Noen dager går alt på skinner! Alle er glade og fornøyde! Alle planer blir gjennomført, og vi får ting gjort! Det er så utrolig deilig når man får slike dager! Kanskje været også er fint, og man virkelig nyter omgivelsene! Man koser seg i andres selskap, eller nyter stillheten alene!
Slike dager tar jeg godt vare på. Jeg har lært meg å sette pris på de gode dagene! De gode stundene hvor alt fungerer, og man trenger ikke være så bekymret! Man kan slippe ned skuldrene, og bare nyte! Få kjenne at man lever! Være glad og bekymringsløs ett øyeblikk!
Jeg har lært på den harde måten. Når man har vært skikkelig nede for telling, setter man større pris på å faktisk oppleve glede og gode stunder! Følelsene blir sterkere enn før! Jeg setter så utrolig mye mer pris på det å være lykkelig! Å iblant kjenne på det gode overskuddet som lykke gir oss! Jeg tar ikke noe for gitt. Jeg vet det kreves hardt arbeid for å ha det godt! Og jeg jobber hardt hver dag!
Hva betyr det å være ekte? Hva legger du i det ordet? Hva betyr det for deg? Svaret på det er ulikt fra person til person. Likevel er det noe som alle har ett forhold til! Hvem tørr å være helt ekte?
I løpet av livet har jeg møtt mange mennesker. Noen har gjemt seg bak sin fasade, og jeg har aldri nådd helt inn til kjernen. Noen få har latt meg få treffe det ekte mennesket. De menneskene som har latt meg få bli kjent med hele personen, det er de som jeg liker best å være sammen med. De kan jeg snakke med om alt, og være hundre prosent fortrolig med. De gir av seg selv samtidig som de lytter til meg. Vi deler livet. Vi deler erfaringene på godt og vondt! Vi lar hverandre få slippe til med det vi har på hjertet! Slike mennesker har jeg ikke så veldig mange av i livet mitt. Men de jeg har, er jeg veldig glad i. De betyr mye for meg.
Det er ikke alltid at jeg heller har vært helt ekte! Jeg gjemte meg bak min egen maske i mange år. Nå forsøker jeg å leve livet uten den masken! Jeg vil være den personen jeg er, og være stolt av det! Jeg vil gi av meg selv til andre, da får man stort sett mye godt tilbake! Kanskje kjenner du meg ikke helt igjen, men jeg er fortsatt meg. Jeg har endelig roen inni meg til å få leve ekte og nært! Det er så deilig!
Denne helgen kommer til å bli så deilig! Jeg gleder til å få besøk av en veldig nær og god venninne! Mann og barn er borte hele helgen, vi skal kose oss med god mat og masse jenteprat! Vi blir nok sene på natten tenker jeg!
Det er sjelden jeg treffer akkurat denne venninnen! Vi bor på hvert vårt sted, og har det travelt med hvert vårt! Men med en gang vi prates i telefonen, eller møtes, så går praten i ett! Vi kan smile sammen! Vi kan le sammen! Vi kan gråte sammen! Det er så godt å ha slike venner!
Da mitt privatliv ble vanskelig, og jeg valgte å flytte, forsvant veldig mye av nettverket mitt. Noe kuttet jeg ut selv, andre forsvant! Slik er livet! Men jeg er allikevel rik! Rik på kjærlighet fra mine nærmeste, og de vennskapene jeg fortsatt har!
I helgen skal jeg virkelig kose meg skikkelig! Da jeg snart skal stå brud, skal lørdagen visstnok brukes til noen hemmelige planer! Jeg satser på at det går for seg i rolige former! Jeg gleder meg, og jeg skal nyte det!
Trening på morgenen er det aller beste! I dag møtte 10 spreke damer opp til Meir trening med Irene Skuland Reilev! Deilig økt med oppvarming på stranda!
Vi hadde stasjoner med ulike kondisjon og styrkeøvelser! God trening for kjerne! Godt å forbrenne litt kalorier, og stramme opp slappe magemuskler !!
