Jeg var veldig nervøs før jeg skulle opptre med piano og sang på lørdag. Men det var en god gjennomgang før jeg skal opptre igjen offentlig til høsten i Mandal. Jeg fikk kjenne på nervene som kommer, og jeg fikk heldigvis oppleve mestring. For det gikk veldig bra. Det er jeg veldig glad for, og veldig stolt over egen innsats. Jeg fikk tatt opp på video, og har studert opptredenen nøye i etterkant. Jeg mestret pianospillingen plettfritt, og sangen gikk også fint. Jeg vet med meg selv at stemmen trenger mye opptrening fortsatt. Men publikum var fornøyd!
Det ble en god opplevelse for meg. Det er viktig med tanke på fremtidige oppdrag. Jeg håper at jeg får bruke mine talent ofte fremover. Det er utrolig kjekt å spille og synge. Jeg merket at jeg klarte å formidle noe til de som hørte på. Jeg fikk veldig mange fine ord etterpå, og det varmet hjertet mitt. Det er godt å kjenne på varme og gode ord. Jeg vet nå at jeg takler dette på en fin måte. Derfor gleder jeg meg veldig til å fortsette fremover med dette prosjektet mitt. Jeg er sikker på at det å kombinere musikk med egne opplevelser og erfaringer, vil være en god måte å formidle mine tanker og meninger.
Når man opptrer på denne måten, så blir det nært og personlig. Man får fokus på tekst og formidling. Jeg merker at jeg liker det veldig godt. For jeg oppnår en kontakt med publikum som jeg setter stor pris på. Jeg gleder meg til å oppleve det igjen. Jeg satser på at det blir flere ganger jeg skal opptre. Det er veldig gledelig for meg. Endelig er jeg i gang med sang igjen, og på min helt egen måte!
Vi blogges!
Denne uken er vi i Egersund. Det er ganske rart for meg å være her så lenge. Det er til tider veldig vanskelig. Men jammen har vi det koselig også. Det er kjekt å være sammen med familien min. Jeg setter stor pris på hver enkelt av dem. Mine vanskeligheter med å være her, skyldes fortiden min. Kroppen min husker så altfor godt hva som har foregått. Og jeg får noen ganger store problemer med angst og traumer. Jeg forsøker å overbevise kroppen min om at det ikke er farlig for meg å være her. Men jeg må kjempe meg gjennom hver eneste dag.
Når jeg skal til sentrum, så kjemper jeg. Når jeg skal i matbutikken, så kjemper jeg. Når jeg skal sove, så hender det at jeg kjemper. For marerittene kommer så fort når jeg er trigget fra før. Men jeg vet at for hver gang jeg er her, så beseirer jeg litt av angsten min. Små steg om gangen. Det vil bli bedre. Jeg vil alltid ha utfordringer her. Men det skal bli bedre etter hvert. Men jeg må eksponere meg selv for det som kroppen tror er farlig. Jeg må lære hjernen og kroppen min at dette skal gå helt fint.
Når jeg møter dere i byen, så smiler jeg og ser rolig ut. Men inni meg kan det være kaotiske tilstander som jeg kjemper meg gjennom. For jeg vil jo ikke vise dere at jeg har det så vanskelig. Men jeg er veldig glad for alle klemmer og gode ord som dere gir meg! Det betyr veldig mye for meg. Det varmer mitt hjerte, og jeg blir rørt. For dere hjelper meg videre i prosessen min! Jeg vet dette kanskje er vanskelig å forstå, men jeg ønsker åpenhet. Sånn er jeg. Slik lever jeg. Og jeg lever godt.
Vi blogges!
Når jeg skal delta på arrangementer og styremøter, så møter jeg ofte et veldig vanskelig fagspråk. Der florerer av fremmedord, og fagbeskrivelser som jeg ikke forstår noe av! Det kan til tider være litt frustrerende for meg og mange andre. For noen ganger skjønner vi faktisk ikke innkallelsen en gang, eller hva vi egentlig skal prate om på det aktuelle møtet. Da er det viktig å snakke enkelt og forståelig. Jeg er ikke redd for å be om det. For jeg er verken psykolog eller jurist. Jeg er en vanlig dame med vanlig utdannelse og erfaring. Det er ikke alt jeg kan.
