Jeg har de siste månedene gått jevnlig på Line Dance her i Mandal. Det er helt utrolig å kjenne på den følelsen jeg får i kroppen min når jeg danser. Når musikken spilles veldig høyt, og rytmen tar tak i kroppen min. Jeg elsker det. Det gir meg en frihetsfølelse som jeg aldri har kjent på før! Jeg føler meg fri, og med få hemninger. Jeg er jo veldig opptatt av å lære koreografien, men det er veldig kjekt når det sitter av seg selv og man kan bare nyte musikken. Da er jeg i min egen lille boble, og jeg glemmer alt som er vondt og vanskelig. Det er en time med null stress og traumer. Det er kun glede, musikk og dans. Utrolig kjekke folk som er med, og en herlig instruktør gjør dette magisk for meg!
Vi danset ikke hjemme i oppveksten. Det var ikke aktuelt å gå på diskotek eller fritidsklubber. Så mitt ønske om å danse ble fort jaget vekk. Nå har jeg lagt vekk de vanskelige tankene angående dansing, og jeg nyter hvert minutt på Line Dance. Jeg blir faktisk veldig utålmodig dersom det blir mye prat, og lite dans! Jeg er så utrolig glad for at jeg våget meg i gang med dette. Jeg har funnet en ny hobby som jeg virkelig skal drive med så lenge jeg bare orker. Det er utrolig gøy å kunne bevege seg, le masse og være sosial på samme tid!
Jeg er svett og varm, og får en god treningsøkt. Det er faktisk utrolig hvor mye man faktisk forbrenner i løpet av en slik økt. Jeg anser det som en del av min fysiske aktivitet. Det gir meg overskudd og energi, og jeg blir veldig glad! Jeg håper at jeg ikke mister gleden ved å danse noen gang!
Jeg holdt ting inni meg i veldig mange år. Jeg sa ikke i fra om hvordan livet mitt var. Jeg skjulte det for alle sammen. Til og med mine aller nærmeste ante ikke omfanget av det som foregikk. Jeg valgte å holde det skjult. For jeg trodde at jeg fortjente å leve slik. Jeg var sikker på at der var ikke noe bedre for meg der ute. Jeg var livredd for å ikke bli trodd. For skadene av psykisk vold kan man ikke se på utsiden! Jeg smilte til alle som kom i butikken min. Jeg var blid og hyggelig. Latet som om livet gikk bra. Jeg kunne gjerne si noen få ting til en nær venninne, men hun visste heller ikke omfanget av min tilværelse. Når man skjuler virkeligheten, så dreper man sin egen selvfølelse og selvrespekt. Til slutt hadde jeg ikke mer igjen. Jeg bare eksisterte.
Det ble en skikkelig smell. Det ble en viktig smell. For gjennom å nå bunnen, så fikk jeg en ny mulighet til å bygge meg selv opp igjen. Det er en prosess som jeg har holdt på med i over 5 år nå. Jeg har fått laget meg en ny grunnmur i livet mitt. Jeg har vært omringet av kjærlighet og trygge rammer de siste årene. Det har hjulpet meg videre i livet mitt. Jeg er ikke mål. Jeg har enda en lang vei å gå. Men jeg har fått en ny tro på meg selv. Jeg kjenner mine svakheter og mine styrker. Jeg vet mer om hvordan jeg reagerer på ulike ting. Og jeg godtar ikke å bli herset med! Jeg har lært hva som er rett og galt. Å kunne oppleve diskusjoner og krangler uten at livet rakner fullstendig. Å se at en mann faktisk kan si unnskyld dersom jeg blir såret, har vært utrolig sterkt for meg. For jeg hadde ikke opplevd akkurat det før.
Det høres kanskje litt rart ut, men jeg er på en måte glad for at jeg møtte veggen fullstendig. For da måtte jeg innse virkeligheten. Jeg ble nødt til å finne meg selv. Bli kjent med meg selv helt innerst. Bygge et fundament som skal vare resten av livet. Det har vært veldig sårt, vanskelig, utforende og spennende. Jeg har funnet en person inni meg som jeg ikke kjente selv engang. Men jeg liker meg selv. Jeg gleder meg til å se hva fremtiden bringer.
