Vi skal tydeligvis oppleve mye rart i slutten av 2016. Det nærmer seg jul. Tradisjoner dras frem, og man synger julen inn. Men plutselig er det ikke stuerent å gjøre det på noen skoler. Vi må ha foreldrenes tillatelse til å delta på julegudstjeneste og gang rundt juletreet. Og nå kan man plutselig ikke synge de vanlige julesalmene som vi har hatt i sikkert hundre år. Jeg blir helt matt. Vi lever i en verden som er full av krig og elendighet. Vi er vitne til blodige angrep på uskyldige barn og voksne. Flyktninger kommer til landet vårt, og vi tar imot en stor del av dem hvert år. Jeg har ikke noe imot å få nye landsmenn. Jeg er selv mamma til to barn som er født i annet land. Jeg ønsker å hjelpe.
Men jeg ønsker dem velkommen til Norge. Til vårt land med kristne tradisjoner. Og jeg forstår ikke hvorfor vi skal måtte endre på de mest grunnleggende tingene i vår kultur. Jeg ønsker å gi dem en trygg plass å bo. Jeg ønsker å inkludere dem slik at man unngår negativitet og rasisme. Jeg ønsker å respektere deres religion, men jeg forventer også at de respekterer vår. Det har etter min mening gått altfor langt når man føler seg tvunget til å endre på alt. Jeg tror faktisk at de fleste som kommer til vårt land, ønsker å leve mest mulig integrert i samfunnet vårt. Jeg ønsker ikke å tvinge andre til å like min kultur. Men jeg forventer respekt for hverandre.
Jul er en tid for raushet og medmenneskelighet. Man skal være gode mot hverandre, og spre glede. Jeg håper at vi kan kose oss med norske juletradisjoner på skolene. Så kan vi lære av våre nye landsmenn sine tradisjoner og kultur i deres høytider. Jeg er nok litt gammeldags. Jeg ønsker meg en tradisjonell jul. Og det ønsker jeg for mine barn også. Så jeg vil ønske dere alle sammen en fin førjulstid, og jeg håper at mange tar ekstra godt i når julesangene synges rundt i vårt land i disse dager.
Jeg er så glad og fornøyd! Jeg har akkurat gjennomført årets siste trening med revmatikerne og Irene Skuland Reilev. Jeg fikk kjørt meg godt i bakken i dag, og jeg gleder meg over egen og andres fremgang! Vi pusher hverandre fremover, og gir hverandre pågangsmot til å sette nye, personlige rekorder. Det er mye humor og latter underveis. Vi savner alltid de som av ulike grunner ikke dukket opp.
Jeg har ikke noe særlig fokus på hvor mye badevekten sier. Istedenfor måler Irene meg jevnlig i cm på lår,hofte,mage,bryst og arm . I dag var siste måling før jul. Noen steder har jeg bygget muskler, mens andre steder har jeg mistet flere cm! Jeg er kjempefornøyd med årets resultat. Jeg er i mye bedre form fysisk, og trening hjelper meg til å holde revmatismen i sjakk. Og min mentale helse trenger trening som medisin!
Det er deilig når jeg har så gode dager som nå! Nå skal det bli godt med en varm dusj! Så blir det en ettermiddag med kjøring til aktiviteter før roen senker seg i heimen! Ønsker alle en flott dag!
Dette har vært en flott dag. En deilig dag uten for mye smerter eller angst . En dag hvor jeg har fått gjennomført alt som jeg skulle gjøre. Det føles godt å kunne dele oppturene sammen med dere. Jeg har hatt senka skuldre, og det har vært så deilig å føle meg fri og glad. Dagene svinger veldig, så jeg nyter denne følelsen som jeg har hatt i hele dag! Jeg skal kose meg med håndball og Farmen på TV ikveld. Mandariner skal spises, og hekletøyet skal være i fanget! Ha en deilig kveld ❤️
Så utrolig heldig jeg er! Jeg fikk i dag gå på Kastellet spisested i Mandal. Jeg var sammen med ei herlig dame som jeg har blitt bedre kjent med! For første gang på veldig lenge fikk jeg følelsen av å bare være Wenche, kose meg med god mat og koselig prat. Null stress. Null angst. Bare være meg selv, og kose meg i godt selskap. Det er lenge siden sist, og jeg koste meg skikkelig de to timene vi var der.
