Jeg snakker med hjertet mitt når jeg holder foredrag. Jeg skriver for å lette på tanker og følelser inni meg selv. Jeg blir veldig engasjert i mange saker. Det trigger meg veldig, og jeg klarer ikke å la vær. Jeg føler med veldig mange mennesker fordi jeg har opplevd ting selv i løpet av livet mitt. Jeg vet så altfor godt hvordan det kan føles. Det hjelper meg i egen prosess å bidra for andre mennesker. Da bruker jeg meg selv på en positiv måte, og får veldig masse godt tilbake. Jeg utvikler nye vennskap, og jeg merker at det er veldig viktig for meg. Jeg er blitt tryggere på meg selv, og vet mer hvordan jeg egentlig henger sammen. Det er spennende å være engasjert. Man lærer ufattelig mye når man er åpen for oppleve nye ting.
Jeg kjenner at mange ting trigger meg veldig. Det kan være på godt og vondt. Noen ganger er det utelukkende positivt. Men noen ganger kan det medføre noen smeller. Jeg vet at det er slik jeg henger sammen som menneske. Jeg føler meg likevel sikker på at det er bra for meg. Når man er følelsesmenneske, så blir alt veldig forsterket. Når jeg er trist og motløs, så kan det bli veldig svart. Når jeg er glad og ler, så blir det med hele meg. Det er slik jeg er skrudd sammen som menneske. Jeg har blitt bedre kjent med meg selv de siste årene, og vet mer hvordan jeg skal håndtere følelsene. Det er noen harde motbakker i blant, men så blir utsikten veldig fin når livet smiler!
Jeg liker å være meg selv. Jeg klarer ikke å leve med en maske på lenger. Det er bare ikke mulig for meg å få til. Jeg trenger virkelig å få være meg selv på godt og vondt. Det er ikke meningen å virke vanskelig eller egoistisk. Det er bare slik jeg må ha det for å komme meg videre i livet mitt. Jeg er i ferd med å finne nye veier som jeg skal gå fremover, og det er veldig spennende for meg! Jeg gleder meg til å komme meg fremover i livet!
Så kom de tallene som vi ikke liker å lese. Men de er så utrolig viktige! 50 000 barn og unge i Norge opplevde mobbing i løpet av 2017! Det er en stor skam at dette er tilfellet. Så kommer alle mørketallene i tillegg fra de som ikke våget å fortelle om mobbingen i undersøkelsene denne gangen heller. De finnes der ute. Vi må ikke være naive. Veldig mange barn og unge velger å ikke fortelle hvordan de har det i hverdagen sin. Men 50 000 barn og unge har vært modige! De har gitt beskjed om at dere hverdag er fylt med mobbing! Jeg får så inderlig vondt langt inn i hjerterota! Det er godt at vi får det servert rett i ansiktet. Barna våre fortjener ikke å ha en slik hverdag.
Jeg blir så trigget. Mine egne traumer fra en barndom som mobbeoffer jager gjennom kroppen min. Jeg husker det så altfor godt. Selv om jeg nå er 40 år gammel, og har flyttet vekk fra min hjemby. Minnene sitter i kroppen min, og det glemmes aldri. Jeg unner ikke noen i hele verden å ha slike opplevelser med seg i livet. Men så er sannheten slik at det skjer med 50 000 ++ i Norge. Det gjør meg veldig uvel og trist. Jeg kjenner på en maktesløshet. Det er så utrolig vanskelig å vite hva man skal gjøre. Jeg har egne barn, og fokuserer på å lære dem hva som er rett og galt. Jeg skriver om det på bloggen, og jeg prater om det på video. Jeg holder foredrag. For jeg vil ikke bare sitte stille, og håpe at dette problemet bare forsvinner. Det blir for dumt, og for naivt. Jeg har ikke mulighet til å endre hele verden, men jeg kan bruke min stemme til å hjelpe de som sliter i dagens samfunn.
Politikere går nå ut, og fordømmer mobbing. De snakker vel og flott om at dette ikke skal godtas i vårt land. Men sannheten er at alt kommer an på hvor de legger inn ressursene. Det handler om at skolene må ha ressurser som er øremerket sosiallærer i 100% stiling på samtlige skoler! Det handler om ressurser til å ha fokuset på psykisk helse, respekt og høflighet på skolene. Vi må ha retningslinjer som gir handlingsrom for den enkelte skole til å ta de grep som behøves. Man kan ikke bare sitte på baken, og vente på at dette skal gå over av seg selv! Mobbingen forsvinner ikke! Mobbere må få hjelp til å bruke livet sitt på andre ting enn å sjikanere andre mennesker. De som er mobbere sliter som oftest med egne utfordringer, og trenger profesjonell hjelp på ulike områder.
