Jeg har valgt å leve åpen og ærlig med min psykiske diagnose. Det er ikke så enkelt som det kanskje virker som. Sannheten er at det er veldig tøft i lange perioder. Jeg kan ikke lukke meg inn i et skall, og bare forsvinne når det stormer rundt meg. Jeg vet veldig godt at det er mitt valg, og jeg står for valget om å være åpen. Men noen ganger svir det langt inni sjelen min. For det er jo engang slik at når man velger det, så er det ikke alltid at vennskap består eller at relasjoner blir ødelagt. Det koster å være åpne og ærlig. Det har sin pris, og jeg har fått kjenne på det den siste tiden. Det gjør meg til tider veldig trist og lei meg. Det kommer fort en del tårer og vonde tanker i hodet mitt.
Men jeg kan ikke leve annerledes. Jeg må få lov til å være meg selv. Så får alle andre også velge sin egen livsvei uten at jeg blander meg inn i det. Vi er forskjellige mennesker alle sammen. Jeg må respektere at noen tenker annerledes enn meg om psykisk helse og åpenhet. Det er helt i orden. Men jeg skulle ønske at jeg kunne fått samme respekten tilbake. Det er ikke alltid det er slik. Jeg har heldigvis veldig mange flere som er med meg enn mot meg. Men det er likevel veldig trist når jeg får informasjon om at jeg er mislikt. Det er vanskelig for meg å tenke på. Da merker jeg virkelig at fortiden min virkelig har kostet meg mye. Men det kan ikke nytte å grave seg ned i mismot. Jeg må bare fokusere på det som er bra i livet mitt, og på de som bryr seg om meg.
Jeg skriver ikke om dette for å få sympati. Jeg vet at man må regne med reaksjoner. Det har jeg sterk nok rygg til å bære. Men jeg har likevel en sjel og et hjerte. Det er vondt å vite at det baksnakkes. Jeg er ikke annet en et menneske, og det går inn på meg samme hva jeg gjør. Det er slik det er. Jeg er ikke laget av stein. Nok en gang forsøker jeg å jage vekk de vonde tankene. Jeg må være sammen med mennesker som er glad i meg, og som vil meg vel. Det kommer til å gjøre meg sterkere atter en gang. Jeg skal gå frustrasjonen av meg ute i naturen. Jeg skal slippe ut de tårene som kommer. Da blir man lettere i sinn etterpå. Jeg vet hva som kommer til å hjelpe meg videre. Det får ta den tiden som det tar. Jeg skal jobbe meg gjennom det på min egen måte.
Man trenger ikke alltid være like pyntet. Noen dager er sminkefrie hos meg. Jeg tar helt bevisst en pause fra sminken, og lar huden få puste fritt. Håret kan også være litt vilt iblant, og ikke så veldig stylet. Man trenger de dagene hvor man kun kan sluntre gjennom timene i joggebukse og romslige klær. Jeg trenger i hvert fall disse dagene i blant. Jeg trenger jo noen skikkelige hviledager iblant, og da trenger jeg ikke å fikse meg så veldig mye her hjemme. Det er en befriende følelse. Det hender jeg føler meg litt rar og ustelt. Men så tenker jeg at kroppen har godt av en skikkelig fridag i blant. Heldigvis er vi jo laget slik at vi trenger å puste ut iblant.
Jeg har behov for å koble helt ut. Jeg forsøker så godt jeg kan å bare kutte ut alt. Men så er det noen ting som jeg alltid bare må gjøre likevel. Men sminken kan jeg godt droppe iblant med god samvittighet. Jeg har også merket meg at noe av sminken reagerer jeg på, og de produktene har jeg kuttet helt ut. Jeg forsøker å ta godt vare på meg selv. Da er faktisk hvile og pusterom veldig viktig for meg. Når jeg kun er hjemme, og ikke har noen avtaler, så kan jeg roe meg helt ned. Det er en øvelse for meg også. Man blir så fort oppslukt av alt man skal gjøre. Man skal jo også se veldig flott ut samtidig. Nå har jeg begynt å ta det mer med ro på den fronten.
Jeg anbefaler deg å ta noen sminkefrie dager iblant! Bare sløv litt, og senk skuldrene ned. Jeg vet at jeg er elsket uansett hvordan jeg ser ut. Så kan jeg sminke meg igjen når jeg føler for det. Det er fint med litt variasjon, og det er viktig for huden din. Jeg stresser ikke lenger med det. Jeg sminker meg når jeg vil, og lar vær dersom jeg ikke orker. Det passer meg fint!
