Nostalgiske barndomsminner!

Sommeren var en fin tid når vi var små! Sommerferiene varte en hel evighet! Dagene var lange, og solskinnet varmet oss hele dagen! Deilig badetemperatur! Noe av det jeg husker aller best, var de dagene da vi dro ned til sjøen, til ei lita bukt. Mor pakket med brødskiver med egg og pålegg, gulost, nøttepålegg. Hun hadde alltid med seg kjeks eller hjemmebakt! Korga var stappfull av saft og god nistemat! Vi hadde alltid altfor mye å bære! Strandmadrasser og store håndklær var viktig å få med seg. Baderinger og armringer ble plasser på de merkeligste steder for å klare å få alt med seg!

Vel fremme møtte vi som regel andre barn og voksne som vi kjente godt! Dette var like kjekt for mor og damene, som for oss barna. Tidsskjema eksisterte egentlig ikke, vi koste oss! De voksne damene pratet livlig, og vi barna lekte og badet! Vi fanget sandkrabber! Kjempegøy å få de opp i bøtten! Det var alltid viktig å få fanget flest mulig! Vi fikk bade veldig lenge før mat, for etter at vi hadde spist måtte vi være på land i en halvtime! Det var lenge å vente før man kunne få bade igjen! Men de voksne var strenge på den regelen! Vi var ikke så begeistret for akkurat den regelen!

Det er veldig godt å tenke tilbake på slike gode barndomsminner! De minnene som gjør meg varm i hjertet når jeg tenker på dem! Alle de gode stundene og opplevelsene som vi delte som familie! Det handler ikke om materielle ting, kostbare ferieturer. For meg handler det om de enkle, men trygge og flotte stundene vi opplevde sammen! Å ta frem de gode minnene er så viktig! Særlig når man bearbeider alle de vonde opplevelsene! Å kjenne på de gode følelsene som kommer frem, er en viktig del av veien videre i livet! 

Ny dag, nye muligheter!

Så utrolig deilig å våkne opp til solskinn etter en veldig tung gårsdag! Nå skal jeg ha fokus på at det er en ny dag som ligger foran meg! En dag med mange gjøremål! Jeg skal blant annet levere brudekjolen inn til siste finish! Det blir gøy!  Senere i ettermiddag skal jeg kose meg på jobb!

Det er deilig å starte på en ny dag! En dag som vi aldri har opplevd før! Den kan vi forme selv! Vi kan fylle den med positive opplevelser! Putte smertefulle ting bort i en skuff, og forsøke å nyte dagen! 

Jeg var utrolig trist og sliten i går . Derfor er det ekstra godt å nyte en ny og god morgen! Det går opp og ned her i livet. Men satser på at denne dagen blir av de gode!! Ønsker alle dere ute en fantastisk torsdag!!

Hvordan komme seg videre??

Som dere sikkert har forstått av mine innlegg, så har jeg hatt en del vonde opplevelser i mitt liv. Jeg har gått en lang vei for å kunne skrive disse innleggene. Det er ikke så veldig mange rundt oss som vil innrømme slikt. Fasaden er for viktig for de aller fleste. Jeg ønsker å være ekte og ærlig på min blogg. Detaljer får dere ikke, men jeg vil likevel by på meg selv. I dette innlegget vil jeg forsøke å gi dere mine beste råd for å komme seg videre i livet etter vonde opplevelser!

Vær brutalt ærlig med deg selv. Det nytter ikke å gå videre før du har kommet til bunns i hva som har skjedd! Tenk nøye over hva som skjer rundt deg, og hva du opplever! Vil du ha det slik resten av ditt liv? Kan du selv ta grep, og endre på situasjonen? Hva må gjøres for å få det godt? Ikke skjul sannheten for deg selv! Våg å gå inn til kjernen! Det kan være smertefullt, men er helt nødvendig!

Søk profesjonell hjelp. Ikke vær redd for å be fagfolk om hjelp! En ekstra støtte i livet er ikke ett nederlag, men ett tegn på styrke! Gi deg selv lov til å ta imot hjelp fra andre. La noen få se livet ditt fra ett annet perspektiv. Få hjelp til å sortere følelser og opplevelser. Finn ut hva som egentlig foregikk? Få hjelp til å stake ut en ny kurs!

