Jeg vet at jeg har min egen måte å takle livet mitt på. Jeg vet også at jeg kanskje er litt mer åpen enn mange andre rundt meg. Men jeg er faktisk bare meg. Og jeg trives med å være meg. Faktisk så går det bedre nå enn det noen gang har gjort. For jeg er endelig fullt og helt meg selv. Jeg er kanskje litt annerledes enn mange andre, men det gjør meg absolutt ingenting. For jeg vil la min personlighet få lov til å blomstre. Jeg er voksen, men jeg trenger å få slå ut vingene litt. Jeg må få lov til å styre skuten min selv. Jeg vil svært gjerne høre til i fellesskapet, Men jeg vil være meg.
Det er deilig å endelig kunne være seg selv. Endelig få plass til å vokse slik som man trenger og ønsker. Jeg gleder meg over den friheten hver eneste dag. Jeg føler at jeg hver dag blir litt mer meg selv. På godt og vondt. Jeg kjenner på sterke følelser. Jeg stenger dem ikke bort. Jeg lar dem slippe ut, og så jobber jeg meg gjennom dem. Noen dager blir dermed vonde og såre. Men så blir til gjengjeld veldig mange dager veldig gode. Jeg er endelig i trygge omgivelser. På et sted hvor jeg kjenner at jeg hører hjemme. Det er så utrolig deilig. Det er kanskje sent når man blomstrer som 40 åring, men det er jammen meg deilig å oppleve det!
Hardt arbeid lønner seg. De vanskeligste stegene har ført meg lenger frem. Jeg har bygget meg sakte opp igjen fra ingenting. Jeg er ikke rik på materielle goder. Men jeg har en livserfaring og en familie som jeg er veldig glad for. Den har skapt meg til å bli meg. Det har formet meg til den personen jeg er i dag. Jeg forsøker å omfavne det gode i livet mitt. Da blir hverdagen god og trygg. Og når tryggheten ligger i bunnen, så takler man de harde stormene som dukker opp underveis!
Vi blogges!
Inni hodet mitt jobbes der til tider vel hardt. Det er akkurat som at det ikke klarer å ta pauser. Det kalles for tankekjør. Det kan til tider være ganske intenst og krevende. For jeg føler at jeg ikke får slappe av. Mange ganger får jeg ikke sove fordi hodet ikke kobler ut slik som det skal. Jeg blir ganske irritert på det noen ganger. Rett og slett fordi jeg trenger å få koble ut. Jeg mangler den stopp knappen som jeg ønsker meg. Men jeg har jo lært meg til å leve med det. Så noen dager gidder jeg ikke å bli irritert en gang. For jeg vet jo at det ikke hjelper noe særlig.
Å ha en indre motor som aldri slutter, det er ganske heftig iblant. Men jeg vet at det er slik jeg er, og det har sin forklaring. Jeg kommer nok til å få det bedre etter hvert som prosessene mine kommer lengre. Men det vil ta sin tid. Så jeg forsøker så godt jeg kan å koble ut så godt som overhodet mulig. Noen ganger hører jeg på musikk. Andre ganger trener jeg så godt jeg kan. Da gjemmer jeg vekk tankene mine for en stund. Det hjelper også å skrive bloggen min, Det handler om å bruke de verktøyene som jeg har fått utdelt.
Nå er jeg på ferie, og jeg forsøker å slappe av. Men likevel har hodet mitt jobbet ganske intenst en del av dagene. For jeg kan rett og slett ikke gjøre så mye med det. Jeg må fikse hverdagen så godt som mulig, og jeg føler at jeg lykkes ganske bra. Det handler om å ta dagene slik som de kommer, og gjøre det beste jeg kan. Det fungerer ganske bra. Men jeg skulle ønske at jeg bare kunne stoppe hodet mitt i blant.
Vi blogges!
Da vi skulle flytte ned til Mandal, så var vi veldig opptatt av at ungene skulle finne seg gode kamerater fort. Så da tenkte vi oss godt om, og forsøkte å planlegge en fin overgang og flytting. Jeg er veldig glad for at vi tok dette på alvor. Jeg tok kontakt med skolen faktisk 6 måneder før vi skulle flytte. Jeg fikk ha møter med skolen, og fikk informert dem om vår situasjon. Vi valgte også å tilbringe masse tid i helgene i Mandal. Ungene fikk bli vant til huset og rommet sitt lenge før vi dro ned for godt. Og ungene fikk ha 3 besøksdager på skolen sin. Vi valgte 3 fredager som de var med klassen sin hele dagen. Og så åpnet vi hjemmet vårt slik at kompiser kunne være med ungene hjem allerede første dagen. Det var veldig mange besøk den første tiden, og disse er fortsatt kompiser til ungene i dag!
