Trening=sulten!

Jeg har kommet i gang med trening igjen. Og jammen blir jeg sulten av å trene.Det virker nesten som at kroppen min plutselig har våknet til liv, og trenger masse energi hele tiden. Jeg må derfor passe på å spise lite, men ofte. Forbrenningen er tydeligvis blitt satt på høygir. For jeg er nesten alltid sulten. Og det er veldig uvant for min del etter en del uker uten den følelsen i kroppen. Men det var veldig deilig å komme i gang med treningen igjen, så dette får jeg bare finne en ordning på .

Kroppen min har respondert bra på treningen. Det føles deilig. Jeg merket jo veldig fort at dette hadde jeg savnet skikkelig. Nå gjelder det å ha riktig fokus på spisingen min. Det er viktig for meg å ha god form, så dermed må jeg passe på meg selv. Jeg har vært veldig sløv med spisingen tidligere i sommer, så nå er det full skjerpings for min del. Jeg har spist altfor få måltider hver dag, og det blir jo helt feil. Nå er det slutt på dette tullet. Det er på høy tid å komme på riktig kjøl igjen!

Jeg satser på et sunt fokus nå fremover. Det skal bli gode rutiner på både trening og mat. Da kommer nemlig min energi på plass, og jeg klarer en travel hverdag mye bedre. Det betyr mye for meg å beherske hverdagen min. Derfor må jeg lage rutiner som det er mulig å gjennomføre. Jeg skal ikke bestige de høyeste fjell, eller løpe mange mil. Men jeg skal være i fysisk aktivitet slik at kropp og hode fungerer så bra som mulig!

Vi blogges!

Jeg trigger andre…

Når jeg prater i offentlige sammenhenger, så er jeg personlig og ærlig. Jeg lar publikum bli kjent med meg, og jeg forteller deler av min historie. Da skjer det at jeg trigger andre menneskers følelser. Det hender at der kommer tårer hos folk, og det har skjedd at mennesker får et “sammenbrudd”. Det er ikke fordi jeg sier noe som er galt. Men de sier at jeg setter fingeren på noe som er kjent og sårt for dem. De kjenner seg så altfor godt igjen i lignende situasjoner i sitt eget liv. Og så kommer plutselig et menneske og snakker om dette temaet. Det kan bli sterkt og vanskelig. Men samtidig godt.

Når det skjer, så forsøker jeg å hjelpe hvis jeg kan. Jeg kan ta en liten prat, og kanskje gi en klem. Holde rundt dem. Være et medmenneske som bryr seg. Og dersom de ønsker fred, så lar jeg dem få fred. Eller så ser jeg at de får hjelp av andre som de kjenner og stoler på. Det er alltid vondt å se at andre gråter. For jeg vil ikke såre noen. Men jeg har heldigvis aldri fått beskjed om at jeg gjorde dem vondt. Det handler mest om at det blir satt ord på sterke følelser som de kjenner igjen i eget liv. Da kommer reaksjonene om man ønsker det eller ikke.

Jeg er ikke redd for tårer. De kommer bare, og det kan være en lettelse å få dem ut av systemet. Men jeg kjenner på et ansvar når jeg formidler. Jeg veier mine ord. Jeg forsøker å ta hensyn. Det er viktig å tenke seg nøye om. for noen ord vil garantert bli vanskelige for noen. Jeg har fått mer erfaring med dette underveis. Så nå er jeg kanskje direkte på en litt annen måte. Men jeg tror det er viktig å tørre snakke om de såre tingene i livet vårt.

Jeg er takknemlig for alle tilbakemeldingene som jeg får. Da kan jeg jobbe videre med min formidling, og få frem mine erfaringer på best mulig måte. Ingen er perfekte, og alle har noe å lære!

Vi blogges!

Jeg er ikke redd!

Jeg liker å prate foran mennesker. Det gjør meg veldig fokusert, og jeg føler at jeg kan bidra med mine erfaringer. Jeg føler meg verdifull. Det er ganske utrolig at jeg ikke blir redd. Men jeg blir ikke det. Jeg blir veldig fokusert på oppgaven min, og har full kontroll på det som jeg skal gjøre. Jeg blir faktisk alltid veldig glad når jeg får slike oppdrag. Da er jeg virkelig i sving med det som jeg liker aller mest, nemlig formidling. Jeg håper inderlig at jeg kan få holde flere innlegg og foredrag i fremtiden. Jeg er så glad for at jeg liker dette så godt.

