Kan noen fortelle meg hvorfor jeg ikke skal skrive sannheten her på bloggen? For jeg kan ikke late som om alt er greit hele tiden. Det er jo tross alt sånn for oss alle sammen at dagene går opp og ned. Forskjellen er bare den at jeg har traumer som gjør hverdagen ekstra tøff på de vonde dagene. Jeg fungerer jo selv om dagen er vond eller god. Jeg forsøker å bruke dagene godt, uansett hvordan formen er. Men denne bloggen brukes som min terapi. Og jeg ønsker å dele litt av det som skjer i min hverdag. Jeg verken kan eller vil dele alt. Men jeg gidder ikke å alltid lagte som om dagen er god, bare les her.
Sannheten er viktig for meg. Jeg vil ha et åpent og ærlig forhold til mine følgere. Og ikke fortell meg at alt er rosenrødt i hverdagen Deres heller. Så det er ikke mer innviklet enn det. Jeg kan ha vonde dager, og ha lov til å si det høyt. Heldigvis så varer det ikke så lenge om gangen, og sånn er det denne runden også. Om få dager kommer alt til å føles bedre. Men jeg må bare komme meg gjennom dette selv. Jeg blir tatt godt vare på, og jeg er omringet av kjærlighet. Så ikke vær bekymret, det kommer til å gå fint snart.
Jeg forteller Dere hvordan min hverdag er. Det er både godt og vondt på samme tid. For meg så er det ganske godt å kunne skrive ned det jeg tenker på- Men jeg vet også at der ligger et stort ansvar i å ha en offentlig stemme. Min ærlighet er utrolig viktig for meg, og med mine diagnoser så vil hverdagen variere. Nå satser jeg på at de vonde dagene snart tar en skikkelig pause, og at jeg kan ta gode valg for tiden fremover. Noen ganger så må man falle litt sammen før man ser alt klart. Sånn var det for meg denne gangen. Jeg trodde at jeg var sterkere på et område enn det jeg faktisk er.
Jeg er en dame som tenker alt for mye. Det kan være svært krevende i perioder. For hjernen min jobber hele tiden, og det kan være ganske vanskelig å koble av. Det verste er når det holder meg våken om natten, eller lager mareritt. Jeg takler dårlig å få natten min ødelagt på grunn av tankekjøret. Men jeg vet at det kommer perioder hvor jeg nesten ikke merker det. Akkurat nå så er jeg trigget, og da kjører hodet sitt eget løp. Det handler ikke om at jeg mister forstanden på noen som helst måte. Men heller det at hjernen minner meg på traumer som jeg har i bagasjen.
Noen ganger blir jeg veldig sliten, og må ta ekstra godt vare på meg selv. Og jeg merker at det blir enda viktigere for meg å kunne prestere i jobben min samtidig. Det er ikke alltid like enkelt, men jeg klarer det! Og Dere skal vite at det bare er godt for meg å ha denne jobben. For det holder meg i aktivitet, og jeg må fokusere på andre ting store deler av dagen. Så ikke tenk at jeg må roe meg med dette. For det er ikke en løsning som vil fungere for meg. Jeg må drive med det som jeg elsker, og kose meg med oppgavene som venter på meg hver eneste dag. Jeg trenger struktur, bare les her!
Det er godt å ha denne bloggen, og mine kanaler ellers. For jeg må fokusere på alt det som skal skje i fremtiden dersom jeg jobber godt. Og jeg skal nå mine mål, det kan Dere være helt sikre på! Tusen hjertelig takk for alle de fine meldingene som sendes til meg. Og jeg kan forsikre Dere om at jeg leser alt sammen, og forsøker å svare raskt! Det er viktig for meg å være ærlig på mine kanaler, og da pakker jeg det ikke alltid inn. Men jeg er sterk, og finner en vei videre i hverdagen. Et steg om gangen, så klarer jeg meg fint!
Noen dager hater jeg meg selv, og jeg hater fortiden min. For det er så ubeskrivelig krevende å komme seg gjennom hverdagen med de skadene jeg har. Og da kan jeg veldig fort falle ned i gammel dritt, og virkelig tenke negativt om meg selv. Jeg vet at det ikke er riktig, men jeg blir overmannet av traumer og depressive tanker. Jeg skulle så gjerne ha kunnet endre på fortiden. Men det er helt umulig. Jeg tok feil valg, og jeg betaler prisen for det resten av livet.