Om noen uker skal jeg faktisk få gifte meg! Å som jeg gleder meg! Det blir sterkt, det blir så deilig å få bli gift med mannen jeg elsker! Å feire kjærligheten sammen med aller nærmeste familie, blir så koselig! Det er godt å ha familien rundt seg på en slik spesiell dag!
Mye skal ordnes og organiseres, selv om det blir et lite og intimt bryllup. Alle må ha finstasen i orden, hår må klippes, pynt må fikses! Alt må koordineres og planlegges! Det er så kjekt å holde på med! Positiv energi som hjelper oss i hverdagen!
At jeg skulle få møte den store kjærligheten, er jeg så takknemlig for! Det har gjort livet mitt komplett. Det er trygt og godt! Ett trygt og godt hjem har vi etablert i sammen! Vi satser på ett langt og godt samliv! Å være to er så utrolig godt! Å hjelpe hverandre, støtte hverandre i både gode og vonde dager har vi allerede erfart! Det hjelper for oss begge!
De siste ukene før bryllupet kommer til å gå fort! Her må vi bare henge med for å ha alt på plass! Men aller mest gleder jeg meg til feire kjærligheten! Vår sterke kjærlighet!
Vanligvis bryr jeg meg ikke noe særlig over nyheter. Jeg orker ikke følge så mye med på alt det vonde som skjer i verden! Som regel får jeg ting sånn halvveis med meg, og så kobler jeg det ut. Hjernen min har ikke lyst på alt det vonde. Jeg orker det ikke. Mye vondt i verden har skjedd opp igjennom årene, og mye har jeg glemt. Det gjør selvfølgelig inntrykk der og da, men så forsvinner det gradvis ut av mitt fokus. Derfor irriterer det meg grenseløs at en person klarer å gjøre meg så fryktelig sint! En person jeg absolutt ikke kjenner. En person som jeg absolutt ikke er enig med overhodet. En person som jeg blir direkte uvel av å se på bilder. Han klarer å provosere meg noe helt hinsides. Og han fortjener ikke den oppmerksomheten!
Jeg snakker om den mannen som drepte 77 uskyldige mennesker. Som frarøvet ungdommer og voksne resten av livet sitt. Som rått og brutalt gikk rundt, og spredte den verste ondskapen. Helt fra den dagen har den saken brent seg fast i magen min. Den uhyggelige følelsen som spredte seg da nyheten kom på tv. Den totale maktesløsheten som spredte seg da tallet på drepte ble kjent i media. Fra det øyeblikket har jeg kjent på sinne og til tider hat.
Jeg er ikke politisk engasjert overhodet. Men jeg ble så berørt over det utrolig hatefulle angrepet på vår frie verden. Nå i ettertid har jeg stadig blitt mektig provosert når denne mannen klager på sitt fengselsopphold. Han krever både det ene og det andre. Vil studere. Vil treffe andre. Vet du hva! Når man har gjort slike grufulle handlinger, fortjener man ikke så mye goder! For min del kunne han glodd i veggen hele dagen!
Nå har han igjen fått komme i media. Fått klaget på sine omgivelser. Beklager, men jeg synes aldeles ikke synd på ham. Jeg vet at alle har menneskerettigheter, også kriminelle. Men min forstand klarer ikke dette. Jeg klarer ikke å snu det andre kinnet til. Det er ikke ofte jeg blir sint, men her går grensen min!
Hva betyr lykke for deg? Er det viktig for deg å være lykkelig? Forventes det at du skal være lykkelig? Kjenner du på det evinnelige presset om å alltid være så forbaskede lykkelig? Klarer du det? Takler du det?
Jeg synes det er vanskelig å alltid være lykkelig. Livet mitt byr på såpass med motbakker i blant, at det er vanskelig å føle seg så lykkelig hele tiden! Ikke misforstå meg, jeg har det utrolig bra! Men jeg kjenner på det evige presset som er i samfunnet vårt! Vi skal være så flinke og pliktoppfyllende hele tiden! Vi skal aldri ligge etter skjemaet verken privat eller på jobb! Vi skal være flotte kvinner, og gode forbilder for våre barn! Hus og hjem skal holdes i orden. Vi skal følge siste mote, og alltid holde oss oppdatert på interiør og trender! Vi må i hvert fall huske på å trene mye, og spise sunt!
