De er ikke verd min energi!!

Jeg har en fortid som har satt sine spor. Både hos meg, men også resten av familien. Men jeg bestemte meg for å gå videre i livet mitt. Jeg har forlatt det som ikke var godt for meg og mine. Noen ganger må man ta viktige valg, og det fører til viktige veiskiller i livet. Jeg har fått erfare at noen brudd gir store ringvirkninger. Det ble enda vanskeligere enn jeg forutså. Men jeg er heldigvis sterk nok til å komme meg videre i livet. Og jeg lar ikke  min energi bli brukt på ting eller mennesker som ikke er bra for meg. Det er ikke alle kampene man vinne. Noen ganger er seieren aller størst dersom man klarer å gå videre. La det vonde ligge igjen.

Jeg har valgt å flytte. Jeg har valgt å kutte kontakten. Jeg kan ikke bruke energien min på noe som ikke er liv laga. Jeg kommer nok aldri til å bli enige med alle sammen. Men jeg kan ikke tenke slik. Jeg måtte tenke meg godt om, og velge det som er riktig for meg og mine. Jeg har derfor fullt fokus på veien fremover! fortiden har vært veldig vond, men fremtiden skal bli veldig bra! Der legger jeg inn min energi! Det er det som er viktig for meg fremover. Livet har gitt meg mange erfaringer, og jeg har lært vanvittig mye. Og jeg vet hvilke kamper som er verd å kjempe.

Fokuset mitt ligger her i Mandal! Her har jeg min nærmeste familie. Her har jeg fått veldig gode venninner. Jeg har mange rundt meg som er glad i meg akkurat slik som jeg er. Det er ubeskrivelig deilig å kjenne på! Jeg kommer på gli med nye foredrag og opptredener fremover. Det er skikkelig spennende for meg! Det er deilig å bruke energien på noe som er positivt. Noe som gir meg nye erfaringer. En ny plattform som jeg kan bruke videre. 

Det er herlig!

Vi blogges!

Er jeg god nok??

Jeg kommer alltid til å ha dager hvor jeg faller litt tilbake. Dager hvor jeg ikke føler meg verd noen ting. Jeg vet at disse dagene kommer rett som det er, og de er veldig vonde. Jeg har ikke en slik dag i dag. Men jeg vet aldri når den kommer tilbake med full kraft. For hjernen min er traumatisert. Og jeg må overbevise hjernen min om at jeg duger. Jeg må hele tiden bekrefte overfor meg selv at jeg faktisk er god nok. At de tingene som jeg driver med er bra. At jeg skriver en fin blogg som folk liker å lese, At jeg er dyktig nok til å snakke offentlig. At jeg er fin. alle slike ting ramler sammen noen dager. Og jeg kan ikke fordra de dagene. Jeg hater dem. Rett og slett så hater jeg dem inderlig.

Det er litt skummelt å leve med dette hengende over seg. For jeg kan ha mange gode dager. Og så plutselig blir hjernen min trigget av et eller annet. Og da sliter jeg. Da er jeg plutselig både feit og dum igjen. Da er det ingen som kommer til å ville ha meg. Da er det ingen som liker meg. Det setter dype spor i hjernen når man har fått slike ting gjentatt og gjentatt. Jeg vet jo at det ikke er tilfelle. Men noen ganger så tar hjernen sitt eget løp. Og jeg henger ikke med når startskuddet går. Jeg liker ikke den skaden som jeg faktisk har fått inni meg. Og noen dager blir jeg skikkelig sint.

Heldigvis så er jeg sterkere enn jeg trodde! Jeg overbeviser hjernen min om igjen og om igjen ved hjelp av mestring. Jeg lager nye baner inni hodet mitt. Baner som er fylt opp med selvtillit og mestring. Med gode opplevelser som gir meg glede og velvære. Jeg tvinger hjernen min til å tenke annerledes enn det som den er vant med å gjøre. Jeg må trene hjernen opp til å gjøre det jeg vil den skal gjøre. Til å tenke gode tanker istedenfor vonde tanker. Til å bygge meg opp, og ikke rive meg i fillebiter. Det har jeg jobbet med de siste årene. For jeg var et vrak. Revet i stykker. Ydmyket og trakassert i årevis. 

Nå er jeg sterk! Nå er jeg vakker! Jeg har reist meg opp igjen, og står på egne bein! Og jeg er alltid kjapt oppe igjen når de vonde dagene har vært innom meg. Det gjør meg veldig stolt. Det gir meg en trygghet som jeg elsker. Og jeg kan faktisk vise alle sammen at jeg er ikke et vrak lenger!

