Det er noe som plager meg rett som det er. Noe som jeg har tenkt på i mange år faktisk. For det er vanskelig for meg å forstå meg selv, og jeg lurer på hvorfor jeg ikke tok igjen. Hvorfor lot jeg alle de andre barna få hetse meg hver eneste dag? Hva hadde skjedd med meg som resulterte i at jeg bare lot dem holde på? Med det sinnet som jeg alltid har hatt inni meg, så burde jeg jo bare ha kjeftet tilbake. Faktisk så kunne jeg gitt dem juling også . For jeg var sterk.
Men jeg gjorde ikke noen verdens ting. De første årene så fortalte jeg det aller meste hjemme, og mine foreldre forsøkte å hjelpe meg. Men det ble ikke bedre, og til slutt så gav jeg bare opp. Sluttet å si noe som helst om mobbingen. Jeg bare led i stillhet, og var svært hissig hjemme. Utad så smilte jeg til alle. For jeg ville ikke vise hvordan jeg egentlig hadde det der og da. Det plager meg fortsatt at jeg bare lot det skje med meg. Men jeg var jo bare et barn.
Dersom noen er stygge mot meg i dag, så sier jeg i fra. Faktisk så er jeg rett og slett rasende dersom jeg blir behandlet dårlig. Det er litt vondt å ha så sterke følelser inni seg hele tiden. Men jeg bærer på en sekk som er ganske så tung. Noe i meg blir aktivert ekstra sterkt dersom jeg opplever vonde ting, og jeg sier brutalt i fra. Min far pleide ofte å si at jeg hadde et blikk som kunne drepe. Og det er faktisk helt sant. Og det er ikke særlig kledelig.
Jeg har ikke noen mulighet til å få endret på fortiden. Så jeg jobber med fremtiden. Det har vært viktig for meg å bruke mindfullness i hverdagen. For da ble jeg kjent med meg selv, og jeg forstod hvor følelsene kommer i fra. Jeg er glad for at sinnet mitt avtar etter hvert som ting kommer lenger på avstand. Men ingen skal komme her, og si at det er lett. For livet er ikke en dans på roser. Men det er likevel godt å leve!
Jeg en skikkelig kontrollfrik. Det er alle i huset enige om. For det første så er jeg en skikkelig hønemor, og det irriterer ungene iblant. Men det sprer seg til nesten alt i hverdagen min. Jeg må ha ro og orden rundt meg. Det er for eksempel ganske travel i disse dager for min del. For jeg rydder og organiserer ulike problemområder i huset nå før høsten starter. Og samtidig som dette skjer, så skal der jobbes en del hver eneste dag.
Nå i dag starter den årlige Skalldyrfestivalen her i Mandal. Det betyr masse mennesker på liten plass, og det takler jeg ikke så godt. Så ungene skal gå sammen med kompiser, mens mamma går hjemme og er urolig. For da har jeg jo ikke helt kontroll på dem hele tiden. Men det må jeg bare godta, og ungene er store nå. Kontroll behovet mitt er til tider ganske plagsomt for både meg og mine nærmeste. Men sånn er jeg skrudd sammen, og jeg tror ikke at det slipper taket så lett.
Det er ikke mange dager til skolen starter igjen, og vi kommer inn i en ny rutine her hjemme. Det ser jeg frem til, og jeg er i full gang med å organisere det som trengs. Noen ganger blir jeg så lei av meg selv. For det er umulig å ha kontrollen på alle felt til enhver tid. Og jeg må takle at noe går åt skogen en gang i blant. Derfor forsøker jeg etter beste evne å slippe litt taket. For verden består ikke bare av meg, og jeg trenger ikke legge alt ansvar på mine skuldre alene.
Behovet for kontroll er til tider effektivt, og det hjelper meg til å gjøre en god jobb. Så jeg får forsøke å bruke det i passelig mengde, og ikke slite meg helt ut. Noen ganger må man rett og slett velge hvilken del av livet som skal få aller mest fokus akkurat nå, I hele sommer har jeg prioritert jobben min, og familien min. Men nå skal jeg sørge for at vi får en fin start på høsten, og at både familie og jobb fungerer bra!
På musikkterapien på tirsdag så fikk jeg spille noen av mine sanger før de andre kom. Og da var begge de to musikerne med som skal bidra på plateprosjektet mitt med. Jeg kommer aldri til å glemme den følelsen som jeg fikk da. Det var rett før jeg begynte å gråte. For da gitaristen ble med å spille, så fikk jeg skikkelig frysninger! Det var så mektig for meg å kunne oppleve dette! Å vite at nå spiller vi faktisk min musikk, og jeg var skikkelig stolt.