Jeg har stor tro på at dersom vi forenkler språket vårt, så vil flere mennesker forstå og bli interessert i det vi driver med. Når vi skal spre kunnskap til den vanlige mannen i gaten, så kan vi ikke forvente at disse kan fagspråk. Vi som er aktive i frivillig arbeid har ulike erfaringer og utdannelser. Vi er veldig forskjellige, og har ulik bakgrunn. Men vi jobber likevel mot et felles mål. Vi ønsker å ivareta en trygg og god hverdag for våre medlemmer og medmennesker. Da holder det å praten enkelt. Kalle en spade for en spade.
Jeg tror at det er viktig å tørre si fra om slike ting. For jeg ønsker virkelig å forstå. Jeg har et stort ønske om å bidra i diskusjoner. Men da må jeg vite hva jeg skal prate om. Jeg må ha nok kunnskap og kjennskap til det aktuelle temaet som dukker opp. Jeg ser på meg selv som ganske oppegående og reflektert, men jeg er ikke noe god verken på fagspråk eller fremmedord. Jeg snakker rett fra levra. Selvfølgelig med litt filter, men jeg er enkel i språket mitt. Det er meg. Slik kommer jeg til å fortsette å være. For jeg er meg.
Vi blogges!
Det blir veldig viktig for meg å ha orden og system i mine oppgaver fremover. Etter ferien skal jeg i gang med mange oppgaver og avtaler. Da må jeg ha stålkontroll på hva som skjer, og hvor jeg skal. Jeg må også legge inn nok tid til familie og hvile. Det er viktig å tenke på egen helse midt oppi dette opplegget som jeg har gående. Det som er viktig for meg nå, det er å planlegge veldig godt. Jeg har derfor brukt en del tid på å kartlegge hvilke oppgaver jeg kommer til å ha, og hvilke tidspunkt som er aktuelle.
Jeg har allerede satt av tid til trening i kalenderen. For jeg vet at det er jeg nødt til å prioritere. Hvis jeg ikke kommer skikkelig i gang med treningen etter ferien, så blir kropp og helse dårlig. Det ønsker jeg ikke. Så det er viktig for meg. Jeg forsøker å planlegge datoer for styremøter ut året. Da kan jeg styre det litt hvilke dager som allerede er opptatt. Jeg må ha tungen beint i munnen, og ha kontroll på hva som skjer rundt meg. Jeg hater når det blir kaos. Derfor legger jeg allerede nå en del planer for høsten 2017.
Jeg har lært meg å ligge i forkant. For da har jeg en viss kontroll, og jeg klarer å prestere optimalt. Jeg er veldig spent på alle oppgavene som venter fremover. Jeg kommer nok til å ha dager som er tøffe, men jeg gleder meg veldig over alle vervene jeg har fått. Jeg føler meg verdifull, og som en ressurs. Det er veldig deilig. Men det følger med et ansvar som jeg tar på alvor. Det er veldig viktig for meg å gjøre en god jobb. Men mest av alt så gleder jeg meg veldig, og jeg tror det blir en veldig spennende høst!
Vi blogges!
For noen dager siden var jeg i et møte. Det gjaldt mitt privatliv. Der ble det ganske amper stemning, og jeg ble kalt for ei “hesterau”! Utrolig nok så klarte jeg å beholde roen. Jeg ble bare oppgitt. Men jeg har tenkt endel på det i etterkant. For jeg er stolt over måten jeg taklet det på. Jeg gav ikke den responsen som vedkommende ønsket seg.
Jeg har møtt mange skjellsord i livet mitt. I altfor mange år var det helt dagligdags å få høre skjellsord mot meg. Selvfølgelig har det satt dype spor. Men jeg er blitt hardhudet på visse ting. Jeg lar det ikke slippe inn. For jeg har laget min egen forsvarsmur, og jeg beskytter meg selv mot de menneskene som ikke vil meg vel.
