Jeg har veldig mange spennende oppgaver foran meg. Det er veldig mange arenaer som er helt nye for meg personlig, og jeg har veldig masse å lære. Men jeg føler meg veldig heldig som har fått muligheten til å jobbe med de sakene som jeg brenner veldig for. Det er viktig å være innstilt på å lære mye underveis. Jeg er veldig glad for den fine mottakelsen som jeg fikk da jeg nettopp var med på Regionsamling med Mental Helse. Jeg ble kjent med flotte mennesker som var villig til å inkludere meg. Jeg fikk veldig mye ny kunnskap, og jeg ble helt sikker på at dette vil jeg fortsette med. Det er helt utrolig hvordan man kan lære masse av hverandre.
Det handler om å gi og ta. Jeg trenger å bruke lang tid på å sette meg inn i alle de tingene som dukker opp. Jeg forsøker å holde stress nivået nede på et behagelig nivå. Jeg har allerede fått beskjed om 5 helger med kursvirksomhet i løpet av 2018, og det er kun sentralt. så kommer alle de andre lokale kurs og overnattinger i tillegg. Her må jeg virkelig passe på min egen helse, og vurdere hver enkelt opplegg. Det er utrolig spennende for meg, men jeg må likevel tenke nøye over min egen helsesituasjon. Her kommer planlegging inn i bildet som et viktig verktøy. Jeg må fokusere på de viktige tingene, og vurdere hva jeg skal delta på underveis.
Jeg føler meg veldig privilegert som kan gjøre dette. Jeg skal jobbe så godt som jeg kan fremover. Det betyr at noen andre ting må settes litt på sidelinjen. Men jeg gleder meg veldig til å komme ordentlig i gang med de ulike oppgavene som venter på meg fremover. Det vil gi meg veldig mye erfaring som jeg kan ta med meg videre. Jeg er syk, men likevel oppegående. Da er det veldig bra for meg å være engasjert i frivillig arbeid!
Jeg har mange ganger tenkt at det ville vært greit å hatt en fasit på livet. Et opplegg som garantert ville gi suksess. Men det finnes ikke. Der er uendelig mange muligheter, og veier som man kan velge. Vi vet aldri om det er det riktige valget. Livet gir oss stadige overraskelser underveis. Jeg har noen ganger problemer med å vente på de resultatene som jeg vil ha. Jeg vil liksom ikke feile så mange ganger før jeg oppnår det jeg ønsker! Så jeg blir noen ganger veldig oppgitt og utålmodig. Men det er noe som jeg bare må godta. Slik er livet, og man bestemmer ikke alt sammen selv. Jeg forsøker likevel å ha et åpent sinn, og gjøre mitt ytterste for at livet skal bli bra.
Jeg er glad for at jeg ikke visste på forhånd hvordan livet skulle bli. Det som har skjedd må jeg bare leve med, og jeg kan ikke endre noen ting fra min fortid. Det eneste jeg kan gjøre, er å jobbe for en god fremtid! Så vil der komme ulike typer motstand underveis. Vi slipper ikke unna de vonde dagene. Jeg har lært meg at etter de vonde dagene, så kommer der gode dager! Selv om livet iblant gir meg noen solide utfordringer, så er jeg fortsatt her. Det forteller meg at jeg skal komme meg gjennom fremtidige stormer også. Jeg har vært gjennom så ufattelig mye vondt, så jeg vet at jeg er sterk. Jeg er faktisk veldig stolt over min egen kamp. Jeg har kommet meg veldig langt på vei mot en god fremtid!
Vi må ta det som kommer. Ingen av oss vet hva som venter oss i morgen. Slik er det å leve. Det er på godt og vondt. Vi kan ikke styre alt som skjer rundt oss til enhver tid. Der vil komme dager hvor man egentlig ikke orker mer. Men så kommer der en ny morgen. Ny timer som kan fylles med innhold. Jeg er veldig glad for at jeg har fått starte livet mitt på nytt. Det har gitt meg uante muligheter. Kanskje jeg til og med kan ha det som jobb i fremtiden. Å formidle et håp er det viktigste jeg kan bidra med til Dere!
Der finnes alltid et valg. Jeg har valgt å ikke gi meg!
