Da er vi kommet oss gjennom uken, og fredagen er allerede her. Det skal bli godt med helg, og det kommer til å gå fort. Nå gleder jeg meg til å komme ned på musikken, og der skal jeg få med meg hjem noen noter som jeg trenger til lørdagens opptreden. Det er spennende å lage sin egen spilleliste, og jeg skal jo tross alt opptre i ganske lenge. Men aller først så skal der trenes her hjemme, og så får jeg våkne skikkelig i en god dusj etterpå. Kroppen må være i så god form som mulig, så da er det bare å holde seg til å planen. Humøret er bra, og jeg føler at livet slettes ikke er så aller verst.
I dag skal jeg da være med på musikken i to timer, og vi skal kose oss med de låtene som vi virkelig liker aller best. Det er viktig for meg å bevare stemmen, så jeg skal være forsiktig. Men det kommer nok til å bli noen fine timer. Jeg merker at det har vært en annerledes uke siden det er vinterferie. Ungene har vært både hjemme, og borte på overnatting. Men jeg liker nok aller best de vanlige rutinene her hjemme. Det er greit for meg med vanlig skole igjen til uken. Jeg har dessverre ikke klart å levere helt på Youtube, da helsen har skrantet, og kreativiteten forsvant ut vinduet.
Men jeg kommer sterkt igjen i neste uke! Man må jo ta hensyn til seg selv, og ta de pausene som man behøver noen ganger. Jeg håper at du også får en strålende fin fredag, og så får vi alle sammen gjøre en god innsats nå på tampen av uken. Vi snakkes her igjen i kveld!
Jeg merker at de kommende dagene blir spennende. Sommerfuglene er allerede kommet i magen min, og jeg er ganske giret. Men dette har jeg så godt av, og det er viktig for meg å ta nye steg når sjansen byr seg. Jeg må klype meg selv litt i armen, for dette er ganske skummelt. Likevel så er jeg i tipp topp humør, og ser virkelig frem til å opptre alene igjen. Her er man ikke redd for å by på seg selv, og virkelig gå all in!
Det var så herlig å få full støtte fra min kjære mann. Han er også skikkelig positiv, og syns at dette er en god ide. Å opptre helt alene, krever både mot og positivt fokus. Men samtidig så er det kun jeg som bestemmer, og det liker jeg jo ganske godt. Håper bare at der kommer noen folk, og at de liker min opptreden. Jeg skal gjennomføre det så godt som jeg bare kan. Fy søren, som jeg gleder meg til dette!
Jeg kommer sikkert til å drømme masse rart i natt. For når hodet er så opptatt av en ting, så kommer det som regel i drømmene mine også. Men jeg satser på at mine ferdigheter er bra nok, og at jeg kan formidle via sang og musikk. Det er jo det jeg egentlig ønsker å drive med fremover, sammen med bloggen. Nå kan jeg i hvert fall forsøke meg her i Mandal, og så satser jeg på at det blir en suksess!
I dag er jeg både stolt og glad på samme tid. For som dere leste i forrige innlegg, så skulle jeg i møte i dag. Det gikk veldig fint, og jeg er så glad for å kunne fortelle dere en nyhet. Jeg skal underholde med sang/piano på Tiedemands kafe på lørdag kl 14-16! Og jeg kommer til å fortsette med det, dersom det fungerer bra. Jeg starter allerede nå på lørdag, så jeg kaster meg rett ut idet. Er så glad for at jeg får muligheten, og det er kjekt å være artist i en slik lun setting.
Jeg hadde en veldig koselig prat der nede i dag, og jeg kjenner at dette blir en spennende oppgave for meg. Endelig skal jeg få synge masse for folk i Mandal. Det har jeg hatt lyst til ganske lenge, og jeg gav kjapp tilbakemelding da de søkte etter folk via facebook. Nå håper jeg at det blir vellykket, og at publikum kan kose seg med min musikk i bakgrunnen. Så heldig jeg er, og så glad for at jeg kaster meg ut i det. Nå blir det noen dager med forberedelser, og så braker det løs på lørdag.