Her får stort sett alltid kompiser komme på besøk. Vi har hatt mange middagsgjester på kort varsel. En del overnattinger har det også blitt. Vi lar også eldstemann ha med kompis på campingen i sommer. For oss er det veldig viktig at ungene våre er sosiale, og får et godt nettverk rundt seg. Vi forsøker å ha trygge rammer rundt barna våre, og inkluderer kompiser inn i våre rutiner. Det har fungert veldig fint, og det er kjekt å se at ungene koser seg. Jeg har ikke noe problem med å ha med et ekstra barn så lenge hele familien trives med det. Jeg mener man skal være inkluderende og raus. Vise at man kan dele på de godene som man faktisk har.
Jeg er sikker på at de tingene vi valgte å gjøre har vært bra for oss alle sammen. Vi valgte åpenhet fra første stund, og vi har vært inkluderende. Jeg vet at det var et stort steg å flytte ungene ned hit. Men jeg har ikke angret et eneste sekund. Og ungene har taklet det på hver sin måte. Vi har skaffet oss venner alle sammen, og vi trives veldig godt.
Vi blogges!
I dag var jeg pent nødt til å komme meg opp grytidlig. For akkurat nå skal jeg ha time hos en hudspesialist i Kristiansand. Denne timen har jeg ventet på i mange måneder allerede, så det gjelder å komme seg på plass. Jeg er veldig spent på denne timen, og håper det er en god og flink lege som forklarer meg om min helse. Jeg har slitt med ulike betennelser i kroppen min, og det har skadet huden min. Så jeg trenger medisiner, og hjelp til å få bukt med problemene mine. Og når man har gått ned masse i vekt, så blir det diverse hudproblemer som man trenger litt hjelp til. Men jeg er svært heldig i forhold til mange andre.
Jeg kjenner at jeg har sommerfugler i magen min. Slik er det alltid når man skal in til en fremmed lege som skal undersøke kroppen min. Men jeg er godt forberedt, og satser på at dette kommer til å gå helt fint for meg i dag. Det er en del ting som jeg har måttet ta tak i disse månedene. Men jeg ønsker å få kroppen min så god som overhodet mulig. Og da trenger jeg hjelp fra profesjonelle mennesker som kan faget sitt. Jeg håper inderlig at der er god hjelp å få i dag. Det satser jeg veldig på!
Det blir en lang dag siden jeg stod opp så fryktelig tidlig i dag. Men jeg skal straks hjem igjen til campingplassen. For der venter ungene på meg. Jeg ser frem til en rolig ettermiddag på campingen når jeg kommer tilbake! Håper dere alle sammen får en strålende dag! Nyt sommeren uansett vær! Vær gode og kjærlige mot hverandre!
Vi blogges!
Når jeg er på ferie, så trenger jeg å ha noe i hendene når jeg skal slappe av. Jeg har derfor tatt med meg hekletøyet på ferien denne gangen. Jeg er snart ferdig med en solid bunke julebrikker. Det skal bli godt å få levert disse. Jeg har nemlig jobbet med dem en hel stund. Jeg liker veldig godt å hekle. Man ser fremgangen veldig raskt, og det er mulig å ferdigstille et produkt veldig raskt. Jeg kan ikke ås mange typer masker, men klare meg godt med basis masker. Det er veldig kjekt å variere størrelser på brikkene, og ikke minst fargene.
Nå holder jeg altså på med julerød brikker. Men jeg skal også i gang med andre farger etterpå. for nå skal jeg hekle gevinster til revmatikerforeningens basar til høsten. Veldig kjekt å kunne bidra med egen produserte gevinster til slike anledninger. Jeg gleder meg til å bytte farge, og komme i gang med små brikker. Da lager jeg mange i løpet av få dager, og det er veldig kjekt. Jeg kobler helt bort alt stresset mens jeg hekler. Så hjernen min har veldig godt av slike aktiviteter. Det er viktig å være kreativ, og mestre nye ting.
Så jeg koser meg gjerne på terrassen med hekletøyet i sola. Deilig å kunne ha noe å holde på med. Og dersom regnet høljer ned, så koser jeg meg inne i varmen med hekletøyet i fanget. Det er alltid en brikke som kan hekles! Jeg har tidligere drevet med strikking også. Men det blir fort for tungt for hendene mine. Og så er jeg ikke så veldig glad i å bruke det jeg lager selv. sånn er jeg bare. Men jeg har heklet brikker til eget bruk i ulike farger. Det er jo litt stas med egne duker!
Vi blogges!