Jeg har merket en veldig stor forandring hos meg selv de siste månedene. Jeg merker at jeg trenger å kle meg på en viss måte når jeg skal representere i frivillig arbeid. Jeg har et behov for å ha en garderobe som jeg trives med, og som på en måte styrker min selvtillit når jeg skal delta på ulike møter, kurs og konferanser. Jeg har derfor anskaffet meg en del plagg de siste månedene, og har et fint utvalg med klær som jeg kan bruke. Jeg merker at når jeg steller meg, og kler meg opp, så “skrues” jeg på! Da skjønner liksom både hode og kropp at jeg skal ut på noe som betyr noe for meg. Jeg trenger å føle meg skikkelig vel, og da må klær og sko være på plass.
Jeg vet veldig godt at selvtilliten ikke skal sitte i det ytre. Tro meg, jeg jobber masse med den mentale biten på dette området. Men jeg vil likevel ikke undervurdere den effekten klær har på min situasjon. Når jeg tar meg tid til å kle meg opp, så merker jeg at der skjer en endring i min egen selvfølelse. Jeg føler meg bedre og finere. Der ligger ikke en usikkerhet i mitt utseende på samme måte som der var før. Det mener jeg er positivt. Jeg er ganske flink til å kombinere plaggene mine, og da blir ikke utgiftene så veldig store heller. Men jeg føler meg bedre nå enn tidligere da jeg kun gikk i joggedress og hettegenser. Når man tar bedre vare på seg selv og eget utseende, så har man det bedre med seg selv på det mentale plan også.
Jeg er med å veldig mye nytt. Jeg deltar på arrangement som jeg aldri tidligere hadde trodd jeg skulle være en del av . Jeg tar ordet i mange sammenhenger, og ytrer mine meninger. Jeg er aktiv på sosiale medier. Da vil jeg svært gjerne se bra ut, og være i balanse med meg selv. Et fint antrekk og litt sminke kan hjelpe meg til å bli tryggere i den oppgaven jeg skal utføre. Det henger sammen om vi liker det eller ikke. Jeg har funnet igjen en interesse for klær og mote som har ligget veldig brakk i flere år. Det ser jeg på som positivt. Når man har det vanskelig psykisk, så orker man ikke tenke så mye på slike ting. Men nå er jeg kommet et stykke på vei i min prosess, og jeg begynner å finne mitt nye jeg.
Jeg har den siste tiden fått flere tilbakemeldinger på at jeg stråler! Det er utrolig hyggelig å få slike tilbakemeldinger fra Dere som følger meg her på bloggen og sosiale medier. Jeg takker og bukker! Veldig kjekt for meg å høre at Dere ser jeg har det fint. Det er en viktig nøkkel til min fremgang. Det heter trygghet. Jeg lever veldig godt sammen med min ektemann og mine barn her i Mandal. Vi har etablert en trygg og solid base for oss alle sammen. Det er utrolig viktig å ha dette fundamentet klart når man jobber seg gjennom traumer. Jeg har funnet en større ro i meg selv på grunn av denne tryggheten. Gjennom kjærlighet og respekt så har tryggheten blitt etablert.
Jeg er tryggere i meg selv. Det har og er en prosess. Jeg kommer ikke umiddelbart i mål med denne prosessen. Men jeg har jobbet meg såpass langt frem at det er tydelige resultater. Det er viktig for meg å utvide min horisont etter hvert som tryggheten i meg selv øker. Da kan jeg utvikle mine egne ferdigheter, og bruke meg selv som en ressurs i samfunnet. Men jeg må ta det i mitt eget tempo. Det er viktig med små steg om gangen. Noen ganger må jeg ta noen steg tilbake for finne igjen tryggheten. Det er en viktig lærdom. Men jeg kjenner meg selv på en helt annen måte nå enn tidligere. Nå er innholdet i meg selv så mye mer oversiktlig og godtatt. Jeg vet mer hva jeg er god på, og hva som jeg må jobbe mer med.
Jeg kjenner på en dyp takknemlighet og glede! Det er veldig stort for meg å endelig føle meg ganske trygg. Jeg vet at jeg kan få til mye mer i fremtiden. Men jeg må jobbe meg sakte fremover. Jeg må finne mine muligheter sammen med mine nærmeste. Det aller viktigste for meg er den trygge basen som vi har laget sammen. Det hjelper oss alle sammen gjennom livet. Det er å dekke de vanlige behovene som vi alle sammen har. Men hos oss må de være enda tydeligere og enkle å forstå. Her tenker vi stabilisering i alle ledd. Da kommer fremgangen. Da opplever jeg trygghet. Da vokser jeg. Og da stråler jeg faktisk!
