeg føler at jeg blir tryggere og tryggere. De vonde stundene er ubeskrivelig vonde. Men de andre timene er ganske gode. Når jeg fikser å leve selv om kroppen min verker. Når selvtilliten er på plass, og jeg jobber hardt for egne drømmer. Da kjenner jeg at jeg faktisk lever igjen. Jeg kan kjenne på en rar følelse som jeg ikke egentlig kan beskrive. Følelsen av å være til som et vanlig menneske. Jeg føler meg ikke lenger kun som et offer.

Det er mye som er annerledes. Hele livet ble forandret etter skilsmissen, og flyttingen til Mandal. Sakte men sikkert har jeg funnet en ny plattform. Sammen har vi laget en trygg base hvor vi alle sammen lever godt. Det har tatt tid, og jobben er på ingen måte over nå. Men jeg er annerledes. Det merker jeg selv. Jeg har fått se en ny hverdag, og en ny verden. Jeg har fått erfare hvordan ekte kjærlighet er. Jeg har fått kjenne på trygghet og respekt. Jeg har fått se at andre mennesker også kan angre, og be om unnskyldning. Det er ikke alltid min feil. Det er helt nytt for meg, og det føles enda ganske rart og uvirkelig. Det tar tid å lande i et nytt univers. Absolutt alt er så forandret.

Jeg liker meg selv nå. Det begynner å falle på plass. Selv om jeg sliter med angsten iblant, så er jeg likevel sterkere enn noen gang. Jeg har aldri kjent på slike følelser før for meg selv. Det er helt uvirkelig å ikke hate seg selv hele tiden. Jeg skal passe på å nyte det litt også. Være god mot meg selv. Lære hvordan jeg kan takle dette livet. Gripe de mulighetene som dukker opp underveis. Si nei der hvor det er nødvendig. Jeg har faktisk veldig mye å lære, men likevel er jeg kunnskapsrik. Min erfaring skal jeg bruke fornuftig. Den skal bygge meg opp igjen istedenfor å kaste meg utfor stupet. Jeg tar styringen selv, og sammen med min kjære mann. Da blir det skikkelig bra! Jeg gleder meg!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi blogges!

I lange tider gikk jeg nesten alltid i svarte klær. Farger var helt uaktuelt for meg. Jeg ville ikke ha sterke farger, men svart  beskyttet meg på en rar måte. Jeg følte også at svart hjalp på figuren min, og skjulte noen kg. Men nå har jeg endelig kommet meg bort fra alt det svarte. Jeg har selvfølgelig en del plagg i den fargen fortsatt, men jeg passer på at det kombineres med sterke farger på andre plagg. Da blir det et mer levende antrekk, og jeg føler meg friskere! Jeg har fått masse ros når jeg bruker sterke farger. Det er veldig hyggelig med slike tilbakemeldinger. Jeg har blitt mer trygg på egen motesans de siste månedene, og jeg får veldig god hjelp i min favorittbutikk. Det er viktig med gode og ærlige tilbakemeldinger. Jeg vet at ingen er fine i absolutt alt. Der vil alltid være farger og snitt som passer enn bedre enn andre. Jeg har etter hvert lært meg hva som er min stil, og hva jeg trives med å bruke.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Noen ganger går jeg ut av komfortsonen min! Da er det kanskje en helt ny farge som jeg velger, eller et snitt som jeg tidligere ikke har våget å satse på. Jeg har nettopp fått hjem et antrekk i en farge som jeg ikke kan huske å ha brukt før. Jeg må nok ta sats når jeg skal bruke det, men jeg følte meg fin i prøverommet. Jeg satser på at det blir et bra resultat, men man vet jo ikke. Noen ganger bommer man jo også litt, og da havner plaggene raskt av sted til Fretex. Jeg kan ikke fordra å ha klesplagg i skapet som aldri blir brukt. Da kan heller andre mennesker få ta det i bruk. Det føles mye bedre at noen andre får glede av det som jeg ikke liker selv.

Det er viktig å våge noe nytt i blant! Man bør ikke alltid velge det som er trygt og vanlig. Jeg er glad for at jeg nå er trygg nok til å teste litt mer. Det vitner om at jeg er i ferd med å finne min egen vei, og at jeg ikke sliter like mye på dette feltet lenger. Det er jeg veldig glad for! Jeg tar imot alle fremskritt med glede. Jeg jobber beinhardt med meg selv hver eneste dag. Det er til tider svært kronglete, men jammen meg kommer der fremskritt! Det gjør meg GLAD!

