Jeg skal si Deg en viktig ting. Din negativitet er faktisk ikke velkommen hos meg. Det høres hardt og brutalt ut, men det er fakta. For jeg vil ikke ha negativitet rundt meg lenger. Man kan godt ha ulike synspunkter på en sak. Men dersom Du bare er ute etter å spre negativitet, så er Du på feil sted! Jeg trenger positivt fokus for å mestre min hverdag. Og da må jeg være hard mot meg selv, og ikke la andre dra meg ned. Husk at jeg er veldig glad i Dere, bare les her!
For meg så har det vært en hard lærdom gjennom mange år. Og jeg finner meg ikke i å bli dårlig behandlet. Så derfor sier jeg klart i fra om det. Vi kan nemlig lære av hverandre, og spre glede. Da oppleves hverdagen lettere, og vi kan oppnå personlig vekst! Det er så mye kjekkere enn å spre eder og galle. Man må rett og slett ta et konkret valg, og så leve etter det. For min del så ble det ett helt nytt liv, og jeg elsker det!
Jeg er heldig, og får ikke så mye hets på nettet enda. Men jeg vet at det sikkert kommer. Og da er jeg forberedt. Nå er jeg så mye tryggere i meg selv, og jeg skal ikke vippes av pinnen så lett. Å velge en karriere som Influencer, betyr hardt arbeid og synlighet. Da vil jeg gjøre mitt for å ha et positivt fokus. Det er selvfølgelig lov å komme med konstruktiv kritikk, for det lærer jeg av. Men ikke spre dritt på mine kanaler!
Jeg merker at det jobbes på innsiden for tiden. Faktisk både natt og dag. For i natt skjedde der noe uvanlig. Jeg våknet plutselig i tre tiden, og visste med en eneste gang at jeg måtte skrive ned noe som surret inni hodet mitt. Så da tok jeg telefonen min, og skrev ned det jeg tenkte på. I løpet av ti minutter, så hadde jeg skrevet en ny sangtekst med tre hele vers! Det var helt rart å bare la ordene komme ut gjennom fingrene mine, og det ble en dyp tekst . Den handler om mitt forhold til styggen på ryggen.
Så la jeg meg til å sove igjen, og jeg sov skikkelig godt resten av natten. Da jeg våknet av vekkerklokken min, så trodde jeg det hele var en drøm. Men når jeg sjekket notater på telefonen min, så var jammen meg teksten der. Og i morges kom også melodien inn i hodet mitt, og jeg fikk tatt et lydopptak. Herlighet, jeg kjenner at dette er spennende og uvirkelig. Jeg åpner tydeligvis opp stengte dører inni meg for tiden. Og det føles jo magisk å kunne skrive sin egen låt midt på natta!
Det er så utrolig stort for meg å kunne være låtskriver! Jeg ante ikke at det lå i meg, og det har vært spennende å produsere egen musikk i hele vår. Jeg er stolt av meg selv, og kan nesten ikke vente med å komme i gang med musikkterapi igjen. Der ligger også klar en annen tekst, men der er ikke melodien på plass enda. For en spennende fremtid jeg har! Nå er jeg så klar for å komme skikkelig i gang! Og jeg koser meg hver gang jeg virkelig får til å skrive en låt!
Herlighet, for en prosess jeg er midt inni akkurat nå! Det føles som om jeg river ned den ene stengselen etter den andre inni meg. Jeg kjenner på en slags frihet, som er helt ny for meg. Det er kanskje ikke så lett å forstå, men det er sterke følelser i sving hos meg. Og jeg merker at nå skjer der endelig positive endringer i mitt tankesett. Det gjør meg både glad og redd på samme tid. For det innebærer jo en slags endring , som jeg også må bli kjent med.
Det er masse jobbing for tiden, og jeg bruker tid på å tenke. For jeg ønsker å henge med i denne prosessen. Det er utrolig godt å rive ned noen murer, og klare å se en ny fremtid langt der framme. Nå våger jeg mer, og jeg føler meg sikker på at jeg har valgt riktig vei. Jeg kommer til å ta en dag om gangen. Men jeg skal tillate meg selv å faktisk tro på meg selv. For dette føles endelig helt riktig, og det skal jeg jammen meg glede meg over. Livet kommer ikke med bruksanvisning.
For hvert steg jeg tar, så åpner det seg nye muligheter! Det er godt å tenke på. Jeg liker å ha høye ambisjoner. For da må jeg jobbe meg fremover hele tiden, og ikke sovne på post. Jeg kan bli sliten noen ganger, og føle at ting går for sakte. Men da skal jeg minne meg selv på det jeg har lært. Der finnes ikke noen snarveier til suksess! Og jeg har tenkt å oppleve min egen suksess en gang der framme. Bare vent og se!