Jeg er ordentlig lykkelig når jeg ikke lenger bryr meg om alle disse kravene! Når jeg senker skuldrene, og tar livet i mitt tempo, da er jeg lykkelig! Når jeg kan trene fordi jeg har lyst, da er jeg lykkelig! Når barna kan se at mamma har tid til å roe ned, da er jeg lykkelig! Å alltid være flink pike, straffer seg til slutt! Det har jeg erfart!
Å bruke mat som en trøst, er en farlig ting! Det blir fort en veldig vond spiral å komme ut av. Slik var det i hvert fall for meg. Jeg brukte mat som trøst gjennom mange år. Ulike følelser skapte trangen til mat. Det ble til tider mye mat hvis følelsene var sterke nok. Jeg måtte bli godt voksen før jeg forstod sammenhengen mellom følelser og matinntak! Det var ingen som pratet til meg direkte om overvekten. Ingen helsesøster som tok meg inn til noen prat så vidt jeg kan huske.
I dagens samfunn møter barn og unge store krav. Krav til utdannelse. Krav til hvordan vi skal se ut. Ett stort press blir lagt på små skuldre! Unge jenter drømmer om Botox, større pupper, flatere mage! Gutter og jenter pådrar seg spiseforstyrrelser, og det gjør meg trist. Jeg har aldri fått noen diagnose angående mat, men ser jo helt klart at mat og psykisk helse har en sammenheng!
Det er veldig tabubelagt å prate om overvekt! Allikevel gjelder det en stor del av befolkningen! Vi er så redde for å prate om det. Det er noe alle ser, men ikke tørr prate om. Selv om jeg i dag ikke er så veldig stor, så er jeg allikevel fortsatt overvektig i forhold til min høyde. Men jeg lar ikke min overvekt stoppe meg lengre! Jeg kan både jobbe effektivt, og trene jevnt! Men det stoppet meg veldig mye tidligere!
Alle så at jeg spiste for mye, men ingen spurte meg hvorfor jeg spiste så mye! Vi må tørre å gå inn i problematikken, og finne ut årsakene til hvorfor mennesker rundt oss sliter med dette. Jeg håper vi sammen kan sette litt fokus på disse tingene. Vi skal selvfølgelig behandle hverandre med respekt. Ingen skal behøve å bli stilt offentlig til veggs fordi de er overvektige! Men lærere, helsesøstre, ungdomsledere, trenere og foreldre må tørre å gå mer i dybden med den enkelte. Noen vil ta imot hjelp. Andre vil nekte. Det er helt greit. Men fokuset må være å hjelpe hver enkelt til å komme ut av den vonde sirkelen! Styrke selvtilliten hos hver enkelt!
Jeg er et vanlig menneske. Jeg er ingen ekspert på dette området. Men jeg har egen erfaring. Erfaring som har gitt meg en styrke i meg selv. Jeg tørr å prate om det. Jeg får vondt inni meg når jeg ser mennesker som åpenbart sliter. Jeg får lyst til å hjelpe. Det har tatt lang tid å bli venn med sin egen kropp, og jeg jobber fortsatt med det! Men jeg håper dere der ute ser at det går an å komme seg videre i livet! Men det kreves hard jobbing! Men det er absolutt et godt liv som venter på deg!
Å komme i gang med en ny dag er en utfordring for de aller fleste! Noen dager er det helt greit å komme seg ut av sengen. Andre dager blir slumreknappen flittig benyttet før man kommer seg opp på beina! Slik er det i hvert fall for meg!
Vi vet aldri akkurat nøyaktig hva dagen vil inneholde! Vi kan planlegge mye, men det er umulig å forutse absolutt alt! Kanskje blir noen av avtalene plutselig avlyst? Eller man møter plutselig på en hyggelig bekjent som man ikke har møtt på lenge!