Det er spennende å satse på egne ferdigheter! Jeg skal fokusere på bloggen, sosiale medier og foredrag. Jeg skal jobbe med mine formidlingsevner. Jeg søker kunnskap på flere måter. Det er viktig å ta til seg lærdom fra andre enn seg selv. Jeg sitter ikke på fasiten, men jeg har bestemt meg for å gjøre mitt aller beste. Det gjør meg veldig giret, og jeg suger til meg kunnskap og tips fra andre kanaler. Jeg vet at dette brenner jeg for. Jeg kjenner at det er riktig for meg. Men det er ikke den letteste veien å gå. Jeg kommer til å føle meg liten og mislykket mange ganger. Men jeg skal ikke gi meg nå! Det er veldig deilig å kjenne på en beslutning som er riktig!
Jeg har sommerfugler i magen min! For dette betyr veldig masse for meg. Jeg ønsker så inderlig gjerne å fikse dette selv. Få bygge en plattform som jeg kan videreutvikle fremover. Jeg har ulike utfordringer med min helse som jeg må ta hensyn til. Det hemmer meg litt iblant. Jeg er likevel veldig glad for den støtte som jeg får her hjemme. Min kjære har lagt mange ting til rette for meg slik at jeg ikke sliter meg ut. Jeg har egen kontorpult med deilig stol. Jeg kan jobbe hjemmefra hele tiden. Da kan jeg ta de pausene som jeg trenger. Jeg må ikke dra av sted for å sitte på et kontor. Det er viktig for meg å være i nærheten av ungene mine, og min egen sofa!
Jeg legger ikke skjul på hva jeg skal gjøre fremover. Hva som blir resultatet gjenstår å se. Kanskje oppnår jeg noen av de målene som jeg har satt meg! Jeg skal uansett gjøre det beste som jeg kan. Jeg er allerede veldig stolt over egen innsats! Nå føler jeg meg sterk nok til å kunne drive meg selv videre! Jeg håper at Dere blir med meg på denne reisen! Jeg trenger hver enkelt av Dere!
Jeg ble rimelig matt og irritert her om dagen. Jeg hadde valgt å følge en kjent person på Instagram. Det første som møtte meg var en konkurranse der premien var å få fikset på leppene sine! Jeg ble faktisk veldig provosert og irritert over en slik type premie! For hvilket signal ønsker man å sende ut til folket? Her kunne hvem som helst delta på konkurranse, og faktisk vinne leppefillers. Jeg hater slike premier! Jeg er ikke naiv, jeg vet at veldig mange mener at slike ting er ok. Men jeg mener slike ting ikke skal være en premie. For det handler om å endre på sitt eget utseende. Det sender signaler om at vi bør se annerledes ut. Jeg tenker aller mest på alle unge lesere som blir veldig påvirket av det de leser!
Det er en farsott å fikse på det ene etter det andre. Det er liksom ikke måte på hva som vi bør endre på. Jeg har mange ganger hatet min egen kropp. Der er mange ting jeg ikke er fornøyd med. Men jeg velger å leve med den kroppen som jeg faktisk har. Jeg forstår at noen mennesker ønsker å fjerne hud og lignende etter slanking. Men jeg er skeptisk til Botox og fillers. Jeg liker ikke tanken på å bli sprøytet full av slike stoffer fordi jeg ikke er pen nok som jeg er! Vi er faktisk bra nok alle sammen! Jeg ble litt skremt over hvor vanlig det er å markedsføre slike holdninger som dette. Jeg er ikke så glad når bloggere maser om både silikon, Botox eller plastiske operasjoner. Vi som skriver på internett har et veldig stort ansvar!
Jeg kommer aldri til å ha en slik type premie dersom jeg starter en konkurranse på mine sosiale medier! Det er fullstendig uaktuelt for min del. Jeg blir egentlig veldig trist over hele fokuset på endring av utseende. Vi må heller hylle hverandre akkurat slik som vi faktisk er! Naturlig skjønnhet er det aller fineste! Jeg kan ikke få sagt det sterkt nok til alle dere unge der ute! Dere er bra nok som dere er!