For meg så betyr dette veldig mye, og jeg var veldig rolig under møtet i dag. Det forteller meg at jeg er trygg på meg selv, og at jeg endelig våger å stole på mine egne ferdigheter som musiker og sanger. Det blir for det aller meste cover sanger, men lurer nok inn noen av mine egne sanger etter hvert. Vi får ta det litt som det kommer, og tar en lørdag om gangen. Nå er jeg i hvert fall klar for å starte, og så skal det nok bli kjekt for oss alle sammen. Musikk er så viktig i livet mitt, og endelig skal jeg bruke det mer.
Tusen takk til alle som heier på meg , og som virkelig gir meg gode tilbakemeldinger! Det setter jeg så stor pris på. Gleder meg til å øve masse, og til å kunne kose meg ved flygelet på lørdag!
I dag har jeg sommerfugler i magen min, og jeg gleder meg veldig. For jeg skal i et lite møte, og da kan det være at jeg endelig får jobbe enda mer med musikk. Vi få se hvordan det går, men endelig våger jeg meg ut på nye eventyr, og tar grep i eget liv. For bare få år siden, så ville jeg aldri våget å gi dette en sjanse engang. Men nå er jeg forsiktig optimist, og tenker at jeg ikke har noe å tape. Får jeg denne muligheten, så er jeg heldig. Hvis ikke, så vet jeg at det nok vil komme noe annet om en stund. For jeg våger å satse på meg selv, og føler meg trygg på mine musikalske egenskaper.
Jeg håper at det blir en fin opplevelse i dag, og jeg må våge meg ut av komfortsonen. Det må bare bli som det blir, og så er det ikke verdens undergang dersom det ikke går i orden. Jeg har faktisk skjønt at musikken på en eller annen måte kommer til å bli enda viktigere i livet mitt. Nå skal jeg kose meg i dag, og være rolig i kropp og sjel. Være meg selv, og så må vi bare se hva som skjer. Håper at jeg uansett utfall, klarer å være stolt av min innsats. Når man klarer å se mulighetene selv , så er det ekstra kick å få respons. Så jeg gjør meg klar til å ta en prat, og så får vi se om det blir noe ut av det. Mer kan jeg ikke si her og nå.
Dette blir en spennende dag for meg, og jeg håper at dere heier på meg! Ta godt vare på dere selv , og vær din egen bestevenn. Da er nemlig dagene slett ikke så aller verst, og man blir i bedre humør! Snakkes her igjen i kveld!
Noen ganger så føler jeg at der er et kappløp mellom meg og livet mitt. Akkurat som at jeg hele tiden forsøker å være i forkant på alle områder. Da kan jeg forberede meg mentalt, og har da allerede etablert trygge rammer for meg selv. Men det er en umulig oppgave, dersom man ønsker seg fremdrift på personlig plan. Å være tilstede her og nå, er ikke alltid like enkelt for meg. For jeg trives aller best dersom jeg er mentalt forberedt, og har laget meg en strategi inni hodet mitt.
Jeg vet det høres rart ut, og jeg skjønner at dere stusser over det. For det er jo ekstremt bakvendt å leve på den måten, og jeg forsøker etter beste evne å slutte med det. Jeg merker det når jeg skal reise bort, eller skal delta på noe som skjer der og da uten forvarsel. Da sliter jeg, og må jobbe ekstremt masse for å holde meg selv rolig. For meg så ble jo dette ekstra utfordrende, da jeg var med til Tromsø i høst. Og jeg har i etterkant jobbet hardt med meg selv. For jeg må jo våge mer, og være tilstede i øyeblikket.
I forrige innlegg så skrev jeg om min utålmodighet. Det henger sammen med denne prosessen også. For jeg må finne en middelvei, hvor jeg takler å være litt impulsiv men har litt kontroll. Ikke så enkelt alltid, men jeg vet at der kommer mange muligheter hvor jeg kan trene på dette. Det er helt umulig for meg å vite hva som skal skje i fremtiden. Så da trenger jeg jo ikke å bruke så utrolig masse energi på det allerede nå. Jeg har snakket med venner om dette, og de sier jo at jeg må puste med magen. Det kommer til å gå bra med meg. Jeg er jo en person som aldri gir seg.
Poenget er at jeg ikke orker å løpe kappløp hele livet. Jeg ønsker meg mer mental ro, og at jeg klarer å takle overraskelser på en positiv måte. Det krever øvelse, og da må jeg slenge meg ut av komfortsonen. Bli med på spontane ting, og bare være til der og da. Kommer jeg noen gang dit?