Jeg har tok et valg for snart 5 år siden. Jeg ville ikke ha det vondt lenger. I samme øyeblikk tok jeg kontrollen selv. Det er hardt å svelge for den som mistet kontrollen i samme øyeblikk. Men jeg er fast bestemt på at det er over. Jeg lever nå i kjærlighet og respekt. Det er det som skal fylle min hverdag nå!
Det har vært en debatt i ulike medier angående hvordan bloggere og andre utleverer sine barn på internett. Jeg har nå hatt blogg i nesten 1,5 år. Jeg har alltid hatt klare regler for hvordan min blogg skal være. Ett punkt som er helt bestemt, er at jeg ikke poster bilder av mine barn her på bloggen. Jeg er utrolig stolt av mine barn, og mammarollen er veldig viktig for meg. Men jeg ønsker ikke at barna mine skal florere på internett. Der ønsker jeg å skjerme dem mest mulig. Jeg skriver rett som det er om mammarollen. Men bilder kommer altså ikke her.
Det er opp til hver enkelt menneske velge. Jeg har stor sans for åpenhet, men mener likevel at barn bør skjermes mer enn det som er tilfelle. Jeg har derfor lagt meg på min egen linje der. Sammen med min mann satte jeg de reglene med en gang. For min blogg skal ikke være et utstillingsvindu for mine barn, og de skal ikke være klikkmagneter. Jeg forstår at mange skulle ønske vi postet bilder, men det er viktig for meg at ungene blir skjermet. Når de blir voksne så skal de slippe å se seg selv overalt på internett.
Jeg elsker mine barn. De er det aller mest verdifulle jeg har. Å være mamma er den viktigste oppgaven i livet mitt. Da må jeg følge hjertet mitt, og beskytte dem der jeg mener det er nødvendig!
Vi blogges!
Jeg har oppdaget en viktig ting. Gleden er så mye større nå enn den var før. Når jeg opplever glede så er det en mye sterkere følelse enn tidligere. Jeg blir så uendelig mye gladere nå. Jeg gleder meg over veldig mange ting i livet mitt. For når man har vært i den mørkeste kjelleren, så er det så uendelig deilig å komme ut i lyset igjen. Alt blir så mye sterkere, og mer intenst. Gleden blir sterk, og den fyller på en måte hele meg. Jeg blir veldig mye gladere, og jeg tørr å vise det til folk rundt meg.
Det er godt å kjenne på gleden. Det er deilig å ha gode dager. Da samler man opp så mye energi til de vonde dagene. Jeg vet at veldig mange mennesker kjemper med depresjoner hver eneste dag. Mange kommer seg ikke opp av sengen, eller ut av huset. Det er trist at mange mennesker har det slik. Men vi må erkjenne at det faktisk skjer. Det er godt å vite at man kan komme seg ut av det vonde. Men det krever at samfunnet ser disse menneskene, og gir dem støtte, terapi og oppmuntring.
Jeg er glad for at jeg tok imot hjelp. Selv om det har vært veldig tøffe dager, så kommer det nå lettere dager. Jeg har lært meg til å nyte gleden mens den er der. Suge litt på karamellen. Gi meg selv lov til å nyte. Senke skuldrene ned, og bare være til. Kanskje bare noen minutter om gangen, men de er viktige. For jeg ønsker ikke å oppleve en ny periode i mørket. Jeg forsøker å finne glede i de små øyeblikkene. Da samler jeg opp den positive energien som hjelper meg gjennom de mørke dagene!
Forsøk å nyte de små øyeblikkene! Da opplever du plutselig mange gleder hver dag!
Vi blogges!
I dag er jeg sliten, men fornøyd. Kvelden i går gikk veldig fint. Så da kan vi slappe av med god samvittighet i dag. Jeg skal ikke gjøre mer enn det jeg må i dag. For nå er jeg utladet og sliten. Det er veldig typisk for min helse. Når jeg har pushet meg gjennom ting, så kommer der en reaksjon de neste dagene. Da blir jeg veldig sliten. Det er litt deilig at vi ikke skal hjem i dag selv om det er søndag. Vi skal nemlig være her i neste uke, så det er ganske rart å tenke på. Men vi satser på å få noen fine dager sammen med familien min.