Vi blogges!

Jeg tar bedre vare på meg selv. Jeg er blitt interessert i klær og mote. Jeg sminker meg litt mer enn tidligere. Jeg varierer antrekkene mine, og tenker over hvordan jeg kler meg. Jeg bryr meg mer om eget utseende. Det er en fremgang etter år med joggedress og lite fokus på velvære. Jeg merker at jeg er i bedre humør. Jeg føler meg mer selvsikker, og jeg tørr så mye mer nå enn før. Det er deilig å ta godt vare på seg selv! Man skal ikke undervurdere den effekten velvære har på kropp og sjel. Jeg kjenner at det gir meg en god følelse når jeg steller bedre med meg selv! Jeg kan ikke nekte for at det er på høy tid å tenke over slike ting. Jeg har hatt et liv med mange tøffe perioder, og det merkes på kroppen min.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg lever med revmatisme, og psykisk diagnose. Min hverdag er til tider veldig vanskelig. Jeg har kroniske smerter i hele kroppen, og den mentale helsen svinger. Da er det viktig å være i fred med seg selv. Det gjelder også hvordan man tar vare på egen kropp og eget utseende. Jeg trenger å pleie meg selv på en fin måte. Være litt ekstra god mot seg selv, og gi seg selv oppmuntringer underveis. Når jeg kler meg litt opp, eller tar på sminke. så stiger selvtilliten og selvfølelsen. Jeg ser liksom en annen person i speilet. En person som er fin, smilende og oppegående. Som er klar til å mestre livet. Jeg trenger den ekstra påminnelsen om at jeg faktisk er bra nok!

Jeg blir aldri en jåledukke! Men nå skal jeg kose meg med litt egenpleie fremover. Kanskje våger jeg å bruke en leppestift etter hvert også. Jeg har lov til å dulle med meg selv. Den stemmen inni meg som forsøker å stoppe meg, skal holde munnen sin lukket!

Vi blogges!

Jeg ønsker å oppnå mine drømmer- Da må jeg finne de mulighetene som kan hjelpe meg til å nå målene mine. Noen ganger feiler man, og det kan virke helt umulig å komme i mål. Men jeg kan ikke gi meg nå! Det er nå jeg skal bygge meg en plattform som kan gi frukter etter hvert. Livet er virkelig fylt opp med store utfordringer. Jeg kjenner mange ganger på en usikkerhet, og mangel på selvtillit. Men jeg er usedvanlig sta. Det gir meg heldigvis et stort pågangsmot. Det skal jeg benytte meg av fremover. For jeg vet at jeg kan fikse ting dersom jeg ikke tviler så mye på egne ferdigheter. Jeg må innse hvor mine begrensinger ligger, og hvordan jeg kom jobbe meg gjennom dem.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det handler om et utrolig sterkt ønske om å være en ressurs! Jeg kan ikke sitte her hjemme, og bare tenke negativt over min situasjon. Jeg er nødt til å jobbe meg fremover i livet, og benytte meg av de talentene som jeg faktisk har. Jeg er i startgropen på noe som bare er mitt. Jeg føler meg motivert. Jeg er helt sikker på at jeg skal finne en fremdrift som vil gi meg resultater på lang sikt. Jeg higer ikke etter rikdom eller berømmelse. Men jeg ønsker å skape noe eget. Noe som kan hjelpe andre mennesker. Et prosjekt som forhindrer at jeg havner i depresjoner og tungsinn. Min helse er en stor utfordring. Men jeg forsøker å se en mulighet til bedring etter hvert som vi kommer oss gjennom ulike prosesser her hjemme.

Det kan godt hende at det tar veldig lang tid. Det er heller ikke sikkert at jeg oppnår like mye som jeg ønsker. Men jeg kan uansett se tilbake, og vite at jeg har forsøkt så godt som jeg kan. Det er viktig for meg personlig. Jeg stikker hodet mitt frem, og jeg vet at det skaper reaksjoner. Men det er mitt liv, og jeg har full støtte på hjemmebane. Da føler jeg meg trygg nok til å være aktiv på min egen måte! Jeg har tatt et valg. Jeg skal gjøre mitt aller beste for å se hvor langt jeg kan komme!