Det er deilig når jeg føler jeg lever. Det er så utrolig godt med slike hendelser. Jeg sitter altfor mye hjemme. Da blir det altfor mye tenking. Jeg trenger å være sosial. Jeg håper 2017 gir meg muligheten til å bli bedre kjent med nye venner😍
Livet mitt har blitt ganske forandret de siste årene. Dagene kan være både lange og mørke. Men nå har jeg blitt mye flinkere til å glede meg over de gylne øyeblikkene som stadig dukker opp. Jeg blir kjempeglad når eldsteprinsen vil lage middag til oss. Jeg blir rørt og glad når jeg blir invitert med på kafé . Jeg har fått trent, og føler meg bra i kroppen. Det blir jeg glad av. Jeg blir glad når ungene kommer hjem med ting de har laget til jul. Jeg blir stolt hver gang jeg har heklet ferdig en duk eller brikke. Mestring gjør meg glad. Det er viktig å kjenne på glede innimellom alt dét tunge.
Jeg glemmer litt for fort hvor mye bra som skjer rundt meg. Det blir mye tungsinn i perioder. Jeg innrømmer det. Men gamle minner og traumer, langvarig press på kropp og sjel har satt dype spor. Heldigvis klarer jeg å komme meg fremover. Gledene som kommer på veien er viktige faktorer som skal hjelpe meg videre. Nå gleder jeg meg utrolig mye til en kafetur som jeg ble invitert til i dag! Det gjorde meg veldig glad! Ha en flott dag!
Jeg sitter her hjemme i joggebukse og slitt genser. Håret er ikke akkurat velstelt, og jeg har droppet sminken. Jeg er sliten. Skikkelig sliten. Jeg har hatt en hvil allerede. Musklene i kroppen verker. Kroppen er ikke på lag med meg i dag. Jeg vet det er en reaksjon på ulike hendelser de siste dagene. Det er ikke farlig. Men det gjør meg litt trist og lei. Jeg kjenner på det å ha så lite overskudd.
Og da kommer spørsmålet tilbake igjen til meg. Hvorfor måtte det bli sånn for meg? Jeg har så lyst til å være frisk! Jeg har få lyst til å kjenne energien spre seg i kropp og sjel! Jeg ønsker meg pågangsmot i større doser enn jeg har nå! Jeg har jobbet hardt i mange år. Som butikkmedarbeider , butikksjef og selger! Hvor har min duracell energi blitt av?
Jeg vet det ikke nytter å grave seg ned i slike tanker. Men akkurat i dag skulle jeg gjerne hatt litt av den energien som drev meg før. I dag er det godstolen og hekling som gjennomføres. Jeg håper jeg kommer sterkere tilbake!
For noen år siden lå livet mitt i tusen biter. Alt inni meg var kaotisk og smertefullt. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle komme meg videre i livet mitt. Heldigvis gav jeg ikke opp. Jeg hadde mine kjære barn å kjempe for. De fortjener en god mamma. Jeg startet på en gedigen opprydding, og brikke for brikke ble satt sammen igjen som et stort puslespill. Jeg begynte med å lage meg en ramme. Hva skulle livet mitt inneholde? Hvem måtte bort? Hva måtte jeg velge for å komme meg helskinnet videre? Jeg gjorde harde valg. Jeg har sakte tatt brikkene, pusset dem og funnet dens plass. Det tar tid å legge et slikt puslespill. Og deler bildet er mørkt, sårt og trist. Men største delen er preget av mine kjære barn, ektemann , familie og nære venner.
