Nå føler jeg at vi er inne i en spennende tid igjen, når det gjelder pandemien. For nå dukker det opp smitte i flere puljer rundt om i landet, og jeg er engstelig for at vi nå får en ny oppblomstring av smitte. Foreløpig har vi ikke hatt så mye av det her på Sørlandet, men jeg føler meg ikke trygg. Det er nok sannsynlig at myndighetene kan bli nødt til å innføre ulike tiltak igjen. Håper bare at skoler og barnehager ikke blir stengt enda en gang. Vi trenger den rutinen i hverdagen. Det føltes som om at vi nesten glemte corona en stund. Og det er jo ikke særlig smart, med tanke på hvor kjapt det kan smitte andre rundt oss. Jeg er selv i risikogruppen, så jeg følger med på utviklingen. Tar mine forehåndsregler, og er litt ekstra forsiktig. Det er ikke så mange som får klem av meg, og jeg forsøker å holde en viss avstand. Samtidig så man kan ikke bli hysterisk heller. En ganske vanskelig balansegang, og vi har så ulike måter å takle dette på. Jeg har nok vært ganske sikker på at dette ikke var over enda, men litt skummelt å se hvordan det kan skje på for eksempel Hurtigruten. Og hvor fort gjort det er å trå feil.
Jeg er blant dem som ikke ønsker å dra utenlands midt under denne pandemien. Og jeg har slitt med å forstå dem som reiser. Men samtidig så er det hvert sitt valg, og jeg kan kun feie for min egen dør. Det viktigste er uansett at alle som kjenner på symptomer, faktisk sjekker seg og holder seg i karantene. Da kan man ha en viss oversikt og kontroll på situasjonen. Det er rart å innse at dette kommer til å være en del av hverdagen vår i lang tid fremover. Så vi må være flinke til å innrette oss etter de retningslinjene vi får underveis. Hvert enkelt menneske kan bidra på sin måte, og være med på å stanse videre smitte. Det må være vårt mål, og en felles dugnad som ikke er over enda. Hverdagen er her, og vi må rett og slett være flinke til å inkludere smittetiltak i vårt eget liv. Som en naturlig del av hverdagen. Det gjelder for alle sammen ,og vi kan få det til. Vi må bare ikke glemme det ut, og tro at vi kan leve helt som vi gjorde før. Sånn er det nemlig ikke lenger, og det tror jeg vi må minne oss selv på nå. La oss fortsette med dugnaden, og vise verden at vi faktisk kan ta ansvaret sammen som nasjon.
Jeg lever med kroniske sykdommer, og det krever til tider ganske mye energi. Noen perioder er hverdagen ganske heftig, mens andre perioder klarer jeg meg ganske så greit. Denne sommeren har vært meget tøff å komme seg gjennom, men store smertebølger. Og for første gang, så har jeg tenkt en del på hvordan fremtiden min egentlig kan bli preget av sykdommene mine. Det var ikke særlig lystelige tanker som kom inn i hodet mitt, og jeg har jobbet med å bli kvitt de negative tankene. For det kan jo tross alt gå bra også, selv om jeg føle meg som en krøpling. Å jobbe med sitt eget tankesett, er utrolig viktig. Men man må la de vanskelige tankene få komme til syne også. For man trenger tid til å prosessere det fortløpende. Mine diagnoser kommer ikke til å ta livet mitt, og jeg kan leve like lenge som alle andre der ute. Men det kommer til å være smerter i min hverdag, og de forsvinner ikke. Så jeg er helt nødt til å finne en god måte å leve med det. Noen dager takler jeg det fint, mens andre dager kommer tårer og fortvilelse til syne.
I går slet jeg med smerter hele dagen. Armer og føtter var helt ødelagt, og jeg klarte ikke å få slappe skikkelig av på sofaen i går kveld. Da fikk jeg meg en liten nedtur, og ble litt gretten. Det er akkurat som at smertene suger bort mitt gode humør og pågangsmot. Heldigvis skjer det ikke så ofte, men i går var jeg litt i kjelleren mentalt. Man blir litt engstelig for hvordan fremtiden blir, og om jeg virkelig klarer å få kroppen med på det jeg ønsker. Jeg er heldig som har en mann som trøster og støtter meg i de tunge stundene. Og han skjønner min fortvilelse, da han ser hvordan smertene mine herjer med meg iblant. Det var litt ekstra godt å ligge i armkroken hans før vi sovnet i går kveld. Bare kjenne at han passer på meg, og at han forstår meg. Strøk meg så lett over skuldrene, sånn at blodsirkulasjonen kunne komme i gang, og gi meg litt smertelindring. Små ting som virkelig hjelper for meg. Og så lot han meg få sove litt lenge i formiddag, siden han kunne se at jeg virkelig sov dypt og tungt. Jeg aner ikke hvordan kroppen min kommer til å utvikle seg. Og jeg forsøker å ha en optimistisk tanke rundt det, da mange har det verre en meg.