Fysisk aktivitet. Jeg har gått fra å være en skikkelig sofagris, til aktiv mosjonist! Å ta på joggeskoene, komme seg ut på tur eller trening, gir meg masse ny energi! 30 minutter fysisk aktivitet i døgnet er det som anbefales! Jeg har erfart at det virker! Man får presset seg selv litt, får ut stim! Hvis jeg er sint, fungerer det kjempebra med bakkeintervall løping! Trenger jeg å renske hodet, tar jeg musikk på ørene og går en rask tur. Kanskje jogger jeg litt. Litt fysisk aktivitet er bedre enn ingenting!

Bruk dine kreative sider. Jeg opplever at ved å være kreativ, så minsker stresset og vonde tanker. Når jeg strikker, fokuserer jeg på hver enkelt maske. Jeg tenker ikke på noe annet. Når jeg fargelegger, oppslukes jeg av fargene og mønsteret. Når jeg scrapper, glemmer jeg tid og sted. Det høres kanskje rart ut, men for meg fungerer det kjempebra!

Mestringsfølelsen.  Gjør ting som du mestrer! Pass på at du bygger opp selvtilliten! Omgi deg med mennesker som vil deg vel, og som ønsker å se deg blomstre! Sett deg oppnåelige mestringsmål! Sett fokus på få ting om gangen, og jobb direkte mot det målet! Mestring gir energi til å klare hverdagen!

Våg å gjøre endringer. Dette er kjempeviktig. Man må være nødt til å foreta de valgene som vil hjelpe deg videre i livet. Det kan ha med din vennekrets å gjøre, familie, jobb, aktiviteter. Kanskje må du flytte på deg, for å starte på nytt. Det har jeg gjort, og for meg var det riktig! Tenk nøye over hva du ønsker å oppnå! Hvordan ønsker du at livet ditt skal være? Hvilke valg må jeg ta for å nå dit? Dette kan være både skummelt og trist, men endringer må gjøres for å bryte ett vondt mønster!

Tillat deg å være trist innimellom. I en slik prosess som dette, kommer der gode dager og vonde dager. Noen dager er kjempetøffe, og du kan ha lyst til å bare gråte. La disse følelsene få slippe ut av og til. De trenger å komme ut, for å kunne legge ting bak deg. Det er helt naturlig å få reaksjoner. La dem få lov til å komme! Men husk at du er mye sterkere enn du tror!

Vær stolt. Du skal være stolt over deg selv! Stolt over at du faktisk tar tak, og gjør noe med livet ditt!  Det er mye styrke i oss mennesker! Ta frem din indre styrke, og vær stolt av den! Ikke la janteloven ta deg! Du er verdifull og viktig! Ditt liv er viktig! Gjør ditt beste for at livet blir bra!

Disse tingene har vært helt avgjørende for mitt liv! Jeg er ikke noen psykolog. Men jeg har livserfaring. Jeg håper at jeg kanskje kan hjelpe andre! Jeg har fortsatt både gode og vonde dager! Sånn er livet! Men jeg har et veldig godt liv! Og jeg er stolt over veien jeg har klart å gå!

Å bearbeide gjør vondt….

Det er til tider smertefullt å bearbeide minner. Det skjærer langt inni hjertet. Følelsene kommer sterkt frem. De er til tider sterke og kraftfulle. Det svir innerst i hjertet. Man kan ikke endre det som allerede har skjedd. Man må akseptere det, og forsøke å bearbeide det. Det er vanskelig. Det gjør vondt. Jeg blir sint, og føler meg maktesløs . 

Likevel vet at jeg det blir bedre. Det har jeg også erfart. Det tar tid å bearbeide alle inntrykkene man får. Det er lov å bli lei seg. Det er lov å bli sint . Det er lov å føle på raseri. Det er faktisk viktig å la de følelsene også få komme frem. Ihvertfall litt. Ved å prate med fortrolige om det det vonde, så vil det gradvis bli lettere. 

Det er lov å innrømme at noen ganger er man litt utslått. Noen ganger føler man seg trist. Slik er det for meg i dag. Men jeg vet at jeg klarer å komme videre. Det har jeg allerede bevist!