Vi blogges!

Gleder meg til Fylkesstyremøte!

I dag  forbereder jeg meg til nytt fylkesstyremøte med Mental Helse Vest Agder! Det er alltid veldig spennende. Jeg gleder meg til å møte de andre medlemmene igjen etter sommerferien. Nå skal vi brette opp ermene, og jobbe videre med alle viktige saker som kommer på vårt bord fremover! Jeg er jo litt nervøs, da jeg er fylkesleder. Jeg skal jo holde orden på alt, og kjenner litt på sommerfuglene i magen denne gangen også! Men jeg tror at det er ganske sunt. For da er jeg veldig skjerpet, og klar for å holde et godt møte. Det er en veldig fin gjeng som jeg jobber sammen med, så det er veldig kjekt å lede dem. Jeg er fremdeles ganske overrasket over tilliten som de har vist meg. Men jeg skal gjøre mitt aller ytterste for å innfri forventningene!

Jeg håper at vi får diskutert mange saker i dag. Det er viktig å komme godt i gang nå på høsten. Jeg gleder meg til å få innspill fra disse flotte menneskene. Det er alltid mye å lære av hverandres erfaringer. Jeg sluker alt som kommer, og så sorterer jeg i hodet mitt. For jeg har mine egne erfaringer og meninger som også skal ytres på en fornuftig måte. Men jeg lærer så enormt mye i slike fora. Jeg er inne i en bratt læringskurve, men jammen er det veldig spennende for meg dette her! Jeg er så uendelig glad for at jeg valgte å bli engasjert.

Jeg kommer nok til å bli sliten i etterkant av møtet. For jeg bruker masse energi underveis. Men det er verd det. Jeg kjenner at jeg gleder meg veldig. Disse dagene hvor jeg er med på slike ting, da kjenner jeg at jeg lever! Jeg føler meg som en ressurs. Det gjør godt innerst i sjelen min. Jeg trenger å holde på med slike ting. Det gjør meg godt!

Vi blogges!

10 ting som jeg ikke klarer meg uten!

1. Jeg må selvfølgelig som alle andre ha mat og vann. Det må jeg jo for å kunne leve, og ha den energien som behøves for å nyte livet mitt. Jeg forsøker å finne en fin balanse på spisemønsteret mitt. Men jeg må fortsette å jobbe med denne saken. Det sitter litt i ryggmargen .

2. Jeg elsker mann og barn over alt på denne jord! De er de viktigste menneskene i hele livet mitt, og jeg lever og ånder for dem. De fyller livet mitt med kjærlighet og glede. Jeg er mamma og ektefelle. Det er de viktigste oppgavene i livet mitt.

3. Jeg er heldig som har familie. Det beriker livet mitt, og jeg er veldig glad i hver enkelt av dem. Ingen nevnt, ingen glemt! 

4. Jeg er svært takknemlig for vennene mine! Å være sammen med dem beriker livet mitt, og jeg kjenner at de er glad i meg. Å ha noen som man kan diskutere sammen med, le sammen med og kanskje gråte en skvett sammen med. Det er viktige faktorer i livet mitt. Jeg er veldig takknemlig for min vennekrets her i Mandal, og glad for de få nære vennene jeg har i Egersund.

5.Jeg trenger bloggen min! Jeg trenger denne muligheten til å få skrive ned mine tanker og følelser. Jeg har funnet en kanal som fungerer for meg. Det er viktig for meg at bloggen blir sett, og lest. Jeg ønsker å ha en stemme ut i det offentlige rommet, og da er bloggen min veldig viktig for meg!

6. Jeg er nødt til å trene! Jeg trenger fysisk aktivitet for å bedre min fysiske og mentale helse. Jeg sliter med revmatiske sykdommer, og er nødt til å holde meg aktiv. Mine traumer og vonde minner blir lettere å leve med når jeg trener jevnlig!

7. Jeg trenger musikk! Jeg må enten synge og spille litt selv hver dag, eller så må jeg lytte til musikk. Jeg bruker musikk som terapi, og det gir meg stor ro. Jeg føler en stor mestring når jeg utøver musikk selv. Men jeg må ha noen pauser i løpet av dagen hvor jeg hviler og lytter til musikk. Da finner jeg pusteankeret mitt.