Som dere skjønner, så går dagene mine litt opp og ned for tiden. Det er sånn for oss alle, og jeg er intet unntak på den biten. Men jeg skal gjøre så godt som jeg kan, til tross for smerter og stiv kropp. Blir jeg dårligere med tiden, ja så får vi finne ut av det da. Jeg skal ta imot den hjelpen som finnes der ute, så tar vi det litt som det kommer. Jeg skal ikke grave meg ned allerede nå!
Det har vært en skikkelig fin helg, og jeg satser på at søndagen også blir en fin dag. Deilig når man har god følelse i kropp og sjel ,og er fornøyd med helgens innsats og aktiviteter. Herlig med en rolig kveld hjemme i går kveld, og kan starte dagen med ganske ok form. Har et mål om å komme meg i trening også i dag, selv om det kun ble en liten treningstur i går. Å lytte til kroppens signaler, er utrolig viktig for meg. Og jeg håper at det blir en fremgang etterhvert som tiden jobber med meg. Har startet august på en god måte, så jeg klager ikke. Jeg føler meg trygg på at denne måneden kan bli så fin, og at jeg kan få skikkelig orden på saker og ting. Det er noe som virkelig trigger gode følelser hos meg. Et sterkt behov for å skaffe meg oversikt og kontroll. Ha de vanlige rutinene, og stå i hverdagen sammen med familien min. Kun to korte uker til skolestart, så ungene skal få lov til å kose seg litt den siste tiden av sommerferien.
Men det på tide å sjekke garderoben, og se hva som trengs av nye klær og sko før skolestart. Alt av sekker og skolesaker må også komme på plass. Der er så mange småting som skal ordnes de neste ukene, så jeg starter allerede nå med de forberedelsene. Nye mat bokser og drikkeflasker, skolesekk, gymsko og en haug med nye sokker. Alt skal være på stell ved oppstart, for jeg orker ikke fullt kaos da. Vet av erfaring, at dette fungerer aller best hos oss. Ungene synes det er for tidlig, men jeg må bare komme i gang. Heldigvis har jeg god trening på dette, siden ungene er blitt så store. Har ikke unger på barneskole lenger, og det er ganske rart å tenke på. Jeg liker at livet rykker fremover, men samtidig så kjenner man det litt i mamma hjertet. Forberedelser er alltid litt krevende, men det kan også være ganske ok å drive med. Jeg er blant dem som liker det.
Siste helgen før skolestart, har jeg besøk fra Egersund og min mann har bursdag. Så da ønsker jeg å ha full kontroll, og ikke mangel noen verdens ting. Kanskje et mål som glipper litt, men jeg skal jammen meg klare å få det meste i hus innen den tid. Mamma er klar for å ta hverdagen tilbake igjen! Ha en super fin søndag, og kos deg masse!
I går kveld ble jeg svært overrasket da jeg kom på Tiedemands Cafe. Jeg skulle ha karaoke show, og gledet meg jo veldig til å gjennomføre det. Da jeg kom inn døren, så fikk jeg se at der faktisk var et par fra Egersund der allerede. Det var noen som jeg kjenner veldig godt, og som jeg har hatt et forhold til i hele min oppvekst. De er venner av mine foreldre, og jeg har jo da hatt mange opplevelser sammen med dem i Egersund. For meg så var det svært uventet at akkurat disse to flotte menneskene skulle komme på mitt show. Og jeg kjente på mange følelser med en eneste gang. Jeg var glad, og syntes det var kjekt å se dem igjen. Men jeg ble også litt stresset, da de ikke har opplevd meg i en sånn setting før. Kjente at pulsen min steg noen hakk, og jeg ble ganske så nervøs. Heldigvis så er de så hjertelige mennesker, så jeg visste jo at det burde gå fint. De koste seg med middag, og hadde god utsikt rett mot meg. Jeg måtte jobbe med mine egen tanker og følelser, og fjerne den frykten om at de ikke ville like det jeg driver med nå. Dumme tanker som forsøkte å ta overhånd, og jeg ble nødt til å ta noen dype pust med magen gjentatte ganger.
Heldigvis så fikk jeg kjapt se at de likte det, og stemningen var så god. Ble helt rørt over å høre de fine tilbakemeldingene som jeg fikk fra dem utover kvelden. Det er ord som jeg gjemmer inni hjertet mitt, og som kommer til å hjelpe meg videre. For jeg må våge å være meg selv, uansett hvem som sitter der. Jeg trenger slike utfordringer, og jeg gleder meg allerede til to show neste helg. En fin kveld , selv om det var litt roligere denne helgen. Så kjekt at venninnen min også kom for å høre på, og gi meg litt ekstra støtte underveis. Det er kjekt med overraskelser, og det så ut til at alle sammen koste seg mens jeg underholdt. Tok litt tid å lande da jeg kom hjem, for jeg måtte sortere litt tanker og følelser inni meg. Men jeg sov som en stein i natt, og er så glad for at jeg mestret situasjonen.
Den siste tiden så har jeg merket at det ikke er alle som unner meg å ha fremgang. Noe som er trist, men som samtidig forteller meg at ting faktisk går fremover. For når man blir litt synlig, så kommer der noen ganger reaksjoner. Motgang gjør meg faktisk bare sterkere! Og jeg er helt trygg på at dette er det jeg ønsker å drive med i fremtiden. Å kunne snakke til dere som følger meg hver eneste dag, er et stort privilegium, som jeg ikke tar for gitt. Jeg har valgt å takle dette på min egen måte, og det trigger meg til å jobbe enda hardere. Mine mål skal jo ikke bli styrt av andre der ute, og jeg skal gjennomføre den planen som er laget. Hver eneste dag tar vi valg, og jeg ønsker å følge min egen magefølelse. Det er jo tross alt en plan som er nøye planlagt, og tenkt gjennom. Min hverdag gir rom for å kunne ha en livsstil som dette, og jeg er stolt over det som jeg faktisk får til. Ingenting kommer gratis, og jeg jobber jammen meg hardt for å ha en god hverdag. Å velge synlighet, føles faktisk naturlig for meg. Selv om det kanskje høres ganske rart ut for mange av dere. Jeg er bare skrudd sammen på denne måten, og har funnet den veien som jeg ønsker å gå.
Når mennesker blir sjalu, så faller de noen ganger for fristelsen for å ødelegge for andre. Akkurat nå så har jeg en periode hvor ulike aktører forsøker å stoppe min fremgang, og det er trist at man ønsker å stikke kjepper i hjulene for andre mennesker. Men jeg vet at det dessverre er en del av gamet. Så det er godt å kjenne at jeg bare får mer lyst til å gjennomføre mine planer, og blir enda mer motivert til å gjøre mitt aller beste. Jeg har en oppdragelse, som tilsier at man ikke skal ødelegge for andre. Og jeg skulle ønsket at vi kunne unne hverandre fremgang og mestring. Hver eneste motbakke som jeg klarer å komme meg opp, så lærer jeg masse om meg selv og livet. Så dette vil også gi meg verdifull kunnskap, som jeg kan ha nytte av senere. Livet har lært meg at der alltid finnes noe verdifullt i det som skjer. Og at jeg kan få mange fine aha opplevelser, dersom jeg våger å gå inn i det som er vanskelig også. Kanskje vi alle sammen skulle ta et oppgjør med oss selv, og faktisk heie på hverandre? Ville ikke det vært en fin ting?
Da er vi kommet i gang med ny måned, og jeg skal fokusere på mine nye rutiner. Bloggen har fra i dag av tre innlegg hverdag. Ett om om morgenen, og to om kvelden. Håper at dere vil sette pris på det, og besøke bloggen min. Jeg gleder meg til å skrive enda mer til dere, og dele mange ting fra mitt liv. Det er alltid spennende med nye overganger, og det tar litt tid før nye vaner setter seg skikkelig. Men planen er skrevet, og henger på kontoret. Oppgavene er fordelt på ulike dagene, så jeg har full kontroll som vanlig. Det gir orden inni hodet mitt, og fungerer svært bra i min hverdag. I dag skal jeg forsøke å rydde litt noen steder i huset, og så blir det å jobbe med mine kanaler. Jeg har alltid noe som skal produseres, så det er ikke mangel på aktuelle oppgaver heller. Heldigvis så skal jeg likevel rekke litt tid sammen med familien min også. Det er jo tross alt helg, og min mann er hjemme.
Det er merkelig hvordan der alltid kommer rot på visse steder. Og selv om jeg rydder det opp nå, så kan jeg garantere at der samler seg opp nytt etter kort tid. Jeg tror nok de aller fleste har slike steder i huset sitt, og kan ha samme utfordring som meg. Men jeg liker aller best å ha det ryddig, så da må jeg bare komme i gang. Tar ikke så mange minuttene å få det gjort, når man bare kommer skikkelig i gang. Heldigvis har vi ikke så mange problem områder igjen, så vi har blitt betraktelig flinkere. Handler vel litt om at vi har funnet en bedre rutine på ting, og mer struktur overalt. Da har man systemer som fanger opp rotet, og som hjelper oss til å sortere. Viktig å kunne kaste noe også etterhvert, og ikke alltid samle på alt som finnes i et hjem. Vel, vi rydder med hard hånd noen ganger i året. Da forsvinner der alltid noe, og vi ønsker å ha full oversikt på hva som finnes i kjelleren.
