Kjenner du på bitterhet?
God morgen!
Når jeg forteller min historie, så får jeg som regel alltid et spørsmål etterpå. Mange mennesker lurer på om jeg ikke er full av bitterhet. Og det er jo et reelt tema som jeg selvfølgelig kan kjenne på en gang i blant. Men jeg har fått masse hjelp til å skille tingene fra hverandre, og plassere ansvaret der det hører hjemme. Det har hjulpet meg til å klare å komme meg gjennom min krise, og gjør at jeg i dag slipper å bruke alle kreftene mine på å være bitter.
Jeg ble grovt mobbet og utestengt i hele skoletiden. Men jeg kan si med hånden på hjertet at jeg ikke er bitter overfor mine medelever. Som voksen har jeg skjønt at de også var barn, og at mange av dem sikkert hadde sine utfordringer i barndommen. Men ja, jeg er bitter på lærere og voksne som ikke grep inn. Når det kommer til mitt første ekteskap, så kan jeg kjenne aller mest på en sorg og på et sinne. Jeg lar ikke bitterheten få spise opp min nye hverdag nå.
Det kommer nemlig ikke noe godt ut av å være bitter. Faktisk så spiser det deg opp innvendig, og det ønsket jeg ikke skulle skje med meg. Noen ganger så gråter jeg, og er både trist, sint og skuffet. For det har vært fryktelig tøft å komme seg videre i livet. Nå er jeg veldig glad for at jeg tok tak i problemene, og at jeg klarte å komme meg vekk. Å jobbe seg frem til en ny hverdag, har krevd mer enn jeg kan klare å forklare. Jeg har hatt bruk for alle de kreftene som finnes inni meg.
Bitterheten kunne jeg ikke ta med meg. For den ville bare ødelagt alt for meg, og jeg orker ikke å bruke tiden min på negativitet. Det er ikke sånn at tiden leger alle sår. For man lever videre med arr, og store ringvirkninger. Men jeg vet at den prosessen har lært meg noe som er veldig viktig. Man lærer å skille følelsene, og man lærer å stå i stormen. Jeg verken kan eller vil dele hele min fortid her på bloggen. Men jeg kan si dere at jeg alltid kommer til å leve med store utfordringer på grunn av den tiden.
Ved å legge vekk bitterheten, så har jeg kunnet fokusere på det som gjør meg godt. Man kan ta seg videre, og ikke ha noe som sluker opp all den verdifulle energien. Jeg vet at dette er vanskelig for veldig mange. Men dersom du står i noe som virkelig tester deg skikkelig, så ikke la bitterheten få ta overhånd! Det er ikke sånn at jeg takler alt i livet på strak arm. Jeg knekker sammen rett som det er i gråt og uro. Men jeg klarer alltid å reise meg igjen.
Snakk med noen om de følelsene som du bærer på. Ta frem dine mørkeste tanker, og la det få komme ut. Skyv bitterheten til side, og sett fokuset fremover. Vi kan ikke endre noen ting fra fortiden vår. Men vi kan velge å gå videre. Vi bærer kanskje på en ekstra tung ryggsekk. Men det klarer vi. For vi er fightere som aldri gir seg!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
Er jeg en altfor streng mamma?
Jeg har noen tanker som jeg velger å lufte her på bloggen. For jeg har denne høsten nok en gang deltatt på foreldremøtet. Og vi har pratet om nettvett og sosiale medier. Der finnes nok noen som tror at jeg har et avslappet forhold til internett siden jeg elsker å jobbe via sosiale medier. Men sannheten er at jeg er ganske så streng, og forholder meg til aldersgrenser.
Men nå vet jeg at der ikke er mange foreldre som gjør likt meg, og jeg lurer på hvorfor det har blitt sånn. For hvorfor er mange barn på sosiale medier før de er 13? Det er ikke min jobb å bestemme over andres barn. Men det er lov å lure litt når det faktisk er så utbredt. Og jeg er nesten alene om å holde på grensene. Alle foreldre kjenner sine barn best, og jeg kjenner mine barn. Men er det blitt sånn at man ikke bryr seg så mye om grensene lenger?
Skal mitt barn få lov fordi “alle andre” får lov? Eller skal jeg være den kjipe mammaen som sier nei, og verner om barnet mitt en stund til? Vet dere, jeg kjenner at dette presset om å gjøre som alle andre irriterer meg ganske masse. Dere må gjerne være uenige med meg, men jeg mener helt oppriktig at de ikke trenger å være tilstede på sosiale medier før de er 13. Vi holdt det på eldstemann, og kommer til å holde det nå også. Jeg vet det kan virke strengt. Men vi har private årsaker som også spiller inn.
Å være foreldre er en viktig og utfordrende oppgave. Der finnes ikke en fasit som hjelper for alle. Man må ta valgene selv. Jeg sier ikke at foreldre er dårlige foreldre. Men jeg lurer på hvorfor man ikke forholder seg til anbefalte aldersgrenser? For det er man veldig opptatt av når det kommer til spill eller filmer som vises på besøk. Det virker som at man til slutt gir etter på grunn av at samfunnet har skapt en uvane blant unge barn.