Vi ønsker et inkluderende og varmt samfunn. Da må vi faktisk begynne hos de små. Våre håpefulle som skal bringe dette landet videre. De trenger veiledning. De trenger forbilder. Vi må våge å snakke om det som er vondt og vanskelig. Det skal ikke være 50 000 barn og unge som opplever mobbing! Vi har alle sammen en solid jobb foran oss. Jeg skal ta min del, og håper at Dere tar en del av jobben også!
Jeg har kommet meg i gang med å jobbe meg opp igjen. Det er faktisk ikke så enkelt selv om det er blitt gjort mange ganger før . Men jeg kjenner at det hjelper selv om det går litt sent. Jeg må virkelig jobbe hardt med meg selv denne gangen. Så nå ryddes der i hodet mitt. Jeg vil ha bort de negative tankene . Jeg vil fokusere på alt det positive som skjer i livet mitt om dagen! Jeg har herlige unger og en flott ektemann. Jeg har gode venninner som støtter og oppmuntrer meg. Jeg har WeLG Foredrag og bloggen min. Nettverket mitt vokser, og jeg jobbet med mange prosjekter .
Men likevel kjennes kroppen min tung og sær. Den stritter i mot når jeg vil være aktiv. Det er som om den leter etter unnskyldninger for å holdes i ro på sofaen en stund til. Tungsinnet kommer kjapt dersom noe går litt galt. Det er typiske tegn på depresjon, og jeg liker det slettes ikke. Men jeg har akseptert at det er slik. Da kan jeg begynne på jobben med å snu dette igjen. Jeg bruker mine verktøy, og det vil vinne over det tunge etterhvert. Jeg gleder meg til bedre dager. De kommer snart tilbake til meg igjen. Da skal jeg smile mye, og le mer.
Jeg er i en fase nå hvor jeg er i aktivitet , og forsøker å ta kontrollen over depresjonssymptomer. Jeg kjenner meg selv veldig godt, og vet hva som må til å for jage dette vekk igjen. Håper Dere heier på meg!
Jeg begynte å gråte. Sånn skikkelig hulking. Jeg slet med å klare å stoppe tårene. Det bare måtte komme ut. Å kjenne på depressive tanker og traumer i hverdagen er vanskelig og sårt. Jeg vil så gjerne takle hverdagen min på en enda bedre måte. For øyeblikket er det ganske vanskelig å være meg. Men jeg er allerede på vei opp igjen. For jeg bruker de verktøyene som jeg vet hjelper. Men det kommer altså slike stunder hvor jeg bare bryter sammen for meg selv. Jeg er heldig som har gode mennesker rundt meg her hjemme. Det gjør at jeg har masse kjærlighet som bygger meg opp igjen. Jeg vet at det kommer til å gå bedre med tiden. Så lenge jeg gjør de tingene som fungerer for meg. Da kommer jeg meg videre igjen.
Jeg er i gang med de gjøremålene som jeg vanligvis gjør. Jeg skriver blogg, og er ganske aktiv på sosiale medier. Men jeg verner mer om meg selv akkurat nå. For jeg vet at det er viktig for meg å lage tryggere rammer igjen. Det er det som gjør meg stabil og trygg. Jeg har vært veldig opptatt av veldig mange ting. Så har innsiden min blitt litt glemt. Jeg har ikke vært godt nok forberedt på de triggerne som er rundt meg iblant. Dermed ble jeg vippet av pinnen denne gangen, og jeg fikk meg en smell. Men jeg velger å angripe denne prosessen. For jeg vet så inderlig godt at jeg kommer meg videre igjen. Men den svakheten som jeg kjenner på når jeg hulker som verst, ja den er ikke noe god.