Det kommer til å gå fort mot vår for min del. Det er allerede kommet inn en del datoer i kalenderen som er opptatt fremover. Jeg har mye kjekt å se frem til. Jeg kommer til å lære utrolig mye fremover, og oppleve mye som er spennende for meg. Jeg skal ha noen turer til Oslo, og planlegging er allerede i gang her hjemme. Vi må spikre en god løsning her hjemme slik at jeg kan slappe av når jeg er på tur. Det er godt at jeg har en familie som vil stille opp for meg. Jeg skal være borte i 5 dager i strekk den ene gangen. Det kommer til å bli rart å være vekke fra mine nærmeste såpass mange dager. Men jeg satser på at det kommer til å gå bra. Jeg vet at det vil fungere bra hjemme uten meg. Jeg må overlate ansvaret til de som skal være her.
Mental Helse fyller 40 år, og skal feire med konferanse i begynnelsen av mars. Så er Ledermøtet satt opp i dagene etterpå. Så da blir det en blanding av faglig og festligheter disse dagene. Jeg ser virkelig frem til å dra på dette arrangementet. Det er mange gode mennesker som skal snakke til oss. Jeg er sikker på at det kommer til å bli en god opplevelse. Nå kjenner jeg jo flere mennesker der også, så det er ikke så veldig skummelt lenger. Nå blir det egentlig bare kjekt å møte de igjen. Det er godt å kjenne at redselen er sluppet taket på akkurat det. Jeg trenger slike oppturer innimellom alt annet som skjer. Det blir noen dager hvor jeg kan fokusere på meg selv og frivillig arbeid!
Så er det jo også tid for årsmøter alle steder i løpet av våren. Det kommer en del arrangement som jeg skal være med på. Det er alltid spennende med slike årsmøter. Der skal være valg på nye styremedlemmer. Jeg sitter ett år til i alle verv som jeg har nå. Så jeg kan skal være aktiv minst ett år til, så får vi se hvordan helse og privatliv er når vi kommer så langt. Jeg har veldig mange gode opplevelser så langt, og trives veldig godt med frivillig arbeid. Det gjør meg sterkere, og mer selvsikker. Jeg får brukt meg selv som en ressurs. Jeg lærer vanvittig mye, og trenger mer tid på å få inn omfanget av alt sammen. Det blir en spennende vår! Jeg gleder meg veldig!
Når jeg jobber meg gjennom disse periodene hvor tungsinnet har blitt for stort, så blir jeg ofte misforstått. For når smilet mitt forsvinner bort, så ser jeg ofte veldig sint ut. Men det er ikke tilfellet. Jeg er egentlig bare trist. Det er mange ting som jeg ikke kan skrive om her. Jeg er nødt til å bearbeide alt sammen på min egen måte, og i mitt eget tidspunkt. Jeg har mange sår som skal gro. Noen ganger blir rett og slett sorgen litt for stor å håndtere, og jeg må ta meg inn igjen. Heldigvis unngår jeg å havne inn i dype depresjoner fordi jeg vet hvordan jeg skal unngå dette. Og jeg kjemper meg gjennom dagene så godt som mulig.
Men jeg kan se veldig sint ut. Til og med mine nærmeste kan misforstå meg iblant. Men jeg må gang på gang forklare at jeg ikke er sint. Det er bare tristhet som preger meg akkurat nå. Jeg liker aller best å smile til verden. Jeg forsøker så godt som jeg bare kan. Men noen dager klarer jeg det ikke. Jeg fikk en fin melding her om dagen. Vedkommende skrev så fint til meg: Du trenger ikke alltid å smile på bildene! Det var godt å få de ordene fra et menneske som jeg ikke kjenner personlig, men som følger meg i sosiale medier. Jeg vil så inderlig gjerne være så sterk og modig hele tiden. Men det er komplett umulig å alltid smile til verden. Noen ganger har man lov til å være alvorlig i ansiktet.
