Da er jeg klar til å komme i gang med høsten 2019! Dette kommer til å bli en svært spennende tid for meg. For jeg skal lære masse i jobben min de neste månedene. Nå ser jeg virkelig frem til å ta nye steg fremover. Jeg jobber med den mentale biten. For jeg vil føle meg klar til å jobbe hardt med den nye kunnskapen. Å få en slags hobby til å bli en jobb, er skikkelig spennende.
Det er en prosess som kommer til å pågå over tid. Jeg vet at min tålmodighet kommer til å bli testet ganske bra. For jeg vil så inderlig gjerne klare alt på første forsøk. Men det kan ikke være målet mitt. Her må man bruke tiden for å bli flink nok til det som trengs i bransjen. Og jeg har masse å lære, det bare vet jeg. Allerede i september skal jeg på kurs, og det blir skikkelig spennende.
La oss heie hverandre frem denne høsten! Fremsnakk hverandre, og være positive med hverandre. Noen av dere skal i ny jobb, andre skal på skolebenken. Og mange skal fortsette i sin jobb. Uansett så skal vi alle sammen ta nye steg i livet. Og jeg håper at vi kan inspirere hverandre. Jeg heier på hver enkelt av dere, og håper inderlig at dere oppnår deres drømmer og mål!
Livet har lært meg mange ting på godt og vondt. Det kalles for erfaringer. Og jeg har brukt en del tid på å bygge meg selv opp igjen. Lage en grunnmurs som er trygg i alle slags stormer. Det er noe som virkelig har satt meg på mange prøvelser. For man blir nødt til å luke bort det som skaper usikkerhet. Her skal det bygges så stødig som overhodet mulig. Men jeg vil alltid være et følelsesmenneske som reagerer sterkt.
Noen ganger så kan jeg kjenne at det vakler litt. Men jeg faller ikke sammen lenger. Du klarer ikke å knekke meg lenger! For jeg har en trygghet i meg selv, og jeg er omringet av familie og venner. Det er veldig godt å kjenne på en slik endring i voksen alder. For da vet man at fremtiden bare kan komme. Jeg klarer meg alltid. Etter alle de stormene som jeg allerede har overlevd, så skal jeg klare det aller meste.
Hver dag opplever vi nye ting, og vi vokser som mennesker. Det fascinerer meg veldig, og jeg har brukt tid å bli skikkelig kjent med meg selv. Faktisk så synes jeg at den voksne varianten av meg selv slettes ikke er så verst. I hvert fall når jeg tenker tilbake i tid, og ser hva som egentlig har skjedd i livet mitt før. Takk og lov for at det er over, og for at fremtiden virkelig ser lys ut!
Om få dager begynner skolen igjen for begge barna. Eldstemann skal i gang på videregående skole, og minstemann starter i 7.klasse. Så da er vi nok en gang kommet til denne uken som er ganske hard. Det er ikke til å legge under en stol at mamma gleder seg mer enn det ungene gjør. For jeg elsker rutiner, og vil aller helst ha den vanlige hverdagen på plass med en gang.
Men det er jo også sånn at da blir det tidligere opp om morgenen. For her i huset er mamma vekkerklokke hver eneste skoledag. Og jeg fikser nistepakker, og sjekker litt i sekkene. For hvilken dag skal de ha med gym tøy? Og hvor ligger inneskoene? Er de blitt for små allerede? Ukeplaner skal leses, og bokbind må legges på bøker. Lekser skal man også sjekke. Det er ikke bare enkelt for mamma heller.
Det blir en annen hverdag, og nye rutiner må komme kjapt på plass. Nye innetider skal diskuteres, og huslige gjøremål skal fordeles på alle sammen. Det er ikke alltid like populært. Men dersom de skal få ukelønn, så må de faktisk bidra her hjemme også. Jeg lager da et enkelt oppsett, og henger det på kjøleskapet. Så kan hver enkelt finne ut hva som er deres oppgave denne uken.
Jeg har en viktig oppgave dagen før skolestart. Og det er å bake mormors rundstykker. For det er favoritten i nisteboksen for minstemann. Og det er kjekt å se at de setter pris på hjemmebakt mat. Om mamma egentlig er helt klar for alt dette, ja det vil vise seg. For nå skal hele familien komme i gang med høsten 2019! Og jeg bare vet at det kan bli litt utfordringer i starten. Jeg får bare ta en ting om gangen, og ta det med et smil!