Det er helt surrealistisk, men samtidig helt sant. Musikken min begynner å ta skikkelig form, og jeg elsker det. Dette har jeg drømt om siden jeg var en liten jente, og vi jobber for å lage plate i 2020! Det er ikke så lenge til, og låtene er ikke helt ferdige enda. Jeg måtte ta meg skikkelig sammen for å klare å synge. Det ble så sterkt for meg, og jeg håper inderlig at musikken min faller i smak hos dere der ute. Tenk hvor stort dette kommer til bli for meg!
Å kunne bidra med sin egen musikk, er magisk. Det er noe som har blitt åpnet opp inni meg. Og jeg kjenner at det gjør noe med meg. Jeg har blitt tryggere, og jeg forstår meg selv bedre. Det er på en måte en lærdom fra livet. Jeg ser at tekstene mine berører mennesker, og da vet jeg det fungerer. Som med alt annet i livet, så tar dette tid. Det er en prosess, og jeg gleder meg så utrolig mye til å forhåpentligvis gå i platestudio neste år!
Jeg føler det nesten som om jeg akkurat har våknet opp etter en lang natt. For nå er jeg skikkelig på hugget, og villdyret i meg har våknet opp fra dvalen sin. Nå er det ikke så mye tvil inni meg lenger. Jeg har skjønt at hardt arbeid kommer til å føre meg videre, og at nå skal det bli fart i sakene i løpet av relativt kort tid! Det er så gøy å merke at dette trigger meg på en positiv måte. Og det aller beste er jo at jeg kan ta vare på familien min samtidig her hjemme.
Endelig har jeg innsett at fremtiden ligger foran oss, og jeg gleder meg sånn til å se hva den innebærer på godt og vondt. Der vil garantert komme vanskelige stunder, men jeg skal kjempe meg gjennom dem. Alle her hjemme er veldig spente på hva som kommer til å skje. For vi merker at noe er på gang, og at jeg får stadig flere følgere. Men jeg holder roen her hjemme, og passer på at alt er rolig her hjemme. Det er veldig viktig for meg. Men det er utrolig artig å se på utviklingen min.
Nå får jeg endelig bryne meg på jobb livet igjen ,og det føles så godt. Selv om jeg ikke klarer så mye om gangen, så bærer det meg fremover. Jeg har alltid elsket å jobbe, og endelig er det for meg selv. Nå skal jeg skape masse innhold til kanalene mine hver eneste dag. Og så får vi bare se hva som venter på oss om en stund. Noen ganger føles dette som et helt annet liv enn før. Men det er mitt, og det er en realitet!
Akkurat nå så er mitt liv ganske spennende. For plutselig åpner det seg en ny vei for meg, og jeg gleder meg veldig til å se hva den kommer til å inneholde. For tallene stiger, og jeg vet at dette kommer til å betyr at nye muligheter kommer min vei. Ting som før virket utrolig fjernt, kan plutselig bli en realitet. Men jeg vet ikke hvor fort det kommer til å gå, eller hvilke utfordringer jeg kan få i fremtiden. Men jeg har skjønt at nå må jeg være klar for å gå utenfor komfortsonen min
Gjennom kurset får vi opplæring om håndtering av media og intervjuforespørsler. Bare det er helt merkelig å måtte ta stilling til. Men det er visstnok noe som kommer til å skje etter hvert som man blir mer kjent. Og jeg vet at der kommer muligheter for rød løper event snart. Herlighet så rart det er å skrive om sånt. Men det er sant, og jeg gleder meg skikkelig. Kjenner på en del sommerfugler i magen allerede. Jeg håper bare at det ikke blir for kleint, og at jeg klarer å være meg selv.
Hverdagen her hjemme er den samme uansett, og det passer meg fint. Men jeg har fått en del ting som jeg må tenke på. Vil jeg noen gang si ja til å komme på tv, eller bli intervjuet av store medier? Takler jeg det? Hvordan skal jeg skjerme familien min? Og hvordan skal jeg beholde roen underveis, og bare være meg selv ? Mange ting som må funderes på, og jeg ønsker å være godt forberedt på det som kommer.
Jeg har en egenskap som jeg faktisk er svært stolt over. For når jeg har bestemt meg for å gjennomføre noe, så kan ikke noen andre stoppe meg. Og sånn er det med drømmen om å bli blant de aller beste i denne blogg bransjen! For jeg vet at mange folk ler av meg, og snakker dritt om meg. Det er ikke noe nytt for meg at utseendet mitt liksom ikke skal være godt nok for det jeg ønsker å gjøre. Men jeg vet også at jeg gir fullstendig blaffen!
For du klarer ikke å stoppe meg nå! Jeg er på full fart, og jeg når målene mine. Det er ikke snakk om noe annet her i gården. For det aller siste jeg noen gang skal bry meg om nå, er alle de som hånflirer. Det eneste som skjer, er nemlig at jeg blir enda er motivert til å vise hva jeg kan oppnå! De som er ute etter å ødelegge for meg, kommer alltid til å mene mangt og mye. Men dem om det. Her flyr dagene av sted, og jeg jobber som bare det.