Jeg har hatt tre timer med fysioterapi før ferien startet. Det har vært litt vanskelig, men samtidig så har det vært nødvendig. Jeg har fått en rolig og grei fysioterapeut, så det er ikke problemet. Men jeg sliter med meg selv når det kommer til det punktet at et menneske skal kna på min kropp. Man må ligge på benken i bare undertøyet, og la en fremmed person kna på store deler av kroppen. Det var ganske hardt å klare akkurat det. Men jeg vet jo at det ikke er farlig. Det handler om å roe ned mitt eget hode. Så jeg jobber meg gjennom det hver uke. For kroppen min er i ubalanse. Den trenger hjelp.
Jeg er lemster og stram i kroppen min. Revmatismen medfører smerter, og stivhet i muskler og ledd. Når jeg i tillegg strammer kroppen for å mestre hverdagen, så baller det på seg. Jeg har derfor gått med på å forsøke dette en stund. Jeg kommer til å gjøre dette hver uke fremover etter ferien. For jeg vil se om det kan hjelpe meg. Jeg trenger å få opp blodsirkulasjonen i kroppen min. Derfor er det viktig med riktig massasje. Jeg har til dels sterke smerter når behandlingen er tøffest, men stort sett forsøker jeg å slappe av. Etterpå er kroppen helt nummen, og i ubalanse. Jeg blir svært sliten og utladet etter hver behandling.
Det skal bli spennende å se om der blir noe fremgang. Jeg håper jo at det skal hjelpe litt. Men jeg er veldig usikker. Nå skal jeg gi det noen måneder, og så får vi ta en evaluering etter hvert som tiden går. Jeg føler at jeg må forsøke det som er. Det er viktig for meg å være så aktiv som jeg bare kan klare. Da må jeg ha hjelp til kroppen min. Så jeg er i hvert fall i gang med behandling.
Vi blogges!
Rett før ferien så var jeg på møte med NAV. Jeg var veldig spent. For nå er jeg i gang med prosessen om å søke uføretrygd. Og da vet man aldri helt hvordan NAV oppfører seg,, og hvordan systemet vil påvirke mitt liv. Men det er utrolig godt for meg å kunne si at jeg ble møtt med respekt og stor forståelse for min situasjon. Jeg fikk klar beskjed om at de ikke ønsket å legge ytterligere press på meg. De hadde lest seg grundig opp på opplysninger, og visste godt om alt som jeg har vært gjennom. De vet også at situasjonen i dag også er veldig krevende.
Jeg ble veldig lettet da jeg fikk denne velkomsten. Det betyr masse for meg at de forstår alvoret i min situasjon. Jeg vet at prosessen tar sin tid uansett. Men det var deilig at jeg slapp å kjempe for den forståelsen som jeg trenger. Da kunne vi snakke rolig, og jeg fikk god informasjon om veien videre. Det blir spennende å se om det gode klimaet mellom oss fortsetter, eller der plutselig oppstår noen utfordringer. Jeg er i hvert fall svært optimistisk, og glad. For jeg ble beroliget av dette møtet. Det var deilig å få ha det før ferien startet for alvor.
Nok en gang har jeg fått bekreftet at åpenheten min er viktig. For jeg har gitt fra meg den informasjonen som er nødvendig til alle offentlige instanser. Og da får vi et samstemt resultat. Det er viktig. Og jeg har stor tro på at jeg skal komme meg velberget gjennom denne prosessen også! Det er deilig å kjenne på den roen nå. Så foreløpig er jeg og NAV enige om veien videre!
Vi blogges!
Jeg håper det blir godt og varmt denne sommeren. For jeg skal overvinne en skrekk som jeg har hatt i mange år. I år skal jeg overvinne bikini skrekken! Der er kanskje mange som tenker at det ikke burde være så vanskelig. Men for meg så er det faktisk veldig stort å klare det. For med mitt selvbilde, så er det ikke lett å fjerne så mye tøy. Men da må der først være flott vær, og jeg må ha en god dag i utgangspunktet. For jeg er livredd for å knekke sammen underveis.
Men jeg er så drittlei av å gjemme meg vekk! Jeg vil ha sol på kroppen min, og jeg vil bade. Jeg vil kose meg i vannet sammen med barna mine. Jeg vil glemme alt, og bare kose meg skikkelig. Nyte sommeren , og være fri! Ikke tenke at jeg ser fæl og stor ut. Bare gi blaffen i alle valker, og alt som henger rett ned. For jeg klarte å få kjøpt en fin bikini i fjor, så den bør faktisk brukes. Hvis ikke er det bortkastede penger og ikke minst energi. For det var tøft å stå i det prøverommet. Men jeg greide det til slutt!