8. Jeg må være kreativ! Jeg må ha noe i hendene mine. Jeg hekler eller strikker. Jeg kan også drive på med scrapbooking. Da slipper jeg å tenke så mye hele tiden. Jeg glemmer ofte det vonde når jeg holder på med kreative hobbyer. Det er viktig å lage seg slike friminutt. Det er deilig å føle på mestring når man har gjort ferdig et fint produkt!

9. Jeg trenger Furulunden! Jeg har gått veldig mange turer siden jeg flyttet hit. Jeg har vært med på organiserte treninger der. Jeg elsker naturen og havet. det er en egen ro i Furulunden. Jeg elsker terrenget, og liker at man kan variere på veivalg og motstand. Der finnes bakker som man får melkesyren av å løpe i. Eller man kan gå en rolig tur på flat mark.

10. Kanskje en litt overfladisk ting, men jeg liker å kunne shoppe litt nytt iblant! Jeg blir glad når jeg finner klær som passer meg fint. Jeg er ikke så veldig glad i dyre motebutikker. Men jeg har funnet mine favoritter, og blir glad når jeg kan besøke de butikkene i blant!

Vi blogges!

 

Hjemme= komfortklær!

Som Dere har lest her på bloggen, så er jeg mer i gang med fine klær, sminke og neglelakk. Men når jeg kommer hjem etter en avtale eller møte, ja da er det komfortklær som gjelder. Det er ingenting som føles bedre enn å komme seg inn i en god joggebukse og fleec genser! Det tror jeg aldri at jeg slutter med. Det er deilig med en stor og myk overdel og ull longs. Jeg kan vandre rundt her, og bare kose meg i det som er mest behagelig og varmt. Jeg trenger ikke å dulle meg så veldig til når jeg er hjemme alene med ungene i ukedagene. Jeg pynter meg litt mer når mannen er hjemme. Selv om jeg ofte havner i joggebuksen i løpet av helgen!

Jeg tror alle sammen har sine favorittplagg. Til og med modellene rundt om i verden har sine stunder med koseplagg. Alle trenger å slappe helt av uten noen ting som stammer verken her eller der! Jeg tenker at det er viktig med komfort og avslapping. Og ikke minst varme. Jeg er jo blitt en skikkelig frysepinn, så det kan ikke nytte med lette klær hele tiden. Jeg føler det er ekstra deilig å hoppe inn i komfort klærne når jeg har vært litt fint kledd i mange timer! det er veldig ofte slik at jeg skifter klær med en gang jeg er kommet inn døren. For jeg trenger liksom det for å slappe helt av, og senke skuldrene mine!

Jeg gjør det med god samvittighet. For manne min elsker meg om jeg er kledd fint eller ikke. Det er deilig å vite. Jeg er flink til å prioritere avslapping her hjemme om kveldene. Så da koser jeg meg i joggebuksen min! Og det synes jeg du også skal gjøre! 

Vi blogges!

Jeg fant nye veier!

Livet er en merkelig reise. Når man egentlig tror at livet kommer til å bli kjedelig, så snur det plutselig. For jeg trodde at når jeg måtte bli ufør, så var det slutt på alt som var kjekt og lærerikt. Jeg fikk en sorg over alt det som jeg kom til å gå glipp av. Men jeg tok så grundig feil. For det er slett ikke over. Det har så vidt begynt! For jeg har funnet nye veier. Det gjaldt å skifte fokus. Tenke nytt, og forsøke å finne muligheter. Og jeg er så glad for at jeg aldri gav opp tanken på å bidra. Nå ser ting så mye lysere ut for min del. Ja, jeg er fortsatt syk. Jeg kan ikke ha vanlig jobb. Men jammen kan jeg klare mange andre ting likevel! Og det som er kjekkest av alt, det er at systemene i Norge er blitt bedre for oss som er uføre. Vi kan nemlig jobbe utenom. Akkurat så lite eller mye som vi kan klare! Det setter jeg stor pris på.

Jeg har staket ut en ny kurs for mitt liv! Jeg er ferdig med min karriere innenfor butikkfaget. Det klarer jeg ikke å mestre lengre på grunn av helsen min. Men jeg kan skrive. Jeg kan prate. Jeg kan synge. Jeg kan organisere. Jeg kan formidle. Jeg kan planlegge. Det er utrolig deilig for meg å finne frem til disse verktøyene i livet mitt. Og jeg vet at jeg kommer til å oppleve masse fremover. Det er jeg bare helt overbevist om. Jeg aner ikke om jeg kommer så veldig langt, eller om jeg faktisk får suksess. Men jeg vet at jeg kan forsøke. Jeg har muligheter som jeg ikke ante eksisterte! Det handlet om å skifte fokus! Jeg var nødt til å snu opp ned på livet mitt. Heldigvis gav jeg aldri opp. Jeg har fortsatt drømmer som jeg kan oppnå!