Det er alltid godt når store tilstelninger er overstått. Da kan man senke skuldrene igjen, og slappe av. Det er veldig godt å vite at det er gjort. Nå kan vi nyte sommeren, og fokusere på ferie. Det er alltid deilig å ha ferie. Jeg har ikke lagt så veldig mange planer disse dagene, men satser på å møte noen kjente i løpet av uken. Regner med å treffe søster og foreldre en del denne uken. Ungene liker å henge med kompiser, så det blir nok en del kjøring frem og tilbake. Men det er helt ok for oss. Vi liker at de er sosiale, og får holde kontakten med vennene sine!
Jeg ønsker dere alle sammen en flott søndag! Bruk den godt, og nyt dagen sammen med venner og familie! Vis gjerne at du er en god venn! Ta kontakt med noen som sitter alene, og be dem med på noe kjekt!
Vi blogges!
Da er vi straks klare for å sette i gang mor sin 70 årsdagsfeiring! Vi gleder oss til å være sammen med over 60 gjester. Det blir nok god stemning. Vi er alle sammen striglet i finstasen, og klar for å sette i gang denne kvelden. Vi håper at gjestene blir fornøyde med vårt opplegg, og at jubilanten selv er i strålende humør! Nå skal vi fokuserer på mor, og gi henne en fin feiring i kveld. Det vet jeg at hun gleder seg veldig til. Håper vi innfrir hennes forventninger. Jeg er klar for å ta fatt på mine oppgaver, og håper at alt klaffer fint!
Så da ønsker jeg dere alle sammen en fin lørdagskveld! Ta godt vare på hverandre, og vær gode mot hverandre! Jeg skal forsøke gjennomføre denne kvelden etter beste evne. Jeg kjenner det i magen, men jeg vet at dette må bare gå fint. Jeg skal ikke være pysete, men går til kvelden med forhåpning om å lykkes med mine oppgaver! Jeg satser på en flott kveld sammen med mange venner og familie. Ha en strålende kveld!
Vi blogges!
I år har jeg bestemt meg. Jeg skal ikke bry meg om den såkalte sommerkroppen. For min kropp er den samme både sommer som vinter. Jeg har bestemt meg for å slutte å snakke ned min egen kropp. For jeg er nødt til å være glad i min egen kropp. Det er nemlig den jeg har. Jeg må være glad i alle mine kurver og strekkmerker. Det nytter ikke å stresse så veldig med det. Jeg misbruker bare min egen energi, og jeg jeg blir deprimert av å mislike min egen kropp. Jeg kan ikke forsøke å rømme fra noe som er mitt eget!
Jeg har brukt altfor mye energi på å hate meg selv i tidligere år. Mye fordi jeg både som barn og voksen har fått høre hvor stygg og feit jeg er. Det har satt sine spor som aldri viskes helt bort. Men jeg nekter ¨å la meg styre av slike negative tanker og holdninger. Jeg har bestemt meg for å gå i bikini, og bade ute. Jeg skal kunne bruke sommerkjoler, og ikke skjemmes over egen kropp. Jeg kan bruke shorts og singlet akkurat som alle andre mennesker rundt meg. For jeg er jammen meg slett ikke verst. Jeg er fyldig, men jeg er sannelig lekker på mitt vis!
Denne sommeren skal jeg nyte. Da må jeg også være snill mot meg selv. For jeg skal være meg selv med stolthet og glede. Jeg er nemlig ikke så aller verst! Og jeg har en mann som elsker meg akkurat slik som jeg er. Jeg trenger ikke stresse. Jeg trener fordi min helsetilstand tilsier at jeg må det. Men ikke for å bli en sylfide. Jeg ønsker å være et godt forbilde for andre mennesker som har noen kilo mer enn det som er “normalen”. Vi skal nyte sommeren, få farge på huden og slappe av i solen!
Bikinien skal brukes! Det er ett av de vanskeligste tingene jeg må komme over. Så da satser jeg på fint vær på campingen i sommer. For jeg skal nemlig både bade og sole meg uten å skjemmes!
Vi blogges!