Jeg beundrer alle dem som klarer å gi blaffen i slike ting. Men jeg skal forsøke å komme over dette problemet nå. Det er på tide. Jeg kan ikke være ei så sterk dame på så mange ting, og så la en bikini stoppe meg! Så nå er det ingen vei tilbake. Kommer finværet, så kommer denne blendahvite kroppen frem i lyset!
Vi blogges!
De siste årene har jeg virkelig hatt behov for litt alenetid. Jeg har hatt mange tanker, og jeg har gått gjennom mange prosesser. Da er det godt å kunne være litt alene i perioder, og få tid til å fokusere litt på seg selv. Min kjære mann kjører lastebil, og er borte i ukene. Selv om jeg selvfølgelig savner ham, så er det faktisk ok å være alene de dagene. For sannheten er den at jeg virkelig har godt av å kjenne litt på det å være alene. Å klare seg selv.
Jeg fikk meg kjæreste allerede som 15 åring. Jeg kom meg ikke ut av det forholdet før 19 år senere. Da jeg valgte å bli alene så hadde jeg ingen planer om en ny mann i mitt liv. Jeg var forberedt på å klare meg helt alene med ungene mine. Men slik ble det ikke. Jeg var kun alene i 7 måneder, så ble jeg kjæreste med min kjære mann. Det er uten tvil det beste som har skjedd meg. Men jeg har liksom aldri vært alene. Og jeg merker at jeg trenger å stå på egen bein. Derfor passer det fint for meg at min mann kjører lastebil. For jeg må øve på å være selvstendig. Klare ting helt selv. Forsøke nye utfordringer. Mestre nye ting.
Dette fungerer for oss. Vi har en fin løsning, og familien trives med opplegget slik det er nå. Vi gleder oss alltid veldig til min kjære mann kommer hjem igjen i helgene. Og det blir masse kos og klemming for store og små når han kommer inn døren her hjemme! Jeg trenger litt av begge deler. Det er trygt og godt når min kjære mann er hjemme, men jeg fikser det fint å være alene noen dager!
Vi blogges!
Jeg har skrevet på bloggen om min oppvekst som mobbeoffer. Jeg har skrevet om min mentale helser. Jeg har skrevet til dere om mine revmatiske plager. Jeg har fortalt dere om mine tanker og følelser. Jeg har delt en del av livet mitt med dere. Jeg har kort og godt fortalt om meg selv. Betyr det at jeg er modig? Jeg har hørt veldig mange ganger at jeg er enormt modig som tørr å dele så mange ting med dere. Men jeg er bare meg selv. På godt og vondt. Og vet dere hva? Jeg kan ikke være noen andre enn meg selv. Denne bloggen skal være ekte. Hvis det noen gang blir for vanskelig å være meg selv her, så legger jeg ned bloggen min. For jeg gidder ikke late som. Jeg kaller en spade for en spade.
Men selv om jeg deler veldig mye med dere, så holder jeg masse helt privat. Rett og slett fordi det er viktig å ha en privat atmosfære. Jeg verner om mine barn. Det er viktig for meg å ha visse grenser. Så derfor skriver jeg åpent om det som jeg føler jeg kan dele. Resten av livet mitt forblir privat. Hvor grensene burde gå, er kanskje det som blir mest diskutert. For jeg deler nok mer enn mange andre ville gjort. Men slik er jeg faktisk. Jeg vil ikke leve bak en flott maske. Jeg vil faktisk at dere skal kjenne meg slik som jeg er. For det er det som er ekte. Det er det som er nært.
Jeg er takknemlig for alle dere som velger å lese mine innlegg. Jeg vet at det er noen som kanskje ikke liker min blogg, men det er helt i orden. Det er helt frivillig å lese mine innlegg. Men jeg velger å beskrive livet mitt i bloggen. Og livet går opp og ned for oss alle sammen. Det er ingen som kun har gode dager. Men jeg velger å innrømme det når livet går litt skeis. Og dersom det hjelper andre mennesker til å tørre å være seg selv, ja da blir jeg faktisk stolt!
Det skal ikke være verken flaut eller farlig å innrømme at livet har harde dager. Jeg vil så gjerne at dere skal se at min virkelighet ikke er så ulik andres. Ja, jeg lever med diagnoser. Ja, jeg har kroniske sykdommer som gir meg smerter i hverdagen. Men jeg er faktisk aller mest ei vanlig dame/mamma som forsøker å komme seg gjennom livet på best mulig måte! Forskjellen er bare det at jeg har valgt å ta dere med på godt og vondt gjennom bloggen min! Hvis det er å være modig, så ok da er jeg nok det. Men jeg er faktisk bare ekte.
Vi blogges!
