Jeg vil bruke 100% av mitt potensiale!

Jeg er en dame som jobber målrettet mot det jeg ønsker å oppnå. Og jeg nekter å la ulike utfordringer stoppe meg i å nå drømmene mine. Sånn har jeg kanskje egentlig alltid vært, men jeg har holdt meg selv hardt tilbake. Nå er jeg i ferd med å åpne opp nye dører i livet mitt, og det gjør meg svært fokusert. Jeg kan være nervøs noen ganger, og syns at det er utfordrende å kaste seg ut på dypt vann. Men endelig er jeg 100% sikker på at dette skal jeg faktisk klare!

For meg så har det vært viktig å bygge en solid plattform. Og det er det som gjør at jeg nå føler meg sterk, og er klar for å ta nye steg. Det er faktisk ganske morsomt å se at der stadig kommer frem nye drømmer, og jeg tar de på alvor. Det er ikke alt som er klart for å deles i offentligheten enda. Men jeg kjenner at der skjer masse inni meg, og det er så spennende. Jeg er ikke så redd for å være et kjent ansikt, men tar det på alvor. Når jeg endelig har bestemt meg, så gjør jeg alltid mitt aller beste for å lykkes.

Det er utrolig viktig for meg å ha begge beina plantet på jorden. Men det er faktisk lov å tenke stort, og sette seg mål både på kort og lang sikt. Jeg våger å lage en plan, og skal jobbe iherdig for å nå de målene som jeg setter. Dere har vist meg at jeg kan få det til! For det betyr så utrolig mye for meg å vite at dere følger meg på mine kanaler. Dere ser nok at jeg tar nye steg, og at jeg gradvis har blitt tryggere på meg selv. Selv om jeg fortsatt har utfordringer, så lar jeg dem ikke stoppe meg.

Noen ganger må vi ta noen omveier for å komme i mål. Jeg føler absolutt at det har tatt tid, og at jeg enda har en lang vei å gå. Men det kjekke er at jeg allerede merker endringer, og jeg når delmål. Det trigger meg veldig, og jeg blir så inspirert til å fortsette med hard jobbing hver eneste dag. Jeg ønsker deg en fortsatt fin fredagskveld, og så gleder jeg meg til å dele mer her i morgen tidlig!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg skadet meg selv!

Jeg vil gjerne dele noen tanker med dere, men det er vanskelig for meg. For jeg føler på så mye skam i forhold til dette temaet. Men jeg har egentlig fagbrev i verbal selvskading etter alle årene med negativt tankesett. Det som ble sagt til meg som barn, sitter i enda. Den psykiske volden som jeg levde under i mange år, kan enda få meg til å skade meg selv med negative ord.

Det er viktig for meg å skille hva som er mitt eget, og hva som skyldes andres oppførsel mot meg over lang tid. Og jeg tar ikke på meg mer ansvar enn det som faktisk er mitt. Men jeg sitter egentlig alene igjen med sårene, og jeg må selv stå for den videre behandlingen av disse sårene. For selv om det har gått mange år, så husker kroppen min det så altfor godt.

Jeg trodde på dem som sa jeg var stygg. Det var jo bare sånn det alltid hadde vært. For min hjerne var så opplært til å takle de ordene på sin egen måte. Og der finnes ikke en slette knapp i hjernen. Man må leve med det som sitter der, og det er hard jobbing over lang tid som kan fjerne noe av det. Tenk at jeg faktisk etter hvert godtok det som en slags sannhet.

Nå er jeg endelig sterk nok til å ta et oppgjør med meg selv på dette punktet. Det er på tide å rette opp hodet, og gå rakrygget videre i livet. For jeg er ikke stygg. Det er ikke sant. Og jeg er ikke dum heller. Så da er det jo masse bra å ta med seg videre i hverdagen. Men selv om jeg vet dette, så må jeg på daglig basis kjempe meg gjennom det. Sånn er det bare.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg klarer det jeg vil!

God morgen!

Jeg har lært en veldig viktig ting om meg selv de siste månedene. Jeg klarer det jeg vil. For selv om jeg har mange hensyn som må tas, så kan jeg likevel nå mine mål akkurat som alle andre. Det handler om å skyve vekk alle unnskyldninger og bortforklaringer. Jeg må rett og slett renske opp inni hodet mitt, og fokusere på å finne alternativer som hjelper meg videre.

For den aller største stengselen min sitter i hodet mitt. Det har vært mange, sterke øyeblikk for meg det siste året. Når man endelig klarer å se inn i seg selv, og faktisk ta et oppgjør med egne blokkeringer. Ja, da åpner det seg mange muligheter som jeg ikke så tidligere. Det er utrolig spennende for meg. Plutselig så er mulighetene så mange flere, og ingenting er umulig. Det kan bare ta litt lenger tid for meg.