Det gjør meg veldig glad! Jeg føler meg spent og ivrig. Jeg må ta det i et roligere tempo enn andre, men det er helt i orden. Jeg kommer meg videre i livet. Det blir spennende, og jeg skal få oppleve mer! Jeg håper DU blir med!

Vi blogges!

Vi skal starte Kjøkkenpraten!

Det er en stor glede for meg å få informere om at Mandal og Lindesnes Mental Helse nå starter opp Kjøkkenpraten på Stedet i Mandal! Vi kommer i gang i løpet av september. Jeg kommer tilbake med dato, men det blir hver mandag kl 11-13. Kjøkkenpraten er et møtested for mennesker som ønsker å komme sammen og utveksle erfaringer fra eget liv. Det er et sted hvor man kommer slik som man er. Alle titler legger vi fra oss på gangen. Inne på kjøkkenet er alle sammen på lik linje. Det er en samling hvor man snakker om ulike temaer innenfor psykisk helse. Vi har taushetsplikt, og det er en streng regel for å bygge opp tillit blant dem som deltar. 

Jeg er en av to ledere. Vi har deltatt på kurs, og vi gleder oss til å prate sammen med mennesker om vår mentale helse. Vi er ikke terapeuter. Men vi deler av våre liv og erfaringer for å hjelpe andre mennesker. Jeg håper og tror at samtaler rundt et kjøkkenbord kan være til hjelp for mange mennesker. Og det er veldig spennende å få starte opp dette her i Mandal. Vi er så heldige å få lov til å være på Stedet. Det ligger i 2.etasje over Fretex butikken i Mandal sentrum. Her skal vi prate sammen, dele tanker og erfaringer med hverandre. Vi skal spise en enkel lunsj sammen underveis. Jeg håper at dette kan være et tilbud som blir brukt!

Vi er straks klar med oppstartdato! Da skal jeg dele det med dere her på bloggen. Men jeg kommer ikke til å skrive noe som helst her på bloggen om hva som skjer på Kjøkkenpraten. Dere trenger ikke være engstelige for at jeg skal røpe noe som helst her. Jeg tar min oppgave som leder svært alvorlig. Men jeg bruker gjerne bloggen til å informere om tilbudet! Jeg håper at noen vil komme og være med oss rundt kjøkkenbordet! 

Vi blogges!

Det hjelper å prate!

Jeg har valgt åpenhet. Det er en av de viktigste beslutningene som jeg har tatt i mitt liv. For det hjelper å prate om tingene. Jeg hadde ikke vært så frisk i dag hvis jeg hadde beholdt masken, og vært stille. Da ville livet vært mye vanskeligere enn det som er tilfelle i dag! Jeg vet at det koster å prate åpent om slike emner. Men jeg vet også at det hjelper. Det letter på trykket innvendig. Og gjennom prat kan man finne likesinnede som trenger en venn. Jeg har vært åpen for nye vennskap og samtaler. For jeg vet så inderlig godt at mange flere enn meg sliter i sin hverdag. Og vi kan hjelper hverandre videre i livet. Ved å snakke sammen. Ved å være sosiale. Våge å kaste masken bort, og være ærlige. Både mot oss selv og mot andre. Jeg har ofte vært veldig preget etter sterke samtaler med andre mennesker. Det er veldig sterkt for meg å høre at jeg og bloggen min hjelper andre.

Når man snakker sammen, så utveksler man tanker og følelser. Det er viktig. Man må selvfølgelig passe på seg selv litt også. Det er viktig å sette egne grenser for hva man ønsker å dele. Jeg deler veldig mye, men holder visse ting helt privat. slik må det også være. For vi kan ikke gi alt av oss selv. Noe må være bare vårt eget. Jeg er likevel veldig glad for at jeg velger å være åpen. For da får man så utrolig mye varme tilbake. Noen sure kommentarer og vonde blikk har jeg også fått. Men de menneskene trenger jeg ikke å ha i livet mitt. Jeg er stor fan av konstruktiv kritikk. Men når det blir ufint eller usaklig, da trekker jeg meg bort fra vedkommende.