Jeg følte meg lettere i kroppen når gråten stilnet igjen. Det var nok noe som bare måtte få komme ut av meg. Jeg ble veldig sliten, men det gikk greit med meg. Jeg sov godt i min kjæres armer den natten. Det var godt å kjenne at noen passet på meg litt ekstra akkurat da. Så er jeg i gang med en ny uke, og det kjennes bedre ut. Jeg er i gang med det som gir meg påfyll av energi. Jeg skal møte mange flotte mennesker. Det kommer til å bli en bra uke!
Glemmer Du å gi deg selv gode øyeblikk i en travel hverdag? Husker Du på å nyte det gode som skjer i løpet av hverdagen? Jeg har ofte glemt meg selv. Det er så mye som skjer, og jeg må virkelig ha et bedre fokus på egenpleie. Det handler om de små tingene som virkelig kan gi meg gode øyeblikk. Jeg har begynt med det helt enkle. Jeg tar meg noen ekstra minutter i dusjen hver morgen. Jeg bare står der, og lar det varme vannet få massere hodet mitt. Kjenne hvordan vannet masserer nakke og skuldre. Merke at skuldrene senker seg ned dit de bør være. Ikke bare haste gjennom dusjen. Jeg har faktisk tid til å gi meg selv de tre minuttene ekstra med vannmassasje hver morgen. Det gjør faktisk en forskjell på min kropp.
Jeg vet at vi alle sammen har forpliktelser og oppgaver i løpet av en dag. Det skal vi selvfølgelig forsøke å mestre på best mulig måte. Men jeg trenger pusterom iblant. Det hadde nok du også blitt glad for. Jeg håper at Du kan tenke litt over hvilke pusterom som ville passet deg best i ditt liv! Kanskje skal man legge inn mer tid til fysisk aktivitet. Eller så tar man noen minutter med musikk på ørene. Bare senke pulsen ned litt iblant. Det vil gjøre hverdagen bedre for deg. Jeg har valgt å legge inn noen små pauser. For da kommer jeg sterkere tilbake etterpå. Det er ikke alltid like enkelt å få det til. Men de dagene hvor jeg klarer det, så fungerer jeg aller best.
Det er lov å ta en liten pause iblant! Det er faktisk veldig viktig. Hjernen jobber på høygir veldig mange timer hver eneste dag. Vi jobber og sliter det beste vi kan. I mange tilfeller for helt andre enn oss selv. Jeg har lært leksen min. Jeg må ta vare på meg selv, og min egen kropp. Det er mulig å få til. Men man må faktisk våge å planlegge hviletid. Det fungerer best for meg!
Da er vi kommet frem til dagen hvor årets første fylkesstyremøte i Mental Helse Vest Agder skal gjennomføres! Det skal bli godt å komme skikkelig i gang med frivillig arbeid igjen. Det har vært en ganske lang og god ferie nå etter en veldig travel høst. Jeg hadde et stort behov for å kunne koble skikkelig ut en stund. Men nå er det på tide å komme skikkelig i gang, og jeg gleder meg veldig til å treffe alle sammen igjen. Nå skal vi gjennom en spennende vår, og det er mange ting som skal gjennomføres. Jeg er klar for å styre dette på en god måte, og ser virkelig frem til å kunne lære enda mer om psykisk helse. Jeg brenner virkelig for dette temaet, og det gir meg nødvendig kunnskap til mitt eget arbeid med WeLG Foredrag.
Det er deilig å komme skikkelig i gang med hverdagen. Nå har jeg en del ting som skjer fremover, og da fylles ikke dagene med så veldig mye tungsinn håper jeg. Det pleier å være en god ting for meg å være aktiv. Jeg satser på at det vil hjelper meg ut av denne tunge tiden nå. Jeg skal planlegge godt fremover, og ta godt vare på egen helse. Da kan jeg bidra på en god måte i frivillig arbeid og for familien min her hjemme. Det er litt sånn at jeg glemmer meg selv iblant. Men nå er fokuset på riktig plass, og jeg vet hva som fungerer aller best for meg i min hverdag.
Jeg håper at din hverdag også er god! Det er lov å erkjenne at dagene iblant er vel harde. Jeg vet det så utrolig godt selv. Jeg trenger ikke at noen forteller meg det. Nå har jeg vært gjennom noen tunge uker. Men jeg vet at de gode dagene kommer tilbake til meg snart. Og da skal jeg på ny få lov til å nyte gleden i livet. Det kommer stunder som er vanskelige å takle for oss alle sammen. Men jeg har skjønt at jeg styrer en hel del selv. Nå har jeg gått litt på en smell. Men jeg vet hvordan jeg skal fikse det igjen. Det kommer til å gå bra!