Jeg kjenner at jeg er blitt mer impulsiv, og at jeg ikke er så redd for å dumme meg ut. Det er en god ting, men det er til tider litt krevende også. For jeg kan kaste meg litt vel kjapt ut i det, og så kan jeg etterpå tenke at dette gikk litt vel raskt. Som regel så angrer jeg ikke på de valgene jeg tar, men noen ganger så kunne jeg tenkt litt lenger. Det positive med dette, er jo at man oppnår personlig vekst ved å gå ut av komfortsonen.
Noen ganger blir jeg bare rett og slett utålmodig. Det er ganske krevende å hele tiden ønske seg mer, eller lengte intenst etter litt mer action i hverdagen. Jeg føler hele tiden at jeg skal videre, selv om jeg har det bra akkurat nå også. I blant så er jeg virkelig urolig, og har ikke lyst til å vente en eneste dag på neste sjanse. Da er det viktig å ha noen rundt seg som faktisk sier ifra. Det har jeg her hjemme med min mann, og så har jeg en mentor som minner meg på det ganske ofte.
Akkurat nå så forsøker jo jeg å bygge en solid plattform, og har lært at det kommer til å ta lang tid. Så hvorfor er jeg så ivrig, at jeg nesten ikke klarer å vente? Jeg tror at det ligger mye i min mentale helse som medfører denne rastløsheten inni meg. Jeg har blitt testet for ADHD, men de endte på PTSD. Uansett så er det til tider ganske krevende å aldri bli helt fornøyd. De siste ukene så har jeg virkelig jobbet hardt med meg selv, og jeg har blitt kjent med ny sider. Interessant å faktisk innse hvordan jeg egentlig er, og hva jeg må jobbe med i tiden fremover.
For meg så er det vanskelig å holde igjen, eller å måtte vente lenge på nye steg. Men så skjer det plutselig, og jeg koser meg med det. Nå skal jeg fortsette den gode jobben som jeg allerede gjør, og så skal jeg nok en gang forsøke å roe meg litt ned. Ta en dag om gangen. Hvorfor i huleste må det være så vanskelig?
De siste dagene så har jeg hatt det ganske tøft. Ballongen sprakk, og jeg måtte roe meg helt ned. Jeg har kjent på det ganske lenge, men pushet meg videre. Sånn som jeg pleier å gjøre. Men så sa det stopp på søndag, og jeg måtte ta noen rolige dager. I går så merket jeg det veldig på musikken, og resten av dagen ble i labert tempo. Men så merket jeg at det ble bedre, og jeg har sovet veldig godt i natt. Masse har skjedd de siste ukene, og jeg har hatt behov for å være sterk. Men det koster i lengden.
Jeg er i ok humør, så det er egentlig kroppen som har vært verst. Nå gleder jeg meg til en rolig treningstur i Furulunden i formiddag. Man har bare godt av å komme seg ut i friskt luft. Det handler om å lytte til kroppen underveis, og ikke presse på hardt akkurat nå. Jeg er ikke svak selv om kroppen sier ifra. Det handler mer om at jeg må ha en liten pause. Gi kroppen ro til å komme seg igjen. Det er godt å kjenne at to dager med hvile, faktisk gjorde meg veldig godt.
Man må stå for det man mener, og det man gjør. Så jeg har følt meg trygg i meg selv, også når det har røynet på. Det er jeg svært glad for, og jeg kan gi meg selv litt egenpleie med god samvittighet. Når jeg i dag skal trene litt igjen, så håper jeg at kroppen min bli glad. Den er nokså stiv etter så mange timer i ro. Gleder meg skikkelig til å se havet, og bare nyte den friske naturen som vi har rundt oss. Skal du ut på tur i dag?
For en tid tilbake fikk jeg spørsmål om jeg har sluttet å bruke sminke i hverdagen. Jeg har ikke tatt så mye bilder eller video , hvor jeg har brukt sminke den siste tiden. Det handler om at jeg måtte ta meg selv i nakken, og faktisk våge å være uten sminke. For selv om jeg er veldig glad i sminke fortsatt, så ble det en slags beskyttende maske for meg i en periode. Det ønsker jeg ikke. Så da bestemte jeg meg for å ta en del bilder og video uten sminke. Jeg måtte venne meg til å være glad i mitt eget ansikt. Akkurat sånn som det er . Nå er jeg mer bevisst på det, og har jobbet hardt med meg selv på innsiden.