Jeg har en psykisk diagnose. Jeg prater åpent og ærlig om det. Jeg er ikke flau! Jeg nekter å gjemme meg bort. Jeg vil heller snakke om dette til samfunnet vårt. Jeg blir trist når jeg både ser og hører om stigmatisering og fordommer som ødelegger mennesker. Veldig mange mennesker opplever en utfordring med sin mentale helse i løpet av livet sitt. Jeg ønsker å vise at der finnes et godt liv selv om hverdagen kan være hard og brutal. Jeg vet ikke hvorfor man ikke klarer å få bukt med disse fordommene! Der spres mer kunnskap om psykisk helse en noen gang før. Vi ser stadig vekk at kjente mennesker forteller om sine utfordringer. Likevel er det veldig vanskelig for den vanlige mannen i gaten å snakke åpent om dette.
Jeg nekter å skjemmes over den livserfaringen som jeg har! Jeg kan ikke endre noen verdens ting av fortiden. Slik er det for oss alle sammen. Vi må derfor finne en måte å fungere på som passer i 2017. Jeg merker at min åpenhet åpner noen dører, og den lukker noen dører. Jeg vet at når jeg gikk åpent ut med min diagnose, så ble jeg automatisk vraket fra jobber som jeg tidligere kunne ha mulighet for å få. For en arbeidsgiver i dag vet ikke nok om hva som kan forventes ved en slik situasjon, og velger å stå over. Jeg har vært arbeidsgiver selv, og jeg skjønner det. For hvordan skal man liksom få dette til i praksis? Det handler om at nye systemer må på plass fra det offentlige, slik at flere mennesker kan komme seg i jobb.
Jeg mener likevel at livet mitt har blitt rikere. Jeg har nemlig fått erfare at der finnes steder hvor jeg kan være en ressurs. Jeg kan bidra med noe for andre selv om jeg er syk. Jeg har blitt kjent med mange mennesker på grunn av min åpenhet, og nye vennskap er blitt skapt. Det er utrolig viktig å huske på alt det gode som har kommet i kjølvannet av min åpenhet. så jeg er veldig glad for at jeg ikke er flau! Jeg har ikke noe å skjemmes over!
Jeg har vært nede for telling. Men jammen meg har jeg reist meg igjen! Jeg tåler mer enn jeg ante! Det gjør meg stolt og glad!
Jeg jobber med et veldig stort og personlig prosjekt. Jeg vil elske meg selv akkurat slik som jeg er! Det kommer til å være et livslangt prosjekt, og sluttrapporten skrives vel egentlig aldri. Det vil kreve veldig mange delmål, og jeg må tenke strukturert på saken. For jeg kommer til å møte veldig mange problemstillinger underveis. Noen av disse problemstillingene vil holde meg våken om natten. Kanskje til og med gjøre at jeg feller en tåre. Å elske sin egen kropp føles iblant nesten helt umulig! Det virker som at det blir for mange kameler å svelge underveis i prosessen. For hvordan i huleste skal man klare å elske sin egen kropp?
Noen ganger når jeg ser meg selv naken, så gremmes jeg! Jeg ser kun alt det som jeg føler er negativt og stygt. Det er liksom ikke måte på hvor mye galt jeg klarer å finne om min egen kropp der jeg står. Jeg spinner i gang en hel haug med selvskadende argumenter, og lar dem bli slengt i ansiktet mitt atter en gang! Det er ikke særlig snilt gjort. Jeg bør heller snakke fint til den kroppen som står i speilet. Si noen positive setninger som kan hjelpe meg gjennom dagen! Ikke fokusere på antall kg eller grusom tyngdekraft.
Dette prosjektet har vi alle sammen! Hver enkelt av oss har vårt eget prosjekt. En kropp som har båret oss gjennom livet. Som er med oss i motgang og medgang. Som er med på å gi oss erfaringer som vil bygge oss som mennesker. Dette prosjektet handler om den enkeltes grunnmur. Ditt helt eget fundament som skal holde deg oppe gjennom hverdagen. Jeg vet at jeg må jobbe masse med mitt prosjekt. Jeg er på ingen måte i mål nå. Men jeg har begynt å snu det vonde til noe godt. Jeg har satt i gang en omveltning som kommer til å ta lang tid. Men det kommer til å bli veldig bra!