Jeg vet veldig godt at dette er skadelig, og at det ikke hjelper meg på noe vis. Men det er ikke enkelt å riktig fokus hver eneste dag. Alle sammen har vonde dager iblant, og dette er min utfordring. Fornuften min sier til meg at jeg er fin og et godt menneske. Men så kommer traumene, og styggen på ryggen tilbake. Da får jeg tilbakefall, og jeg må jobbe hardt for å komme meg igjen. Jeg vet at jeg kun skal bære min del av ansvaret for fortiden. Men iblant føles det som om jeg må bære alt sammen.
Det er både godt og vondt å skrive dette innlegget. For det føles riktig å dele det, men jeg vet at Dere blir bekymret for meg. Jeg klarer meg ganske bra, men det er en del tanker som svirrer inni meg for tiden. Jeg vet hvorfor, men kan ikke dele det med alle sammen. Så jeg vet også hvordan jeg skal komme meg videre. Det skal ikke få lov til å holde meg nede. Så jeg jobber som vanlig, og jeg klarer meg fint. Jeg vil veldig gjerne ha det positivt inni hodet mitt, og det skal jeg klare!
Som Influencer kan jeg ikke gå rundt og tenke på hva andre mener om meg hele tiden. Jeg holder meg bevisst bort fra Jodel og Kvinneguiden. For jeg vil ikke bruke energien min på det. Jeg gir faktisk blaffen i hva de mener på disse anonyme plattformene. Jeg er svært glad og takknemlig for de fine kommentarene som Dere sender meg. Uansett hvordan jeg skriver eller oppfører meg, så vil der alltid være noen som ikke liker meg. Og jeg må få lov til å være meg selv.
Jeg har jo bestemt meg for at dette skal være min karriere fremover. Da må jeg klare å stå stødig gjennom ulike stormer som garantert kommer. Jeg forsøker derfor å samle opp masse positiv energi. Det er veldig viktig for meg å kommunisere med Dere hver eneste dag. Det er jo krevende, men utrolig givende. Jeg er heldig som har så fine følgere, og Dere behandler meg så godt. Du kan lese mer om mine fantastiske følgere her! Dere skal vite at det betyr masse for meg personlig.
Det er viktig for meg å bevare min positive holdning til hverdagen. Og jeg skal kose meg i jobben min akkurat slik som jeg gjør i dag. Det er veldig spennende for meg å utvikle meg sammen med alle Dere. Jeg tror at vi kan heie hverandre frem, og spre glede og motivasjon. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt aller beste, så får vi se hvor langt det rekker.
I dag er det akkurat fire år siden min kjære mann fridde til meg på toppen av Gaustatoppen! Vi hadde akkurat slitt oss opp dit, og hadde brukt alle kreftene våre i over fire og en halv time. Vi var mildt sagt egentlig ikke i form tik å ta en slik tur, men vi klarte det likevel! Det er uten tvil en flott opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme! Å få den mestringsfølelse først, og så si JA til mannen i mitt liv, topper det aller meste. Så jeg lever godt med at min kjære ikke kunne gå ned på kne fordi krampene herjet i begge beina!
Vi er stolte over å ha det minnet sammen, og vi gikk virkelig ut av komfortsonen for å komme til toppen! For oss så handlet det om så mye mer enn kun en tur. Vi hadde ikke gjort sånt før. Da vi kom opp, så var det aldeles nydelig vær. Det gav oss en fantastisk ramme rundt frieriet, og jeg svarte ja mens tårene haglet. Det var en vakker stund som vi aldri kommer til å glemme. Det ble bryllup året etterpå, og det er så godt å leve sammen med ham. Jeg elsker ham, bare les her. Takk og lov for at vi valgte et liv sammen. Det handler om gjensidig kjærlighet og respekt.
Dette er en spesiell dato, og det kommer det alltid til å være. For vi elsker hverandre, og har det godt sammen. Dagene kommer og går, men kjærligheten består. Det var et enkelt valg å svare ja på frieriet hans den dagen. Og jeg har ikke angret et eneste sekund. Så i dag skal jeg kose meg med minnene fra den turen, og være glad for at vi har det fint!
Jeg visste at mine utfordringer med spiseforstyrrelsen ikke var over. For det er noe som jeg har slitt med siden barndommen, og den slipper ikke taket. Så nå har jeg hatt en periode hvor jeg ikke har trent, og jeg har spist tullete og uregelmessig. Så da merker jeg at vekten har gått opp litt igjen. Det er selvfølgelig ikke det jeg ønsker, og jeg er allerede i gang med trening igjen. Det handler ikke om hvilket tall vekten viser, men om hvordan jeg føler meg. Og jeg merker at jeg må skjerpe meg. Les gjerne om min spiseforstyrrelse her.