Nå vet jeg hvor jeg skal , og hva som er mitt mål. Dører åpnes etter hvert som jeg presterer bedre og bedre. Så jeg er inne i en flytsone, og elsker jobben min. Nå nærmer det seg tiden for kommersielle samarbeid, og det kommer til å bli en spennende høst for meg. Hver dag forsøker jeg å finpusse litt mer på det jeg leverer, og jeg tenker langsiktig. For jeg skal ha denne jobben i mange år, og jeg skal videreutvikle både meg selv personlig og som merkevare.
Så hvis du ønsker å le av meg,. så vær så god! Deg bruker jeg ikke min tid på. Men jeg bruker heller masse tid på alle de som heier på meg, og som oppmuntrer meg hver eneste dag. Dere er viktige for meg! Livet har lært meg at man ikke trenger å ta alle kampene, men heller fokusere på de tingene som gir deg positiv energi. Og de som hater meg, kommer mest sannsynlig aldri til å like meg uansett. Sånt gidder jeg ikke lenger å bruke tid på!
Jeg registrerer at ganske mange lurer på om hvor mye penger jeg tjener på mine sosiale kanaler. Og jeg merker at penger liksom er det eneste som kan måle om jeg er en god nok influencer. Men det som kommer aller først for meg nå, det er å bygge opp kanalene mine skikkelig, og så kan jeg starte på selve inntekstbiten. For dersom man kun blogger for pengene sin skyld, så mener jeg at man har feil fokus fra starten av. Jeg har valgt å gjøre en grundig jobb i oppstarten, og skal komme i gang med kommersielle samarbeid til høsten.
Det kommer til å bli spennende å se utviklingen. For jeg har jo et ønske om å tjene penger, jeg også. Men for meg så er hele livstilen en passion. Og jeg trives veldig godt med denne jobben. Nå føler jeg meg straks klar til å ta neste steget, og vil gjøre det på en profesjonell måte. Jeg velger derfor å ta meg litt tid til denne oppstarten, og heller fokusere på godt innhold og gode rutiner. Det kommer til å være en bonus for meg nå i fremtiden. For mine samarbeidspartnere vet da allerede hva de kan forvente av meg.
Selvfølgelig ønsker jeg å ha en god inntekt. Og jeg kommer til å jobbe beinhardt for å lykkes. Men det er ikke drømmen om store pengesummer som driver meg hele tiden. Jeg har mange andre verdier enn kun pengene. Men vi håper at kanalene vokser, og at dette kan bli en jobb som bringer inntekt. Jeg har bare hatt lyst til å gjøre ting riktig, og ta et steg om gangen. Jeg vil nemlig ha en solid grunnmur som holder oss stødige i lang tid. Og så skal jeg kaste over de ulike mulighetene som passer for meg og min blogg!
Lørdag ettermiddag skjedde det atter gang. Revmatismen slo seg aldeles vrang, og smertene sendte meg rett på sofaen. Det var så vondt, og jeg ble skikkelig dårlig. Fibromyalgien herjet med meg, og da har jeg ikke så mye å stille opp med. Hele kvelden lå jeg strekk ut, og smertestillende tabletter hjalp ikke noe særlig. Det endte med at vi var i seng tidlig, og jeg ble liggende der i 12 timer.
Sånn kan det altså være. Fra å ha en fin shoppingrunde med mine foreldre, og så hjem til smerter. Formen snudde brått og brutalt. Men jeg ble ikke redd denne gangen. For nå har jeg vært gjennom det så mange ganger. Jeg skjønner liksom hva som skjer med meg. Og det eneste som hjelper meg er masse hvile, få i meg nok mat og drikke. Og så bruker jeg smertestillende tabletter i noen dager.
Sent søndag ettermiddag begynte formen å endelig komme seg opp igjen. Og det er alltid en deilig følelse. Jeg forteller ikke dette for å virke sytete. Men vi er mange som sliter i hverdagen med usynlige sykdommer, og jeg ønsker å fortelle hvordan det egentlig kan utarte seg. Det er ikke alltid mulig å gjennomføre de planene man hadde den dagen. Jeg er takknemlig for at jeg kunne hvile meg frisk denne gangen.
Jeg vet ikke hva det var som utløste dette denne gangen. Men jeg vet at batteriet nok var litt for flatt for å kunne takle alle planene denne dagen. Nå er jeg på beina igjen, og jobben har jeg gjennomført som planlagt hele helgen. Det er jo så kjekt å få så mange nye følgere de siste dagene! Jeg koser meg veldig med jobben, og skal fortsette med samme glede som før!