For min del er det viktig å holde seg i aktivitet! Gå på jobb, trene jevnt og trutt, være sosial. La dagene bli fylt med positive tanker! Å lage gode rutiner som fungerer for seg selv, og hele familien. Forutsigbarhet er ekstra viktig i vårt hjem, og det er bra for både store og små!
Det er godt å glede seg til en ny dag! Å få lov til å starte på nytt hver morgen! Å få nye opplevelser, nye inntrykk som skal bearbeides! Vi starter alltid med blanke ark! Det er likt for alle! Jeg håper at du nyter hverdagen! At du gir deg selv tid til å trekke pusten! Vær glad for at vi faktisk får oppleve enda en ny dag! Og hvis denne dagen blir dårlig, så ikke glem at i morgen kommer en ny!
Takk for alle kommentarer på forrige innlegg! Selv om det er såre minner, så har jeg det veldig fint nå!
Noe av det som er desidert vanskeligst å tenke tilbake på fra barneskolen og ungdomsskolen, er gymtimene! Snakk om mareritt! Det var de verste timene hver eneste uke! Jeg gruet meg hele tiden! Jeg var overvektig, og plaget med astma. Ikke noe god kombinasjon kan man trygt si! De andre elevene koste seg på min bekostning. Nå i voksen alder ser jeg jo at det sikkert var en del tragikomiske klipp. Men det gjorde veldig vondt som barn å stadig oppleve dette. Til og med læreren flirte til tider!
I begynnelsen visste vi ikke hva som skulle skje i gymtimene. Etter hvert kom gymplanene hjem, og jeg visste nøyaktig hvilke dager jeg absolutt måtte finne en unnskyldning for å slippe gym! De dagene hvor det var turn, hoppe bukk eller hoppe høyde. Da ville jeg ikke delta! Å stå å vente på tur i lang rekke, for så å måtte gjennomføre oppgaven mens de andre så på og lo. Nei takk! Det verste var når man skulle ha lagspill. Man skulle velge hver sine lag! Jeg ble alltid stående til slutt. Det laget som måtte velge meg tilslutt, viste tydelig at det var ikke stas! Etter hvert ble det litt mer pedagogisk riktigere måter å løse inndelingen på, men skaden var allerede skjedd!
Da vi gikk på ungdomsskolen skulle vi løpe 60 meter. To elever mot hverandre! Strekningen var selvfølgelig målt opp midt i skolegården. Akkurat der hvor mange klasserom hadde utsikt! Jeg glemmer aldri da jeg og min venninne skulle løpe mot hverandre helt til slutt. Da det nærmet seg vår tur stod resten av klassen oppstilt for å kikke. Men det verste var at i flere vinduer fra klasserommene, hang elever ut med hodet for å kikke på oss! Når jeg tenker tilbake kan jeg enda høre latteren som runget rundt oss mens vi løp! Jeg vant mot venninna mi, jeg løp på 11,61 sekunder. Vi ble de to dårligste i klassen. Det er ikke sikkert mine klassekamerater husker det i det hele tatt. Men hos meg sitter det spikret! Hvor var pedagogikken da?
Jeg håper inderlig at dagens elever ikke blir nødt til å oppleve lignende situasjoner i dag! Å være i aktivitet er kjempeviktig! Å få barn og ungdom til å ville bevege seg, er ett meget viktig helsefokus som vi må ha! Fysisk aktivitet må ikke bare måles i resultater, men i innsats! Se hver enkelt elev, få dem til å yte sitt beste uansett utgangspunkt og fysikk! I voksen alder har jeg fått medisinske forklaringer på hvorfor jeg ikke klarte oppnå gode resultater! Det har hjulpet meg gjennom bearbeidelsen av disse hendelsene. Jeg er nå mye mer fysisk aktiv enn jeg noen gang har vært! Jeg opplever en sterk glede ved å mestre trening! Jeg blir pushet på en positiv måte av en kyndig trener! En trener som ser meg! Som hjelper meg til å klare maksimalt for min situasjon! Jeg håper dagens gymlærere har fokus på eleven, og ikke bare på elevens resultater!
