Så var vi kommet til kjærlighetens dag, nemlig Valentines. En dag hvor vi altså skal fokusere på de vi er glad i, og være ekstra kjærlige mot hverandre. Men er det en dag som har blitt til på grunn av kjærlighet, eller er det nok en kommersiell begivenhet som varehandelen nyter godt av? Vel, her i huset fokuserer vi på hverdagskjærlighet. Vi forteller at vi elsker hverandre flere ganger hver eneste dag. Så vi føler ikke at vi trenger en spesifikk dag for akkurat det. Men jeg forstår at de aller fleste liker litt ekstra oppmerksomhet i dag.
Det er godt å ha en partner i livet. Jeg føler meg veldig heldig. Og jeg er nøye med å fortelle ham det også. Vi må nemlig se hverandre i hverdagen, og ikke glemme ut hva som egentlig er viktigst i livet. Kjærlighet er noe som må pleies, og et parforhold trenger oppmerksomhet. Nå er vi midt i en fase hvor ungene kommer først, og de skal transporteres hit og dit til enhver tid. Så vi har ikke så mye tid alene. Men begge er innstilt på at det er sånn vi har det akkurat nå. Og kjærligheten vår består. De små øyeblikkene hvor vi faktisk bare er oss to, er verdifulle.
Noen ganger så tar vi oss en liten kjøretur sammen, for å kunne prate med hverandre helt alene. Vi er begge to glad i å kjøre bil, så det passer meg perfekt. Og vi er flinke til å planlegge ulike reisemål, som vi skal besøke etter at ungene er voksne. Godt å ha noe spennende å se frem til! La oss alle sammen være gode mot den vi er glad i, og faktisk se dem hver eneste dag! Ha en fin Valentineskveld!
Den siste uken så har det kommet mange stygge kommentarer i mitt kommentarfelt. Det er ikke så kjekt å publisere dem, da jeg ønsker å ha et positivt fokus også i kommentarfeltet. Men samtidig så må jeg la kritiske røster også få lov til å si sitt. Jeg er i tenkeboksen, og vurderer å stenge kommentarfeltet mitt for en periode. Men jeg har ikke bestemt meg enda. For jeg tåler det som kommer, men så vet jeg at det er andre som faktisk også blir lei seg av å lese det som kommer inn.
Jeg har ikke noe problem med at vi er uenige i en sak. Det er faktisk helt greit. Men at man tillater seg å slenge inn stygge kommentarer av den grunn, viser bare hvordan vanlig folkeskikk ikke gjelder på internett. Det er tragisk å se at så mange mennesker bruker sin energi på å skrive dritt til andre mennesker. Og faktisk til noen som man egentlig ikke kjenner så godt. For meg så er det ikke noe fare, jeg er stødig og rolig. Men dersom dette bare fortsetter, så kan det hende at jeg lukker ned kommentarfeltet. Det er mitt ansvar å styre hva som får stå på mine kanaler, og det er i ferd med å bli en hets som går over grensene.
Der vil alltid være mennesker som ikke liker meg, og som vil prøve å såre meg. Men jeg har lært meg å takle dette, og jeg vet hvordan jeg skal ta vare på meg selv. Men mine nærmeste har ikke godt av å lese dette hver dag. Så vi får se hva jeg bestemmer meg for. Foreløpig så holder jeg det åpent, men jeg kommer ikke til å slippe alt gjennom. Sånn er det bare, og jeg bestemmer dette helt selv. Jeg håper at folk kan roe seg ned, og tenke litt før man sender dritt til andre.
I kveld skal jeg være ute sammen med gode venner, og det trenger jeg nå. Så jeg gleder meg over det, og fokuserer på mine nærmeste. Ha en kjempefin kveld! Vi snakkes igjen her senere i kveld!
Endelig er det fredag, og i kveld skal jeg kose meg på Knokkelpils sammen med mine venner i Revmatikerforeningen. Det pleier alltid å være veldig kjekt, og jeg gleder meg til å gå ut igjen. Blir nok en munter kveld, med mange gode historier og erfaringer. Vi pleier nemlig å lage ganske så god stemning. For meg så er det viktig å prioritere dette noen kvelder i året. Det er jo kjekt å møtes i en veldig uformell setting. Jeg er glad for at vi har dette tilbudet til våre medlemmer, og at vi er en fin gjeng som møtes.
Men aller først så skal jeg ha noen timer med musikk i formiddag. Det blir også godt, og jeg gleder meg veldig. Kjenner at denne helgen kommer godt med, og at jeg skal prioritere min egen helse. Musikken er med på å løfte meg opp, og jeg trenger påfyll av positiv energi. Vi spiller litt andre låter på fredagene, og det er kjekt med variasjon. For en fin fredag dette kommer til å bli! Er jo bare stappet fullt med godsaker, og min kjære mann kommer jo også hjem etter endt arbeidsuke.
