Da jeg var liten mener jeg verden var mye tryggere og hyggeligere enn nå! I hvert fall helt frem til Olof Palme ble drept på åpen gate i Sverige! Morgenen etter drapet, stod jeg opp tidlig og ville se på TV! Istedenfor barneprogram var det nyheter! De sa at Olof Palme var drept på gata! Jeg kan faktisk huske hvor redd jeg ble! Jeg løpe inn på foreldrene mine sitt soverom! Totalt vettskremt fikk jeg fortalt dem hva som hadde skjedd!
I dag er det helt dagligdags med nyheter om overgrep, drap, terror og krig! Alt blir servert i de dypeste detaljer! Alle skal få vite absolutt alt virker det som! Jeg blir så dårlig av det! Jeg vet vi skal holde oss oppdatert på hva som skjer i verden, men MÅ vi vite absolutt alt?? Jeg har mine private grunner til at jeg ikke ser nyheter på TV. Sterk lyd og sterke inntrykk gjør meg dårlig!
I vårt hjem er det ikke vanlig at Dagsrevyen eller TV2 nyhetene står på i stuen! Vi leser det vi trenger å vite på internett. Vi prater med barna dersom det er noe de bør vite, men vi ser ikke på nyhetene! Jeg skjermer dem mot det verste, og det står jeg for! På skolen ser de av og til barnas nyheter, og da prater vi om det hvis de lurer på noe!
Vi lever ikke helt i vår egen boble, vi følger jo med på hva som skjer i verden! Men å skjerme seg selv og sine kjære for de verste detaljene er viktig for meg! De blir raskt nok store, og blir nødt til å forholde seg til alt det vonde som skjer! Å prate med de små er det viktigste! Detaljene får de tidsnok!
I dag fikk vi fint besøk på MEIR treningen! Ordføreren i Mandal var sporty, og møtte opp på revmatikerforeningen sin trening! Han fikk opp pulsen, og fikk seg en god treningsøkt sammen med oss! I ca 4 grader, kald vind og litt nedbør gjennomførte vi kondisjon og styrketrening !
! Da vi skulle løpe eller gå i bakken, hektet Irene Skuland Reilev på ham ett bildekk! Sjekk hu galne dama i gul jakke som løper først! Det er jammen meg!! Ikke tale om at ordføreren skulle få ta meg igjen!! Og jammen kom jeg først opp bakken, selv om han var sterk og kjapp i bakken!!
Jeg har egentlig alltid vært en sånn flink pike. Selv om jeg kunne være trassig, så gav jeg meg. Jeg gjennomførte aktiviteter jeg slettes ikke hadde lyst å gå på. Jeg deltok på ulike ting selv om jeg hatet det. Jeg presset meg selv gjennom det meste, for slik var det bare. Jeg sa ja til komiteer, råd og foreninger. Jeg gikk gjentatte ganger med på ting som jeg absolutt ikke ville være med på. Det var kjempevanskelig å sette ned foten skikkelig.
Dette varte inn i den voksne delen av livet mitt også. Nå er jeg heldigvis mye mer bevisst på hva jeg sier ja til. Jeg stiller meg ikke først i køen, og jeg rekker ikke opp hånda utenom når jeg egentlig vil det. Jeg kan like godt å bidra med noe, men ikke for enhver pris! Å sette sine egne grenser for hva man vil være med på, er kjempeviktig! Det kommer ingenting godt utav å gå på akkord med seg selv og egne ønsker.
Jeg er vokst opp i et hjem hvor det var naturlig å være med i ulike styrer, lag og foreninger. Å stille opp frivillig som ledere, andaktsholdere, påta seg styreverv, var naturlig for mine foreldre. De fant glede i det, og da er det fint. Jeg har også hatt min runde med slike oppgaver. Jeg fikk dessverre nok. Jeg hang ikke sammen til slutt, og sa stopp. Jeg har selvfølgelig lært masse underveis, og har fått en del verdifull erfaring. Jeg liker å ta ansvar, så i forbindelse med jobb er det ikke vanskelig å påta seg verv. Men privat ønsker jeg ikke slike forpliktelser.
Å finne balansen i livet kan være vanskelig. Hver enkelt må finne ut hvor sine grenser går. Jeg forsøker å finne min balanse. Jeg vil være hjelpsom og snill, men samtidig ikke la flink pike syndromet ta helt overhånd! Muligens blir jeg mer aktiv når ungene er blitt større, og jeg er ferdig med en del prosesser. Men nå styrer jeg skuta selv!
En av grunnene til at jeg har opplevd vonde ting i livet mitt, er at jeg ikke brukte ordet NEI sterkt nok! Jeg var blitt så trykket ned, at jeg orket ikke ta kampen. Jeg lot meg selv bli ydmyket. Det er ikke greit. Å være litt usikker av og til i livet, det er alle. Men å ha så lite selvtillit at man automatisk lar ting skje, det blir helt feil!
