MINE FAVORITT STØVLETTER!

God kveld!

Jeg har uten tvil fått den helt store skodilla denne høsten her. Der har kommet en del nye sko inn i min garderobe, og jeg elsker på variere mellom dem. De ulike antrekkene får liksom et annet uttrykk dersom man velger riktig par sko. Jeg har egentlig aldri hatt så mange sko, men de siste to årene har det endret seg betraktelig. Og jeg våger å vise flere sider av meg selv i min stil. Det føles veldig deilig og befriende.

Nå har jeg egentlig to stilarter som jeg velger mellom. Den ene er ganske så klassisk, og ganske voksen. Men så har jeg også noen røffere støvletter, som gjenspeiler den mer spenstige siden av min personlighet. Jeg synes det er viktig å kunne ha litt av hvert. Mitt humør påvirker stilen min, og noen ganger må jeg bare gjøre meg litt tøffere i hverdagen. Da passer det med mine støvletter i ulike varianter.

 

Det er kjekt med sko, og jeg koser meg mye mer med mote. Å kunne kle seg litt opp i hverdagen, er ikke feil. Og det kan være med å løfte humøret noen hakk. Jeg blir tryggere i meg selv, og takler dagen bedre. Sminke, pent antrekk og røffe sko kan virkelig få meg til å bli mer selvsikker. Det kan jeg trenge, og skoene topper liksom hele looken. I tillegg så passer jeg på at skoene er gode for mine føtter. Da blir det knallbra!

Klem fra Wenche

ENDELIG PÅ PLASS IGJEN!

 

God kveld!

Det har vært litt kaotisk ute i gangen vår en ganske lang stund. Når vi skulle pusse opp rommet til minstemann, så ble en del ting stående i gangen. Det resulterte i at min kontorplass var blitt et kaosområde, og jeg har ikke kunnet benytte meg av det i noen uker. Jeg merker at det faktisk ble ganske vanskelig for meg, da jeg er vant til å ha mitt eget sted hvor jeg jobber med bloggen og mine kanaler. Så i da var det på tide å komme tilbake til vante rutiner, og vi fikk ryddet opp i gangen.

Jeg må si det er helt fantastisk deilig å være tilbake her i kontorkroken min. Nå føler jeg meg roligere, og vet at dette er mitt sted igjen. Her skal kun jeg være, og det er herlig å endelig ha fått alt ferdig på minstemann sitt rom. Jeg kan kjenne på gleden over å skrive i fred og ro. Hvis jeg sitter midt i stuen, så føler man jo ikke at det er helt riktig. På mitt lille kontor, er jeg så tilfreds med tilværelsen. Håper at dette også motiverer meg litt mer i hverdagen.

Der er fortsatt forbedringsmuligheter. Men jeg skal kose meg her til det nye kontoret mitt er ferdig i kjelleren. Tenk så heldig jeg er som har en mann som fikser slike ting til meg. Min kjære mann har jo designet denne kontorløsningen som jeg bruker nå. Og jeg har stor tro på at han innfrir mine forventninger på det nye kontoret også. Så kjekt å se hvordan han legger ting til rette for meg. Det er et kjærlighetsspråk som jeg virkelig kan like.

Noen ganger kan det være hardt å holde seg selv i gang på hjemmekontor. Men jeg ser nå frem til å jobbe videre med mine ting. Dere er jo så trofaste, og leser mine innlegg hver dag. Skulle bare mangle at jeg da finner glede og motivasjon til å fortsette. Vi får satse på at det blir bedre dager i tiden fremover, og at jeg kan dele det med alle dere der ute! Ha en fin kveld, så snakkes vi litt senere i kveld.

Klem fra Wenche

RESTART PÅ EN SØNDAG!


God morgen!

Dette har virkelig vært en etterlengtet helg med skikkelig hvilepuls. Fikk faktisk også litt barnefri denne helgen. Koselig å bare være oss to. Nå er søndagen her, og helgen går mot slutten. Jeg har i dag gitt meg selv en viktig oppgave. Der må lages en ukeplan, og den må ha riktig balanse. Nå må jeg lytte til kroppen min, og gi den riktig drahjelp.

Vi skal få gjort litt fornuftig i dag, før min kjære drar på jobb i ettermiddag. Men vi har virkelig kjent på slitasjen begge to. Og gitt hverandre mulighet til å roe ned. Vår kommunikasjon er heldigvis god, så vi ser hverandres behov. Denne høsten er heftig, og vi må bare støtte hverandre. Føler oss heldige som er to.

Søndagen skal bli en god dag. Det skal vi klare å få til. Jeg må jobbe med humøret, og finne frem en ny dose med pågangsmot. Da blir den kommende uken så bra!

Klem fra Wenche