Jeg snakker åpent om psykisk helse. Det er viktig for meg å kunne dele ting. Jeg er ikke en person som er uten feil og mangler. Det finnes ikke. Jeg forsøker bare å komme meg gjennom livet mitt, og Dere får lov til å bli med meg på min reise. Det er ikke alltid jeg smiler. Noen ganger er jeg bare stille. Mine sår er ikke ferdig grodd. Jeg blir stadig vekk minnet på alt det som gikk så uendelig galt. Men så ser jeg meg omkring. På guttene mine, og på min kjære ektemann. På det fine hjemmet som vi bor i. Jeg har det godt og trygt. Da kommer smilet alltid tilbake igjen. Det kommer gode dager nok en gang til meg igjen. Jeg må bare få lov til å slippe ut litt sorg først.
Jeg har kommet meg ut i frisk luft igjen. Ekstra kjekt er det når man kan gå på tur sammen med gode venner. Jeg har begynt å snakke med mine venner før jeg skal på gåtur. Det er rett og slett enklere for meg å motivere meg selv til fysisk aktivitet dersom man gjør det sammen med andre. Da kan jeg glede meg til gode samtaler samtidig som man beveger seg og får være ute i naturen. Det er balsam for en sår sjel. Nå er jeg rett og slett i en periode som er litt vanskelig, og da velger jeg å bruke de verktøyene som jeg faktisk har. Det er vanskelig til tider, men jeg finner noen triks som gjør det lettere for meg. Så er det jo veldig kjekt å kunne være sammen med venninner midt i uken også.
Vi hjelper hverandre! Det er en veldig positiv ting. Når man kan våge å være litt sårbar sammen med de man bryr seg om. Jeg vet at jeg kan være meg selv. Jeg trenger ikke å pakke inn sannheten. Har jeg det vanskelig, så er det lov å si det høyt. Og det samme kan de gjøre til meg dersom de ønsker det. Nære vennskap tåler slike samtaler. Man må kunne gi og ta. Dele det som er godt og det som er vondt. Da letter man på trykket, og får en fin samtale. Det er noe som jeg setter veldig stor pris på i hverdagen min. Jeg vet at vi kan gjøre hverandre sterkere. Jeg gleder meg til hver eneste gang jeg skal gå tur sammen med noen av mine venner. Det gir hverdagen et løft, og det påvirker meg på en god måte.
Det trenger ikke være så innviklet å hjelpe et annet menneske. For meg holder det at noen orker å være med å gå tur. Da føler jeg at noen gidder å bry seg litt om meg, og har lyst til å være sammen med meg. Så snakker vi i vei mens vi vandrer inni skogen. Da merker man ikke at man faktisk beveger seg ganske langt. Noen ganger glemmer vi oss litt ut, og går lenger enn det vi hadde planer om. Men det ser jeg på som et godt tegn. Det viser at vi ikke fokuserer på annet enn å være tilstede for hverandre i hverdagen! Jeg elsker å ha slike venninner! Det er så utrolig deilig å kjenne på den varmen og omsorgen som kommer mot meg. Jeg er jammen meg heldig!
De siste årene har vært en reise som har gitt oss mange erfaringer. Det har vært noen harde stunder, men også veldig mange positive opplevelser! Jeg er glad for at det går fremover med oss alle sammen. Hverdagen kommer og går. Uker flyr av sted, og månedene kommer og går. Jeg føler mange ganger at det går litt vel kjapt i svingene. Det er ganske rart å se hvordan ungene vokser til, og de er blitt så flotte gutter! Jeg kjenner på en stolthet som mødre skal kjenne på. Det er en stor glede å dele hverdagen med mine barn og min kjære ektemann. Jeg har noen harde perioder iblant, men hverdagen min er likevel ganske god. Jeg fokuserer på det som er godt og positivt!
Vi klarer oss fint selv. Det er viktig å kunne stå stødig på egne føtter. Jeg har jobbet veldig mye med stabilitet og forutsigbarhet. Det har vært helt avgjørende for vår fremgang. Det kommer vil til å fortsette med i fremtiden. Det er veldig viktig for meg at alle sammen får en veldig god fremtid. Det er det som vi jobber for hver eneste dag. Vi har et stort ansvar som foreldre. Vi skal hjelpe ungene inn i en verden som er full av utfordringer og fallgruver. Da er det viktig å være godt forberedt på godt og vondt. Vi har erfaringer med oss i ryggsekken som har satt spor. Men vi er sterkere nå. Det kommer til å gå bra med alle sammen. Det skal jeg jobbe for så lenge jeg lever!