Dette er veldig typisk for meg. For når jeg gir jernet på jobb, så klarer jeg ikke helt å passe på helsen min. Og nok en gang har jeg forsvunnet inn i alt som har med Influencer jobben, og vil så inderlig gjerne være flink. Så da er der ikke fokus på meg selv. Jeg har alltid vært sånn, og det tok en stund før jeg innså det denne gangen. Men jeg begynte å føle meg sliten og trist igjen. Og da ringer alarm klokkene hos meg. For når jeg ikke spiser riktig, så blir psyken en utfordring igjen. Jeg skal jobbe meg gjennom dette, og kiloene vil gå vekk igjen.
Nå er jeg allerede i gang med treningen. Det er et godt tegn. Og jeg forsøker å spise oftere. Men jeg må ikke stresse for mye med det, for da blir det bare enda vanskeligere for meg. Jeg skal ta bedre vare på meg selv, og fokusere på å samle krefter til en spennende høst. Å leve med spiseforstyrrelse er ikke så lett iblant, men jeg kommer meg gjennom det denne gangen også! Takk for at Dere heier på meg. Det betyr veldig masse for meg!
Det som jeg liker aller best med å være en del av Anne Brith Influencer Program, er at man får helt konkrete tilbakemeldinger! Og jeg liker det faktisk bedre og bedre. For når man velger å delta på et kurs, så vil man jo ha valuta for de pengene man betaler. Og her kan jeg spørre om alt, og forvente et skikkelig konkret svar. Det var ganske tøft i starten, for man må tåle å få høre det. Men jeg har nå blitt bedre kjent med Anne Brith, og vet at vi har samme mål! Da er det faktisk veldig trygt å ha en mentor som rister Deg litt iblant. Og jeg vet at hun vil meg vel, og ønsker å gi meg fremgang og suksess!
Jeg kan noen ganger bli ganske lei meg, men det gjør meg sterkere. For denne bransjen her er ikke en dans på roser! Og man må venne seg til kritikk. Man vet jo at det kommer mot en uansett. For man klarer ikke å bli likt av alle der ute. Jeg har vokst som person i løpet av disse få månedene, og jeg gleder meg veldig til å se hvor vi ender til slutt. Jeg har nok blitt hardere i hodet, og våger å være meg selv åpent og ærlig. Det har vær veldig bra til nå, og jeg merker fremgangen. Små steg kommer til å føre meg fremover, bare les her.
Det er spennende å be om hjelp! For man vet ikke helt hva som kommer da. Noen ganger får man ros, og det er bare litt finjusteringer som må til. Men noen ganger må man starte helt på nytt igjen. Jeg har gitt meg selv i oppgave å gjennomføre dette programmet med et åpent sinn. Men jeg sier i fra dersom jeg ikke er enig i det som skal gjøres. For det er jo tross alt mine kanaler. Og jeg gleder meg som et lite barn til å se hvor langt vi kommer! Jeg skal i hvert fall ha en positiv holdning, og gjennomføre med stil!
Vi blogges!
Forresten, jeg vil gjerne tipse Dere om en frisk og herlig dame som jeg følger selv. Sjekk ut Mette sin blogg!
Jeg har kommet meg ut i fysisk aktivitet igjen. For jeg vet jo veldig godt hva som hjelper meg til en stabil mental helse. Så jeg måtte slutte å syte, og heller komme meg ut for å gå. Det hjelper hver eneste gang. Og jeg føler meg så utrolig mye bedre etterpå. Jeg ble irritert på meg selv , og på de tingene som jeg atter en gang hadde gjort feil. For jeg blir ikke friskere av å grave meg den i dritten gang etter gang. Og jeg har hatt en veldig svingete form den siste tiden.
Skal man motivere andre, så må man i hvert fall klare å motivere seg selv aller først! Så da måtte jeg ta tak i meg selv, og ha en alvorsprat å kammerset. Jeg har så mange ting som jeg ønsker å gjennomføre. Men skal jeg klare det, så må denne kroppen få sin dose med trening flere dager hver uke. Og det har jeg vært elendig på i lang tid. Når mad da roter med maten, så blir man ikke i godt slag. Og jeg trenger gode rutiner, bare les her. Det går så fort i ball for meg når jeg ikke gjør det som er rett, og som jeg vet kommer til å gjøre meg glad.
Hver eneste dag må jeg fokusere på de gode rutinene, og finne en hverdag hvor fysisk aktivitet blir en vane. Det kommer til å være hardt nå i starten. Men jeg vet at det kommer til å bli så godt med en kropp som fungerer. Jeg skal finne en løsning, og har allerede kommet i gang. Og for å gi meg selv et ekstra dytt, så produserer jeg nye treningsdagbok videoer hver gang jeg trener. Da får jeg en god grunn til å holde på rutinene. Jeg blir veldig glad for alle heia rop, og støtte fra Dere!