Onsdag- en kjekk og vanskelig dag

Onsdag er en dag med både kjekke og vanskelige avtaler for min del! Jeg har unnagjort dagens MEIR trening i Furulunden . Veldig gøy med utendørs trening tidlig på dagen! Godt å få kroppen igang, og mobilisere til dagens vanskelige utfordringer! Jeg vet at jeg i dag igjen må bruke alle mine krefter på å bearbeide nye inntrykk. Da er det godt å ha trening unnagjort!

Har du en lett dag i dag? Eller har du det vanskelig? Står prøvelsene i kø? Må du gjennom mange utfordringer? Jeg håper du har en god dag! Hvis ikke, ta imot det som skjer. Gjør så godt du kan, for det er godt nok! Husk at der kommer en ny dag i morgen!  Jeg kommer til å klare dagen, det gjør du også!

Gi deg selv litt ro innimellom slagene! Jeg gleder meg ikke så veldig til de neste timene som kommer, men jeg klarer det! Ett steg om gangen, det går fremover!

Tørr du å ta imot hjelp?

I mange år tenkte jeg at det ville være et nederlag å måtte be om hjelp. Jeg kjente ikke noen som hadde bedt om hjelp. Ihvertfall ingen som innrømte det. Etterhvert som livet mitt ble vanskeligere å takle, innså jeg at det ville være lurest å prate med noen. Jeg ble godt mottatt, og er glad for at jeg valgte å ta imot hjelpen.

Det er ikke noe farlig å måtte få litt hjelp! Vi møter alle på utfordringer i løpet av livet. Noen av dem klarer vi fint å fikse selv. Andre ganger blir det såpass innviklet at hjelp er nødvendig . Det var ikke så skummelt som jeg trodde. Jeg bestemte meg tidlig for å være åpen om det. Jeg ønsker å vise at det er ok å be om hjelp. Jeg er ei vanlig dame, men har trengt hjelp til å sortere min baggasje. 

Jeg håper at fordommer mot psykisk helsehjelp kan avta. Jeg håper at vi klarer å se på det å ta imot hjelp som ett tegn på styrke. Styrke til å ville gjøre noe med livet! Ha fokus på å finne den rette veien videre i livet! Jeg er ett mye sterkere menneske nå. Jeg vet at jeg takler livet på en god og sunn måte! 

Ikke vær så redd for å ta imot hjelp! La andre få være med på å gjøre deg sterkere! Våg å brette opp ermene, og ta ordentlig grep i livet ditt! Ikke døm deg selv så hardt! Det er en stor styrke å ta imot hjelp! Jeg heier på alle der ute, som sliter med ulike ting, men tørr å ta grep som hjelper! 

Leter du etter det perfekte ?

Strever du for å være så perfekt som mulig? Er det viktig med materiell rikdom og økonomisk velstand? Må du ha det aller nyeste for å være fornøyd? Blir du stressa dersom naboen kjøper ny bil, og du har ikke mulighet til å gjøre det samme??

Jeg har aldri vært rik på penger. Jeg har aldri hatt en fet bank konto. I hele oppveksten arvet vi klær fra søskenbarn. Vi fikk nye klær og sko til 17.mai og til jul. Jeg har ikke lidd noe av det. Jeg har lært meg å klare meg med lite! Jeg har lært å sette pris på de tingene jeg faktisk kjøper. I perioder har mine barn arvet klær. Det er ingenting å skjemmes over. 

Jeg orker ikke streve så fælt for å være perfekt! Jeg vil ikke bruke alle mine krefter på noe som jeg aldri oppnår.  Jeg vil kose meg med mine nærmeste. De er glad i meg uansett hva jeg eier eller ikke. Materielle ting skal ikke være viktigst i livet. Nærhet til de jeg er glad i, gode opplevelser med familie og venner, er mye viktigere! 

Kanskje blir jeg mer velstående med årene. Men bank kontoen betyr ingenting så lenge livskvaliteten er stor selv om man har lite!

 

Hva har skjedd med verden?

Da jeg var liten mener jeg verden var mye tryggere og hyggeligere enn nå! I hvert fall helt frem til Olof Palme ble drept på åpen gate i Sverige! Morgenen etter drapet, stod jeg opp tidlig og ville se på TV! Istedenfor barneprogram var det nyheter! De sa at Olof Palme var drept på gata! Jeg kan faktisk huske hvor redd jeg ble! Jeg løpe inn på foreldrene mine sitt soverom! Totalt vettskremt fikk jeg fortalt dem hva som hadde skjedd!