Så jeg velger å være den “kjipe” mammaen som holder igjen der jeg føler det er nødvendig. Det kommer til å bli utfordrende i tiden som kommer, men vi foreldre får ta den støyten.
Klem fra Wenche!
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
Jeg nekter å være stille!
De siste årene så har jeg blitt tøffere, og tryggere. Det betyr også at jeg har endret meg, og at jeg våger å være meg selv. Noen ganger så kan jeg faktisk overraske meg selv, og virkelig stå opp for meg selv. Jeg har nemlig bestemt meg for å leve livet slik som jeg egentlig alltid har ønsket. Og det betyr at jeg tar min plass i samfunnet, og deler mine tanker, følelser og meninger på internett.
Jeg trives veldig godt med å jobbe på mine kanaler. Der er jo jeg min egen sjef, og kan bestemme hvilket innhold som skal postes til enhver tid. Jeg har fått noen henvendelser fra folk som ønsker å gjeste blogge hos meg, men jeg har takket høflig nei. For mine kanaler er faktisk mine, og jeg vil eie innholdet selv. Der deles så mange ting fra mitt liv, og da må jeg ha eierfølelsen til kanalene.
For meg så er det utenkelig å være stille. Jeg kommer ikke til å gi meg på grunn av hets og nett troll. For jeg vet hva som betyr noe for meg, og jeg får hele tiden tilbakemeldinger på at dere liker kanalene mine. Da ser jeg jo enda tydeligere at jeg skal være her. Jeg er på en viktig reise i livet mitt, og jeg gleder meg sånn til å se hvor jeg havner etter hvert som tiden går.
For meg så er dette et langsiktig prosjekt, og jeg tror der vil komme mange muligheter til den som orker å jobbe hardt. Jeg merker at dette bare blir mer og mer spennende, og jeg ønsker å utvikle meg. Når jeg sier noe , så er det noen som lytter der ute. Det er stort for meg å tenke på. Jeg er derfor svært takknemlig for hver enkelt av dere som velger å følge meg! Tusen takk!
Ha en fortsatt fin kveld, så snakkes vi her igjen om noen timer!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
HIMMEL MELLOM OSS COVER WENCHE LARSEN GUNDERSEN
Jeg bærer kun min del av ansvaret!
God morgen!
Jeg lærte en veldig viktig ting fra min fastlege i Egersund. Han forklarte meg at jeg ikke skulle bære alt ansvar på min skuldre. Jeg skulle plassere deler av ansvaret der det hørte hjemme, og så skulle jeg bære min del. For meg så forklarte det virkelig min situasjon, og jeg fikk en lettere byrde i ryggsekken min. Det er fortsatt tungt å bære, men det er overkommelig.
Du skal ikke bære ansvaret for andre voksne mennesker. De må rett og slett ta det ansvaret selv. Fokuser på de tingene som du selv er ansvarlig for å ha gjort. Men ikke ta på deg skyld eller ansvar for det andre har gjort. For meg så var det en brutal reise. Men jeg kom meg velberget gjennom det. Ordene fra min fastlege har holdt meg oppe mange ganger, og de hjelper den dag i dag.
Vi skal nemlig ta vår del, og tenke over det vi har gjort. Så kan vi lære av det, og ikke gjøre samme tabben om igjen. Men man kan ikke ta mer enn det som faktisk tilhører oss. Dersom de andre ikke vil ta det til seg, så må du la det ligge. Da er det ikke du som feiler lenger. Ved å ta et oppgjør med egne handlinger, så kan man jobbe seg videre. Husk at dette er en prosess som tar tid. Men det vil bli lettere etter hvert.
Jeg håper at dette kanskje kan hjelpe deg litt i din hverdag! For jeg vet at vi er mange som sliter med dette. Nå kan vi jobbe oss gjennom det, og så blir hverdagen så mye bedre for oss alle sammen! Ha en strålende dag, så prates vi igjen her på bloggen i kveld!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
Jeg vant over dørstokken!
I går fikk jeg på meg treningsklær og joggesko. Rett fra en doven morgen i senga, og ut til en hard treningstur. For jeg hadde bestemt meg, og var så klar for å komme i gang med treningen min igjen. Det ble en knallhard start med utrolig mange bakker. For jeg valgte rett og slett å gå hjemmefra, og så skulle min kjære ta bilen for å plukke meg opp etter en time. Jeg skal love deg at den timen føltes så utrolig lang!
Men jeg kjente på en glede, og en mestringsfølelse! For jeg kom meg opp alle de harde motbakkene, og jeg klarte å gå 4,1 km før jeg ble hentet. Det er jeg godt fornøyd med, og særlig siden 2/3 av turen bestod av motbakker. Jeg var skikkelig sliten, og dusjen var så herlig etterpå. Reste av dagen følte jeg meg så bra, og det var så godt å kjenne på. Og jeg har så vidt kommet i gang.