Livet inneholder veldig mange valg. Hver eneste dag må vi foreta ulike valg. Vi har en unik mulighet til å velge blant veldig mange ting. Jeg føler endelig at jeg klarer fint å ta mine egne valg! Jeg er blitt mer sikker på meg selv den siste tiden, og jeg vet hva jeg ønsker å bruke min fremtid på. Det er utrolig deilig å endelig vite hva jeg skal jobbe for å oppnå. Jeg vet at der er mange hensyn å ta når man skal velge sin fremtid. Jeg er aller mest opptatt av å ta vare på meg selv og egen helse, pluss sørge for at mine barn og ektemann har det så bra som mulig sammen med meg. Vi er et team, og alle sammen er viktige personer i livet mitt. Det nytter ikke at jeg jager etter mine drømmer dersom jeg ikke har støtte hjemme. Heldigvis har jeg en ektemann som støtter opp, og som lar meg holde på med mitt her hjemme.
Jeg har valgt å gå for drømmen min. Jeg har valgt å blogge, poste videoer og holde foredrag. Jeg har valgt å ha en offentlig stemme. Det er spennende og skummelt på samme tid. For jeg legger sjelen min i denne drømmen, og jeg snakker høyt om det. For jeg vet at min helse kommer til å sette ulike begrensninger, og da vil jeg finne de mulighetene som finnes for meg! Jeg trenger å ha base her hjemme, og kunne være tilgjengelig for mine barn. Men det som er så godt å se, det er at jeg treffer noe hos folk! Jeg oppnår resultater. Det er godt å se, og det viser meg at valget mitt er riktig for meg og min familie. Jeg kunne valgt å bli passiv, og gi opp. Men jeg har valgt det motsatte. Selv om jeg blir ufør, så er jeg likevel en ressurs i samfunnet. Det skal være plass til meg også!
Mesteparten av mine diagnoser er ikke synlige for omverdenen. Dere kjenner ikke smerten som jeg lever med hver eneste dag. Dere kjenner ikke på de følelsene og traumene som herjer med meg daglig. Men dere kan få et innblikk i min hverdag ved å følge meg på sosiale medier, blogg, videoer og foredrag. WeLG Foredrag er min lille hjertesak. Jeg har veldig lyst til å få til noe bra i livet. Jeg føler at valget virkelig er tatt. Jeg skal få til noe. Det vil ta lang tid, men jeg skal jobbe mot det hver eneste dag.
Det hender iblant at jeg kommer over noen helt utrolige salg på flotte klær. Jeg handler mesteparten av mine klær på Days Like This(ikke sponset) her i Mandal. Butikken ligger i 2.etasje på Amfi Mandal. Jeg har etter hvert blitt litt kjent med de som jobber der, og jeg får veldig god hjelp. Det er jeg utrolig takknemlig for. Det er nemlig veldig viktig for meg å føle meg vel i de butikkene hvor jeg kjøper klær. Jeg var innom dem her om dagen, og da fikk jeg virkelig gjort et kjempekupp! Jeg fikk kjøpt meg en aldeles nydelig, grå ullkåpe! Ordinær pris var 2499kr, og jeg fikk den til utrolige 250kr! Den er fra fjorårets kolleksjon, men er tidløs og klassisk modell som jeg kan bruke i mange år fremover! Bilder kommer etter hvert!
Jeg har nemlig tenkt en hel stund på å skaffe meg en fin kåpe. Men så er det alltid en ganske stor investering, og tiden var ikke riktig for en slik investering kun til meg. Så dette tilbudet kom som sendt fra himmelen for meg. Jeg bryr meg ikke om at den ble laget i fjor. Slike kåper kan man nemlig ha som et basisplagg i garderoben over mange år. Jeg ble veldig glad da jeg fikk tatt den på meg, og så at den passet meg veldig fint! Jeg var litt redd for å ha en slik kåpe. Det er liksom et veldig voksent plagg. Men når jeg fikk sett meg i speilet, så innså jeg at det passet meg veldig fint! Jeg er så utrolig glad og fornøyd! Nå kommer jeg ikke til å bli kald i vinter, og kan ha skjørt eller kjole på uten å bli steinkald!
Noen ganger er det altså viktig å følge med på salgene som butikkene har. Og jeg var så heldig at jeg fikk tips om denne kåpen av betjeningen. Det lønner seg å være fast kunde på slike butikker! Jeg er i hvert fall kjempefornøyd med service og klær! Jeg mottar overhodet ikke noen som helst betaling eller sponsing for å skrive dette innlegget! Jeg ønsker bare å snakke positivt om min opplevelse som fast kunde hos Days Like This!
Jeg har møtt ganske mange mennesker den siste tiden som vier meg kjærlighet. Det er mektig og stort for meg. Det varmer hjertet mitt å få den store støtten fra mine lesere. Og jeg har virkelig fått erfare at når jeg deler raust av mine tanker og erfaringer, så får jeg masse kjærlighet tilbake! Raushet gir kjærlighet! Når man gir fra seg selv, så får man så uendelig masse tilbake. Jeg kan ikke få sagt hvor mye det betyr for meg. Å motta så mange meldinger, og kommentarer er helt utrolig! Dere er min store heiagjeng, og det hjelper utrolig mye i en vanskelig hverdag! Tenk at jeg får oppleve så masse omtanke og kjærlighet. Jeg lever med en veldig ustabil selvtillit og selvfølelse. Da er Deres støtte en veldig god medisin!
Selv om jeg er voksen, så trenger jeg ros. Så enkelt er vi faktisk laget som mennesker. Ros bygger oss opp, og ris tar oss ned. Jeg er glad for konstruktiv kritikk. Men jeg blir altså veldig glad for all den støtten som jeg får. Jeg kan noen ganger begynne å gråte når jeg ser at mennesker som jeg ikke trodde “likte” meg, faktisk bryr seg. Da skjønner jeg liksom at noen der ute bryr seg om at jeg også er her, og har det bra. Jeg vet at noen mennesker vil tenke at dette er tragisk. Tenk at en voksen dame trenger bekreftelser på sosiale medier for å føle seg bra nok! Men vet dere noe, det innrømmer jeg glatt. For det betyr faktisk noe når andre mennesker gidder å bruke tid nesten daglig på å lese mine innlegg, trykke liker eller sende et hjerte.
Der er millioner av nettsider på internett. At jeg da klarer å få 200-300 besøk på min side hvert døgn, ja da blir jeg faktisk veldig stolt over egen innsats! Jeg er glad for hver enkelt leser! Du skal vite at det er viktig for meg, og at jeg virkelig setter pris på at Dere følger meg!
Jeg er født sta. Jeg har en veldig sterk vilje. Selv om selvtilliten og selvfølelsen ikke var tilstede, så hadde jeg sterk vilje. Jeg gjennomførte utdanningen min etter planen min, og med ok resultater. Jeg visste hva jeg ville bli. Jeg jaget vekk noen drømmer som virket for vanskelige å gjennomføre, og valgte det som virket tryggest og raskest å få gjennomført. Jeg er fortsatt sta, og det er jeg veldig glad for. For den staheten har holdt meg i live. Den har hjulpet meg til å kjempe videre. Til å reise meg igjen gang etter gang. Jeg har den indre motoren i tillegg som virkelig gir meg god drahjelp i vanskelige tider. Det er nok ikke alltid slik at det er enkelt å leve med et menneske som er sta, men uten selvtillit. Det er faktisk en veldig rar kombinasjon.
Men takket være staheten min, så lever jeg i dag. Jeg er mamma til to herlige sønner, og jeg er lykkelig gift, Livet har gitt meg så mange gaver. Når jeg tenker over hvor mye jeg ville ha gått glipp av hvis jeg gav opp, så blir det veldig sterkt. Det har vært stunder tidligere i livet hvor jeg ikke visste veien videre i det hele tatt. På sykehuset fikk jeg flere ganger spørsmålet om jeg egentlig ønsket å avslutte livet mitt. Heldigvis har alltid mammarollen vært altoppslukende og viktigst i livet mitt. Jeg kunne aldri ha forlatt dem. Så jeg kunne svare nei på det . Jeg var på den tiden så uendelig deprimert, så det var ikke rart at de faktisk stilte meg dette spørsmålet noen ganger. Men selv om jeg ikke visste hvordan jeg skulle fikse livet mitt, så var staheten min der og hjalp meg gjennom dagene.