Hver brikke er unikt. Hver brikke inneholder en viktig del av mitt liv. Livet har gitt meg mange utfordringer. Men jeg er så glad for at jeg valgte å kjempe videre. Jeg er takknemlig for å kjenne varmen og kjærligheten fra mine nærmeste. Livet er sannelig ikke så aller verst. Sakte men sikkert får vi en bedre hverdag. Livet har blitt helt annerledes enn jeg forventet. Men jeg er så glad for at kjærligheten førte meg akkurat til denne stuen. Her har jeg funnet roen. Jeg slapper av, og koser meg hjemme. Selv om jeg sliter med helsen, så klarer jeg stort sett å ha bedre dager nå enn før!
Livet er en underlig reise. Jeg har noen ganger vanskelig for å svelge ned alt som har skjedd. Men jeg kan ikke gjøre annet enn å fokusere på veien videre!
Vi har virkelig kost oss sammen med familien denne helgen. Nå er vi vel hjemme igjen, og jeg er rimelig utslitt etter å ha pakket ut absolutt alt fra bilen. Nå er alt ryddet på plass igjen, og jeg skal forsøke å roe meg ned litt. Eldsteprinsen er i full gang med å lage mat til mamma! Det er så snilt gjort! Tror han forstod at mamma var i ferd med å bli litt sliten og sulten. Nå ser jeg frem til en rolig kveld her hjemme. Det er godt å komme hjem igjen. Takknemlig for at helgen har gått bra for store og små. Ha en flott kveld!
Denne helgen har vi dratt til Egersund for å kose oss i julebyen sammen med min familie! Vi har vært sammen hele gjengen, og vært på byen og kinarestaurant! Veldig kjekt å være sammen med familien. Så takknemlig for at de satte av denne helgen til å være med oss. Ungene har kost seg med kamerater, og fått holdt tradisjonen ved like i julebyen! Gleder meg til en koselig kveld med familien!
Hei angst! Jeg vet du har tatt en plass i livet mitt. Det liker jeg jo ikke i det hele tatt. Sannheten er at egentlig så hater jeg deg inderlig og intenst. For du har en trang til å gjøre min hverdag vanskeligere enn jeg setter pris på. Du trenger ikke mange sekundene før du ser ditt snitt til å angripe meg. Du ligger der på lur, og venter på rette tidspunktet å angripe meg.
Men vet du noe ? Jeg har gjennomskuet deg. Nå vet jeg stort sett når du tenker på å angripe meg. Og da kommer du til å møte motstand. Jeg kommer til å jage deg vekk! For du er faktisk ikke velkommen i mitt liv. Foreløpig vet jeg at du noen ganger er litt sterkere enn meg, og du klarer å vippe meg av pinnen noen øyeblikk. Men jeg er faktisk blitt STERK! Og jeg er blitt MODIG! Så nå våger jeg å kjempe i mot deg!
Noen ganger blir jeg sint på deg. Noen ganger hater jeg deg! Men noen ytterst få ganger er det ok at du dukker opp. For når du har dratt igjen forstår jeg meg selv bedre. Da forstår jeg litt mer av mitt puslespill. Noen brikker kommer på plass, og da vet jeg hva jeg har å bearbeide frem til neste gang du prøver å ødelegge dagen min! Så takk for at du av og til gir meg ett solid spark i baken så jeg forstår min verden litt bedre.
Men jeg kan love deg en ting. Du får ikke lov å bli hos meg så lenge. Jeg kommer til å bli STØRRE,STERKERE og MODIGERE for hver eneste dag som går! For jeg er innstilt på å kjempe videre. Du har mistet overtaket! Det kan nok godt hende at du kommer på små besøk resten av livet mitt. Men du får bo fast et annet sted.
Hilsen Wenche