Vi blogges!

Jeg ble sittende her om kvelden og se på et program om kroppen vår på NRK. Det fikk meg til å tenke over mitt eget forhold til egen kropp. Jeg kjente meg igjen i noen av de problemstillingene som ble tatt opp i programmet. Og jeg satt igjen med mange tanker i hodet mitt etterpå. Men en av de tingene som jeg virkelig fant ut, det er at jeg skjuler kroppen min så godt som jeg bare kan. Jeg har en veldig tendens til å velge klær som er litt for store, og jeg viser minimalt med hud. Jeg skjuler hud og hals med store skjerf, eller så har jeg klær som ikke viser hud. Det fikk meg til å tenke litt mer på hvorfor jeg kler meg slik nå. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg kom frem til at jeg ikke ville ha det slik som det var i en periode for mange år siden. Da brydde jeg meg ikke noen ting om klærne var litt vel utringede. Jeg har sett bilder, og jeg gremmes noe helt forferdelig over meg selv. I tillegg så har mine egne komplekser i forhold til kroppen overtatt styringen i klesvalg. Jeg har gamle ord og setninger i hodet mitt fortsatt, og jeg fortjener liksom ikke å føle meg fin. Og jeg har blitt veldig var på å vise hud. For jeg tror det liksom er best å skjule den mest mulig. 

Jeg kommer ikke til å forandre noe drastisk. Men jeg må virkelig jobbe videre med dette. Det er ikke farlig å vise litt hud av og til. Det er ikke farlig å vise litt av det jeg har. Men jeg skal likevel føle meg vel. Jeg er en voksen dame, og kler meg jo litt deretter. Det ville ikke se bra ut med en løssluppet stil! Men det gjør ingenting om jeg har litt utringning iblant. Jeg trenger ikke alltid pakke meg inn for å beskytte meg selv. Jeg tenker at det er fint at NRK lager et program hvor man får litt ettertanke. Kropp er og blir en utfordring for veldig mange mennesker.

Jeg må eie kroppen min! Jeg må være glad i det som jeg har, og ikke skjemmes over eget utseende. Min kropp er som den er, og jeg skal leve resten av livet med den. Da må jeg ta tilbake kontrollen, og ikke la kompleksene få styre alt for mye!

Vi blogges!

Noen ganger kommer der ord som er som kniver i hjertet mitt. Når det vonde herjer med sjel og sinn, så kommer de vondeste tingene frem i lyset atter en gang. Jeg må manne meg opp. Stå stødig, og være sterk. Ta imot det som kommer. Forsøke å ta det innover meg på en rolig og god måte. Men så klarer jeg det ikke. Når tårene kommer pressende på fordi hjertet mitt blir såret. Vonde tanker og minner kommer frem igjen. og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dagen. Angsten herjer, og jeg kjenner at kontrollen forsvinner for et øyeblikk. Da vet jeg ikke hvordan jeg skal klare det. Jeg er nemlig bare et menneske. Jeg er ikke alltid så veldig flink og rolig. Noen ganger kommer panikken frem i lyset, og jeg vet ikke når det roer seg igjen. Jeg må bare vente. Holde rundt, og holde ut. La de vonde ordene komme selv om de sårer meg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så kommer etterdønningene etterpå. Når jeg sitter alene igjen, og må fordøye inntrykkene etter denne runden. Da kommer sinnet og frustrasjonen frem. Jeg blir rasende på fortiden, og føler at jeg sitter igjen alene med hele oppryddingen. Det hjelper å bli litt sint. Det er bedre enn å bare være helt fortvilet over egen situasjon. Man må rett og slett finne de følelsene som gir pågangsmot og nye krefter. Jeg vet at det kanskje ikke er så sunt å være sint. Men noen ganger er jeg nødt til å være det. Så kan jeg roe meg gradvis ned igjen, og finne balansen i meg selv. Det kan ta få minutter, men det kan noen ganger ta lengre tid. Jeg lander alltid, og jeg er fast bestemt på at jeg skal klare det.

Det gjør så uendelig vondt noen ganger. Jeg kan ikke forklare det engang med ord. For det er en sorg som ikke kan beskrives. Jeg må bare klare å finne den roen som behøves. Og jeg er heldigvis i stand til å klare det. Det er bare det at noen ganger glipper det. Jeg må la det slippe ut. Tårene må få komme. Jeg håper at vi etter hvert kan se tilbake på denne tiden, og tenke at alt er over nå. Vi skal komme oss velberget gjennom det.