Barn og ungdom må få erfare at det er lov å sette grenser! Det er lov å si NEI!! Og ett nei skal bli akseptert! Jeg brenner for at alle som vokser opp i dag, skal få ha ett godt liv hvor selvtilliten og selvrespekten er en viktig faktor for å få det godt i livet! Du skal vite at du er flott, uansett hvilken kropp du er født inn i! Du skal vite at du har din egen personlighet, og at det er din identitet som ingen kan ta ifra deg! Å få lov til å være seg selv, er kjempeviktig! Å få utvikle sine personlige egenskaper fra du er liten!
Av mange ulike grunner trykket jeg ned min personlighet i mange år. Nå har jeg endelig begynt på livet mitt! Og dette livet mitt vil jeg fylle med mine egenskaper og personlighet! Jeg vil utforske omgivelsene, og finne min plass! Jeg er godt i gang! Jeg er ikke redd for å vise verden at jeg finnes her! Mine erfaringer er kanskje av den smertefulle sorten, men de er verdt å lære noe av likevel! Jeg har klart meg igjennom alle stormene, og det er jeg stolt over!
Jeg håper du der ute får være deg selv! Jeg håper at du vet du er verdifull! Ikke vær redd for å blomstre! Du har som alle andre dine positive egenskaper! Bruk dem!
Hmmm jeg sliter litt, kjenner jeg…..jeg er altfor glad i joggebuksa og hettegenser. Jeg er altfor glad i vide bukser, klær som ikke viser fasongen min i det hele tatt. Klær som jeg kan gjemme meg selv bort i. Klær som ikke strammer noe sted. ‘Jeg tviholder litt på ungdommen tror jeg…og jeg nærmer meg 40…
På fredag hadde jeg skjerpet meg, og tatt på en smal bukse som har vært i skapet mitt i flere år. Den er tøff med glidelåsdetaljer, og en fin bukse. Jeg fikk ros av min kjære! Han syntes at jeg var veldig fin, men det var uvant å se meg slik! Og han hintet om at joggebuksene mine kanskje burde blitt mindre brukt…..jeg ble stressa…
På shoppingturen i helgen hintet mine venner også om at jeg kanskje burde tenke på en litt mer voksen stil. Jeg hadde kledd meg i smal bukse denne dagen også, og fikk ros. Inne på en butikk så de seg rundt, og sa at her burde du kunne finne masse klær! Jeg kikket meg rundt, og fikk lettere panikk…skal jeg virkelig ha en så “voksen” stil?? Må jeg virkelig det siden jeg nærmer meg 40???
Jeg har en jobb å gjøre! Jeg må nok slutte å gjemme vekk kroppen min. Det får bli første bud. Tørre å bruke klær som ikke er så mega store! Etter all treningen burde jeg jo ikke være redd for å vise meg frem litt! Men det sitter kjempelangt inne! Men dette må jeg få gjort noe med! Jeg skal ikke gjemme meg bort! Heller ikke i min garderobe! Frem med selvtilliten, og få gang på å bryte mønsteret!
Jeg kommer ikke til å la alderen styre min garderobe. Den kommer til å bli styrt av min personlighet! Så det kommer til å bli litt av hvert! Men jeg vil være meg selv, så det blir nok en blanding av ungt og voksent! Så håper jeg bare at jeg ikke stresser så fælt med dette her…alder er jo bare et tall!
Å få oppleve det å bli elsket, det er sterkt. Det kan være intenst. Det kan være skummelt. Å virkelig kjenne at noen elsker akkurat MEG, er kraftfullt. At en person virkelig elsker meg på tross av alle mine feil og svakheter. Som elsker meg så mye at han vil tilbringe resten av sitt liv med akkurat MEG!
Å bli elsket har vært avgjørende for min vei til å bli hel! Gjennom å bli elsket, har jeg lært å elske meg selv. Men hans støtte og trøst, har jeg funnet meg selv. Jeg har gjort selve jobben selv, men han har pushet meg. Han har holdt rundt meg når det har stormet som verst! Vi har ledd sammen når ting har blitt tragikomisk inniblant! Selv om det av og til gjør vondt når den du elsker sier det du ikke vil høre, så hjelper det.
Sammen skal vi gå videre igjennom livet. Vi skal møte oppturer og nedturer! Vi skal komme oss over de fartsdumpene som måtte dukke opp underveis på vår ferd. Og vi skal fortsette å gjøre hverandre sterke!
Jeg sitter her trøtt, men veldig glad og fornøyd! Jentehelgen ble akkurat så kjekk som jeg håpet og trodde på forhånd! Fredag kveld kom ei god venninne! Hun skal være forloveren min i bryllupet mitt, så fredag kveld gikk med til god mat og bryllupsprat! Vi koste oss så veldig at vi fikk ikke spist mat før nokså sent på kvelden! Jeg kan ikke huske sist jeg la meg kl 02.45 på en fredagskveld!