Å snu sitt eget tankesett er utfordrende for meg. Jeg jager meg selv ut av komfortsonen gang etter gang. Og vet dere noe, jeg elsker når det resulterer i en magisk mestringsfølelse. Det er godt å vite at jeg kan oppnå mine mål. Tålmodig jobbing hver eneste dag vil gjøre det mulig. Og nå våger jeg faktisk å tro på meg selv, og på mine muligheter. Jeg har fått nye grunner til å holde meg så frisk som mulig, og jeg legger opp et spennende løp de kommende årene.

Har du også vært nede for telling en gang? Har du vært uten håp, og tenkt at dette kan aldri bli bra? Heldigvis så kan jeg fortelle deg at jeg vet det kan gå bra. Men du må selv jobbe deg gjennom de vonde periodene hvor alt er mørkt. Be gjerne om hjelp, men du må selv rydde bort alt det som er negativt inni hodet ditt. For negativt tankesett er skadelig for oss alle, og må jobbes vekk. Husk at vi er mange som heier på hverandre, og du er ikke alene!

Så hvorfor ikke starte helgen med å sette seg noen nye mål? Bruk helgen til å tenke over hvor du er nå, hvor du egentlig vil være og hvordan du skal komme deg dit. Prosessene må få starte en gang, og kanskje det er din tur nå? Jeg ønsker deg en strålende fredag! Vi snakkes igjen i kveld!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Åpenheten vekket bulimi spøkelset!

Det er ikke mer enn noen få måneder siden jeg fikk diagnosen min. Men jeg har levd med en spiseforstyrrelse siden jeg var liten jente. Jeg skulle altså bli hele 42 år før jeg klarte å erkjenne situasjonen, og fortelle om det i terapien. Jeg har gått i samtaleterapi i over 9 år, men altså holdt denne hemmeligheten inni meg selv. Det er snakke om bulimi, men jeg kaster ikke opp maten. Det handler om overspising, for så å kutte ut måltider for å kompensere. Dermed har ikke dette blitt oppdaget så lett, og jeg har skjult det så godt som jeg bare kunne. Faktisk overfor meg selv også.

Jeg valgte kort tid etterpå å snakke åpent om dette på mine kanaler. Det var faktisk mye tøffere enn jeg hadde forutsett. For jeg er sterk, og takler det meste. Men åpenheten min vekket virkelig bulimi spøkelset til live. Og jeg sliter med det i hverdagen min. Jeg angrer likevel ikke på å være åpen. For jeg vet at om en stund så kommer det til å bli bedre. Men nå er det tøft, og det trigger frem angsten min på helt nye områder. Plutselig er det vanskelig å spise sammen med andre enn familien min. Buffet er også blitt skikkelig vanskelig. For jeg blir så stresset, og føler at “alle ” legger merke til hvor mye mat jeg spiser. Det er nok ikke sånn det er, men jeg kjenner på et stress .

Man kan kanskje si at jeg var litt naiv, og burde visst at dette kunne koste meg en del. Men jeg er ikke verken naiv eller dum. Jeg visste veldig godt at dette ville bli tøft å stå i. Hvorfor tror dere jeg holdt det skjult for alle i så mange år? Men jeg fungerer slik at jeg trenger å eksponere meg for det som føles utrygt. Da er jeg utenfor komfortsonen min, og jeg opplever en del mestring. Men jeg skal være ærlig, og si at dette har blitt ganske heftig for meg. Det resulterte i lite trening, og masse uvaner. Det har derfor vært ekstra viktig for meg å komme i gang med trening, og endre på uvaner. Jeg må fortsette å spise sammen med andre. Det kan ikke nytte å gjøre noe annet.

Jeg har valgt åpenhet, men det koster en del. For det er et sårbart tema, og jeg har fortsatt mange følelser og prosesser rundt det. Men jeg håper bare at dette kan hjelpe andre som står i samme problem som meg. Jeg kjenner at dette er viktig for meg å bearbeide på min egen måte. Og da er åpenhet naturlig for meg. Mesteparten av det jeg er redd for, skjer jo ikke. Det handler om at min usikkerhet skaper fæle tanker om meg selv, og om det jeg spiser. Dette kommer til å ta sin tid, og det er tvilsomt at jeg klarer å bli helt kvitt denne diagnosen. Men jeg skal gjøre alt jeg kan for å leve så normalt som mulig.

Følelsene mine er sterke, og jeg kjenner på det mens jeg skriver. Så jeg håper at dere behandler innlegget med respekt, og at dere forsøker å forstå meg. Ha en fin kveld alle sammen!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg føler meg sterk!