Vi blogges!

Jeg legger ikke skjul på at det kan være svært utfordrende og vanskelig når traumene herjer med oss. Når triggere setter angst, uro og utagering i sving, så kan det være svært tøft iblant. Det er ikke alle kampene jeg velger selv. Noen ganger kommer de rått og brutalt, og alt annet må legges til siden. Det er viktig å stå i det, og være tilstede. Hjelpe og forklare så godt man bare kan. Bevare roen selv om skjellsordene hagler, og sårende kommentarer kommer som perler på en snor. Jeg må gjøre denne jobben. Jeg må hjelpe. Det er en selvfølge for meg å gjøre det, men det betyr ikke at det ikke er sårende eller vanskelig. Jeg er svært sliten iblant, og det har sin grunn.

Å leve med traumer er vanskelig i perioder. Der er ting som må bearbeides, og det blir en del tårer. Jeg vet at vi kommer oss videre, men veien er noen ganger svært vanskelig å gå. Det føles iblant som om man ikke kommer seg fremover. Men vi gjør det, og vi kommer til å klare det til slutt. Jeg snakker om dette fordi jeg ønsker å belyse traumebasert oppdragelse. Jeg er nødt til å tenke annerledes enn andre foreldre på visse områder. Med ekstra fokus på stabilitet, trygghet og kjærlighet. Jeg har vært heldig, og fått lære veldig mye gjennom årenes løp. Jeg er veldig glad for at der finnes gode kurs og masse informasjon om dette temaet.

Noen ganger glir dagene veldig lett og greit her hjemme. Andre ganger må jeg faktisk legge vekk alt annet, og kun fokusere på familien. Jeg har lært meg til å leve slik, og vi er blitt et godt team her hjemme. Vi kommer oss gjennom de stormene som kommer mot oss. Det kan røyne på i perioder, men vi står sterkt sammen likevel. For vi forstår hverandre så altfor godt. Vi har opplevd traumer sammen, og vi skal jobbe oss gjennom dem sammen. 

Det kommer til å ende bra!

Vi blogges!

Jeg har kommet meg gjennom en livskrise de siste årene. Der har skjedd veldig mye forskjellig, og jeg har tatt veldig mange valg. Det har fått store konsekvenser for meg og mine nærmeste. Men jeg angrer ikke på at jeg tok tak i problemene mine. De siste årene har være veldig utfordrende, det kan jeg ikke legge skjul på. Jeg har grått veldig mange tårer, og kjent på et enormt svik og sinne. Samtidig har jeg møtt mitt livs kjærlighet. Jeg har fått oppleve et nytt kapittel i livet. Jeg har fått kjenne på en kjærlighet og respekt som jeg ikke ante eksisterte. Det har gjort meg veldig sterk. Jeg har stått i harde stormer, og kjempet med nebb og klør for det som betyr aller mest i livet mitt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men jeg er likevel skjør. For slike omveltninger skaper dype sår i sjelen. Å kjenne på fortvilelse og svik er ufattelig vanskelig. Når man ikke vet om man orker en ny dag. Jeg har vært helt på bunnen av livet. Der måtte jeg finne nye krefter og pågangsmot. Heldigvis klarte jeg å komme meg gjennom de verste slagene. Jeg føler at jeg er kommet meg gjennom de verste årene nå. Det er fortsatt veldig vanskelige ting som må håndteres iblant. Jeg blir derfor satt på prøve veldig mange ganger. Jeg får teste ut mine sterke og svake sider jevnlig. Men gjennom disse situasjonene så har jeg lært en veldig viktig ting. Man kan være sterk selv om man er skjør!

Jeg kan ikke dele alle detaljer. Men de som kjenner meg, vet hvor vanskelig dette er i hverdagen. Jeg forsøker likevel å være aktiv på min måte. Gjennom blogg og foredrag håper jeg å kunne bidra til samfunnet. Jeg vet at det vil komme mange situasjoner som vil teste meg i fremtiden. Men da skal jeg bruke min styrke, og jeg skal bevare min skjørhet. Jeg er et menneske, ikke en maskin. Det setter spor å kjempe slik jeg gjør. Det kalles erfaringer. De vil jeg gjerne dele med Dere!

Vi blogges!