La oss alle sammen komme oss fint gjennom denne dagen, og legg inn litt ekstra innsats før helgen kommer. Det vil du ikke angre på! Jeg håper at du får en flott fredag, og at du er god mot deg selv. Vi snakkes igjen til kvelden!
Jammen er jeg heldig! For jeg har så gode venninner her i Mandal, og de støtter meg når jeg trenger det. Å kjenne på den kjærligheten som de gir, gir meg en ro inni meg. De ser når jeg stresser, og klarer å snakke meg ned litt. Det er ubeskrivelig trygt og godt for meg. Min hverdag svinger jo en del, og akkurat i dag så trengte jeg å være sammen med dem. Gode klemmer får jeg ofte, og de sier hva de mener. Jeg kan stole på at de faktisk er ærlige, og det er utrolig viktig kunne prate med noen.
Vennskapet går begge veier, og jeg er veldig glad i dem. Så jeg er bevisst på å sette av tid til dem så ofte som mulig. Noen ganger så er jeg egentlig stresset, men så kommer jeg inn i varmen og blir rolig. Når jeg våger å ta noen inn i hjertet mitt, så det utrolig hyggelig å være sammen med dem. Det er lov å være sint, lei seg eller glad. Alle følelser godtas så lenge vi snakker om det, og forstår hverandres utgangspunkt. Jeg kan ikke takke dem nok for det vennskapet som jeg får være en del av. Alle sammen er verdifulle mennesker, og jeg verdsetter hver enkelt svært høyt.
Vi må våge å vise kjærlighet! Og for meg så er det befriende å ha så sterke og solide venninner. De er forskjellige, men likevel så har alle hver sin plass i hjertet mitt. La oss hylle vennskap, og sette av tid til hverandre i hverdagen. Da kommer man nærmere hverandre, og kan snakke om det som skjer rundt oss. Tusen takk til alle mine venner. Jeg er glad i dere!
I hele dag så har jeg vært skikkelig sliten. Både i hodet og kroppen. Alt henger sammen, og jeg har endret på en del av planene mine i dag. Det har blitt to økter med soving på sofaen, og jeg har fått i meg mat. Men det er nok en reaksjon som kommer i kjølvannet etter all uroen de siste ukene. Jeg har tatt godt vare på meg selv, og jeg føler meg bedre nå i kveld. Må bare komme meg i seng litt tidlig, og samle krefter til morgendagen.
Man kan ikke unngå å bli engasjert, og da må jeg ta konsekvensen av det nå. Kroppen min sier klart i fra, og jeg har bestemt meg for å lytte til det som den sier. Så jeg skal være ekstra forsiktig de neste dagene, og kun fylle dagene med positive gjøremål. Moderat trening skal gjennomføres, og det betyr en liten styrkeøkt her hjemme i kveld. Så håper jeg på fine treningsturer i helgen.
Når følelsene mine blir veldig trigget over tid, så er det akkurat som at ballongen på et tidspunkt sprekker. Og jeg har kjent på masse sinne de siste dagene. Da blir kroppen min veldig stresset, og da bruker jeg opp energien min. Men jeg skjønner hvorfor det skjer, og har akseptert at kroppen min er sånn som den er. Jeg må bare bruke noen dager på å restituere meg selv, og komme i riktig balanse igjen. Noe som er svært utfordrende for øyeblikket.
Det er krevende å holde seg selv i ro, og bare se på alt som foregår rundt meg. Så derfor må jeg trekke meg litt vekk, og fylle dagen med et bedre innhold. Jeg gleder meg til en fin helg sammen med min familie, og håper at det vil gjøre meg ekstra godt. Uansett så er jeg trygg på meg selv, og jeg vet hva som er mitt ståsted. Det er godt å ha en god magefølelse på det. Så får jeg heller godta at denne kroppen ikke ønsker å “kjempe” så mye akkurat nå. Det har jeg lært å ta hensyn til.
Håper at du har hatt en fin dag, og at din kropp er i bedre form enn det mine er akkurat nå. Vi snakkes igjen litt senere i kveld!
Å holde inne sterke følelser , er ikke særlig lett for tiden. Men det er nødvendig. Så derfor fokuserer jeg ekstra sterkt på mine kanaler, og jobber meg gjennom dagene. Det koker over rett som det er, men det holder jeg for meg selv. Jeg er et menneske som mange ganger ønsker å ta en skikkelig fight om det jeg mener er rett eller galt. Men da får man ikke alltid det beste resultatet. Akkurat nå så ønsker jeg bare å fortsette på jobben min, og la alt annet få komme lenger bak i køen.
Jeg vet at der er mange tanker inni hodet mitt på en gang, og da er det lurt å sortere dem litt. Finne frem til det som gir meg positiv energi, og som blir omgjort til glede. Der skal fokuset mitt være, og jeg må faktisk være ganske egoistisk for å klare det akkurat nå. Det er derfor ekstra viktig å trene bra, spise bra og gi meg selv gode dager. Å fortsette med den solide jobbingen, er ekstra viktig nå. For jeg mener alvor med bloggen min, og jeg vil gjerne ta den noen steg videre.