I dag er det helt dagligdags med nyheter om overgrep, drap, terror og krig! Alt blir servert i de dypeste detaljer! Alle skal få vite absolutt alt virker det som! Jeg blir så dårlig av det! Jeg vet vi skal holde oss oppdatert på hva som skjer i verden, men MÅ vi vite absolutt alt?? Jeg har mine private grunner til at jeg ikke ser nyheter på TV. Sterk lyd og sterke inntrykk gjør meg dårlig!

I vårt hjem er det ikke vanlig at Dagsrevyen eller TV2 nyhetene står på i stuen! Vi leser det vi trenger å vite på internett. Vi prater med barna dersom det er noe de bør vite, men vi ser ikke på nyhetene! Jeg skjermer dem mot det verste, og det står jeg for! På skolen ser de av og til barnas nyheter, og da prater vi om det hvis de lurer på noe!

Vi lever ikke helt i vår egen boble, vi følger jo med på hva som skjer i verden! Men å skjerme seg selv og sine kjære for de verste detaljene er viktig for meg! De blir raskt nok store, og blir nødt til å forholde seg til alt det vonde som skjer! Å prate med de små er det viktigste! Detaljene får de tidsnok!

Trening med ordføreren i Mandal💪💪🏃🏃


I dag fikk vi fint besøk på MEIR treningen! Ordføreren i Mandal var sporty, og møtte opp på revmatikerforeningen sin trening! Han fikk opp pulsen, og fikk seg en god treningsøkt sammen med oss! I ca 4 grader, kald vind og litt nedbør gjennomførte vi kondisjon og styrketrening !

Ordføreren fikk ekstra utfordringer

! Da vi skulle løpe eller gå i bakken, hektet Irene Skuland Reilev på ham ett bildekk! Sjekk hu galne dama i gul jakke som løper først! Det er jammen meg!! Ikke tale om at ordføreren skulle få ta meg igjen!! Og jammen kom jeg først opp bakken, selv om han var sterk og kjapp i bakken!!

 

 

Flink pike

Jeg har egentlig alltid vært en sånn flink pike. Selv om jeg kunne være trassig, så gav jeg meg. Jeg gjennomførte aktiviteter jeg slettes ikke hadde lyst å gå på. Jeg deltok på ulike ting selv om jeg hatet det. Jeg presset meg selv gjennom det meste, for slik var det bare. Jeg sa ja til komiteer, råd og foreninger. Jeg gikk gjentatte ganger med på ting som jeg absolutt ikke ville være med på. Det var kjempevanskelig å sette ned foten skikkelig.

Dette varte inn i den voksne delen av livet mitt også. Nå er jeg heldigvis mye mer bevisst på hva jeg sier ja til. Jeg stiller meg ikke først i køen, og jeg rekker ikke opp hånda utenom når jeg egentlig vil det. Jeg kan like godt å bidra med noe, men ikke for enhver pris! Å sette sine egne grenser for hva man vil være med på, er kjempeviktig! Det kommer ingenting godt utav å gå på akkord med seg selv og egne ønsker.

Jeg er vokst opp i et hjem hvor det var naturlig å være med i ulike styrer, lag og foreninger. Å stille opp frivillig som ledere, andaktsholdere, påta seg styreverv, var naturlig for mine foreldre. De fant glede i det, og da er det fint. Jeg har også hatt min runde med slike oppgaver. Jeg fikk dessverre nok. Jeg hang ikke sammen til slutt, og sa stopp. Jeg har selvfølgelig lært masse underveis, og har fått en del verdifull erfaring. Jeg liker å ta ansvar, så i forbindelse med jobb er det ikke vanskelig å påta seg verv. Men privat ønsker jeg ikke slike  forpliktelser.

Å finne balansen i livet kan være vanskelig. Hver enkelt må finne ut hvor sine grenser går. Jeg forsøker å finne min balanse. Jeg vil være hjelpsom og snill, men samtidig ikke la flink pike syndromet ta helt overhånd! Muligens blir jeg mer aktiv når ungene er blitt større, og jeg er ferdig med en del prosesser. Men nå styrer jeg skuta selv!