Jeg skal ikke stryke på dette prosjektet! Jeg skal oppnå det resultatet som gir meg en god følelse i kropp og sjel! Jeg trenger ikke topp karakter på dette prosjektet. Men jeg skal jobbe så godt jeg bare kan!
Jeg har en ektemann som jobber borte fra hjemmet alle ukedagene. Jeg trives med det. Det reagerer ganske mange på. For man tror liksom at det aller beste ville være å leve sammen hver eneste dag. Men for oss fungerer det utmerket med den ordningen som vi har per i dag. Jeg klarer meg fint sammen med ungene alene i hverdagen. Dette var en del av pakken når vi flyttet ned hit til Mandal. Man kan ikke forvente at man skal endre på alt i livet selv om man blir samboer og får familie. Det som er viktigst er at man er enig, og at det ikke er et diskusjonstema som stadig dukker opp i hjemmet. Vi snakket om dette lenge før vi flyttet sammen, og ble gift.
Jeg har et stort behov for å være alene. Jeg trenger å teste meg selv litt, og oppleve at jeg mestrer ting helt selv. Jeg gikk rett inn i et forhold som 15 åring, og har aldri hatt en ungdomstid som student eller singel. Det var derfor viktig for meg å være selvstendig når jeg skilte meg i 2012. Jeg ville gjøre meg selv sterk og sikker. Jeg ville mestre ting på egenhånd, og klare det aller meste selv. Det har vært noen harde perioder etter skilsmissen. Men jeg har alltid jobbet meg videre. når jeg så fikk kjæreste igjen, så ville jeg likevel fortsette med min reise. Jeg trengte å finne meg selv. Finne ut hvem jeg egentlig var, og hva som jeg kunne få til selv. Heldigvis hadde min kjære full forståelse for dette, og har støttet meg hele tiden.
Gleden er stor når helgen kommer, og min kjære mann kommer hjem igjen! Da blomstrer atter en gang kjærligheten, og vi er glade for å tilbringe tid sammen. Den gløden håper jeg aldri forsvinner! Vi har funnet vår måte sammen. Begge er enige om den veien vi går. Selv om vi er alene rent fysisk mange timer i uken, så er vi likevel sammen i hjerte og sjel. Begge to trenger den tiden. Så kan vi gi masse til hverandre når vi endelig er sammen igjen!
Det har vært helt utrolig å se hvordan jeg stadig får enda flere besøk på bloggen min! Jeg blir veldig glad og rørt over å se at mitt arbeid skaper resultater. Noen innlegg får veldig mange klikk, mens andre er nesten ikke besøkt. Sånn er det, og det er helt normalt på en blogg som min. Men jeg håper at de som plutselig oppdager min blogg velger å komme innom senere også. Når jeg postet innlegget om at Pilotfrue har gitt meg gode råd, så fikk jeg mange nye besøk på bloggen min. Gøy å se at jeg klarer å fange oppmerksomheten til så mange mennesker på grunn av en blogg. Jeg er full av energi og pågangsmot når det kommer til bloggen, så jeg gleder meg veldig til å oppnå nye mål underveis.
Jeg setter utrolig stor pris på at Dere velger å følge akkurat meg og min blogg! Det er vanskelig å forklare akkurat hvor mye det betyr. Men når jeg snakker med Dere, så får jeg så masse ros og oppmuntring. Det hjelper meg til å våge å satse videre på bloggen min! Det er helt rart å tenke over at flere hundre mennesker gidder besøke mitt nettsted hver eneste dag. Da tenker jeg at det må være noe som er ok med bloggen min i hvert fall! Jeg har fått roen og troen på at jeg kan lykkes med mine målsettinger. Da gjør det ikke så mye at noen mener det er teit eller urealistisk. Jeg har min kjære mann i ryggen, og en stor heiagjeng her på bloggen! Det hjelper meg videre i hverdagen.
I min blogg er der mange sterke og såre innlegg. Jeg kommer fortsatt til å skrive slike innlegg. Men bloggen må ikke bare være dyp. Så noen innlegg kommer til å være litt iblant. Livet er jo fylt opp med masse forskjellig! Heldigvis opplever jeg veldig mye godt i livet mitt nå, og det skal jeg også dele en del av her på bloggen etter hvert. Jeg gleder meg veldig til å fortsette med bloggen i lang tid fremover!