Man må velge sine kamper med omhu. Og forsøke å komme seg videre i hverdagen. Jeg vet at skriving er min store lidenskap, og jeg merker at det hjelper veldig på humøret mitt. Å kunne tømme hodet sitt hver eneste dag, er i hvert fall noe som fungerer fint for meg. I dag skal jeg fokusere på trening, og så skal der jobbes så godt som mulig.
Jeg ønsker dere alle sammen en fin torsdag, og håper at dagen bringer deg mange gleder! Vi snakkes her igjen i kveld!
Jeg har ofte sterke følelser, og tårene vil mange ganger komme veldig fort ut. Men jeg kjemper alltid imot disse tårene. Jeg vinner ikke alltid den kampen, og da føler jeg at kontrollen glipper for meg. Og da stresser jeg enda mer. Det har vært nødvendig for meg å finne årsaken til hvorfor jeg blir så redd av å gråte. For det skal jo ikke så være så skummelt egentlig, og alle sammen gråter jo ganske mange ganger i livet. Nå klarer jeg endelig å sette ord på det, og det er sårt å erkjenne hva som ligger bak.
Det handler om en frykt for å bli like dårlig som i 2014. De siste dagene før jeg la meg selv inn frivillig, så gråt jeg voldsomt uten å klare stoppe. Hulkete gråt flere ganger per dag. Det var da jeg skjønte at nå må du faktisk få hjelp her og nå. Så jeg kontaktet fastlege, og ble lagt inn frivillig. Alvorlig deprimert og utbrent. Når jeg nå kjenner at gråten vil komme, så blir jeg redd for at jeg ikke skal klare å stanse det igjen. Redd for å miste kontrollen over eget følelsesliv. Men sannheten er jo at jeg er mye sterkere i meg selv nå, og at jeg ikke trenger å være redd for det.
Hver gang jeg gråter, så tenker jeg kun på å få det til å slutte. Men nå må jeg altså jobbe med å gråte. For det skal jo ikke være sånn, og jeg må gi meg selv lov til å slippe ut følelsene i form av gråt iblant. Det er jo helt sunt å gråte litt. Jeg ble ganske trist da jeg skjønte sammenhengen, men det er også deilig å få hull på den byllen. Nå vet jeg hvorfor jeg reagerer sånn som jeg gjør, og så må jeg finne min måte å jobbe meg gjennom det. Det var godt å snakke med terapeutene om dette i går. Plutselig kom der noen flere brikker på plass. Sårt, men likevel godt.
Jeg kommer nok alltid til å ha et stort kontrollbehov på mange områder. Og der finnes ikke en rask løsning. Men jeg må våge å være svak, og faktisk gi meg selv lov til å reagere på alt som skjer rundt meg. Behovet for å være sterk, har på en måte tatt litt overhånd. Man kan ikke være supersterk alltid. Noen ganger må jeg også få lov til å slappe av. Å gråte skal ikke være så skummelt, og det er målet mitt å få kjenne at det stemmer.
I dag har jeg vært brutalt ærlig i min egen podcast. Det var nok noe av årsaken til min uro det siste døgnet. For det krever en del energi å fortelle om noe av det såreste i livet mitt. Det handler om mitt liv med en spiseforstyrrelse. Da jeg hadde publisert den, så måtte jeg bare ut på en treningstur i Furulunden. For kropp og hode ville ikke helt samarbeide, og det ønsket jeg å få en slutt på. Heldigvis så vet jeg hvilke verktøy som virker aller best for min egen del. og jeg velger å bruke dem.
Å snakke ut om dette temaet, er noe som jeg virkelig har tenkt mye på. For jeg vet veldig godt at det trigger mine egne følelser, og at det også er sårt for andre å høre min historie. Men samtidig så føler jeg at det er stor del av livet mitt, og en viktig brikke i mitt eget puslespill. Ved å fortelle om det, så ufarliggjør jeg det. Da blir dette trollet bare mindre og mindre. Jeg jobber hver eneste dag for å bli friskere, men jeg kommer alltid til å ha det i livet mitt. Skaden er for stor, til at jeg kan få det helt vekk. Og det må jeg bare akseptere, og leve best mulig med det i hverdagen.
Spiseforstyrrelser er fortsatt et tabubelagt emne, og jeg tror det også spiller inn i min frykt for å dele akkurat dette. Heldigvis så er jeg blitt en tryggere person, og jeg klarer å eie det. For meg så er det viktig å bryte ned tabuer, og være ærlig om livet. Det er ikke bare en dans på roser, og jeg får virkelig brynt meg på mange områder. Heldigvis så er det med på å gjøre meg til en sterk kvinne!