Det er godt å kjenne på fremgang! Når jeg ser tilbake på det som har vært, så kan jeg meg hånden på hjertet si at livet er helt annerledes. Det er en positiv utvikling som gleder oss alle sammen! Jeg skal sammen med min kjære mann gjøre jobben videre slik at fremgangen fortsetter slik som vi ønsker oss!
Jeg er svært aktiv på Linkedln for tiden, og nettverket mitt vokser hver eneste dag. Jeg har de siste ukene kjørt en kampanje for WeLG Foredrag. Den har fått veldig gode tilbakemeldinger. Jeg regnet egentlig med å få en del norske kontakter, og var veldig fornøyd med det. Men nå har det skjedd en del ting som jeg stusser over. Jeg har fått kontakt med veldig mange dansker og en del svensker! Og jeg har fått en del positive og hyggelige kommentarer og meldinger fra særlig de danskene som har kommet til mitt nettverk. Det er veldig kjekt, og jeg gleder meg over hver enkelt medlem av mitt nettverk. Men det var sannelig litt rart når jeg oppdaget at statsministeren i Danmark ønsket å være med i mitt nettverk!
Jeg har gått fra 200 følgere til over 4500 i løpet av få uker! Det er helt utrolig! Men så er det tydeligvis interesse for å høre mer om psykisk helse og mestring. Det er veldig kjekt å kunne få så mange kontakter via internett, og muligheten for videre samarbeid er absolutt mulig. Det er uansett en veldig fin markedsføring for WeLG Foredrag. Jeg er veldig glad og stolt over den store responsen. Det gir meg ny energi, og jeg ser at der finnes mennesker som er interessert i mitt arbeid. Jeg er veldig klar for å jobbe videre med dette. Jeg har muligheter som jeg ikke ante eksisterte. Nå er det viktig å beholde roen, og jobbe videre med å bygge et fundament som er stødig og sterkt.
Tallet på følgere øker hver eneste dag. Dette er en spennende reise å være med på. Jeg gleder meg over fremgangen, og det skal gi meg muligheter til oppdrag på sikt. Jeg er spent, og er veldig interessert i å komme meg videre. Jeg håper inderlig at Dere er glade for det som skjer, og at dere heier meg videre!
Jeg har hatt mange rare tanker den siste tiden. Det er vanskelig å spå hva som vil skje fremover. Jeg jobber så aktivt som jeg kan med å bygge meg et solid nettverk for WeLG Foredrag. Jeg er aktiv i frivillig arbeid, og kommer til å få mange spennende opplevelser gjennom dette i fremtiden. Det er både gøy, spennende og litt skummelt. Når jeg tenker over hvordan jeg ønsker at fremtiden min skal være, så kommer sommerfuglene i magen min. Jeg ønsker å videreutvikle mine foredrag og nettkurs. Jeg ønsker å jobbe så aktivt som helsen min tillater meg. Det er mange ting som kommer til å bli utfordrende dersom jeg lykkes med mine planer og ønsker. Men jeg har sagt til meg selv at nå er det riktig å forsøke. Man lever bare en gang.
Jeg jobber meg derfor fremover. Selv om det er mye som blir gjort mens jeg ligger på sofaen. Det handler om en indre motivasjon som jeg ikke klarer å legge vekk. Det er godt å kjenne at man er på riktig vei. Men det er en del ting som er litt utfordrende for meg i hverdagen min. Jeg har jo en del sykdommer som setter i gang litt trøbbel iblant. Men jeg nekter å gi opp drømmene mine. Det er faktisk helt avgjørende for meg å kunne jobbe videre med dette. Det blir altfor mye tungsinn dersom jeg ikke kan det. Jeg trenger virkelig å bruke hjernen min på konstruktive oppgaver. Da minsker tungsinnet litt etter litt, og dagene blir lysere. Så lenge man tar alle følelser på alvor og bearbeider dem underveis, så kommer det til å gå veldig bra!
Så da vandrer jeg videre gjennom hverdagen. Jeg forsøker å gjøre så godt som jeg bare kan. Det er mange ting som jeg kan bruke tiden min på. Men det er WeLG Foredrag som er min drøm. Jeg ønsker å være en ressurs for andre mennesker. Det blir spennende å se fortsettelsen på dette! Det kan bli en veldig spennende reise!