Jeg føler meg veldig heldig. Jeg kjenner på en dyp og sterk glede inni meg. For jeg blir gang på gang minnet på at jeg har venninner som er glad i meg, og som bryr seg virkelig om meg. Nå jeg våger vise min sårbarhet, så får jeg så utrolig mye varme tilbake. Å kunne le og gråte sammen er gull verd. Jeg blir så utrolig glad og rørt når et annet menneske forteller meg at de er veldig glade i meg. At de virkelig bryr seg om meg. Det gjør virkelig noe med meg. Jeg merker at jeg våger å være meg selv fullt ut sammen med mine venninner. Det kjennes som en lettelse. Jeg har kjempet meg gjennom tvilen og uroen når det kommer til nye vennskap. Jeg er i ferd med å senke skuldrene ned, og bare nyte det vennskapet som faktisk er tilstede.
Jeg kan snakke om det som er vanskelig. Jeg kan le så jeg nesten ikke klarer å stoppe igjen. Vi er blitt trygge på hverandre, og da kan man virkelig være seg selv på godt og vondt. Jeg vet at det ikke er en selvfølge å ha slike vennskap. Jeg har mistet mange på min vei gjennom livet. Noen av dem måtte jeg selv velge bort, mens andre gikk sin vei. Det har vært en prosess med mange følelser. Jeg har vært utrolig redd for å møte på avvisning. Men istedenfor så har jeg fått masse kjærlighet og omsorg. Jeg blir vist tillit, og det varmer hjertet mitt. Det er så utrolig godt å kjenne på det. Selv om jeg er en voksen dame, så blir jeg barnslig lykkelig når jeg opplever slike ting.
Jeg har kjent på mange følelser de siste årene. Det har vært veldig mange oppturer og nedturer. Men jeg merker at livet kommer seg videre i en god retning. Selv om jeg for øyeblikket sliter med tungsinn, så vet jeg at det kommer til å bli bedre etter hvert. Jeg har et nettverk som vil meg vel. Jeg kan be om hjelp, og bli tatt på alvor. Det er jeg utrolig takknemlig for. Jeg har mye å være glad for. Og jeg har mange å være glad i!
Jeg fikk endelig kommet meg i gang med å gå tur igjen! Det var svært vanskelig å komme seg over dørstokkmilen denne gangen her. Det har gått altfor lang tid uten fysisk aktivitet. Det må jeg bare ta konsekvensene av, og komme meg i gang igjen med dette. Nå har jeg kommet meg i gang med turer igjen. Selv om det er vinter og kaldt, så trenger jeg virkelig den friske luften. Naturen gir meg en fred som jeg lengter etter i hverdagen min. Det er ikke noe som kan måle seg med dette. Jeg klarner hodet mitt i løpet av en slik tur. Det handler ikke så veldig mye om trening og hvor fort jeg går. Nå handler det aller mest om å komme seg i gang med gåturer slik at hjernen kan koble av, og jeg kan jage tungsinnet mitt vekk igjen. Jeg vil ikke at depresjonen skal få ta skikkelig tak i meg. Derfor har jeg tatt grep, og bruker mine egne verktøy.
Man må aldri undervurdere hva naturen kan gjøre for vår mentale helse. Det er en oase som ingen kan ta i fra oss. Jeg vet at det er vanskelig å komme seg ut av huset i blant. Men det har en god effekt, og det hjelper på alt sammen. Jeg merker det veldig på meg selv. Jeg tror ikke at jeg er den enste som føler det slik. Men jeg vet at nå skal jeg virkelig ta fatt i den fysiske biten. Jeg må komme skikkelig i gang. Så jeg gleder meg til å komme i gang med min plan. Det er viktig for meg å være trygg på de tingene som jeg skal gjøre. Jeg satser derfor på dans og gåturer. Så får vi se om jeg kan komme meg i gang igjen på treningssenteret igjen. Men der trenger jeg å få laget meg et skikkelig program.