Jeg fikk beskjed om å sove lenge litt utpå på lørdags morgen. Venninna mi hentet min søster på togstasjonen. Vi spiste deilig frokost sammen hjemme, og så dro vi på tur! Jeg visste ikke hvor vi skulle! Vi endte opp i Kristiansand sentrum. Shopping og kos! Inn å kikke på alt mulig av butikker! Etter en del timer ble vi både slitne og sultne! Vi fikk satt oss på restaurant, og spiste deilig lunsj!
Lørdagskvelden ble hjemme i stuen, med knallgod mat og koselig prat! Passet meg kjempegodt! I dag spiste vi en deilig frokost. Så var det på tide for meg og forloveren min å lure oss litt vekk. Jeg tok en sjanse for ca. 3 mnd. siden! Jeg fant min drømme brudekjole, og kjøpte den. Selv om den ikke passet! Jeg manglet da i hvert fall 10 cm på å klare å lukke kjolen! Jeg har trent masse, og spist ganske sunt! Cm har forsvunnet litt etter litt! I dag skulle sannhetens time komme! Ville dette gå?? Til min store glede og lettelse, fikk jeg den på meg! Jeg må til sydama, og justere den litt, men er så utrolig stolt og glad! Nå vet jeg at jeg blir en vakker brud! Jeg kommer til å føle meg som en prinsesse! Det er verdt alt slitet! Jeg er så stolt! Jeg kommer til å fortsette å trene videre! Det gjør så godt!
Nå har gjestene dratt hjem, og barna er kommet hjem igjen! Jeg gjør meg klar til en ny uke med jobb, blogg, trening og ulike avtaler! Jeg går uken i møte med en kjempegod følelse i kropp og sjel! Batteriene er ladet opp, jeg er så takknemlig! Søndagskvelden skal tilbringes i godstolen!
Musikk er kjempeviktig i livet mitt! Jeg elsker å høre på musikk! Jeg hører på musikk når jeg trener hardt, eller går tur! Jeg hører på musikk når jeg gjør rent! Jeg kan høre på musikk når jeg jobber på kjøkkenet! Musikk gir energi! Musikk med god rytme, pusher meg til å yte det lille ekstra! En kjedelig jobb blir mye lettere å utføre dersom jeg har musikk!
Min musikksmak er inneholder mye forskjellig musikk. Jeg er ganske tradisjonell, og liker mange norske artister. Bjørn Eidsvåg, Sigvart Dagsland, Sissel Kyrkjebø, Odd Nordstoga, Halvdan Sivertsen, Jan Eggum, Kurt Nilsen. Listen er lang. Jeg har også beveget meg innenfor popmusikken, og liker en del nyere artister. Er jeg ute og jogger, så er Sandra Lyng eller Admiral P glimrende! Vil jeg aller helst bare finne roen, legger jeg meg på sofaen, på med øreklokker, lukker øynene og forsvinner inn i Halvdan Sivertsen sin musikk. Henning Kvitnes digger jeg også!
Musikken hjelper meg aller mest når jeg er urolig innerst i sjelen. Mindfullnes har jeg lært om, og musikk var ett av hjelpemidlene som man kan bruke for å finne roen tilbake. Den teknikken bruker jeg ganske ofte. Hvis dagen har startet helt feil, kan jeg ligge i ro i en halvtime med øynene lukket, og musikk på ørene. Så kan jeg restarte dagen min!
Musikk setter følelsene mine i sving. Jeg kan bli helt rørt over ulike musikalske prestasjoner! Det kan være en flott stemme, eller en nydelig sangtekst som treffer hjertet mitt. Musikk er rett og slett terapi for kropp og sjel!
Noen ganger har jeg ikke svar på noen ting. Når spørsmålene hagler mot meg, aner jeg ikke hvordan jeg skal svare! Hvordan skal jeg svare slik at det blir riktig? Forstår de hva jeg sier? Klarer jeg ordlegge meg riktig? Kan jeg svare uten å utlevere for mye? Blir det for privat? Går folk over grensen min?
Før svarte jeg altfor mye. Jeg klarte ikke å la være. Det var ikke alltid hele sannheten kom. Særlig hvis det gjaldt hvordan jeg hadde det innerst inne. Det forsøkte jeg å skjule. Noen ganger spør mennesker mer enn de burde! Å lære seg hvor sin egen grense går, kan være vanskelig. Men det er kjempeviktig! Mine aller innerste tanker er det kun mine aller nærmeste som får vite om! Slik kommer det alltid til å måtte være!
Spør meg gjerne om hvordan jeg har det! Ikke vær redd for å prate med meg! Det er som oftest bare koselig det! Men respekter dersom jeg ikke vil svare på det du spør om! La meg få holde på mine innerste grenser! Ikke forvent at jeg skal være som en åpen bok! Du har dine egne grenser, respekter også mine!
Jeg liker å prate med folk! Jeg er utadvendt og sosial! Jeg slår gjerne av en prat! Så lenge man bruker sunn fornuft, så er det bare greit! Så tenk litt over hva du egentlig spør om!