Jeg merker på meg selv at jeg er sårbar. Det er til tider veldig vanskelig. Jeg skulle inderlig ønske at jeg kunne følt meg sterkere i noen settinger. Det har kommet seg veldig på mange ting, og jeg takler veldig mye mer nå enn tidligere. Men så er det denne sårbarheten som setter meg tilbake iblant. Jeg blir vippet av pinnen. Jeg kan være veldig klar over hva som vil skje, men likevel så reagerer kroppen min veldig sterkt. Slike hendelser liker jeg slettes ikke. Det er noe som jeg må jobbe med fremover. Jeg må lære kroppen min at det er trygt for meg nå. Det er ikke nødvendig å bli vippet av pinnen i disse situasjonene lenger. Jeg skal få hjelp til disse tingene. Det er jeg bare helt nødt til å ta fatt i. Jeg ønsker ikke å ha det slik fremover. Jeg vil veldig gjerne være en sterk dame som klarer det meste. Men jeg er bare et menneske.
Jeg føler meg veldig liten iblant. Noen ganger er det bare som om jeg krymper helt sammen. Særlig når jeg kjenner på hat. Det er så utrolig vanskelig å kjenne på. Jeg forventer ikke at alle mennesker skal være enige med meg. Men det er ikke nødvendig å spre hat og vonde blikk. Det er bare smålig og lite konstruktivt. Men jeg må leve med det. Slik kommer det til å forbli. Jeg lan ikke endre andre mennesker. De har tatt sine egne valg akkurat som meg. Men det gjør meg trist. Jeg kan ikke unngå å kjenne på det. Jeg føler meg likevel ganske maktesløs i forhold til dette. Jeg kan ikke endre fortiden. Nå skal jeg se fremover, og forsøke å komme meg gjennom alt det som skjer rundt meg. Der skjer veldig mye som er spennende og positivt. Det er viktig at vi fokuserer på det nå.
Det hadde ikke vært greit å leve følelsesløs. Så jeg forsøker å leve et så godt liv som mulig. Det er viktig så se på de gode tingene i livet. Det er det som fører oss videre fremover. Men jeg kommer til å slite iblant. Sånn er jeg bare.
Jeg snakker med hjertet mitt når jeg holder foredrag. Jeg skriver for å lette på tanker og følelser inni meg selv. Jeg blir veldig engasjert i mange saker. Det trigger meg veldig, og jeg klarer ikke å la vær. Jeg føler med veldig mange mennesker fordi jeg har opplevd ting selv i løpet av livet mitt. Jeg vet så altfor godt hvordan det kan føles. Det hjelper meg i egen prosess å bidra for andre mennesker. Da bruker jeg meg selv på en positiv måte, og får veldig masse godt tilbake. Jeg utvikler nye vennskap, og jeg merker at det er veldig viktig for meg. Jeg er blitt tryggere på meg selv, og vet mer hvordan jeg egentlig henger sammen. Det er spennende å være engasjert. Man lærer ufattelig mye når man er åpen for oppleve nye ting.
Jeg kjenner at mange ting trigger meg veldig. Det kan være på godt og vondt. Noen ganger er det utelukkende positivt. Men noen ganger kan det medføre noen smeller. Jeg vet at det er slik jeg henger sammen som menneske. Jeg føler meg likevel sikker på at det er bra for meg. Når man er følelsesmenneske, så blir alt veldig forsterket. Når jeg er trist og motløs, så kan det bli veldig svart. Når jeg er glad og ler, så blir det med hele meg. Det er slik jeg er skrudd sammen som menneske. Jeg har blitt bedre kjent med meg selv de siste årene, og vet mer hvordan jeg skal håndtere følelsene. Det er noen harde motbakker i blant, men så blir utsikten veldig fin når livet smiler!
Jeg liker å være meg selv. Jeg klarer ikke å leve med en maske på lenger. Det er bare ikke mulig for meg å få til. Jeg trenger virkelig å få være meg selv på godt og vondt. Det er ikke meningen å virke vanskelig eller egoistisk. Det er bare slik jeg må ha det for å komme meg videre i livet mitt. Jeg er i ferd med å finne nye veier som jeg skal gå fremover, og det er veldig spennende for meg! Jeg gleder meg til å komme meg fremover i livet!