Jeg håper at flere vi være et medmenneske, og prate sammen! Ta gjerne kontakt dersom du ønsker å komme i kontakt med Mental Helse sin lokalforening der hvor du bor. For jeg har funnet veldig mange gode samtalepartnere der. Kanskje du også vil trives i et slikt miljø?

Vi blogges!

Mange baller i luften!

Det skjer så mye kjekt fremover! Dette blir en spennende og innholdsrik høst. Jeg gleder meg veldig til å fortsette jobben med Mental Helse, Mandal Revmatikerforeningen og FFO. Jeg vet at der kommer mange kjekke møter fremover. Jeg kommer til å lære vanvittig mye på kort tid. Jeg skal være med til Knaben i oktober, og så blir det jo en tur til Oslo i november. Jeg er så glad for at jeg får disse mulighetene. Det er en viktig del av min fremgang. Det gir meg så mye positivt energi med disse vervene som jeg nå har. Jeg har blitt kjent med så mange mennesker. Jeg har fått mange gode venner allerede. Det setter jeg stor pris på!

Jeg skal også bruke masse tid på trening gjennom hverdagen min. Jeg skal trene både ute og inne. Jeg er sikker på at det er avgjørende for meg. Jeg må jo trene jevnlig. Det er bra for revmatismen og den mental helsen. Så det har jeg satt av tid til i min hverdag. Jeg skal også legge inn tid til å være sosial sammen med mine venner. Familien er den aller viktigste faktoren i livet mitt. Så det er veldig viktig for meg at ting fungerer fint på hjemmebane. Jeg planlegger derfor ukene mine godt. Det er viktig å beholde struktur og orden hjemme. Da fungerer alle sammen veldig bra!

De siste månedene så har jeg blitt gladere, og mer positivt! Jeg håper at Dere merker det her på bloggen min. Jeg har blitt tryggere på meg selv, og jeg har skjønt at livet så vidt har begynt! Det er slett ikke over selv om jeg blir ufør. Jeg skal fylle livet mitt med ting som gjør meg godt! Da blomstrer jeg mer og mer. Jeg tørr mer og mer. Jeg blir sterkere og sikrere på mine valg. Da kan jeg faktisk hjelpe andre!

Vi blogges!

Hvilke sanger skal jeg velge?

Jeg jobber veldig mye med min musikk stund som jeg skal ha her i Mandal. Nå er jeg i sluttfasen av planleggingen, og jeg må foreta et endelig valg på hvilke sanger som jeg skal ha med. Jeg skal ha  6 sanger. Jeg skal snakke litt foran hver sang. Jeg skal fortelle om hvorfor akkurat disse sangene betyr så mye for meg og mitt liv. Jeg brukt musikk som terapi i mange år. Det er veldig viktig for meg. Gjennom musikken har jeg forstått meg selv om mine følelser. Jeg finner ro mens jeg lytter til musikk. Jeg har flere stunder gjennom dagen hvor jeg tar meg tid til å bare lytte. Det senker pulsen min, og jeg finner kontakt med mitt pusteanker. Det hjelper meg.

Jeg har noen sanger å velge mellom. Men jeg vil bestemme meg nå. Da kan jeg finjustere på programmet, og jeg kan få musikken inn i fingrene. For jeg må være så sikker som mulig. Jeg er nødt til å kunne sangene mine veldig godt denne kvelden. For jeg bedre jeg kan dem, jo tryggere blir jeg. Jeg gleder meg noe helt vanvittig til denne kvelden. Men sommerfuglene i magen har kommet. Jeg må derfor holde meg så trygg som mulig. Jeg kommer til å øve mange ganger de neste dagene. Da kommer alt til å sitte i kroppen min. Da er sjelen min med når jeg opptrer. Jeg ønsker å formidle fra hjertet mitt.

Jeg håper inderlig at dette blir så bra som jeg håper! For jeg er så takknemlig for denne muligheten som dukket opp. Jeg er så glad for at jeg endelig tørr! Nå skal jeg kose meg med forberedelsene. Jeg er sikker på at tekstene har noe å gi andre enn bare til meg. Derfor ønsker jeg at publikum skal sitte igjen med tanker og følelser etter min opptreden denne kvelden. At de skal føle at jeg ønsker dem vel. At jeg vil gi dem noe godt med på veien videre!

*Vi blogges!