Jeg jobber så hardt hver eneste dag for å oppnå mine mål. Det er til tider svært krevende. Men det så utrolig gøy også! Men jeg merker jo at jeg legger masse energi og følelser inn i jobben min. Noen ganger så tenker jeg ikke så mye over hvor stort dette egentlig er for meg- Men nå jeg blir fremsnakket av kursledere, så blir jeg veldig rørt. For da kjente jeg virkelig på at all jobbingen faktisk bærer frem til noe stort.
Man jobber ganske masse alene når man er en liten influencer sånn som meg. Jeg er heldig som har fine kollegaer influencer programmet. Men her hjemme sitter jeg hver eneste dag, og jobber helt alene. Da kan man noen ganger bli ganske sliten og usikker. Det føles noen ganger som om man ikke helt hva man driver med, eller hvor man skal. Men da er det ekstra godt når rosen kommer på en vanlig søndag ettermiddag.
Det er viktig for meg å få en bekreftelse på den jobben jeg gjør. Så det bli en del studering av statistikk og tall. Men det som betyr aller mest for meg, er den tilbakemeldingen som dere gir meg. Da ser jeg hvordan dere reagerer på det jeg poster, og jeg koser meg sånn med de fine meldingene som dere sender. For meg som lever en hverdag med psykiske utfordringer, så er det ekstra viktig for meg.
Så noen ganger gråter jeg mens jeg leser. Ikke fordi jeg er trist eller sliten, Men aller mest fordi jeg blir glad, stolt og lettet over å lese så fine ord fra dere.
Der finnes ikke noe som er bedre enn å starte mandags morgen med en skikkelig fin treningsøkt! Da er man i gang allerede helt fra starten av, og det preger resten av uken automatisk. For meg så er treningen hard å komme i gang med for øyeblikket, så jeg jobber hardt for å holde motivasjonen oppe. Men jeg har heldigvis noen kjekke planer i høst, og jeg ønsker å se så bra ut som mulig. Da finner jeg litt energi til å komme i gang.
Søndag kveld så var jeg slettes ikke motivert. Men så var jeg innom Funkygine sin Instagram, og fikk et spark bak. For det var jo helt riktig det hun sa. For dersom du ikke klarer å gjennomføre planene dine på mandagen, så er det ikke enkelt å få ting gjort resten av uken. Der og da bestemte jeg meg for at treningen skulle gjennomføres neste morgen. Og jeg er så glad for at det ble sånn.
Jeg må jobbe hardt for å komme i bedre form. Og jeg merker at dette ikke kommer lett. Det er lenge siden motivasjonen har vært så lav. Og det forteller meg at det er meget viktig å være streng ,mot meg selv. Nå skal jeg finne en god rytme på treningen, og passe på så jeg ikke smeller for hardt i. Det er nemlig veldig fort gjort. Der skal trenes fra morgenen av, og jeg skal komme inn i en fin rutine.
I helgen så kom der et nytt varselskudd. Der finnes mennesker med farlige planer overalt. Man kan ikke være naiv, og tro at Norge slipper unna. Men samtidig så kan man ikke være redd hele tiden heller. For livet skal jo være trygt. Det viser bare at noen mennesker vil alltid ha feil verdier, og at man må være forberedt på slike hendelser. Tragisk, men dessverre sant. Godt at de klarte å stoppe ham, og holde ham fast til politiet kom. Å bli angrepet mens de ber, er jo ikke slik det skal være i Norge.
Jeg blir litt redd. Det erkjenner jeg glatt. For det kommer like brått og brutalt på oss hver eneste gang. For vi tror jo ikke at dette skal skje. Eller vi klarer rett og slett ikke å innse at verden er blitt sånn. Det er godt å vite at flere og flere lager planer for slike krise situasjoner. Da har man en mulighet til å avverge de største katastrofene. Nå er det viktig at vi stoler på politiet, og at vi lever så vanlig som mulig. Det skjønner jeg, og jeg gjør det. Men er det ikke lov å si at jeg blir litt engstelig?