De siste dagene har jeg fått sterke og fine meldinger fra både ungdommer og voksne. Og de er takknemlige for at jeg våger å snakke om tabubelagte emner på internett og i sosiale medier. Det gjør sterkt inntrykk på meg, og det motiverer meg til å gå i krigen for DEG! For jeg er jo ikke den eneste personen i verden som sliter med overvekt, spiseforstyrrelser eller psykiske utfordringer. Det er tydelig at jeg treffer en nerve hos mange mennesker der ute, og jeg vil så gjerne hjelpe til.
Selvfølgelig koster det for meg å stå i fronten, bare les her. Men føler meg ikke alene, og Dere er så rause med gode ord til meg. Jeg leser alle meldinger, og jeg ønsker å svare samtlige. Det er nemlig veldig viktig for meg å bli kjent med Dere også. Jeg merker at energien er å plass, og jeg står stødig i det som skjer. Nå er det fryktelig spennende for meg, og jeg blir så uendelig glad og takknemlig for økende statistikker. Det betyr nemlig at jeg er i ferd med å nå ut til mange flere med mitt budskap!
Jeg snakker om de tingene som ligger nærme hjertet mitt. Og noen ganger er det sterke følelser som kommer frem på bloggen min. Det er det som er så godt for meg. Jeg har ett sted hvor jeg selv bestemmer innholdet hver eneste dag. Og bonusen er jo at jeg blir kjent med flotte mennesker underveis. Så jeg skal jobbe videre, og bruke min stemme så fornuftig som mulig. Livet inneholder mange ting, og jeg gleder meg helt vilt til å dele den sammen med akkurat DEG!
Jeg har valgt å fortelle mer detaljert om min spiseforstyrrelse, og Du kan lese del 1 om barndommen her. Nå er vi kommet til ungdomstiden, og det utartet seg til å bli en skikkelig berg og dalbane. For jeg bestemte meg ett år før konfirmasjonen for å slanke meg masse. Jeg skulle være en “normal” jente den dagen. Så da gikk jeg i gang med en skikkelig diett, og gikk ned utrolige 25 kg på et år. Og jeg ble “normal” i kroppen. Men inni meg var det skikkelig kaos. For mobbingen og utestengelsen ble ikke noe mindre selv om jeg ble mindre.
Da jeg var ferdig med konfirmasjonen, så gikk det ikke så mange månedene før jeg fikk meg kjæreste. Og da kom der på kilo med en eneste gang. Jeg ønsker ikke å dele så mange ting fra det forholdet. Men våre vanskeligheter startet allerede da. Så da jeg gikk ut av ungdomsskolen, så var allerede trøstespisingen i full gang igjen. Så dro jeg på Solborg Folkehøyskole. Der fikk vi servert sunn mat tre ganger per dag. Men det gikk ikke lenge før jeg skulket frokosten, og gikk halve dagen uten mat. Og det ble en del usunne matvaner.
Det var der jeg skulle valgt så annerledes enn det jeg gjorde. For jeg burde allerede da kommet meg ut av forholdet, og jeg burde tatt tak i matvanene igjen. Men jeg valgte helt motsatt. Jeg flyttet hjemmefra rett før jeg var 18, og det ble en skikkelig omveltning og store utfordringer. Det jeg ikke skjønte var jo at jeg var ribbet for alt som het selvtillit og selvbilde.Og da er man ikke sterk nok til å forstå livet. Jeg klarer ikke å tenke så mye på denne tiden uten at jeg blir trist.
De årene var ikke kostholdet særlig sunt eller regelmessig. Jeg begynte å jobbe i dagligvarebutikk, og pendlet med tog fra Egersund til Hillevåg grytidlig hver dag. Da spiste jeg heller ikke frokost, og spiste alltid en alt for stor mengde lunsj. I dag blir jeg kvalm bare av tanken på det. Så spiste jeg ikke mer før middag sent på ettermiddagen. Så maks to måltider til dagen, og så drakk jeg enorme mengder med Coca Cola. Det kunne jo ikke gå særlig godt.
Følg med i neste innlegg denne serien om spiseforstyrrelse. Del 3 handler om voksenlivet, og kommer om noen dager!
Vi blogges!
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Jeg har en skikkelig dårlig egenskap som lager en del trøbbel for meg. Og jeg tror ikke at det kommer til å bli så lett å gjøre noe med det. Men jeg er nødt til å skjerpe meg skikkelig, og jeg må begynne nå! Det er ikke noe vits i å utsette det lenger. Jeg er rett og slett irriterende utålmodig, og det går ut over andre også! For jeg er nesten ikke i stand til å vente fem minutter på en tilbakemelding, før jeg purrer på vedkommende. Og jeg vet at det er frustrerende for den som blir mast på.
Å være så utålmodig som meg, er ganske krevende i hverdagen. For ting skulle helst vært ordnet i går, og jeg har kort lunte når jeg blir utålmodig. Dersom jeg får en oppgave, så begynner jeg med en gang å jobbe. Det er for så vidt helt fint det, men det blir verre når jeg kanskje ikke mestrer det med en gang. Da blir jeg et troll, og en skikkelig stresset person. Det er ikke et fint syn, og jeg forsøker å skjerpe meg på det området.