Det er absolutt lov å bruke sminke, og føle seg litt ekstra fin. Jeg gjør det iblant, og koser meg med det. Men jeg er mye mer bevisst på hva jeg tenker om meg selv, og hvordan jeg kan være fornøyd med mitt naturlige ansikt. Der har jeg nemlig alltid slitt veldig med mitt eget selvbilde. Når jeg sminker meg, så føler jeg meg som en annen versjon av meg selv. En tøffere og tryggere meg. Det ville jeg klare uten sminke også, og da måtte jeg øve meg på det. Så jeg har virkelig tatt et oppgjør med mine egne tanker om utseendet. Fakta er at jeg aldri har likt meg selv. Vondt å si høyt, men dessverre helt sant. Speilbildet var min fiende nr 1.
Jeg har hatt godt av å ha denne pausen fra sminke. For jeg måtte ta tak i et problem som alltid har vært der. Men jeg gruet meg veldig for å gå inn i de små detaljene. Måtte være dønn ærlig, og faktisk erkjenne hvordan det stod til inni eget hode. Nå vet jeg jo at der ikke er noe som helst galt med mitt utseende. Men jeg får stadig vekk besøk av styggen på ryggen, og han forteller meg det stikk motsatte. Denne kampen er nok ikke over med det første. Men jeg er blitt mer komfortabel med meg seg, og ser meg i speilet. Nå bruker jeg sminke når jeg har lyst, men jeg må ikke ha det for å være trygg i meg selv.
Vi har alle sammen våre utfordringer når det kommer til kropp og utseende. Og jeg vil jo at vi alle sammen skal føle oss fine , og vite at vi er unike og verdifulle mennesker. Men så er det å få det til i sin egen hverdag. Jeg håper at vi sammen kan hjelpe hverandre til å bli tryggere i oss selv!
Det er rart hvordan livet forandrer seg, og man staker ut en ny kurs underveis. Da jeg utdannet meg som butikkfaglært, så ante ikke jeg at det skulle bli sosiale medier som ble min bransje å jobbe i. Men når livet ble sånn, så har det vært riktig for meg å starte på nytt i en helt annen retning. Jeg så for meg en lang karriere innenfor varehandel, og aller helst ønsket jeg å ha lederstillinger. For jeg var opptatt av karriere, og ønsket å få store utfordringer. Sånn var det i noen år, men så tok livet en brå vending.
Jeg har noen ganger vært skikkelig trist, fordi jeg ikke kan fortsette med det jeg opprinnelig ønsket. Men så har jeg tatt ett oppgjør med meg selv, og funnet en ny mulighet. Den skal jeg holde fast på, og jeg skal gjøre mitt beste. Sånn har jeg kommet meg opp av gjørma, og er på en ny og spennende reise i karrieren. Som jeg skrev i et tidligere innlegg, så er det NAV som for øyeblikket lønner meg. Men jeg har ikke gitt opp håpet, og forsøker å skaffe meg noen kommersielle samarbeid etter hvert.
For jeg mener alvor med bloggen min, og jeg kommer til å jobbe meg fremover. Jeg er ikke en døgnflue i bloggverdenen! Hver eneste dag motiverer jeg meg selv, og får gjennomført så mange oppgaver som kroppen min tillater. Kanskje jeg må bruke lenger tid enn de fleste? Eller kanskje jeg tar sjansen, og kaster meg inn i nye utfordringer? Det handler om å ha et tankesett som fører meg videre. Ha troen på det man selv gjør, og være villig til å forbedre seg hele tiden.
Min stahet har reddet livet mitt. Og det skal den gjøre når det kommer til jobb også. Jeg er helt sikker på at det er dette jeg ønsker å få til, og jeg er kommet mye lenger enn jeg trodde de siste månedene. Det skjer fordi jeg aldri gir meg, og fordi jeg bruker min kreativitet hver dag. Ikke alt er perfekt, og kommer nok aldri til å bli helt perfekt heller. Men jeg vil være meg selv, og så får vi se hvor langt det holder!