Da jeg våknet i morges, tok jeg også på meg treningsklær med en gang. Og jeg fikk gjennomført oppvarming, et treningsprogram og uttøying. Det gjør meg så glad, og jeg er stolt av meg selv! Nå kjenner jeg at det er alvor, og jeg står inne for den avtalen som jeg har gjort med meg selv. Tenk at jeg har blitt en person som virkelig trenger/liker trening! Den var det nok ikke så mange som så komme.
For meg så er treningen veldig viktig for den mentale biten. Og det motiverer meg veldig til å gjennomføre øktene. Jeg har også rukket å være med på Linedance nå i kveld, så jeg er så fornøyd og glad!
Jeg ønsker deg en superfin kveld, og så snakkes vi igjen i morgen tidlig her på bloggen!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
Uken som gikk!
Jeg har lagt bak meg en spennende og innholdsrik uke! Så da er det jo ekstra kjekt å tenke litt over alt som skjer i livet mitt for tiden. Og jeg merker at kropp og sinn liker de endringene som jeg nå har valgt å gjøre. Det er viktig for meg å finne den riktige balansen i livet generelt, og jeg håper at jeg er på riktig vei nå. Så la oss ta et dypdykk inn i forrige uke!
Ukens favorittmat
Forrige uke fikk jeg endelig laget Pasta Carbonara , og serverte sammen med hvitløks bagetter til! Det likte jeg veldig godt, men ungene var dessverre ikke så veldig glade i det. Så da blir det lenge til neste gang vi spiser dette til middag!
Ukens favorittlåt
Den siste uken har jeg hørt en del på Anne Grethe Preus sin Fryd. Så utrolig trist at hun har gått bort allerede nå etter sykdom. En musiker som virkelig har lagt igjen solid musikk.
Ukens stressmoment
Jeg har egentlig hele uken stresset over min egen kropp og helse. Det er ikke noe kjekt, og jeg blir så sint på meg selv. I tillegg så visste jeg at det ble en liten tur til Egersund i helgen, og det stresset meg skikkelig. Angsten kom på besøk, men jeg fikk gjennomført det.
Ukens overraskelse
Så kjekt når eldstemann kom hjem fra skolen med favnen full av hjemmebakt brød og rundstykker. Han hadde bakt på skolen, og det smakte fortreffelig! Mamma ble så stolt, og så kjekt å se at han mestrer den nye skolehverdagen på videregående skole.
Ukens mestringsopplevelse
Det var uten tvil min opptreden på fagdag på onsdag, som trigget min mestringsfølelse. Jeg sang tre av mine egne sanger, og hadde med meg to musikere på scenen. Det var så kjekt og sterkt å se hvordan publikum fulgte med på teksten. Jubel, applaus og heiarop fylte hele salen etter hver sang.
Alt i alt så var uken min ikke så aller verst. Men jeg måtte ta en prat med meg selv. Jeg klarte også å komme meg ut på tur på søndag, og det var så deilig. Nå gleder jeg meg til en ny uke, og jeg håper at du også gleder deg! Vi snakkes igjen her på bloggen om noen timer!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
MÅNEMANNEN COVER WENCHE LARSEN GUNDERSEN
Ut med Pepsi Max, og inn med Farris!
God morgen!
Nå har denne damen bestemt seg for å minske inntaket av Pepsi Max! Faktisk så har jeg satt meg som mål å halvere inntaket denne måneden her. Og jeg skal erstatte det med Farris, som jeg egentlig liker ganske så godt. Men jeg vet at dette kommer til å holde hardt. Så jeg tar det steg for steg, for å si det sånn. Det har kommet til et punkt hvor jeg virkelig må endre på mine vaner, og jeg føler meg motivert.
Dette handler om mange ting, og jeg må rett og slett ta grep. Jeg kan ikke fortsette sånn som nå. Det er ikke bra verken helsen min , for ikke å snakke om tennene mine. Så jeg har tatt dette som en utfordring, og jeg skal gjøre så godt som jeg kan. Det er ikke realistisk for meg å kutte det helt ut enda, så jeg forsøker meg på en halvering i første omgang. Det er skremmende hvordan noe kan bli så vanedannende.
Jeg vil virkelig ta best mulig vare på meg selv. Og kroppen min skriker egentlig etter endringer. Det har jeg valgt å lytte til. Denne høsten kommer til å bli ganske tøff, men det er jeg jo vant til. Men jeg tror at kroppen vil få det bedre etter hvert, og jeg vil ikke være sa avhengig som jeg er nå. Jeg vet at noen klarer å slutte helt med en gang, men det har jeg mislykkes med flere ganger.
Hva tenker du? Kommer jeg til å klare dette? Har du noen gode tips til meg? Del gjerne i kommentarfeltet. Ha en super mandag alle sammen, så møtes vi igjen her på bloggen i kveld!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg