Herlighet, hvorfor ble jeg så nervøs?
Jeg har en rampete side. Den kommer ikke alltid så mye frem i lyset. For den har egentlig vært bortgjemt ganske så lenge. Men jeg merker at desto tryggere jeg blir på meg selv, dess mer ideer kommer frem. Og noen ganger velger jeg helt bevisst å gå ut av min egen komfortsone for å få ut et viktig budskap. Det kan virke som om jeg iblant har hele kroppen full av selvtillit. Men det er jo ikke tilfellet, sånn egentlig.
Men i går postet jeg altså bildet av meg i bikini her på bloggen min. Og det kommer alltid til å være der ute. Så ja, jeg ble ganske så nervøs. Men hvorfor i huleste skulle jeg bruke energi på å være nervøs? Det er jo bare et bilde av en helt vanlig kropp. Men det handlet om at det var min kropp. Og jeg følte for å gi litt blanke blaffen, og vise at jeg er rå og tøff dersom jeg brenner for et budskap!
Det var veldig moro å lese alle kommentarene som kom på mine kanaler. Og Dere skal vite at jeg setter stor pris på det. For vi må alle heie hverandre frem, og lære våre barn gode holdninger til kroppen vår. Det er vi som er forbildene Deres, og vi har et stort ansvar. Det kan være mange årsaker til at man er usikker på seg selv. Og det er ikke bra at vi til stadighet rakker ned på hverandres utseende.
Jeg gleder meg veldig til å fortsette å dele mine hjertesaker her på bloggen , og på andre kanaler. Har Du ikke fått med deg gårsdagens innlegg, så finner Du det her! Takk igjen for alle hyggelige ord, og jeg skal ta vare på dem i hjertet mitt. Ha en nydelige sommerdag, folkens! Vi snakkes igjen til kvelden!
Vi blogges!
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
Overvektig og hvit sommerkropp!
Jeg er veldig stolt over å ha en perfekt sommerkropp ! Perfekt for meg i alle fall. Jeg er så fornøyd over at bikinien sitter som et skudd i år også. Jeg er både overvektig og hvit, men føler meg fin til tross for noen ekstra kilo. Ingen spray tan på denne damen, så stor Influencer er jeg ikke enda at jeg får det sponset😜😜! Men her har Du meg altså!
Det har blitt skapt en illusjon på nettet om at det er bittesmå bikinier, solbrune legger og lår som er idealet. Instagram og sosiale medier skaper et stort press. Sexy, runde former, cup c, skaper et umenneskelig krav om den perfekte kroppen som nesten ingen av oss har.
Jeg leste at Funkygine fikk masse klager fordi hun postet bikini bilder fra sin ferie. Dette fordi hun tilsynelatende er perfekt. Vi blir utrolig fort krenket, og vi plasserer vår egen usikkerhet på hennes skuldre.
Jeg som har ekstra kilo, og hvit hud må forberede meg på to scenarioer etter dette innlegget. For enten blir jeg hyllet fordi jeg er så “modig” som våger å vise frem kroppen min, eller så er jeg så stygg at jeg aldri burde finne på å vise bar hud på internett! Kyss meg bak, sier jeg bare. Skal jeg nekte alle de veltrente og sommerbrune menneskene å poste sine feriebilder fordi jeg har en spiseforstyrrelse? Eller fordi jeg blir stresset fordi jeg ikke er like pen og veltrent? Jeg tenker at det er meg som har et problem, og det må jeg jobbe med selv. For alle er forskjellige, og ingen skal behøve å gjemme seg vekk uansett størrelse eller farge!
Vi kan ikke fortsette sånn med å oppføre oss så dårlig. Det skal ikke være en fasit når det kommer til kropp og utseende! For vi er unike alle sammen, og vi skal heller være glad i den kroppen som vi har. Jeg kan ikke løse mine problemer med å nekte alle andre å leve sitt liv! Så lenge man kun poster bilder, og ikke reklamerer for Botox og lignende, så mener jeg at man kan poste bilder. For det er en frihet som vi ikke skal ta fra hverandre!
Og jeg skal kose meg hele sommeren med min perfekte sommerkropp!
Vi blogges !
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
FINN 5 POSITIVE TING I LIVET DITT! Video
Jeg tviholder på kontrollen!
De siste dagene har jeg lært masse om meg selv. For det har virkelig vært mange følelser i sving. Og jeg fikk kjenne på hvor vanskelig det er for meg å gi slipp på kontrollen, bare les her! For jeg har blitt en løvemamma som virkelig har kjempet for en god fremtid. Og da er det vanskelig å la dem reise av sted, og jeg sitter her uten kontroll eller oversikt. Jeg vet at det var på tide å la dem reise. Men jeg måtte innse at dette skapte trøbbel for meg. Og at jeg må jobbe med meg selv i årene som kommer.
Ungene er ikke små lenger, og vi har det godt her i Mandal. Så jeg må senke skuldrene mine ned, og være glad for at livet har ordnet seg på mange områder. Jeg vet at ungene mine er sterke og reflekterte. De kommer til å klare seg helt fint. Så får vi se i ettertid om dette var riktig eller ikke. Jeg kan ikke la min frykt holde dem igjen i all evighet. De vet at mamma alltid kommer til å passe på, og være klar til å hjelpe. Men de må oppleve verden selv, og innse realitetene. Da kan de etter hvert foreta gode valg selv .
Man kan ikke leve livet for dem, og jeg kan ikke endre fortiden vår. Men vi kan jobbe oss gjennom alt sammen, og komme noen steg videre i våre prosesser. Så jeg tror at dette kommer vi til å lære masse av, og gjøre fremtiden enklere for oss alle sammen. Jeg skal starte denne uken med en positiv innstilling, og kose meg i eget selskap, og sammen med gode venninner!
Vi blogges!
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
Jeg husker ikke alt som skjedde!!
Det er ganske rart å tenke på hvordan kroppen er skrudd sammen. For den hjelper oss på så mange områder. For meg så er det både godt og vondt. For kroppen har tatt vekk de verste minnene mine, og jeg husker rett og slett ikke alt som har skjedd! Kroppen min har tatt traumene mine, og slipper ikke gjennom mer enn noen glimt fra de ulike hendelsene. Sånn er vi bare, og det sparer jo meg for mye smerte. Men samtidig så er det ganske vanskelig å kun huske små glimt som stadig kommer frem inni hodet.
Jeg kommer alltid til å ha utfordringer med dette i livet mitt. Men jeg har fått det litt mer på avstand, og jeg orker ikke å forsøke å huske lenger. Det fører meg ikke noen vei. Så jeg forsøker heller å ta en dag om gangen, og gjøre det aller beste ut av den sammen med Dere! Man kan ikke få gjort noe med fortiden uansett, bare les her. Jeg skal jobbe meg gjennom livet på best mulig måte. Og det fungerer jo ganske bra. Det føler jeg i hvert fall. Der vil alltid være noen utfordringer som ikke forsvinner, men de skal ikke få styre livet mitt!
Man kan ikke tenke for mye på fortiden. Da blir jeg bare trist og deprimert. Så jeg skal se fremover, og omfavne livet! Det håper jeg at Du også klarer å gjøre i ditt liv. For det er spennende å fokusere på utfordrende oppgaver som kommer min vei. Og med Dere som heiagjeng, så er jeg helt sikker på at det skal gå så fint! Vi kommer til å klare oss så fint , både Du og jeg!
Vi blogges!
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
I dag reiser barna mine!
I dag kjenner jeg på mange følelser. Det er både godt og vondt på samme tid. For i dag reiser begge barna til Egersund, og de skal være borte en hel uke. Det er 4 år siden forrige gang, og jeg kjenner at det er utfordrende for mamma. Men det kommer til å gå fint. For jeg må gi litt slipp, og senke skuldrene ned. Jeg er en veldig stolt mamma, bare les her! Min kjære mann skal kjøre dem, og så skal han på jobb. Dermed blir jeg hjemme alene hele uken!
Dette var ikke planlagt, så det er litt utfordrende for meg å gi slipp. Men jeg vet at det er på tide. Jeg skal gjøre mitt aller beste for å kose meg her hjemme. Det kommer til å bli en uke som er fylt med egentid, jobb og venninner! Jeg gleder meg til å tilbringe etterlengtet tid sammen med mine venninner. Det er viktig for meg å fylle deler av dagene med ekstra kjekt innhold. For da går tiden fort, og jeg slipper å bli sittende å tenke på ungene hele tiden.
Jeg synes det er vanskelig å la dem gå. Men nå er det avgjort, og jeg tenker at det skal gå bra. De er så store nå, og får bestemme en del ting selv. Og så er vi jo ikke så langt vekke dersom noen vil hjem før tiden. Det kommer til å bli veldig stille i huset de neste dagene, og jeg forsøker å ta det hele med godt mot. Jeg tror at det skal bli litt godt også. For jeg har jo egentlig ikke hatt helt alenetid på lang tid. Så da er det bare å få pakket dem av sted, og bestemme seg for at dette skal gå bra!
Vi blogges!
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
Takler Du ikke min åpenhet, så følg en annen influencer!
Det er ikke alle som liker åpenhet, og de mener jeg deler for mye på internett. Men der kan Dere bare ta det helt med ro. For jeg holder masse for meg selv, og verner om både mann, barn og meg selv! Jeg skjønner at man har ulike grenser, og at jeg nok er i overkant åpen om tabubelagte temaer. Men jeg er ikke redd for å dele. For jeg er en voksen dame som har sunn fornuft, og jeg har klare grenser. Det ser man også dersom man har lest bloggen i en stund.