Denne siste uken har vært veldig bra for meg. Jeg har tatt en del grep, og jeg føler meg så mye bedre allerede. Det er ikke så enkelt for meg å endre på rutiner og uvaner. Men jeg er på god vei, og det føles så utrolig deilig. De siste dagene har jeg fått trent bra, spist bra og halverer inntaket av pepsi max. Det siste er faktisk det som er aller mest vanskelig. Men det forteller meg bare at det må gjøres, og at jeg må kjenne på hvor sterk jeg er som holder igjen.

Kroppen min er faktisk veldig glad i de endringene som jeg nå har gjort. Det kommer til å skje utskeielser og tilbakefall, men jeg er veldig motivert for å holde meg på denne rytmen nå. For jeg trenger å være sterk! Ikke bare fordi jeg vil se bedre ut. Men jeg vil føle meg lettere, og bedre til sinns. Det er ikke bra å bli avhengig av brus, og jeg vet veldig godt at dette har gått for langt. Men jeg kjenner at motivasjonen er stor, og at jeg kjenner på en annen kontroll over egen kropp og hode.

Trening gjør underverker på hodet mitt. Mentalt sett så merker jeg en enorm forskjell. Det forteller meg at jeg trenger trening, og at det bare må prioriteres så høyt som mulig i min hverdag. Jeg får kjenne på mestring, og de tunge tankene skyves lenger bort. Det er viktig for meg å kunne få en slags bekreftelse på at jeg gjør dette riktig. Så jeg sender melding til Happybodypeople hver gang jeg har trent. Da heier de meg fram, og jeg blir enda mer motivert til å stå på.

Små endringer kan virkelig gjøre en stor forskjell. Det har jeg nok en gang fått bevist. Og jeg gleder meg til å fortsette med denne hverdagen. Jeg tror at det virkelig har gått opp for meg hvor viktig det er at jeg tar vare på kropp og hodet. Jeg skal jobbe hardt, og se hvordan dette kan hjelpe meg videre. For jeg skal fremover, og jeg skal oppnå mine målsettinger!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg har passert 80 000 visninger på Youtube!

God morgen!

Her om dagen så passerte jeg 80 000 visninger på min Youtube kanal! For meg så er dette helt topp, og jeg koser meg veldig med jobben min om dagen. Jeg vet jo at mange unge youtubere har helt andre tall enn dette her. Men jeg kan ikke sammenligne med dem, og er svært glad for her eneste visning på kanalen min. Og jeg mener jo at det er ganske bra at mine videoer er blitt avspilt over 80 000 ganger! Dette går så fint, og jeg merker at rutinene mine sitter bedre og bedre.

Dette motiverer meg veldig, og jeg gleder meg sånn til å fortsette med Youtube kanalen min. For jeg slapper av foran kameraet, og jeg liker det skikkelig godt. Noen ganger så tenke jeg at det burde vært kjekt å laget tv. Det er jo lov å ha drømmer, ikke sant vel? Nå fokuserer jeg på det som skjer her og nå. Og jeg forsøker etter beste evne å videreutvikle meg på alle kanaler. Det krever masse tid, og ikke minst krefter. så jeg passer ekstra godt på meg selv nå.

Så jeg gleder meg over å ha nådd enda et delmål, og jeg skal komme meg videre. I løpet av året så kommer jeg til å runde 100 000 visninger. Det er helt sykt! Og jeg unner meg selv å kjenne på en glede og stolthet. Det er merkelig å tenke på dette, og jeg merker at endringer skjer inni meg hele tiden. Jeg vil veldig gjerne takke alle dere som ser på mine videoer. Det betyr så mye for meg, og jeg er så glad! Jeg fortsetter med å poste 6-7 videoer hver uke i tiden fremover, og håper at dere fortsetter å se på kanalen min!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Hva er nøkkelen til lykke?

De aller fleste menneskene leter etter lykke. For vi har drømmer og visjoner om hvordan livet vårt skal være, og hva vi skal klare å oppnå. Det blir et slags jag etter den ultimate lykkefølelsen. Noen ganger så tror jeg at vi glemmer hva som egentlig er lykke. Og lykken er ikke den samme for deg som det er for meg. For vi legger en del føringer i livene våre, og har ulike ambisjoner. Noen finner lykken i en kaffekopp hver morgen. Mens noen ikke er lykkelige før de har kjempet seg til toppen av et fjell. Lykke er dermed noe som man ikke kan få definert på en enkel måte.

For meg så er lykke det å ha en familie, og en fin hverdag. Men det er også lykke for meg å endelig nå et hårete mål som har krevd en del innsats. Men er jeg lykkeligere enn det du er? Kan man egentlig sette hverandre opp mot hverandre i det hele tatt? Jeg tenker at dette er individuelt for oss alle sammen. Og det gjør jo livet spennende også. For alle sammen ønsker å oppnå en følelse av lykke gjentatte ganger i livet. Vi må selv velge vår egen vei, og finne mestringspunkt underveis på denne reisen. I mitt liv så har definisjonen av lykke endret seg veldig. Og jeg kjenner på en sterkere følelse av lykke nå enn tidligere.