Jeg har blitt merkbart verre de siste månedene, og det kommer av jobben min. For jeg sliter med flink pike problematikken. Og jeg er så ivrig og motivert, men det har sin pris. Noen ganger så har jeg blitt skremt av meg selv, og jeg vet at kroppen min ikke orker å ha det på denne måten over tid. Så da er det bare å begynne å rette på det, og ta en dag om gangen. Det forsvinner ikke over natten, og jeg kommer nok alltid til å ha spor av det. Men jeg må rett og slett roe meg ned noen hakk. Jobbe masse, men ikke være så redd for å mislykkes.
Hvorfor skal mat alltid være et hinder for meg? Når ting ellers går så det suser, så klarer jeg ikke å få i meg nok mat. Det irriterer meg noe så grenseløst, og kroppen min har ikke godt av det! Det verste er jo at mine nærmeste blir bekymra for meg, og det ønsker jeg jo ikke. Men i går ble det kun et måltid mat, og det ble spist på kvelden. Ikke bra, og jeg får sånn skamfølelse av det.
Det virker som at hodet mitt ikke vil vie plass til mat. For jeg blir så opphengt i å gjøre jobben min så bra som mulig. Og da skyver jeg som vanlig maten unna. Helt til jeg blir skjelven og dårlig. Jeg kan ikke skylde på noen andre enn meg selv, og det gjør meg ekstra provosert. Det burde jo ikke være så fryktelig vanskelig å ta seg noe mat flere ganger til dagen.
Kroppen min tviholder på det lille den får, og jeg føler meg ganske oppblåst i kroppen for tiden. Så nå må jeg få i meg mat, og så må jeg trene igjen. Jeg trener ikke for å kvitte meg med maten. Men fordi jeg blir bedre mentalt, og da får jeg orden på spisingen også. Det henger sammen, og det vet jeg veldig godt. Jeg skal forsøke å følge råd fra min venninne om å spise til faste tider.
Mat er og forblir en utfordring. For det henger veldig sammen med følelsene mine. Jeg trenger ikke å være deprimert for å slite med rutinene. Neida, det skjer like godt når jeg egentlig koser meg slik som nå. Jeg er hjemme alene, og kan lage hva som helst av mat. Men så blir det ikke gjort. Jeg har spist to ganger i dag. Så det er bedring i sikte. Men jeg må jobbe med dette hver eneste dag.
Noen ganger blir jeg flau over mine egne utfordringer. Men så vet jeg at jeg er ikke alene. Og ved å være åpen, så tvinger jeg meg selv til å gjøre noe med det her og nå. For jeg vet at dette bekymrer familien min, og det ønsker jeg jo ikke. Tror faktisk jeg skal klare å få til litt kveldsmat også i dag. Sånn går no dagan…..
Jeg vet at folk der ute legger merke til meg. For jeg er ikke en vanlig Influencer. Og jeg skiller meg ut fra mengden. Det handler om at jeg er annerledes, og jeg blir møtt med sterke fordommer. For hvordan kan jeg tro at dette vil lykkes? Jeg er jo tross alt overvektig, har psykiske utfordringer i hverdagen og er ikke akkurat Miss Universe når det kommer til utseendet. Jeg føler meg fin, men jeg er ikke en typisk influencer. Og vet Du noe? Jeg digger at det er sånn! For jeg vil være meg, og jeg skal knuse alle fordommene i tusen biter underveis på min ferd!
Hvis Du ikke har troen på meg, så er det ditt problem. For jeg vet hva jeg vil, og når jeg har bestemt meg så bruker jeg ikke energi på negativitet eller fordommer. Det er utrolig befriende å endelig være så sikker på hva jeg vil, og hvordan jeg skal komme dit. Det handler om å jobbe beinhardt hver eneste dag. Fokusere på å skape et innhold som mine følgere liker, og som jeg kan stå inne for i all evighet. Da kan man ikke forsøke å være andre enn seg selv. Og her har Du meg. Blogg bransjen trenger et friskt pust, og jeg har tenkt å spre glede og positivitet!
Det trigger meg at bransjen har fordommer mot meg. For jeg kommer til å være her, og jeg skal finne min plass blant de andre. For jeg er annerledes, og det elsker jeg! I mitt liv har ikke noen ting kommet gratis, og det gjør det ikke her heller. Nei, man må brette opp ermene og gi jernet! Gå for det man ønsker, og være høflig men bestemt. For det er ekstra gøy å lykkes når man er en skikkelig underdog! Så se hva jeg faktisk får til, før Du dømmer meg nord og ned! Jeg har nemlig tenkt å bite meg fast, og da er det Du som må bite i Deg dine egne fordommer!
Endelig vet jeg hva jeg vil, og da kan faktisk ikke noen stoppe meg!