Jeg merker at jeg er tryggere på meg selv. Både på innsiden og utsiden. Jeg er i ferd med å akseptere hele meg. Jeg har jo fortsatt de dagene hvor ingenting stemmer inni hodet mitt angående meg sels. Men det blir stadig færre av de dagene. Det er jeg veldig glad og takknemlig for. Jeg forsøker å formidle en vei videre. At der er mange muligheter selv om livet er vanskelig. Det kommer alltid bedre dager. Jeg er så heldig at jeg ikke er redd for å prate offentlig. Jeg er nok kanskje litt annerledes der enn mange andre. Det føles faktisk bare riktig å gjøre det.

Jeg kommer til å fortsette med formidling. Jeg håper inderlig at der åpnes opp noen dører etter hvert som gjør det mulig for meg å holde flere foredrag innen psykisk helse og livsmestring. Der vet jeg at jeg har mange tanker og erfaringer som jeg ønsker å dele med dere. Ta svært gjerne kontakt dersom det kan være aktuelt å ha meg på besøk et passende sted. Man oppnår ingenting dersom man ikke våger å prøve!

Vi blogges!

Angsten skal ikke styre meg!

Jeg lever med angst. Det er en ting i livet mitt som jeg må akseptere. Jeg liker det ikke, men jeg aksepterer at den er der. Angsten kommer på besøk brått og sterkt. Det kan sette meg helt ut. Og jeg møter mange triggere i mitt privatliv. Men jeg lar ikke angsten få styre meg! Jeg forsøker etter beste evne å leve et vanlig liv. Jeg er samfunnsengasjert og aktiv. Jeg er ivrig i organisasjonsarbeid og frivillig arbeid. Jeg ønsker å være en ressurs selv om jeg er syk.

Jeg vet aldri når neste angstanfall kommer. Det kan være flere uker til. Eller det kan komme om få minutter. Men jeg er blitt mye flinkere til å lese signalene. Jeg er i stand til å jobbe meg gjennom flere triggere uten å få store problemer. Derfor kan jeg være med på arrangementer, og jeg kan formidle mine tanker foran folkemengder. Men det krever mye av meg selv. Jeg må mobilisere på en annen måte enn det dere gjør. Jeg må hele tiden ha i bakhodet at jeg kan bli urolig. Og da gjelder det å ha verktøyene som hjelper meg gjennom et angstanfall.

Jeg bruker ikke medisiner. Jeg er heldig som slipper det. Jeg jobber meg gjennom angsten ved hjelp at åpenhet, terapi, trening og mindfullness. Jeg fokuserer på pustankeret mitt, og jeg roer meg selv ned. Kanskje jeg ber om en liten pause fra arbeidet mitt. får frisk luft, og tid til å trekke pusten god ned i magen min igjen. Det er viktig å tørre ting selv om man har angst. for dersom man lar angsten styre livet sitt, så er man på feil spor!

Jeg har angst i livet mitt. Men angsten styrer ikke livet mitt. Jeg er sjefen over eget liv!

Vi blogges!

Jeg føler meg heldig!

Jeg møter mange mennesker. Og mange av dem har ulike utfordringer i livet. Akkurat som jeg har. Jeg føler meg likevel veldig heldig. For jeg slipper et problem som mange andre mennesker har. Jeg er ikke ensom. Jeg har en familie, og jeg har venner. Veldig mange mennesker sitter alene. Altfor mange sliter med ensomhet, og føler seg veldig alene. Det gjør meg trist. Jeg er glad for at jeg kanskje kan være en venn for noen som ikke har så veldig mange andre i livene sine.

Der er jo mange som liker å være alene. Som har funnet sin egen ro med det, og som ikke sliter så veldig. De har liksom klart å finne sin egen måte å leve alene på. Jeg er glad for dem. Samtidig så kjenner jeg mennesker som må feire både jul, bursdag og alle høytidsdager helt alene. Jeg er heldig som slipper det. Jeg håper at jeg kan minne meg selv mer på hvor ufattelig heldig jeg er. For man tenker ikke over det i en travel hverdag.

Jeg visste om en dame som hadde bursdag. Jeg skrev hilsen til henne på Facebook, men tenkte ikke på at jeg burde gjøre noe mer. Jeg var så sikker på at hun feiret dagen sammen med barna sine og familien. Men jeg tok grundig feil. For da jeg traff henne neste gang, så fikk jeg et annet svar enn jeg trodde jeg ville få da jeg lurte på hvordan hun hadde feiret dagen sin. Hun hadde vært helt alene hele dagen. Ikke noe besøk. Ingenting. Og hun innrømte at hun hadde vært trist og lei seg. Jeg kjente inne meg at jeg ble helt dårlig og skjelven. Jeg fikk gitt henne en klem. Hun hadde vært ensom og alene.

