Herlighet, så deilig!
God morgen!
Endelig er dagen kommet! Ungene er på skolen igjen etter pandemien, og det er vi alle samme glade for. Her i huset har vi nemlig virkelig sett frem til denne dagen, både små og store. De vanlige rutinene fungerer aller best. Men jeg regner med at der kommer litt utfordringer akkurat nå i overgangen. Heldigvis så er jeg jo hjemme, og kan få dem av sted hver eneste dag. Det kommer til å bli veldig stille på formiddagen, men jeg gleder meg til litt etterlengtet egentid også. Så nå skal jeg komme i gang med mine egne rutiner igjen, og dagsplanen skal jeg følge etter punkt og prikke.
Denne uken kommer til å være emosjonelt utfordrende for meg, og jeg har forsøkt å forberede meg best mulig. Jeg har på følelsen av at der kommer noen utsettelser, og det er ikke noe som jeg ønsker meg. Aller helst ønsker jeg å få unnagjort alt det som ligger foran med. Men livet leves som alltid dag for dag. Min måte å takle ventetiden på, bli nok derfor å være i aktivitet. Trene ganske mange ganger i løpet av uken, og fortsette med den jobben som pågår ellers i mine prosjekter. Men ny uke ,med mye muligheter folkens! Vi kan ikke starte uken med å deppe. Nei, jeg skal gi meg selv en kjempebra start!
Nå gleder jeg meg til å komme skikkelig i gang. Det er jo ikke sånn at alt gjøres av seg selv. Verken de huslige syslene, eller det som er med i jobbingen ellers. Så jeg bretter opp ermene, og kommer meg i gang. Håper du også er klar til å ha en god jobb uke. Gi gass, og sett standarden for resten av uken. Deilig å ha en god mandag, for det smitter sånn over på de andre dagene i uken. Sånn er jeg i hvert fall, så jeg satser på å skaffe meg en solid start på denne uken her! Lykke til alle sammen!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)
Podcast: Min psyke hverdag!
Bli gjerne med i Mestringsklubben!
Åpner jeg opp igjen?
Jeg har den siste tiden holdt kommentarfeltet mitt stengt på bloggen. Og jeg har bestemt meg for å ha det stengt i tiden fremover også. Rett og slett fordi jeg trenger å beskytte meg selv litt fra det vonde som skrives om meg. Det har ikke psyken min godt av, og jeg trenger kreftene mine til helt andre prosesser. Selvsagt kan dere nå meg via sosiale kanaler, og det går helt fint. Faktisk 99% veldig koselig å høre fra dere! Så ikke nøl med å sende meg noen konstruktive ord. Men så er det nå en gang sånn, at jeg er åpen om min mentale utfordringer i hverdagen. Og min fastlege har gitt meg klar beskjed, så jeg velger å lytte til hennes råd.
Det er alltid trist å måtte lukke ned en kommunikasjonsmulighet. For jeg ønsker å ha en nærhet til dere som følger meg. Men jeg må ta vare på egen helse, og ta de avgjørelsene som er nødvendige for min videre fremgang. Som alle andre her på internett, må jeg også takle motgang og netthat. Men min helse blir så trigget, at det også blusser opp fysiske smerter. Sånn kan jeg ikke ha det, og tar derfor bort de tingene som skaper mest uro. Det er ikke feigt, men helt nødvendig. Jeg orker nemlig ikke at der skal skrives masse dritt og negativitet på min blogg. Liker du den, så kjempefint. Men hater du den så intenst, så finne deg en annen blogg. Så enkelt, men likevel ganske vanskelig for en del mennesker der ute.
Midt i alt dette, så er det faktisk befriende også. For det er godt å slippe de stygge ordene. Selvsagt kan de komme andre steder, men det skjer ikke så ofte. Der er mange der ute som tror at jeg ikke takler kritikk. Men sannheten er jo at jeg har levd med kritikk hele livet, og har skapt meg en måte å takle det på. Dessverre så er der mekanismer i kroppen min, som nå reagerer svært sterkt. Og jeg er i tillegg hyper sensitiv. Da blir det masse uro både fysisk og psykisk, og ordene gjør ekstra vondt. Jeg er derfor nødt til å beskytte meg selv best mulig. Selv om det er trist å stenge ned. Husk derfor at jeg blir veldig glad, når dere kontakter meg på sosiale medier! Jeg håper at dere fortsetter å følge meg i min hverdag!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)
Podcast: Min psyke hverdag!
Bli gjerne med i Mestringsklubben!
Ikke rør meg!
God kveld!
Det er sjelden jeg ikke ønsker å bli tatt på. Men i morges tror jeg nesten de revmatiske smertene, satte ny rekord. Jeg klarte ikke å ligge i armkroken hos min mann en gang. Jeg måtte rett og slett bare ligge helt i fred, og det var vondt overalt. Jeg kom meg opp av sengen, og det ble rett i treningsklærne i dag også. Rett og slett fordi det er det eneste som jeg vet fungerer. Jeg bærer for tiden på store mengder med innvendig stress, og der ligger en Egersund tur som skal gjennomføres. Dette har uten tvil satt revmatismen min i full fyr, og jeg må bare komme meg gjennom det på best mulig måte. Heldigvis er jeg sta som et esel, og kommer meg ut i frisk luft!
Nå har jeg gjennomført treningen, fått meg en god dusj og føler meg heldigvis en del bedre. Jeg har tatt på meg ull, for det roer ned kroppen sommer som vinter. Jeg har lært meg noen triks de siste årene, og ull har en beroligende effekt på mine smerter. Bruker derfor stort sett ullsokker hele året rundt. Da blir smertene mine mindre, og jeg klarer å få en grei sirkulasjon i kroppen min. Blir jeg kald, så er det nemlig veldig dumt med tanke på revmatismen. Jeg er glad for at treningen tok brodden av den mest intense smerten i dag, og så skal jeg bevilge meg en rolig dag her hjemme. Holde meg i aktivitet, men minst mulig stress.
Jeg er veldig glad i fysisk kontakt, så det er veldig sårt at jeg noen ganger ikke orker å bli berørt i det hele tatt. Da blir det ikke så lett for meg, og jeg ønsker så inderlig at det skal ta slutt. Heldigvis så er min mann så forståelsesfull, og hjelper meg så godt han kan. Stryker meg så lett han kan på skuldre og nakke, sånn at jeg får i gang blodsirkulasjonen. Da må jeg bare si at han er den beste støtten jeg kan få. Så rolig, og bare steller godt med meg. Han har fått beskjed av meg , om å pushe meg på trening. Så han er flink til å motivere meg, og jeg merker at det hjelper meg i gang, Blir litt sur noen ganger, men det trener jeg alltid av meg.
Sånn er det altså noen dager. Humøret er ganske bra, til tross for omstendighetene. Jeg motiverer meg selv, og sier at dette er snart over. Noen uker til med stress og spenning, men så kommer der nok et svar til slutt. Og da får vi ta det som det kommer.
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)
Podcast: Min psyke hverdag!
Bli gjerne med i Mestringsklubben!
En ny kone!
God morgen!
Jeg og min mann hadde en koselig prat her om dagen. For han har lagt merke til en del endringer, og kona hans er blidere! Ja, jeg har virkelig kviknet til etter at jeg byttet medisiner. Deilig å ta vekk medisiner som virkelig har holdt meg “tilbake” i lengre tid. Nå har jeg hatt noen uker med de nye medisinene, og hverdagen min er så mye bedre. Jeg sover bedre, har mer energi og er usedvanlig “våken”! Det resulterer i at jeg jobber bedre, får unnagjort en del flere ting her hjemme og tar nye steg teknisk. Det er en fordel for hele familien, selv om jeg fortsatt må jobbe hardt mentalt.
Nå gir jeg meg ikke så lett, og nekter å godta at jeg ikke får ting til! Det betyr selvsagt at det noen ganger går en kule varmt, for jeg er en krutt tønne noen ganger. Men jeg mestrer så mye mer, og mange ting har blitt enklere for meg i hverdagen. Så jeg føler virkelig at det nå er mer profesjonelt , og det har jeg lengtet etter. Ikke en ekspert, men i hvert fall på riktig vei. Det er kjekkere å skrive, og jeg klarer å redigere både video og bilder på en bedre måte. Når jeg kjenner på mestring, så blir jeg jo super glad, og litt hyperaktiv noen ganger. Jeg er generelt i mye bedre form, og det smitter over på hele gjengen hjemme!
Fremgangen er svært etterlengtet for både meg , og resten av familien. Jeg er en bedre kone, og en blidere mamma nå. For jeg føler at jeg mestrer hverdagen min bedre, og at jeg faktisk er ganske flink til mange ting. Nå er det ikke så skummelt lenger, og jeg gleder meg til å jobbe videre i tiden som kommer nå! Det er kjekt å høre at min mann er stolt av kona si, og at han faktisk ser det jeg jobber med. Han er en så god støttespiller for meg, så det skulle bare mangle at jeg kan være så god kone som mulig for ham. Vi er nemlig et godt team, og kan fikse det meste sammen!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat; wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)
Podcast: Min psyke hverdag!
Bli gjerne med i Mestringsklubben!
Klarer jeg å gi slipp?
Jeg har blandede følelser rundt det faktum at ungene mine vokser, og at jeg snart må forberede meg på at eldstemann ønsker å prøve seg i verden alene. Men heldigvis så har vi fortsatt litt tid igjen, og jeg forsøker så godt jeg kan å henge med i svingene. Faktum er at eldstemann blir myndig i 2021, og det føles utrolig rart og skremmende. Vi snakket om det her hjemme, og alle mine nærmeste sier at da kommer mamma til å slite. For jeg må gi slipp på kontrollen, og det er jeg ikke noe god på. Jeg håper at de ikke flytter ut altfor tidlig, men samtidig så må de få oppleve livet selv.
Som mamma, så har jeg et enormt behov for kontroll og trygge rammer. Og jeg vet at det noen ganger kan bli vel drøyt, og jeg blir en skikkelig plagsom løvemamma. Men fortiden har gitt meg så store sår, og jeg må hele tiden forsikre meg om at de har det greit. Ikke lett når barna er i tenår og ungdomsår. Men vi må gjennom det, og det kommer til å svi litt for mamma iblant. Det er jo ikke sånn at jeg vil ha de her hjemme til de er vel voksne heller. Men tiden går bare så altfor fort. Noen ganger stikker det i hjertet, bare jeg tenker tanken om et barnefritt hjem.
Det har vært en krevende reise å være mamma, og den slutter aldri. Uansett om de bor hjemme, eller langt borte. Jeg skal alltid være mammaen deres, og de kan alltid komme til meg. Uansett hva det skulle være. Jeg har mange ganger vært redd for hvordan fremtiden deres blir. Men så ser jeg jo to gutter som er i ferd med å bli unge menn. Og jeg blir stolt i kropp og sjel. For det er jo våre håpefulle, som vi elsker over alt på denne jorden. De siste årene så har det vært aller viktigst å være en trygg og god mamma. Den oppgaven kommer jeg alltid til å holde i live. For det er livet mitt.
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)
Podcast: Min psyke hverdag!
Bli gjerne med i Mestringsklubben!
Treningens rare magi!
God kveld!
Da jeg våknet opp i morges, så var kroppen min virkelig ikke i god form. Begge hendene hadde hovnet opp, og muskelsmerter herjet i hele kroppen. Jeg var svært stiv, og det var så ubehagelig å snu seg i sengen. Dermed så ble det aller viktigst for meg, å komme meg ut på treningstur. Bevegelse er den beste medisinen for meg, selv om jeg må være forsiktig. Jeg kom meg opp litt sent, men fikk i meg en sen frokost. Så dro jeg ned til Piren i Furulunden, og startet på min treningstur.
Det var fint vær, med en ganske frisk vind. Men det var skikkelig deilig å komme seg i gang. Heldigvis så merket jeg veldig kjapt, at kroppen min responderte bra på det jeg gjorde. Beina ble egentlig lettere for hvert steg jeg tok, og det ble vanskelig å holde tempoet nede. Jeg fikk faktisk tatt noen styrkeøvelser også, ved treningsapparatene ved Lysthuset. Helt forsiktig, men godt å få gjort. Det ble en veldig fin treningstur på 5 km, og jeg er så fornøyd med hvordan kroppen min reagerte. Det gir meg pågangsmot!
Nå har jeg fått en del erfaring med å ha kroniske, revmatiske sykdommer. Jeg må nok si at det til tider er svært smertefullt og krevende. Men jeg har heldigvis tatt til meg kunnskap, sånn at jeg vet hvordan jeg kan hjelpe den stakkars kroppen min. Jeg er glad for at min stå på vilje, faktisk fører meg videre. For nå er jeg endelig litt lettere, og da føles treningen mye bedre. Livsstilsendringen min har virkelig hatt en positiv effekt på sykdommene mine, og det motiverer meg til å fortsette den gode jobben!
Nyt lørdagskvelden, og kos dere masse! Jeg gleder meg til vi ses igjen her om noen timer!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)
Podcast: Min psyke hverdag!
Bli gjerne med i Mestringsklubben!
Uroen vokser!
God morgen!
Det var veldig deilig å pakke ned hjemmeskolen i går ettermiddag. Nå skal vi tilbake til en nesten normal hverdag, og det setter vi stor pris på. Jeg har hatt minstemann inni stuen med sin datamaskin, så det har vært en del lyder og skolesnakk rundt meg i flere timer daglig. Nå får jeg roen tilbake her hjemme alene om formiddagene, og det er jeg så klar for! Men det blir jo litt rart også, for man venner seg jo til det uvanlige etter hvert som tiden har gått. Heldigvis så er vi alle sammen enige om at det er på tide å komme seg tilbake til skolen nå. Men vi er noen erfaringer rikere.
Jeg må si at denne helgen faktisk er skikkelig etterlengtet. For denne uken har virkelig gitt meg noen harde tak, og der er så masse spenning i kroppen min. Men jeg har vært så flink til å fokusere på mine arbeidsoppgaver, og velger å jobbe litt i dag også. Rett og slett fordi jeg da ikke blir sittende å tenke for masse, men heller får gjort en del praktiske ting. Jeg skal jobbe når jeg selv ønsker det, og ta fri når jeg føler for det. Men det er opp til meg, og jeg skal justere dette selv denne helgen. Min mann har sine ting som han ønsker å gjennomføre. Så da skal jeg også ta litt jobb samtidig.
Ellers så er planen å komme seg ut på treningstur, og aller helst både lørdag og søndag. Kroppen min trenger det, og jeg forsøker å motivere meg til å gjennomføre mine planer. Min kropp blir nemlig veldig stiv , og særlig når jeg er anspent hele tiden på grunne av ventetiden jeg er inne i nå. Det kommer en svært spennende uke for meg nå, men der kan enda bli utsettelser. Så jeg forsøker å forberede meg å mange ting som kan skje. Jeg er uansett trygg på at jeg skal komme meg velberget gjennom det. Trygge og gode mennesker skal nemlig være med meg, og det er jeg så glad for.
Jeg har lært meg hva jeg trenger, og hva som kan hjelpe meg gjennom tunge tak. Derfor skal en god venninne være med meg på neste tur, og så skal jeg også møte et fantastisk menneske som hjelper meg videre mentalt. Nå skal jeg forsøke å fokusere på disse to dagene nå, så kommer uken når den kommer. Det skal gå bra. Jeg må bare holde ut.
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)
Podcast: Min psyke hverdag!
Bli gjerne med i Mestringsklubben!
Liten, men takknemlig!
Jeg er en liten blogger, og trives veldig godt med det. Ja, jeg ønsker selvsagt å få enda flere følgere. Men ikke for enhver pris. Jeg er nemlig ikke interessert i å endre på mine egne verdier, for å bli mer populær. Nei, der er jeg ikke i det hele tatt! Faktisk så er jeg svært trygg på min egen stil, og jeg koser meg veldig med å produsere innhold til dere. Jeg blir også så glad når dere sender meg fine tilbakemeldinger. Da blir jeg så rørt, og tar det inn i hjertet mitt. Jeg merker at jeg er voksen, og ikke har lyst til å skrive masse om ting som kun er overfladisk. Men noen ganger er det kjekt å prate om småting som jeg liker i min hverdag.
Nå har jeg jo hatt min blogg i noen år, og har faktisk kommet meg et godt stykke lenger. Der er en fast gjeng som besøker bloggen min hver eneste dag, og det gjør meg svært takknemlig. Langsiktig jobbing, gir meg resultater. Kanalene mine vokser , og jeg koser meg veldig i den arbeidsrutinen som jeg nå har. Det har tatt tid og krefter å komme så langt, men jeg er virkelig glad for å se at jeg når ut til mange. Det er sterkt når mennesker velger å fortelle meg om sine såreste ting i livet. Det er en tillit som jeg virkelig tar på alvor, og som jeg virkelig holder for meg selv. Jeg ønsker å bruke mine erfaringer til å hjelpe andre, og det er i ferd med å skje. Da kan man ikke annet, enn å gjøre så godt man kan.
Heldigvis er jeg veldig klar på min egen rolle, og hva jeg kan bidra med . Dersom jeg merker at vedkommende trenger profesjonell hjelp, så ber jeg dem om å oppsøke hjelp. Jeg er ikke en terapeut, og har klar kommunikasjon om akkurat det. Mine erfaringer kan heldigvis være til hjelp for andre, og da føler jeg at min åpenhet er viktig. Jeg har så mye som jeg gjerne skulle hatt bort fra mitt minne. Men nå kjenner jeg på en lettelse over å kunne hjelpe andre der ute. Det er det hjertet mitt ønsker, og jeg velger å stå i det offentlige med min historie. Det gjør meg ikke til et bedre menneske en andre. Men jeg føler endelig at jeg har en oppgave. Og det betyr så uendelig mye for meg.
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)
Podcast: Min psyke hverdag!
Bli gjerne med i Mestringsklubben!