Nå er det fokus på helsen min! Jeg har latt det gå litt på tverke, så da må man brette opp ermene og jobbe på. Det er fullt og helt min egen feil. Jeg har prioritert andre ting, og jaget fysisk aktivitet bakerst i køen. Det er helt feil i forhold til hva jeg trenger i min hverdag. Så nå snur jeg opp ned på min timeplan fremover. Det viktigste er helsen min. Det gjelder både fysisk og psykisk. Jeg gleder meg faktisk til å få denne kroppen i bedre form igjen.
Jeg er traumatisert. Og en av de tingene som jeg da må leve med, det er en indre motor som aldri stopper. Den går og går. Uansett om jeg ønsker at det skal slutte eller ikke. Det er ikke jeg som helt styrer over den engang. I blant så er det en pest og plage. Mens andre dager er jeg sjeleglad for at jeg faktisk har en slik motor. Det er ikke enkelt å leve med. Men det positive er at den fører meg fremover i livet. Jeg gir meg ikke. Jeg legger meg ikke bare ned i en depresjon. Jeg jobber meg videre uansett hvordan livet er rundt meg. Det har holdt meg inne i livet. Det har gitt meg et solid spark bak når jeg har hatt behov for det.
Det som er negativt med det, er at jeg sliter med å få ro og fred. Jeg føler hele tiden at jeg må gjøre noe. Det er ikke lov å kun være. Derfor er det ekstra viktig for meg å drive med de tingene som demper denne motoren litt. Jeg har ikke vært så veldig flink med det den siste tiden. Det har blitt altfor lite fysisk aktivitet, og min terapeut har ikke vært tilgjengelig. Det har skapt altfor mye angst i denne kroppen. Jeg blir altfor trigget for tiden. Det gir meg store utfordringer i hverdagen min. Men jeg er likevel aktiv og klar for å ta oppdrag. For oppdrag hjelper meg på en god måte.
Nå må jeg ta en liten forandring i min hverdag. Jeg må i gang med enda bedre rutiner. Det kan ikke fortsette på denne måten her. Det er for mye som strever inni meg for tiden. Så nå skal jeg legge en plan basert på mine tidligere erfaringer. Jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang. Da er det viktig for meg å ta en måte som jeg virkelig kan mestre. Det blir ikke trening hver eneste dag. Men det skal bli mer enn før. Det er det som roer kroppen min. Jeg må ta grep i eget liv.
Det er ikke enkelt å leve med angsten for tiden. Det er faktisk slik at det setter kroppen min på store prøvelser iblant. Jeg har de siste månedene merket meg at magen slår kollbøtte når jeg har de verste dagene med angstanfall. Jeg får kramper og klarer ikke å holde på maten. Men så går det over etter noen timer. Det er ikke noe kjekt, og jeg må ta det på alvor. Jeg forsøker å ta godt vare på meg selv, men det er vanskelig. For når triggerne blir for sterke, så får det følger for min fysiske og psykisk dagsform. Nå er jeg mer bevisst på disse tingene, og skal passe bedre på fremover. Jeg ønsker jo ikke å ha det slik. Men det går i rykk og napp med formen.
Jeg skal jobbe med dette fremover. Jeg er blitt flinkere til å ha et stabilt og variert kosthold. Spisemønsteret mitt har blitt betraktelig bedre det siste halvåret. Jeg har tatt tak i veldig mange ting. Nå gjenstår det å få litt mer kontroll over disse triggerne som setter meg ut av spill iblant. Det er slitsomme timer når både angst og mage herjer med meg. Jeg vil aller helst unngå flere slike episoder fremover. Nå har jeg skjønt mer hvordan ting henger sammen, og skal forsøke å ta mer kontroll over disse tingene selv. Jeg kommer ikke helt vekk fra alle triggerne. Men jeg kan velge bort noen, og ta det litt mer med ro. Jeg er ikke lysten på å slite med dette fremover.
Det er viktig å lytte til kroppen min. Jeg må ha fokus på stabilitet og trygghet. Jeg må spise ofte og riktig. Det er også på tide med litt mer fysisk aktivitet. Jeg må få bruke kroppen min mer. Det vil roe ned hodet mitt, og tankekjøret blir mindre. Alt henger sammen. Jeg er klar til å ta fatt på en liten redningsaksjon for egen helse. Da vil jeg være sterk nok til å oppnå mine drømmer! Jeg har nok kommet til en vanskelig periode igjen. Jeg kan kjenne det på kropp og sjel. Desto viktigere er det for meg å jobbe aktivt med mine verktøy. Da blir alt bedre igjen!