Hun fikk ikke frokost på sengen slik jeg gjorde på min bursdag. Hun fikk ikke besøk eller selskap. Hun var helt alene. Og jeg kjente inni meg at det gjorde vondt å tenke på. Det fikk meg til å tenke over hvor enormt heldig jeg er. Og jeg åpent hjertet mitt for denne damen. Hun har en egen plass i mitt hjerte, og jeg er glad for å få være hennes venn.

Vi blogges!

Fritiden gjør meg godt!

Det er sannelig deilig med noen uker fri. Jeg kan få tid til alt jeg ønsker å gjøre. Jeg prioriterer venner og familie. Jeg har fått kommet i gang med treningen igjen. Jeg føler at jeg får meg selv på riktig spor igjen. Etter en altfor hektisk vår, så var det veldig deilig å roe ned nå i sommer. Jeg er blitt mye flinkere til å kunne nyte dagene nå. Det er deilig å kunne møte venninner på kafe, eller ta seg en treningsøkt uten andre hindringer i veien. Det har vært veldig godt å komme hjem igjen. Det er viktig med slike dager innimellom alt stress og jag.

Jeg var litt redd for at det ville bli kjedelig med ferie her hjemme. Men der tok jeg heldigvis feil. For vi har en fin blanding av fritid, og vi får også unnagjort en del forberedelser til høsten. Det er godt å kunne krysse av flere ting på listen vår allerede før høsten kommer. Vi koser oss sammen, og så gjør vi litt fornuftige ting innimellom. Det er typisk for oss. Det er en fin blanding. Ungene slapper av, og koser seg sammen med venner. Det har fungert veldig fint.

Sommeren er min favoritt tid på året. Det er ikke så veldig kaldt, og jeg er masse utendørs. Det har jeg veldig godt av. Nå gjelder det å utnytte den siste delen av sommerferien på god måte. Jeg gleder meg over denne årstiden, og så kommer høsten med sin egen sjarm etter hvert. Jeg håper at du også får nyte sommeren! Det er viktig å gripe øyeblikkene med fint vær, og bare kose seg sammen med familie eller venner!

Jeg skal i hvert fall nyte siste delen av ferien så godt som mulig!

Vi blogges!

Hvem har fasiten?

Her på jorden lever det mange mennesker. Og hver enkelt av oss lever livene våre slik vi selv ønsker det. I blant er omstendighetene slik at vi ikke kan gjøre akkurat det vi vil. Men vi har likevel veldig mange muligheter. Jeg er veldig glad for at vi er så forskjellige. For mangfoldet i verden gjør livet spennende! Det ville vært utrolig kjedelig dersom alle sammen tenkte og gjorde det samme til enhver tid. Jeg er blant dem som virkelig liker at vi er forskjellige.

Og hva er egentlig fasiten? Hvordan lever man et riktig liv? Har noen den fasiten? Jeg har de siste årene blitt mye mer egoistisk. Jeg forsøker å leve et godt liv sammen med min familie og venner. Men jeg er blitt mer og mer klar over at jeg må ta hensyn til meg selv. Jeg må leve livet mitt på en måte som gir meg en god hverdag. Jeg kan ikke leve slik som andre ønsker. for da er jeg ikke tro mot meg selv i det hele tatt. Jeg har mine grunnverdier i livet, og jeg velger å forme livet mitt etter det som jeg føler er riktig for min del.

Jeg har tenkt masse på livet mitt. Jeg har analysert og fundert. Jeg har gått gjennom traumer, og jeg har felt mange tårer underveis. Men jeg har også kjent på store gleder. Jeg har fått kjærlighet og omsorg. Jeg har fått trygghet og stabilitet. Jeg vet med sikkerhet at min ryggsekk er tung, men jeg er sterk nok til å bære den med meg videre i livet mitt. For jeg gjør det på min egen måte. Jeg tar de pausene som jeg trenger underveis. Jeg løper ikke for å vinne over andre. Jeg tar et steg videre fordi jeg skal komme meg fremover i eget tempo!

Livet er en merkelig reise. Den gir meg mange spørsmål, og få svar. Noen svar er umulige å finne. Men jeg nyter likevel livet. For jeg nyter de gode øyeblikkene. De få sekundene eller minuttene hvor alt er fint, og alt stemmer. De øyeblikkene gir meg energi og mot til å fortsette gjennom livet!

Vi blogges!

Glad for nye vennskap!

Jeg er heldig. Jeg har etter hvert blitt kjent med mennesker som er blitt mine venner. Det er jeg så takknemlig og glad for. Det betyr veldig masse for meg. Jeg utvider nettverket mitt stadig vekk, og jeg er blitt kjent med så flotte mennesker! Det er utrolig godt for meg å ha venner. Det har vært en omveltning etter jeg flyttet på meg. Det tar tid å bygge et nytt nettverk, men nå kjenner jeg at mange brikker er på plass i livet mitt igjen. Det er så deilig!

Jeg er en åpen person. Jeg våger å prate med mange mennesker. Jeg gir av meg selv. Og nå merker jeg at jeg får mye tilbake. Det er utrolig givende å bli kjent med mennesker. Få gode samtaler om ulike emner som opptar oss. Bare le, og ha det moro sammen. Snakke om skjemt og alvor. Kunne være seg selv uten filter. Det er utrolig herlig at slike vennskap finnes! Det viser meg at jeg er i ferd med å skape meg et veldig godt liv her i Mandal.

Jeg kjenner på en stor takknemlighet. For livet gir oss så mange erfaringer og opplevelser. Der kommer nedturer i blant, men jammen er det mest glede. Jeg er blitt veldig glad i livet mitt. Jeg koser meg virkelig her i Mandal, og jeg er sikker på at der kommer fine år fremover. Det var riktig å bruke tid. Jeg har tatt steg for steg i riktig retning. Nå er jeg der at jeg kan være mer sosial, og benytte meg av livets goder.

Jammen er jeg veldig heldig!

Vi blogges!

Jeg er i gang!

Jeg har allerede startet opp med hemmetrening igjen! Det var veldig deilig å komme i gang med treningen igjen, og jeg håper nå å holde det gående fremover. Jeg merket med en gang at dette hadde både kroppen og hodet virkelig savnet. Jeg fikk kjøpt inn en mye tykkere og bedre matte til å bruke på gulvet. Da fikk jeg et mykere underlag, og det er bra for knærne mine. Det fungerte veldig fint, og jeg brukte et treningsprogram via nettbrettet på tv. Etterpå hadde jeg styrkeøvelser på matten. Det var så utrolig godt å gjennomføre treningen igjen!

Nå er jeg i gang! Det er veldig viktig for meg å fortsette med dette nå. Jeg trenger å kunne variere treningene mine. Så jeg kommer til å være på trening både ute og hjemme. Det blir en god blanding tror jeg. Jeg håper at kroppen min responderer på en god måte. Jeg trenger å få strammet opp kroppen og holdningen min en del. Målet er ikke så veldig stort. Men jeg vil kunne glede meg over det å trene, og bruke kroppen min!

Jeg vet at min motivasjon ofte svinger veldig. Og jeg vet at det kommer til å bli smerter i blant. Men jeg kan ikke la kroppen min forfalle mer. Jeg har sykdommer som krever regelmessig trening. Hvis ikke klarer jeg ikke min hverdag. Så jeg merker virkelig at det er nødvendig å komme i gang med treningen. Jeg er meget fornøyd med min egen evne til å starte opp igjen. Det krever energi og motivasjon. Nå må der komme gode rutiner på plass før høsten setter inn. Da er det lettere å holde koken på trening når den allerede er fast i programmet fra første stund!

Jeg håper virkelig at dere heier på meg!

Vi blogges!

Deilig å pynte seg litt!

Jeg merker på meg selv at jeg tenker mer over hvordan jeg ser ut. Jeg kan merke at gleden over å pynte seg er på vei tilbake igjen. Det er for meg et sunnhetstegn. For jeg er endelig begynt å ta bedre vare på meg selv. Det handler ikke så mye om den materialistiske biten. Men aller mest om at jeg faktisk tillater meg selv å føle meg fin. Jeg har lyst til å kle meg finere. Jeg vil bruke litt sminke og neglelakk. Jeg vil endre hårsveisen min, og forsøke en ny stil. Da er jeg faktisk tryggere på meg selv enn jeg har vært på veldig lang tid.

Jeg kan faktisk bli veldig glad. Det er kjekt å dulle med ting. Gøy å tenke over hvilke antrekk jeg skal bruke. Kjekt å se på internett etter ideer og inspirasjon. Det har vært helt borte i mange år. Men nå liker jeg det. For jeg ønsker å se bra ut, og være mer voksen. Jeg vil tørre å være dame. Mer feminin på min egen måte. Det har vært veldig lite fokus på mitt eget utseende når livet har vært tøft. Men nå er jeg endelig klar til å kose meg igjen!

Mentale utfordringer kan få flere konsekvenser enn man tenker over. Jeg gikk på mange måter i dvale. Jeg holdt fast på gamle mønster, og ønsket ikke å se noe bra ut. For jeg hadde det ikke bra inni meg. Når tryggheten og roen spredte seg, så kom altså gleden tilbake. Da tørr jeg å være meg selv, og finne meg selv på nytt igjen! Nå er det endelig både kjekt og viktig å pynte seg litt i hverdagen!

Vi blogges!