Der vil alltid være mennesker som har syke tanker. og som kan gjøre farlige hendelser. Men vi må forsøke å hjelpe dem tidligere. Forsøke å fange opp de som trenger hjelp. Det er ikke dermed sagt at vi klarer å unngå dette helt. Men jeg tror vi må tenke langsiktig, og forsøke å finne muligheter til å kunne avsløre disse menneskene. Og klarer vi å stoppe en av dem, så berger vi jo liv. Verden er ikke så uskyldig lenger, og det gjelder vårt land også. Men jeg tror at vi kan gjøre mer for å unngå det.
De siste månedene har vært en veldig spennende reise, og jeg har allerede lært veldig masse. Både om bransjen som jeg ønsker å jobbe i , men også om meg selv helt personlig. Og jeg har jo virkelig fått en unik mulighet til å bli synlig. Men alt har sin pris, og det koster krefter. Jeg er aktiv på alle kanaler, og det kan noen ganger være vel tidkrevende. Så jeg skjønte i sist uke at jeg måtte foreta en liten endring. Det var nemlig ikke krefter igjen til alt som skulle gjøres.
I tillegg til å ha min egen snapkonto (wencheblogg), så har jeg også vært med i en felles snap for en del av oss som er med på Anne Brith Influencer Programmet. Det var ikke en del av selve programmet, men vi ønsket å være ekstra synlige på Snapchat. Jeg har hatt noen dager der, og det har vært krevende for min del. Så nå har jeg tatt et valg, og er ikke lenger med i denne snap gruppen. Jeg ønsker resten av gjengen all lykke til, og håper at de får det til å fungere.
Jeg må rett og slett kun fokusere på mine egne kanaler, og å få gjennomført alle planene mine der hver dag. Mer klarer jeg ikke akkurat nå. Og det er jo tross alt mine kanaler jeg skal leve av til syvende og sist. Da må de få fokuset mitt! Jeg kviet meg litt for å trekke meg, men det gikk veldig fint. Min kropp sier ifra , og jeg velger å lytte til den nå. For jeg gleder meg som et lite barn til å videreutvikle jobben min i tiden som kommer. Jeg er så motivert, og jeg kjenner at det var riktig å si stopp!
Da var allerede høstklærne kommet inn i mitt garderobeskap! Det føles som litt tidlig, men jeg kan ikke gå rundt og fryse. For med min revmatisme så er det ekstra viktig å holde kroppen god og varm. Da er det kun ull som gjelder. Men jeg har latt der være noen få sommerplagg igjen i skapet. For der kan jo enda komme fine sommerdager. Det er helt typisk meg å gjøre dette allerede nå. For jeg får alltid et behov for å rydde og organisere ting rett før skolen starter opp igjen.
Jeg har veldig masse klær, så skapene er fulle allerede. Men jeg kjenner meg selv godt, så jeg vet at der kommer alltid noe nytt inn i garderoben hver sesong. Men jeg skal ikke bruke masse penger på klær denne høsten. De pengene må gå til mine planer med influencer programmet. Der er ikke mangel på ulike antrekk for å si det sånn. Jeg måtte nesten le av meg selv. For jeg har så mange ull gensere. Jeg har tydeligvis forstått at det er noe jeg har mer og mer bruk for.
Heldigvis så kan jeg oppbevare en del sommerklær i guttenes skap. For de bruker ikke hele skapet sitt. Så jeg lurer meg inn der med noen plagg, så er de lett tilgjengelig for meg dersom solen varmer godt en dag. Og jeg må bare erkjenne at jeg har nok at kjoler til denne høsten også. Skapet er så fullt, og jeg var engstelig for at tyngden ble for stor. Men heldigvis så fikk jeg plass. Så nå er både garderoben og skoene mine blitt ryddet denne uken!
Det er så deilig å vite at dette er allerede gjort. Så nå skal jeg fokusere på at ungenes ting er på plass før skolestarten på torsdag. Jeg gleder meg til å komme inn i vante rutiner igjen her hjemme. Da får jeg også en del timer alene hjemme hver dag, og da skal jeg trene og jobbe. Håper at du også gleder deg litt til høsten!
