Å bruke mat som en trøst, er en farlig ting! Det blir fort en veldig vond spiral å komme ut av. Slik var det i hvert fall for meg. Jeg brukte mat som trøst gjennom mange år. Ulike følelser skapte trangen til mat. Det ble til tider mye mat hvis følelsene var sterke nok. Jeg måtte bli godt voksen før jeg forstod sammenhengen mellom følelser og matinntak! Det var ingen som pratet til meg direkte om overvekten. Ingen helsesøster som tok meg inn til noen prat så vidt jeg kan huske.
I dagens samfunn møter barn og unge store krav. Krav til utdannelse. Krav til hvordan vi skal se ut. Ett stort press blir lagt på små skuldre! Unge jenter drømmer om Botox, større pupper, flatere mage! Gutter og jenter pådrar seg spiseforstyrrelser, og det gjør meg trist. Jeg har aldri fått noen diagnose angående mat, men ser jo helt klart at mat og psykisk helse har en sammenheng!
Det er veldig tabubelagt å prate om overvekt! Allikevel gjelder det en stor del av befolkningen! Vi er så redde for å prate om det. Det er noe alle ser, men ikke tørr prate om. Selv om jeg i dag ikke er så veldig stor, så er jeg allikevel fortsatt overvektig i forhold til min høyde. Men jeg lar ikke min overvekt stoppe meg lengre! Jeg kan både jobbe effektivt, og trene jevnt! Men det stoppet meg veldig mye tidligere!
Alle så at jeg spiste for mye, men ingen spurte meg hvorfor jeg spiste så mye! Vi må tørre å gå inn i problematikken, og finne ut årsakene til hvorfor mennesker rundt oss sliter med dette. Jeg håper vi sammen kan sette litt fokus på disse tingene. Vi skal selvfølgelig behandle hverandre med respekt. Ingen skal behøve å bli stilt offentlig til veggs fordi de er overvektige! Men lærere, helsesøstre, ungdomsledere, trenere og foreldre må tørre å gå mer i dybden med den enkelte. Noen vil ta imot hjelp. Andre vil nekte. Det er helt greit. Men fokuset må være å hjelpe hver enkelt til å komme ut av den vonde sirkelen! Styrke selvtilliten hos hver enkelt!
Jeg er et vanlig menneske. Jeg er ingen ekspert på dette området. Men jeg har egen erfaring. Erfaring som har gitt meg en styrke i meg selv. Jeg tørr å prate om det. Jeg får vondt inni meg når jeg ser mennesker som åpenbart sliter. Jeg får lyst til å hjelpe. Det har tatt lang tid å bli venn med sin egen kropp, og jeg jobber fortsatt med det! Men jeg håper dere der ute ser at det går an å komme seg videre i livet! Men det kreves hard jobbing! Men det er absolutt et godt liv som venter på deg!
Å komme i gang med en ny dag er en utfordring for de aller fleste! Noen dager er det helt greit å komme seg ut av sengen. Andre dager blir slumreknappen flittig benyttet før man kommer seg opp på beina! Slik er det i hvert fall for meg!
Vi vet aldri akkurat nøyaktig hva dagen vil inneholde! Vi kan planlegge mye, men det er umulig å forutse absolutt alt! Kanskje blir noen av avtalene plutselig avlyst? Eller man møter plutselig på en hyggelig bekjent som man ikke har møtt på lenge!
For min del er det viktig å holde seg i aktivitet! Gå på jobb, trene jevnt og trutt, være sosial. La dagene bli fylt med positive tanker! Å lage gode rutiner som fungerer for seg selv, og hele familien. Forutsigbarhet er ekstra viktig i vårt hjem, og det er bra for både store og små!
Det er godt å glede seg til en ny dag! Å få lov til å starte på nytt hver morgen! Å få nye opplevelser, nye inntrykk som skal bearbeides! Vi starter alltid med blanke ark! Det er likt for alle! Jeg håper at du nyter hverdagen! At du gir deg selv tid til å trekke pusten! Vær glad for at vi faktisk får oppleve enda en ny dag! Og hvis denne dagen blir dårlig, så ikke glem at i morgen kommer en ny!
Takk for alle kommentarer på forrige innlegg! Selv om det er såre minner, så har jeg det veldig fint nå!
Noe av det som er desidert vanskeligst å tenke tilbake på fra barneskolen og ungdomsskolen, er gymtimene! Snakk om mareritt! Det var de verste timene hver eneste uke! Jeg gruet meg hele tiden! Jeg var overvektig, og plaget med astma. Ikke noe god kombinasjon kan man trygt si! De andre elevene koste seg på min bekostning. Nå i voksen alder ser jeg jo at det sikkert var en del tragikomiske klipp. Men det gjorde veldig vondt som barn å stadig oppleve dette. Til og med læreren flirte til tider!
I begynnelsen visste vi ikke hva som skulle skje i gymtimene. Etter hvert kom gymplanene hjem, og jeg visste nøyaktig hvilke dager jeg absolutt måtte finne en unnskyldning for å slippe gym! De dagene hvor det var turn, hoppe bukk eller hoppe høyde. Da ville jeg ikke delta! Å stå å vente på tur i lang rekke, for så å måtte gjennomføre oppgaven mens de andre så på og lo. Nei takk! Det verste var når man skulle ha lagspill. Man skulle velge hver sine lag! Jeg ble alltid stående til slutt. Det laget som måtte velge meg tilslutt, viste tydelig at det var ikke stas! Etter hvert ble det litt mer pedagogisk riktigere måter å løse inndelingen på, men skaden var allerede skjedd!
Da vi gikk på ungdomsskolen skulle vi løpe 60 meter. To elever mot hverandre! Strekningen var selvfølgelig målt opp midt i skolegården. Akkurat der hvor mange klasserom hadde utsikt! Jeg glemmer aldri da jeg og min venninne skulle løpe mot hverandre helt til slutt. Da det nærmet seg vår tur stod resten av klassen oppstilt for å kikke. Men det verste var at i flere vinduer fra klasserommene, hang elever ut med hodet for å kikke på oss! Når jeg tenker tilbake kan jeg enda høre latteren som runget rundt oss mens vi løp! Jeg vant mot venninna mi, jeg løp på 11,61 sekunder. Vi ble de to dårligste i klassen. Det er ikke sikkert mine klassekamerater husker det i det hele tatt. Men hos meg sitter det spikret! Hvor var pedagogikken da?
Jeg håper inderlig at dagens elever ikke blir nødt til å oppleve lignende situasjoner i dag! Å være i aktivitet er kjempeviktig! Å få barn og ungdom til å ville bevege seg, er ett meget viktig helsefokus som vi må ha! Fysisk aktivitet må ikke bare måles i resultater, men i innsats! Se hver enkelt elev, få dem til å yte sitt beste uansett utgangspunkt og fysikk! I voksen alder har jeg fått medisinske forklaringer på hvorfor jeg ikke klarte oppnå gode resultater! Det har hjulpet meg gjennom bearbeidelsen av disse hendelsene. Jeg er nå mye mer fysisk aktiv enn jeg noen gang har vært! Jeg opplever en sterk glede ved å mestre trening! Jeg blir pushet på en positiv måte av en kyndig trener! En trener som ser meg! Som hjelper meg til å klare maksimalt for min situasjon! Jeg håper dagens gymlærere har fokus på eleven, og ikke bare på elevens resultater!
Det er viktig å ha drømmer! Drømmer man kan jobbe mot! Drømmer man nesten vil gjøre alt for å oppnå! Drømmer som kan ta deg bort fra hverdagens mas og kjas! Drømmer som tar deg til ett bedre sted mentalt. Har du mange drømmer? Oppnår du noen av dine drømmer? Tør du snakke høyt om dine drømmer?
Jeg har mange ulike drømmer! Jeg drømmer om oppnåelige ting, og om ting som kan bli vanskelig å oppnå! Noen av drømmene kommer til å forbli drømmer resten av livet mitt! Andre kommer jeg til å klare å få til virkelighet? Kommer jeg noen gang til Las Vegas på Celine Dion konsert? Kommer jeg til Nordkapp? Klarer jeg å gjøre bloggen min til levebrødet mitt? Kommer jeg til å tørre å holde foredrag for andre mennesker om mitt liv/min kamp for å få selvtillit ? Oppnår jeg drømmen om et godt liv for barna mine? Får jeg ett langt og godt liv med min kjære?
Jeg vet ikke svaret enda! Den som lever får se, heter det jo! Men jeg har i hvert fall bestemt meg for å satse! Satse på livet mitt! Gi mulighetene en sjanse! Stole på meg selv slik at dører etter hvert kanskje åpner seg for meg! Tørr du å satse på dine drømmer??
Morgentrening på Kanelstranda i Furulunden i dag var helt magisk😜Å komme dit trøtt og støl, og så se på det vakre havet! Jeg ble så fascinert av solskinnet i sjøen, nydelig og stille! Pustet inn sjøluften, lot sola varme kropp og sjel!
Men vi var ikke der for å stå i ro og nyte utsikten! Det var bånn gass med løpsintervaller 45 sek på sandstrand ! Så var det ulike styrkeøvelser kombinert med reaksjonsøvelser! Det er så deilig å kunne løpe på stranda! Jo løsere sand, jo tyngre er det å løpe! Jeg løper mest nede i vannkanten, da jeg akkurat har klart å løpe alle intervallene iløpet av treningstimen!
En bedre start på dagen kunne jeg ikke ønsket meg! Ha en flott dag! Vi snakkes!
Det har allerede gått en måned siden jeg startet min blogg! Det har vært så utrolig spennende! Jeg angrer ikke i det hele tatt! Dagene har vært travle. Det er bra for meg! Jeg var veldig spent på hvordan bloggen min ville bli mottatt av alle dere som leser mine innlegg!
Jeg trigges av tall, det er ikke noen hemmelighet! Det er spennende å se hvor mange jeg klarer å nå ut til med min blogg! For meg har det vært utrolig gøy å sjekke statistikken! I løpet av mine første 30 dager har bloggen min hatt over 10 000 sidevisninger! For meg er det veldig mange, og en utrolig god start! Jeg vet at mange av dere er innom flere ganger daglig! Faste lesere er veldig bra! Jeg håper dere blir med meg videre på min bloggferd!
Jeg forsøker å ha en blanding av innlegg! Litt om trening, litt om hverdagen min, og litt dypere innlegg hvor jeg gir av meg selv for å få fokus på det som jeg føler er viktig! Jeg er personlig, og deler en del. Men resten av privatlivet mitt verner jeg om! Det er min blogg, og mine nærmeste skal ikke bli eksponert! De skal ikke bekymre seg for å havne på min blogg!
Jeg gleder meg til å fortsette å skrive til dere! Jeg håper at min blogg kan inspirere dere! Gi dere noe å tenke på! Kanskje blir dere litt irriterte. Eller synes det jeg skrev var dumt! Det er helt i orden. Vi er forskjellige!
Så velkommen til å være med videre på ferden! Kjempegøy hvis dere hjelper meg til å nå ut til enda flere! Tips dine venner om bloggen min! Jeg gleder meg til fortsettelsen! Takk for at DU er med!
I alle år har jeg møtt mennesker med ett smil! Da jeg var liten, smilte jeg selv om ting var vanskelig! I tenårene var livet ikke særlig greit, men jeg smilte likevel! Når privatlivet gikk skeis i voksen alder, gjemte jeg meg bak smilet! Men de som virkelig kjente meg, så at smilet ble mer og mer stivt og påklistret! Hvis noen spurte hvordan jeg hadde det, så smilte jeg og sa jo det går fint! Det var ikke sant, men jeg smilte likevel.
Jeg har alltid vært en som gir klemmer! Raust og uten filter! Latt mennesker få komme tett innpå meg, men uten å egentlig kjenne meg! Det ble liksom meg, et smil og en klem! Alltid smilende og imøtekommende, fikk jeg i hvert fall beskjed om at jeg var!
Jeg vil fortsatt smile! Jeg vil fortsatt både gi og få klemmer! Men av ekte grunner! Jeg vil smile fordi jeg har det fint! Jeg vil gi en klem når det føles naturlig! Jeg vil ta imot en klem når det føles riktig! Jeg vil være ekte! Har jeg det fryktelig dårlig, så kan det faktisk godt være at jeg ikke smiler! Jeg har lov til å vise mer enn bare en følelse! Min personlighet er å være blid. Så dere kommer desidert til å se meg smile! Men jeg kan også bli både sint, skuffet, trist og lei meg. Å vise slike følelser må jeg øve på. Ikke gjemme dem bort. men faktisk ta de i bruk når det behøves!
I nydelig solskinn og frisk vind var jeg på ny klar for trening! Deilig å få på treningstøyet og joggeskoene etter treningsfri i går! Jeg elsker å komme ut i naturen, selv om det er allergitider og litt vanskelig å puste fritt!
En ting lærte jeg grundig i oppveksten min ! Man skal alltid være ærlig! Det var ikke lov å lyve! En av de aller strengeste reglene vi hadde hjemme! Det er ikke en dum regel det. Man skal være ærlig, jeg er helt enig! Men jeg var desperat! Desperat etter å være kul ! Desperat etter å være med i jentegjengen! Jeg ville ikke stå utenfor, og bare se på de andre! Jeg ville henge med de andre jentene, og ha deres oppmerksomhet!
Derfor brøt jeg den aller helligste regelen! Jeg løy! Jeg løy så forferdelig stygt og ille! Jeg husker ikke ordrett hva jeg sa, men det funket. I hvert fall en bitteliten stund. Helt til mine foreldre fikk vite om det, og jeg var tatt. Det ble en svær oppvask, og ydmykelsen var ett faktum! For å si det sånn, det hjalp ikke akkurat på populariteten det stuntet der!
Der og da gav jeg rett og slett opp. Jeg fant ut at det var ikke verd å forsøke mer! Jeg gav opp jentegjengen, og vi to som alltid hadde holdt sammen, vi holdt sammen! Vi stod på avstand og så på de andre! Eller gikk for oss selv i friminuttene! Noen ganger fikk vi selskap av en eller to jenter. Jeg innså at jeg aldri kom til å bli kul nok. Det var ikke vits i å forsøke lengre!
Jeg lærte på den harde måten at ærlighet varer lengst! Nå betyr det ikke noe for meg å være kul, eller best likt! Jeg er endelig trygg på meg selv! Men husk alle der ute, at en løgn kan bli brukt som ett rop om hjelp!