Staheten fikk meg i gang med trening. Den hjalp meg til å pushe meg selv de ekstra meterne som var nødvendige for å få fremgang. Jeg ble staere enn noen gang når sannheten kom for en dag for alvor. For da jeg innså hvor alvorlig vår situasjon var, så var jeg beredt på å kjempe for vår fremtid! Den skulle ingen få ødelegge!
Jeg har valgt å snakke veldig åpent og ærlig om min fortid, og min nåværende situasjon. Jeg har mange ganger fått spørsmål om jeg ikke er redd for konsekvensene av min åpenhet. Jeg blir til stadighet konfrontert med andres frykt for min sikkerhet og situasjon. Jeg er ikke redd. Jeg er faktisk veldig trygg. For jeg verner om de tingene som er sårest og vanskeligst. Jeg har valgt å leve åpent og ærlig, og da kan jeg ikke gå rundt å vøre redd. For meg er det veldig viktig p bygge meg sterk. Jeg har jo dager hvor jeg føler meg svakere enn andre dager. Men jeg er ikke direkte redd. For jeg er fri nå. Jeg har det fint sammen med min ektemann og barna mine. Det er ingen som skal få ødelegge min hverdag ved å fylle den med redsel.
Jeg tenker over hva jeg deler i offentligheten, og hva som jeg bevarer som privat. Det er viktig for meg å skille mellom barndom og voksenliv. Jeg er ikke engstelig for å dele detaljer fra mobbing i oppveksten min. For det gjelder egentlig kun meg. Men jeg holder igjen på den perioden som var desidert vanskeligst å komme seg gjennom. For det vil ikke føles riktig overfor meg selv eller barna mine å dele de detaljene med hele verden. Vi har vår ryggsekk med minner som vi må bearbeide i fred. Jeg har likevel valgt å snakke om ettervirkningen av denne perioden. For det er en den av livet mitt i dag, og det påvirker enda vår hverdag her hjemme. Jeg ønsker å være åpen slik at andre mennesker kan forstå mer av vår situasjon. Kunnskap er en viktig nøkkel til å få bort fordommer. Ved å dele mine tanker og erfaringer med offentligheten, så sprer jeg mer kunnskap om psykisk helse.
Jeg kan være full av angst før et foredrag. Jeg kan være redd. Men jeg er ikke redd for at noen skal gjøre meg noe som helst. For jeg har fått ting på avstand, og jeg har ikke kontakt med mennesker som har gjort meg vondt. Det er veldig viktig for meg at å styre mitt eget liv selv! Jeg lever så godt sammen med min ektemann, og vi jobber sammen for å ha en fin hverdag for vår familie. Jeg trenger å få prate om mine ting. Jeg ønsker av hele mitt hjerte å hjelpe andre mennesker som har opplevd lignende situasjoner. Jeg jobber meg sterkere dag for dag.
Det er deilig å ikke være redd. Jeg ønsker bare å få være meg selv. Det kan ingen ta i fra meg!
I de kommende ukene skal jeg oppleve mye nytt. Jeg skal møte mange mennesker for aller første gang. Jeg skal forhåpentligvis lære masse nytt, og få verdifull kunnskap. Det er viktig å få nye impulser. Jeg gleder meg, og jeg er veldig spent! Når man skal ut av komfortsonen sin, så gjelder det å være godt forberedt. Jeg forsøker å være mentalt klar for de neste ukene . Jeg er jo en dame som er litt hyper, og har en indre motor som alltid jobber på høygir. Da er det ekstra viktig å legge inn nok tid til å hvile kropp og sinn.
Jeg er veldig aktiv for tiden . Jeg er synlig i sosiale medier, og ønsker meg fler oppdrag for WeLG Foredrag. Jeg gir mye av meg selv. Det skal bli litt deilig å være den som mottar kunnskap. Jeg kan fokusere på å ta i mot. Det er godt å tenke på. For man trenger påfyll selv også , for å kunne gi videre av seg selv etterpå. Jeg føler meg motivert for alle møter og kurs som kommer fremover nå.