Men jeg trenger åpenheten min! For jeg jobber meg gjennom mange ting, og det er viktig for meg å kunne snakke åpent om livet. Der er både gode og vonde dager i livet mitt. Og for meg så er det viktig å ikke lage et falskt glansbilde på bloggen. Her skal det være befriende åpent og ærlig, bare les her!. Liker Du ikke det, så følg en annen influencer enn meg. Jeg gleder meg over å kunne dele oppturer og nedturer med Dere. Det har blitt en del av livet mitt, og jeg gleder meg veldig til fortsettelsen.
Vi må være ærlige mot hverandre! Noen liker bloggen min, og andre liker den ikke. Sånn er det. Men jeg må være meg. Og dersom det ikke passer Deg, så er jeg ikke den Du skal bruke tiden din på. Hver enkelt av Dere er hjertelig velkommen til å følge meg! Men jeg mener at det er jeg som bestemmer hvordan bloggen min skal være, og jeg forsøker etter beste evne å ha en positiv og fin blogg!
Vi blogges!
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
En vanskelig barndom!
Tiden er kommet for å fortelle mer detaljert om min spiseforstyrrelse. Jeg har en spiseforstyrrelse som havner inn under kategorien bulimi. Men jeg kaster ikke opp igjen maten. Jeg kompenserer inntaket av mat ved å hoppe over måltider. Dette fører igjen til at jeg overspiser når jeg først tar meg mat. Dette startet som liten jente, men jeg fikk ikke diagnosen før nå i en alder av 42 år. Det betyr at jeg har slitt med dette alene i veldig mange år.
Jeg kan huske som liten at jeg ble rolig dersom jeg spiste masse. Og jeg ble en unge som forsynte seg grådig av alle matfat. For da fikk jeg en følelse i kroppen som var så mye bedre enn den uroen som jeg allerede kjente på. Frokosten før skolen ble nesten aldri spist. Jeg gjemte brødskiven bak mor sin radio som sto i enden av kjøkkenbordet. Eller så stappet jeg brødskiva i lommen, og kastet den ute på vei til skolen. Dermed startet jeg nesten alle skoledagene uten mat i magen.
På skolen var mobbingen så grov, at jeg ikke ville spise sammen med klassen. Så dermed ble matpakken med hjem igjen i sekken. Det merkelige er at jeg nesten aldri kastet den i søppelen. Enten ble den liggende i sekken, eller så gjemte jeg den på rommet i kommoden. Og til slutt ble det oppdaget på grunn av lukten. Jeg fortalte ikke til mine foreldre hvorfor jeg ikke spiste. Og mor laget nistepakke hver eneste dag til meg, og så puttet jeg den i sekken.
Sånn gikk barneskole årene. Jeg spiste ikke skolematen, og ventet med å spise til jeg kom hjem. Da var der veldig ofte bakelukt etter at mor hadde bakt godsaker. Så jeg kastet meg over boller hvis jeg fikk lov til det. Og til middag spiste jeg alltid minst to tallerkener med mat. Jeg spiste mer enn min far. Men vi snakket sjelden om det. Trøstespisingen var et faktum, og jeg brukte mat til å døyve alle slags følelser. Det skulle bli noe som jeg aldri sluttet med, og som jeg fortsatt kan finne på å gjøre.
Neste innlegg om spiseforstyrrelsen min handler om ungdomstiden. Følg med for å lese hele historien!
Vi blogges!
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
“Tenk om Du blir kjendis, mamma!”
Her om dagen så snakket vi sammen her hjemme. For det er veldig viktig for oss at familien står samlet i denne reisen som jeg har gitt meg ut på. Vi har snakket med ungene om dette i hele prosessen, så de vet godt hva som skjer. Åpenheten er viktig for alle fire, og vi trenger å vite hva som skjer. Jeg har fått så gode tilbakemeldinger den siste tiden, og tallene øker på alle kanaler. Så da var det greit å ta en prat her hjemme, og forberede dem på det som kan skje i tiden fremover.
For jeg vet at dersom tallene stiger en del det kommende året, så vil jeg etter hvert bli et kjent ansikt for mange flere. Det i seg selv kan være ganske skummelt på mange måter. Men her hjemme er vi veldig bevisste på hvordan vi har det, og hvordan vi ønsker å ha det i fremtiden. Og selv om jeg blir et kjent ansikt, så er jeg fortsatt den mammaen som de kjenner og trenger i sin hverdag. Barna kommer aller først, og det skal vi holde fokuset på. Jeg forsøker også å forberede oss som familie, for dette kan bli en spennende fremtid for oss alle sammen. Jeg jobber hardt, bare les her.
Det er ikke rart at barna har en del spørsmål knyttet til dette. Men vi prioriterer å snakke sammen, og de får vite hva som skjer. Det gjør at vi alle sammen er positive og spente. For hele familien støtter meg, og hjelper meg til å nå mine drømmer. Å være mamma er den aller viktigste rollen i livet mitt. Det skal ikke endres på samme hvor mye kjent jeg skulle komme til å bli. Man vet aldri hva som venter rundt neste sving, og dersom ting skjer så skal vi være forberedt!
Vi blogges!
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg