Kjærlighet. Smak på ordet! Hva skjer inni deg når du tenker på ordet kjærlighet? Blir du varm om hjertet, og smilet kommer frem? Eller stikker det et savn etter mer kjærlighet? Har du nok kjærlighet i livet ditt? Lar du kjærligheten slippe til?
Jeg hadde bestemt meg for å heller leve alene resten av livet mitt! Jeg trodde ikke på kjærligheten! Jeg var helt overbevist om at ingen ville ha meg! Ingen kom til å like akkurat meg! Jeg proklamerte til familien at nå skal jeg være alene! Jeg trodde ikke jeg ville finne en mann som var så snill og god som jeg ønsket! Tenk at jeg kunne ta så feil!
Å våge seg til å gi kjærligheten en ny sjanse, var utrolig skummelt! Da min kjære ba meg om en sjanse, var jeg redd! Jeg er så utrolig glad for at jeg valgte å la kjærligheten få en ny sjanse! Min kjære vet absolutt alt om min fortid. Og han elsker meg! Det er så godt å være 2 om alt som skjer i vårt hjem! Sommeren 2015 fridde han til meg på Gaustatoppen! om noen uker blir vi mann og kone! Kjærligheten vår er sterk! Det er stort!
Kjærligheten er stor! Kjærligheten er sterk! Det eneste vi ikke får nok av er kjærlighet! Det eneste vi aldri gir nok av er kjærlighet!
Er du fanget midt inni livets store labyrint? Møter du stadig hindringer i veien? Finner du ikke veien frem til målet? Står andre mennesker foran deg, og sperrer veien din? Nekter de å flytte seg?
Jeg har vært midt inni en endeløs labyrint i mange år! Det var så ubeskrivelig deilig å finne veien min ut av den! Men før jeg kom så langt, var der utrolig mange retninger å velge mellom, og ulike valg som måtte tas! Jeg brukte mange år på å ta de viktigste valgene i mitt liv! Men jammen er jeg glad jeg turte å velge slik jeg gjorde! Da jeg måtte innse hva som trengtes for å få et godt liv, var valget enkelt! Konsekvensene som kom i kjølvannet av beslutningene, har derimot til tide vært svært tøffe å hanskes med! Jeg kjemper fortsatt!
Jeg håper at du trives med livet ditt! At du har det bra, og blir behandlet fint av de som er rundt deg! Dersom du ikje har det bra, så gir jeg deg rådet du sikkert har hørt før! Ta deg tid til å tenke igjennom livet ditt! Hva vil jeg? Hva trenger jeg å gjøre for å få det godt? Gjør de forandringene som trengs for at du får det bra! Det kan være tøffe tak, men du fortjener å ha det bra! Be om hjelp underveis dersom du trenger det! Vi lever bare en gang, og da fortjener du det beste!
Jeg er heldig. Jeg fant støtte og kjærlighet underveis i min kamp for ett godt liv! Jeg har det godt her i Mandal, og er takknemlig for all kjærlighet som jeg blir gitt. Den har gjort meg sterk! Så selv om jeg fortsatt må kjempe for det som er viktig i livet mitt, så er jeg ikje redd! Hvis jeg faller, kommer jeg meg opp igjen! Hvis jeg trenger en hånd å holde i, så får jeg det! Og alle de gode dagene jeg har, de nyter jeg!
Det føles så ubeskrivelig deilig å skrive! Ordene bare kommer! Noen ganger tenker jeg litt mer på ordene før jeg setter meg ned og skriver. Andre ganger kommer de bare helt av seg selv! Mitt forrige innlegg kom bare plutselig rett før leggetid i går! Det føles som at jeg ved å starte denne bloggen, har tatt lokket av en eske med mye tanker og opplevelser som jeg trenger å dele! Og når jeg skriver det ned, og leser det selv etterpå, så faller enda flere biter på plass i livet mitt! Jeg er så glad for at dere har tatt så godt imot bloggen min! At noen faktisk tar seg tid til å lese det jeg skriver!
Ønsket om å skrive har vært der ganske lenge! Men det var helt nødvendig for meg å få ting litt på avstand før jeg kunne dele det med dere! Helt ærlig sagt, så hadde jeg nok ikke våget det hvis jeg fortsatt hadde bodd i Egersund, min hjemby. Det hadde vært altfor tøft! Da jeg flyttet derfra, fikk jeg bearbeidet livet mitt på en helt annen måte! Jeg har familien min der,og de er jeg glad i, men jeg er der svært sjelden. Det var kjempeviktig for meg å få komme bort! Starte helt på nytt.
Hvor lenge denne skrivetrangen varer, aner jeg ikke! Jeg trives veldig bra med å blogge, så den er nok kommet for å bli! Så lenge jeg har det bra, og det gjør meg godt, fortsetter jeg å dele mine innlegg! Jeg gjør det ikke for at noen skal synes synd på meg! Jeg har det veldig godt i livet mitt nå! Men jeg ønsker å bruke mine erfaringer for å hjelpe andre! Det er ikke bare meg som har slitt med mobbing og dårlig selvtillit! Selv om jeg har vært langt nede, vil jeg vise at det går Ann å reise seg igjen!
Helt siden jeg var liten har jeg vært redd for å sykle! Balansen har vært ett stort problem i mange år! Jeg lærte sent å sykle, og jeg hadde mange knall og fall oppover årene! Det ble så ille at jeg sluttet helt å sykle! Da jeg ble sammen med min kjære, hadde jeg ikke rørt en sykkel på mange år! Da han foreslo at vi kunne sykle sammen , ble jeg sinna og redd! Det skulle jeg ihvertfall ikke! Jeg var blitt så ledd av og ydmyket av andre pga min ubalanse, at det ville jeg aldri prøve igjen! Min kjære gav seg ikke, og til bursdagsgave for to år siden fikk jeg sykkel!
Det var ikke bare gøy å få akkurat den gaven! Jeg var så redd! Arr på kneet og i ansiktet minner meg om tidligere forsøk på å bli en god syklist! Men arrene i sjela er verst! Men jeg bestemte meg for å forsøke! Etter litt prøving, og trening gikk det jo gradvis bedre! Etter det har vi faktisk syklet deler av Rallarvegen! I fjor brukte jeg sykkelen som trening , og var kjempestolt !
I år ble jeg stoppet av en mental sperre! Plutselig var frykten kommet tilbake, og selvtillit borte! Da min trener spurte meg tidlig denne uka om jeg hadde syklet i år, innrømte jeg hvilke utfordringer jeg hadde! Hun utfordret meg, og gav meg beskjed om at sykkelen skulle prøves iløpet av denne uka! Jeg har sett på sykkelen i garasjen hver dag denne uka! I dag tok jeg meg i nakken! Jeg har nå syklet 5,5km i dag! Vekk med mentale sperrer! Jeg greide det kjempefint! Balansen har forbedret seg mye, og dette lover godt for årets sesong😜😜STOLT!!!
I hver maske jeg strikker er det terapi! En og en maske forflyttes på pinnene, og jeg skaper noe nytt! Fargene kommer frem, og det blir noe helt nytt! Alt jeg behøver å fokusere på er den ene masken! Skal den strikkes rett eller vrangt ?? Jeg glemmer alt annet i hodet mitt! Jeg bruker den kreative delen av hjernen min, og lar resten av hjernen få hvile litt!
Jeg er blitt veldig glad i å strikke! Å faktisk skape noe selv utav tråd! Med kyndig veiledning har det blitt noen gensere! Noen har jeg gitt vekk, andre ligger i skapet! Noen få har jeg brukt selv! Endelig har jeg fått lært litt mer, og går den hjelpen jeg trenger for å fullføre plaggene! Det er gøy å få det til!
Da jeg vokste opp hadde vi ikke lov å gjøre håndarbeid på søndager! Akkurat den regelen følger ikke jeg ! I dag har det vært deilig å sitte i godstolen med strikketøyet i hendene! Et kjærkomment friminutt til meg😜😜å være kreativ hjelper mot det meste! Håper du har en fin søndag❤️❤️❤️
Jeg var så klar for en god natt søvn! Klar for å bare flate ut, lukke øynene og sove søtt hele natta! Jeg lengtet etter å bare sveve avgårde inn i natta uten hindringer! Jeg ville bare få hjernen til å koble helt ut…..
Men neida! Min hjerne ville ikke slutte å jobbe! Tankene fortsatte og fortsatte! Og i de periodene hvor jeg sov, var det en salig blanding av mareritt, minner fra fortiden og fantasi ! Jeg lå ikke særlig stille i senga akkurat !
Dette er ikke første gangen, og jeg vet det ikke blir siste gangen! Når man jobber med å bearbeide fortiden, tar kroppen av og til ikke pause! Det er slitsomt når det står på, men det blir bedre etterpå! Det som er viktig er å ta hensyn til sin egen situasjon!
For aller første gang etter at jeg startet bloggen, fikk jeg en litt vond klump i magen etter å ha publisert forrige innlegg! Jeg angret ikke, men jeg ble faktisk redd! Hva i all verden ville folk si? Ble jeg litt vel personlig? Kjenner folk seg igjen i det jeg skriver? Hvilke reaksjoner kommer??
Heldigvis forsvant klumpen i magen raskt ! Jeg visste at jeg ville fortelle det til dere, og er ikke flau over min historie ! Men det gjorde veldig godt da kommentarene kom, og jeg så det var positive reaksjoner! Jeg vet godt at der nok er noen som ikke liker min åpenhet! Men det er greit, vi velger selv våre grenser! For meg er ærlighet viktig! Mine opplevelser har formet mitt liv! Jeg ønsker å hjelpe andre ved å dele mine erfaringer på godt og vondt!
Jeg ser frem til en rolig kveld sammen med familien min! God mat, litt TV og avslapping i ett nyvaska hjem er deilig! Ønsker dere alle en deilig lørdagskveld!
Helt siden jeg var liten har jeg vært overvektig! Jeg har alltid vært veldig glad i mat! Men jeg brukte mat som trøst. Helt fra jeg var liten kan jeg huske at jeg spiste for å roe meg ned. Hvis jeg var lei meg, ville jeg spise! Hvis jeg var sint, så ville jeg ihvertfall spise! Hvis jeg var urolig, hjalp det å sitte foran TV og spise! Jeg spiste det jeg kom over! Jeg var ekstra glad i varm mat! Jeg ville veldig gjerne spise veldig mye middag ! Jeg spiste lite brødmat! Frokosten gjemte jeg bak radioen på kjøkkenbordet, og nistepakken på skolen spiste jeg ikke! Jeg ville ikke spise foran klassen. Jeg ble mye mobbet pga overvekten, og følte alle så på meg når jeg spiste! De gjorde jo ikke det, men jeg følte det sånn….
Da jeg begynte på ungdomsskolen bestemte jeg meg! Når jeg skulle være konfirmant, skulle jeg være slank. Jeg skulle være NORMAL!! Min selvtillit var så liten, at jeg tenkte på det å bli slank som å bli normal! Jeg ville være som de andre jentene! Bli likt fordi jeg var som dem! Jeg satte igang slankekuren ett år før konfirmasjonen! Jeg spiste ganske vanlig, men holdt meg vekke fra snop, brus og kaker! Jeg var kjempestreng med meg selv! Da konfirmasjonen nærmet seg hadde jeg tatt av ca 25kg! Ingen i klassen kommenterte forandringen! Da mine foreldre spurte om jeg ville ha bunad til konfirmasjonen blånektet jeg! I mitt hode så alle med bunad store ut, og det skulle ihvertfall ikke jeg gjøre på konfirmasjonsdagen ! Jeg konfirmerte meg i rød bluse, rød cityshorts og svarte lakksko med gullspenne på! Og jeg følte meg normal! Slekta mi roste meg i konfirmasjonen, jeg hadde jo blitt så fin! Endelig følte jeg meg “normal”!
I årene som kom falt jeg tilbake til det gamle mønsteret, og jeg ble igjen veldig overvektig! I dag har jeg det bra med meg selv! Jeg trener endel, og spiser ganske sunt! Men ikke for å bli ” normal”! Jeg vil ha en kropp som fungerer i hverdagen, og være aktiv sammen med min familie! Jeg fortellere dere dette fordi jeg brenner for noe! Alle gutter og jenter som vokser opp i dagens samfunn lever under ett enormt press! Ta godt vare på dem, hjelp dem til å føle seg verdifulle uansett om de er korte eller lange, slanke eller overvektig! Vi er alle like verdifulle som vi er! Jeg har etter en lang reise blitt trygg på meg selv! Jeg vil bruke min erfaring for å hjelpe andre! Jeg vil ikke at andre barn skal ha de samme tankene om seg selv som jeg slet med! Min drøm er å kunne prate til folk om slike ting som dette, få dele av min erfaring slik at folk får øynene opp! Jeg begynner her på bloggen min! Kommenter gjerne hvis du får tanker etter å ha lest dette!
God formiddag alle sammen! Håper dere har det fint! Her har vi hatt en rolig morgen ! Godt å få sove litt lenger i helgene! Frokost sammen med min kjære er koselig!
I dag skal hybelkaninene bort! Det er frem med støvkluten og støvsugeren! På med høy musikk, og full rengjøring! Jeg er ikje noe glad i den biten av husmorrollen, men det må gjøres! Gleder meg til å slappe av når det er unnagjort!
Musikken gir meg energi til å jobbe effektivt og godt! Full trøkk med god lyd er viktig! Da synger jeg litt, og glemmer helt hvor kjedelig det er å gjøre rent! Så nå bør alle hybelkaninene skjelve i buksene , for nå er jeg på jakt!!