Jeg er nok litt spent på hvordan kroppen takler reising. Jeg skal til Skien, Drammen , Oslo, Fevik og Kristiansand . Jeg får ta en helg om gangen. Fokusere på det etterhvert som det kommer. Jeg skal ta til meg av erfaringer og kunnskap. Jeg føler meg trygg i meg selv. Det er ekstra viktig når man skal avsted på disse arrangementene for Mental Helse!
Jeg skal ta Dere med på tur! Jeg gleder meg til å vise noe av det som jeg opplever de nærmeste ukene ! Det er mange sommerfugler i magen min. Men aller mest glede og forventninger !
Jeg er veldig åpen på bloggen min, på videoer og i mine foredrag. Jeg er sårbar, men samtidig veldig sterk. Min åpenhet trigger følelser. Både hos meg selv, og de som leser eller lytter. Følelser kommer frem i lyset på grunn av min åpenhet. Det er til tider veldig utfordrende å være meg. For jeg gir meg selv ganske store utfordringer. Det er hardt å alltid være åpen. Så derfor holder jeg en del av min historie helt for meg selv. Det er ikke noe poeng å dele absolutt alt med hele verden. Jeg trenger å ha en privat sone også, Det er faktisk veldig viktig for meg og min familie. Men jeg velger likevel å trigge mine følelser i denne prosessen. Det er faktisk med på å gjøre meg sterkere og tryggere.
Åpenhet er et viktig verktøy for meg. Det kan ikke nytte å forsøke å skjule seg bak en maske. Jeg vil være meg selv på godt og vondt. Min energi kan ikke kastes vekk på det. Den er altfor viktig for meg. Jeg vil bruke min energi på å jobbe meg selv fremover sammen med familien min. Jeg vil oppnå mine egne drømmer. Jeg ønsker så inderlig å jobbe for åpenhet rundt vår psykiske helse! Jeg vet at min stemme hjelper. Jeg får veldig mange tilbakemeldinger, og det er veldig viktig for meg. Min motivasjon øker hver eneste gang jeg får vite om mennesker som får hjelp av min blogg og mine foredrag.
Det er vanskelig i blant. Jeg legger ikke skjul på at åpenhet koster. Men det positive er sterkere enn det negative. Jeg har fått en stor fremgang, og jeg er på riktig vei i livet. Jeg har en stor trang til å fortsette med dette arbeidet. Jeg skal nå ut til enda flere etter hvert som tiden går. Jeg føler meg trygg på at jeg gjør det som er riktig!
Der har skjedd veldig mye i livet mitt de siste årene. Rett som det er kommer der nye utfordringer. Jeg har ofte lurt på hva som kommer til å skje fremover. For jeg havner på en eller annen måte inn i mange ting som jeg ikke hadde sett for meg. Jeg har en hverdag som er fylt opp med gode ting og aktiviteter. Det er viktig for meg å ikke ende opp passiv i en stol her hjemme. Da blir livet altfor tungt for meg personlig. Jeg jobber meg gjennom de vonde tingene, men jeg må holde meg i aktivitet. For hvis ikke, så kommer depresjoner snikende inn fra sidelinjen.
Jeg opplever at jeg blir mer kjent, og at jeg stadig får nye oppgaver. Det er krevende, men samtidig veldig givende for meg. Jeg gleder meg over de positive tingene som kommer min vei. Jeg håper at fremtiden kommer til å inneholde gode ting. Det er viktig for meg å videreutvikle meg selv og mine ressurser. Jeg vil jo så gjerne være til hjelp for andre mennesker. Jeg er veldig spent. Det skal skje så mye spennende fremover. Jeg gleder meg til å fortelle mer etter hvert. Man vet ikke hva som skjer i fremtiden, men jeg er optimist!
Langsiktig jobbing kommer til å gi resultater etter hvert! Det kan ta lengre tid enn jeg egentlig ønsker, men det er likevel en viss progresjon. Jeg ser at nye muligheter kommer til meg etter hvert som jeg jobber. Det er spennende å jobbe mot noen mål som jeg har satt selv! Det gir meg en indre motivasjon. Jeg vet at dersom jeg fortsetter med min blogg, og er synlig, så vil foredragene komme etter hvert! Det er utrolig givende å jobbe for å oppnå egne mål! Jeg vil så gjerne få til noe helt selv.