Livet mitt har tatt mange svinger, og jeg har kommet meg opp mange motbakker. Til tider så har det vært umulig å kunne kjenne på lykke. Men når jeg nå ser hvor langt jeg har kommet, så blir jeg fylt opp med glede og stolthet. Og jeg kan love deg at følelsene mine har våknet opp etter en lang dvale. Det som jeg merker aller mest, er at jeg blir skikkelig glad av små ting. Ting som mange andre ikke tenker på en gang. Men som jeg ikke tar for gitt. Å få muligheten til å oppleve en slik hverdag, er utrolig stort for meg. Og jeg elsker det livet som jeg lever nå, selv om et er tungt iblant.

Jeg velger å se de små tingene, og tillate meg å kjenne på lykke uten dårlig samvittighet. Å la kroppen få kjenne på glede, frigjør masse spenninger i en stiv og smertefull kropp. Så våg å kjenne etter i hverdagen. Kos deg med de små tingene som gjør deg glad. Bruk tiden godt, og unn deg små pauser hvor lykken får lov til å skinne gjennom skyene. For lykken er der et sted. Men man må navigere riktig for å få oppleve den i livet

Jeg ønske deg en fortsatt fin kveld, og ta godt vare på deg selv! Vi prates igjen her på bloggen i morgen tidlig!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Hvem er jeg?

Jeg er utrolig glad og takknemlig for at der hele tiden kommer nye følgere til bloggen min, og de andre sosiale kanalene mine. Det er så stas for meg! Og der har nå kommet henvendelser fra flere som etterlyser en presentasjon av meg her på bloggen. Så da vil jeg jo selvsagt komme med et innlegg om meg selv nå. Jeg blir helt rørt når jeg tenker over hvor heldig jeg er som får lov til å videreutvikle dette til å være min jobb i årene som kommer.

Mitt navn er da Wenche Larsen Gundersen, og jeg er 42 år gammel. Jeg kommer opprinnelig fra Egersund, men flyttet ned til Mandal i februar 2015. Jeg er mamma til to adopterte sønner , og de er nå 12 og 15 år gamle. Jeg har barna fra mitt første ekteskap. Jeg gikk gjennom en skilsmisse i 2012. Heldigvis så fikk jeg en herlig kjæreste kort tid etterpå, og vi giftet oss sommeren 2016 her i Mandal. Min kjære mann kommer herfra, og vi flyttet inn i hans hus på Frøysland i Mandal.

Jeg er utdannet innenfor varehandel, og har fagbrev i butikkfaget. Har tidligere jobbet som lærling, butikkmedarbeider, butikksjef, distriktsselger. Har også vært innom barnehage og eldrehjem som vikar. Men jeg har en del helseutfordringer som gjør at jeg ikke kan jobbe innenfor varehandel mer. Jeg gikk gjennom en livskrise i forbindelse med skilsmissen, og har slitt med en del psykiske utfordringer. Men jeg har valgt å være så åpen som jeg kan, og fokuserer på fremtiden.

Det er til tider en krevende hverdag i mitt liv. Jeg vokste opp som mobbeoffer i gjennom hele grunnskolen. Og jeg levde store deler av voksenlivet mitt med psykisk vold, ydmykelser og trakassering. Det har resultert i at jeg nå har fire ulike psykiske diagnoser. Post traumatisk stress lidelse, panikkangst, depresjon og spiseforstyrrelse. I tillegg så har jeg flere revmatiske lidelser som medfører masse smerte hver dag. Men jeg har det etter forholdene bra nå, og jeg har valgt åpenhet rundt dette temaet.

Jeg er veldig opptatt av å kunne snu negative opplevelser om til konstruktive erfaringer. På den måten føles ikke fortiden min fullt så vanskelig å bære, og jeg klarer å se fremover. For meg så er det to verktøy som hjelper meg aller mest i hverdagen. Det er musikk og fysisk aktivitet. Så jeg deler mine oppturer og nedturer av livet sammen med dere på blogg, Youtube, Snapchat og Instagram. Jeg elsker å holde foredrag eller konserter. Fokuset mitt ligger på personlig vekst, og mestring.

Nå håper jeg at dere kjenner meg litt bedre, og at dere vil kose dere på mine kanaler! Ta gjerne kontakt dersom du lurer på noe. Still meg gjerne spørsmål til min faste Q&A video på Youtube hver lørdag!

Ha en fin kveld, så snakkes vi her igjen om et par timer!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg