Jeg har den siste tiden kjent på en veldig god frihetsfølelse. For jeg er min egen sjef, og jeg styrer mine ting på min egen måte. Der er ikke noen som legger føringer for meg, og jeg må stole på min egen magefølelse. Klart det er skummelt noen ganger, særlig i den bransjen som jeg jobber i. Men også i livet generelt, så kan man ha perioder hvor man testes skikkelig. Nå har jeg ikke en mentor, og jeg kan ta helt frie valg for min fremtid. Det er selvsagt lurt å ta i mot råd fra andre mennesker på mange områder i livet. Men akkurat nå. så føles det helt riktig å være på egenhånd. Jeg har lært masse de siste årene, på både godt og vondt. Men nå er jeg her, og skal jobbe meg videre fra dette utgangspunktet. Jeg elsker de mulighetene som finnes der ute, og som trigger meg til å gjøre mitt beste hver eneste dag. Har mange ting som jeg ønsker å bli bedre på, men velger å ta litt om gangen. Der er mange som blogger, og jeg har min egen måte å skrive på. Så det er nok et litt annet publikum på min blogg, enn det er på mange andre. Og jeg trives med det, og er så glad for at du er her inne hos meg akkurat nå.
Det er godt å kjenne at spenningen fortsatt sitter i magen min, og jeg elsker det jeg driver med. Da er jeg på ingen måte lei, og heller ikke utlært på noe som helst vis. Så jeg tar inn ny kunnskap, og ønsker virkelig å heve meg noen hakk til. Akkurat den energien, er jeg så glad for at jeg har. Med mine utfordringer ellers i livet, så er jo dette helt avgjørende for min hverdag. Jeg trenger å være kreativ , og bruke hodet på positive ting. Der vil garantert komme perioder hvor jeg føler meg alene, og litt usikker. Men da skal jeg lytte til meg selv, og kjenne godt etter. Bruke de erfaringene som jeg har, og ta små steg om gangen. For meg, så er dette en langsiktig satsing. Jeg ønsker å kombinere mine sosiale kanaler, med musikk karriere. Hva som skjer i fremtiden, er det ingen som egentlig vet. Men man har lov til å ha mål, og følge sine drømmer. Jeg har forhåpentligvis et langt liv igjen, så hvorfor ikke gå for det man alltid har ønsket seg i livet. Det kan du også gjøre! Ta valg som fører deg mot dine mål, og ha tro på egne ferdigheter. Vi kan nemlig mye mer enn det vi tror.
En av de tingene som jeg ønsker å bli bedre på, er de tekniske utfordringene ved min Youtube kanal. Det handler om å kunne redigere bedre, og bruke litt mer tid på å få filmene i høyere kvalitet. Jeg har derfor begynt å lære meg mye mer av det som finnes inni den redigeringsappen som jeg bruker på telefonen min. Det handler om å teste de ulike verktøyene, og bare kaste seg ut i det. Så jeg tok bare litt video her hjemme, og så brukte jeg den som et utgangspunkt. Da kunne jeg prøve og feile, uten at det var dumt på noen måte. Herlighet, som jeg bruker energi på ting som jeg egentlig ikke trenger å stresse over. For det var ikke få ting som jeg lært i løpet av bare få minutter. Jeg må ikke være så redd for å gjøre feil, eller å teste ut nye ting! Det er jo ikke så vanskelig, men jeg tror liksom at det ikke ligger for meg. Nå er jeg klar for å gjøre en bedre jobb, og utvikle kanalen min på en god måte. Skal bruke mer tid på den, og finne nye løsninger på ting. Så gøy å kjenne på mestring. Dere vil se en gradvis endring i mine filmer fremover, for meg må teste litt om gangen.
Tekniske utfordringer har alltid vært skremmende for meg. Og jeg har virkelig jobbet masse med å komme over det. Noen ganger blir jeg ganske oppgitt over min egen usikkerhet. Men det eneste som hjelper. er å øve. Ta en ting om gangen, og fokusere på det som gir meg mestring. Jeg er ikke så dum som jeg kanskje tror, og må gi meg selv sjanse til å faktisk lære ting i mitt eget tempo. Rart hvordan det kan være skremmende å trykke på noen knapper, eller forsøke på noe nytt. Heldigvis er jeg nå blitt tryggere på mine egne evne, og lar meg ikke lenger stoppe av negativt tankesett. Da jeg tok datakurs for en tid tilbake, så ble jeg nødt til å tenke annerledes om meg selv. Og ta den tiden som jeg trengte, før jeg tok eksamen. Nå har jeg ikke en eksamen i Youtube redigering, men et sterkt ønske om å lage bedre og mer profesjonelle videoer. Hvor jeg kan leke litt, og gi det mitt eget særpreg. Gleder meg faktisk veldig til å satse på video, og til å bli noen hakk bedre. Å gi seg selv nye utfordringer, er noe som jeg er god på. Og ny kunnskap er viktig, sånn at man får personlig vekst.
Jeg føler meg endelig i klar for å ta nye steg. Det er viktig å lære seg mer om det tekniske, og faktisk gi min Youtube kanalen et løft. Så lenge jeg koser meg med det, så kommer jeg til å fortsette med Youtube. Er nok ikke så mange i min alder her i Norge som driver med det, men desto mer publikum kan der være der ute til meg. Jeg tror at der vil komme flere følgere, når kvaliteten heves noen hakk. Og jeg skal fortsette å være meg selv, akkurat sånn som jeg er.
I løpet av sommeren, så har jeg kjent på en del tanker og følelser. Og klok av skade, så har jeg begynt å notere ned litt av det. For jeg skal drøfte en del av dem med musikkterapeutene. Jeg har nemlig ikke vanlig samtaleterapi lenger, men deltar kun i musikkterapi. Heldigvis har vi mulighet til å få prate med dem om livet, og de tingene som plager oss litt. For meg så er det viktig å ta tak i de ulike problemstillingene som dukker opp, og akseptere at de finnes. Da kan jeg lettere diskutere ting, og finne løsninger som kan fungerer i mitt liv. Der er mange elementer som spiller inn på min mentale helse, og jeg trenger fortsatt å snakke om ting med fagfolk. Men jeg er stabil, og har lært meg mange verktøy som gir meg god effekt. Å snakke om det vanskelige, er likevel veldig viktig. Mine skader er dessverre ganske så omfattende, så det krever en del innsats fra min side. Føler meg så uendelig heldig, som har så fine folk rundt meg. Som hjelper meg gjennom de utfordrende tingene, og gir meg gode råd underveis.
Jeg savner musikkloftet, og er glad for at det snart er i gang igjen. Skal faktisk allerede kommende fredag , på en liten formiddags-jam. Så blir det nesten normal drift fra neste uke. Jeg er klar for å prate, og til å skive nye låter. Det har heldigvis vært masse musikk i min sommerferie, så jeg skal ikke klage for mye over det. Men de vanlige rutinene kommer snart på plass igjen, og da blir det bra. Å våge å be om råd, er en fin egenskap. Det vil gi en masse kunnskap, og man ser ting fra flere sider. Alle sammen kan ha verdi i å snakke med andre. Men man velger selv i hvilken grad man er åpen om livet. Jeg er nok en person som snakker om det aller meste, og som har et sterkt behov for å bli hørt. Samtidig så har jeg blitt glad i mennesker som våger å snakke meg midt i mot, på en høflig måte. Som setter ting i perspektiv, og som kun ønsker å hjelpe meg. De har jeg lært så mye av de siste årene, og slike samtaler er så bra å ha. Noen ganger er det hardt å komme i gang med samtalen. Men på sikt, så er det nesten alltid til det positive.
Våg å snakke med noen som du stoler på. Søk profesjonell hjelp, dersom du trenger litt hjelp i din hverdag. Det er ikke en skam å be om hjelp, men heller et tegn på styrke. For da ønsker man å komme seg gjennom ting, og finne en bedre vei videre. Jeg angrer ikke på at det ble terapi på meg i mange år. Det var med på å gi meg nok kunnskap, som førte til store livs endringer.
Når jeg skriver på bloggen min, så tømmer jeg på en måte hodet mitt. Det er som regel alltid en god følelse, og jeg elsker å skrive. Noen mennesker liker bloggen min, mens andre ikke er særlig glad i den. Det er helt ok for meg, så lenge jeg klarer å fortsette å være meg selv. For jeg kan ikke tvinges til å skrive en blogg annerledes enn det som føles riktig for meg. Der er tusenvis av blogger der ute, og alle er forskjellige. Så jeg ønsker å ha mine egen blogg, og skrive på den måten som beskriver livet mitt. Jeg har jo en hverdag som er min, og som jeg former på min egen måte. Det føles riktig dele litt fra den, og våge å være meg selv på godt og vondt. Å skrive, har blitt en svært viktig det mitt. Jeg merker at det trigger frem følelser og tanker, og jeg får ting ut av hodet. Når man skriver, så får man et nært kjennskap til sitt indre. Og det er noen ganger litt skummelt å dele det med alle der ute. Heldigvis så får jeg mange fine tilbakemeldinger, og det gir meg pågangsmot til å fortsette reisen min på bloggen. Årene går, og jeg har jammen meg hatt blogg i mange år allerede. Dagene kommer og går, men jeg skriver altså fremdeles.
Der er mange sår som skal gro, og der er mange arr som skal formes. Så jeg føler meg fortsatt i en endringsprosess, selv om livet nå er mye bedre på mange områder. Der er mer latter og glede, selv om smertene herjer i kroppen min. Mentalt er jeg blitt sterkere, samtidig som at min fysiske helse har fått enda flere utfordringer. Det gjør at hverdagen min svinger veldig ,og jeg lyver ikke for dere. Jeg har mye å glede meg over, så det kommer til å gå bra med meg. Der er oppturer, som veier opp for nedturene. Jeg er ganske så flink til å fokusere på de kjekke oppgavene som venter på meg i tiden fremover. Men jeg må jobbe med smertelindring, og en mer balansert hverdag. Dere som har fulgt meg en stund, vet jo dette. Og jeg kan forstå at dere noen ganger blir litt oppgitt over meg. For jeg kan til tider virke litt vel optimist, og ta litt for hardt i . Men jeg må leve livet mitt selv, og ta de smellene som kommer. Alternativet blir å sitte stille, og vente på at gode ting skal skje. Der er ikke jeg. Jeg prøver heller, så blir det en opptur dersom det går veien.
Jeg har endelig blitt mer vant til den hverdagen som gjelder her og nå. Og der er mange ting som jeg ønsker å videreutvikle de neste månedene. Både på bloggen, og andre sosiale medier. Tiden vil vise hvor langt jeg kommer. Men jeg er så glad for at dere henger med!
Nå er jeg så giret på å komme i gang med dagens oppgave. Jeg skal nemlig produsere første episode i sesong 2 av podcasten Min psyke hverdag! Gleder meg veldig til å publisere ny episode hver eneste onsdag i hele høst. Jeg har så mange ting som jeg ønsker å dele med dere, og som jeg håper kan være til nytte for noen der ute. Har allerede fått meldinger fra flere som savner podcasten, og som virkelig ønsker å få en sesong til nå. Nå skal jeg ha fokus på god planlegging av de enkelte episodene, og så kommer der kanskje noen gjester i løpet av sesongen. Dette er noe som jeg brenner for, og som jeg ønsker å videreutvikle. Min egen lille podcast, som jeg kan fylle med det jeg selv ønsker. Egentlig ganske vilt at jeg i det hele tatt våger å gjøre det. Men det føles veldig riktig for meg, og jeg elsker å nå ut til dere. Ved å spre åpenhet om psykisk helse, så ønsker jeg å fjerne tabu og skam. Da må jeg også våge å være personlig, men samtidig bevare litt til privatlivet også. En balansegang som jeg pleier å fikse ganske bra, og som er viktig å ha fokus på.
Dersom du har forslag til tema, så skriv det gjerne i kommentarfeltet eller send til [email protected]. Jeg har egentlig laget en plan for de neste ukene, men er åpen for nye ideer og synsvinkler. Det er noe med det å kunne formidle tanker og følelser muntlig. Jeg har alltid vært glad i å snakke, selv om jeg holdet masse inni meg i mange år. Har alltid fått tilbakemelding i terapitimer, at jeg er god til å sette ord på ting. Men samtidig så er det å skrive, også veldig viktig for meg. Nå har jeg fokus på å lage bra episoder til dere, og har lært masse av første sesong. I dag skal jeg sette meg inn i ukens tema, og virkelig gjøre meg klar for å grave dypt i egne tanker og følelser sammen med dere. Håper dere gleder dere til morgendagens publisering, og at dere vil gi podcasten min en sjanse. Så gøy dersom dere følger meg der også, og kanskje kan få noen gode ord med på veien videre! Jeg kommer i første episoden til å ta dere gjennom de siste månedene mine, og skal dele mine oppturer og nedturer sammen med dere. En åpen og ærlig beskrivelse av hverdagen med psykiske diagnoser og kroniske sykdommer. Men aller mest en podcast med håp, og fokus på personlig vekst.
Ha en fantastisk fin dag, så prates vi her igjen i kveld!
Jeg er en dame som trenger humor i hverdagen. Man er nødt til å ha litt galgenhumor, og ikke være så veldig selvhøytidelig hele tiden. Noen ganger får jeg så lyst til å tulle og tøyse, men så er der noe som stopper meg. Men de som kjenner meg godt, vet at jeg elsker masse latter og en ganske drøy humor på visse områder. Det er jo så ubeskrivelig deilig å kunne le skikkelig, og bare kose seg sammen med vennegjengen. Vi blir altfor ofte sugd inn i alt det alvorlige som skjer rundt oss, og skuldrene er nokså stive til tider. Men når man kan ha en fin kveld i godt selskap, så er det så frigjørende å få en skikkelig latterkule. Jeg er ikke så veldig redd for å by på meg selv heller, når jeg føler meg trygg nok. Når jeg skal til bilder, så blir jeg fort oppstilt og stiv. Så vi øver på å bli mer løs og ledig, også foran kameraet. Min gode venninne har sagt ja til å hjelpe meg med bilder, så vi kommer nok til å prøve og feile litt. Men vi skal ha det kjekt!
Noen ganger så lengter jeg etter bekymringsløse kvelder, og tid sammen med mine venninner. Når alle sammen har det bra, og livet faktisk er ganske ok for oss alle. Men god mat og festlig lag. Det er så viktig å unne seg sånne kvelder, og jeg håper vi klarer å få det til å høst. Når man velger å by på seg selv i offentligheten, så må man også våge å være seg selv. På godt og vondt. Så derfor tuller jeg litt på noen bilder, og er ikke så redd for å legge dem ut heller. Jeg er som jeg er, og det får dere faktisk bare tåle. Der er nemlig masse moro som skjer i livet også, og det ønsker jeg å vise mer av til dere. Flere glimt fra min hverdag, og ting jeg som jeg driver med. Har fortsatt masse å lære om blogg og sosiale medier. Men jeg gleder meg veldig til å fortsette med det i tiden som kommer. Håper at vi kan bli enda bedre kjent med hverandre. Jeg skal ihvertfall by på meg selv!
Ha en fin mandagskveld, og nyt de gode øyeblikkene!
Hver eneste gang jeg kommer meg ut på trening, så gjør jeg noe godt for kroppen min. Det er så viktig å holde seg i fysisk aktivitet, og jeg forsøker å holde meg på en god rytme nå. For selv om jeg ikke alltid klarer å gjennomføre så lang tur som jeg egentlig ønsker, så er det viktig å være glad for det man faktisk klarer å gjennomføre. I går fikk jeg meg en fin kveldstur på 4 km i Furulunden. Underveis så ble jeg passert av flere par som jogget. Og flere av dem var en del år eldre enn meg, men i såpass god form at de kunne jogge i greit tempo. Da kjente jeg på litt misunnelse inni meg. For jeg skulle så gjerne ha kunnet jogge, eller deltatt på gruppetreninger. Vært aktiv, og fylt opp dagene mine med masse trening. Men kroppen min sier nei takk, og streiker dersom jeg tar for hardt i. Der har jeg faktisk en liten sorg som jeg bærer på, og det hadde jeg aldri trodd ville skje.Med tanke på min oppvekst med overvekt og mobbing, så var jo ikke akkurat trening min favoritt aktivitet noen gang. Nå skulle jeg virkelig ønsket at ting var annerledes. Men jeg må stikke fingeren i jorda, og heller gjøre så godt som jeg kan.
Det er hardt å være sin egen motivator hele tiden, så jeg har bedt min kjære mann om litt hjelp. Han minner meg på å trene, og har lov til å mase litt på meg. For han ser hvilken positiv effekt det kan ha på meg, og da får jo han en blidere kone hjemme også. Noen dager er jeg strålende fornøyd med en liten økt hjemme i stuen. Men aller helst liker jeg å kunne gå noen km i fin natur. De dagene hvor beina streiker, så blir jeg ganske trist. Men jeg kommer ikke til å gi meg, for jeg vet hvor viktig det er for helsen min. Nå er det rett og slett sånn, at hvis jeg ikke trener så blir smertene altfor store. Kroppen stivner med en gang, og hovner opp. Blodsirkulasjonen min stopper nesten helt opp, og trenger at kroppen min beveges ofte. Før gikk det bra uten trening et par dager, men sånn er det ikke lenger. Det blir vondt allerede første dagen. På en måte, så hjelper det meg til å være i aktivitet. Men det er jammen meg noe dritt iblant også. Man ønsker jo å kunne slappe av litt noen ganger. Men her har det sinn pris, for å si det sånn. Jeg lærer nye ting om kroppen min hver dag, og leter febrilsk etter smertelindring.
Før presset jeg meg i gang med trening om morgenen, men det er ikke alltid det beste. For jeg er stiv som en stokk om morgenen, og trenger litt tid på å mykne opp. Men jeg skal gjøre alt jeg kan for å holde meg i gang denne høsten, og beskytte kroppen min. Jeg skal jo tross alt i platestudio til høsten, og da må jeg være i god form. Godt å ha noe kjekt å se frem til, og da går treningen mye lettere også. Drømmer skal realiseres, så da må helsen være så god som mulig!
Denne uken skal jeg for alvor være i gang med alle nye rutiner, og det skal bli så gøy å få alt på stell. Det er så viktig for meg å finne den rytmen som passer min hverdag, og min familie. Har du funnet din rytme i hverdagen? Vel, kanskje du skal bruke litt tid nå til å kartlegge hverdagen, og finne ut hvordan du kan få den så god som mulig? Vi har alle sammen et behov for rutine, og hver familie/husstand har sin egen rytme. Noen jobber på dagtid, mens andre jobber skift. Vi er noen som er hjemme, mens andre er mye borte. Der er familier med mange barn, og der er familier med et barn. Alle sammen har et hverdag, og den ønsker vi jo skal være så fin som mulig.Jeg har god erfaring med å lage rutiner og struktur i vårt hjem. Vi har vært helt avhengig av det, og det har vært en viktig bit av vår recovery prosess. Både voksne og barn har hatt positiv effekt av det. Etterhvert som vi har blitt tryggere, så har noen rutiner blitt justert. Og sånn er jo livet. Det forandrer seg, og man må være villig til å innrette seg etter den hverdagen som man har akkurat her og nå. Husk at ingen rutiner er skrevet i stein, og man må med jevne mellomrom foreta en justering.
I løpet av en vanlig uke, så er der mange ting som skal foregå. Vi skal på ulike jobber, aktiviteter, sosiale treff, trening og holde orden på alt hjemme. Det er ikke enkelt, og noen ganger kan det virke svært overveldende. Men da vil en fast uke plan kunne hjelpe deg masse. Skaff deg en oversikt over faste avtaler til hvert familiemedlem, og lag rutiner som passer deg og din familie. Middager er et lurt å planlegge på forhånd, og dermed kan man handle inn matvarer en gang i uken. Det kommer du til å spare både tid og penger på. Små grep, men god effekt. Sett av faste tider til trening, og ha fokus på sunn livsstil i hverdagen din. Da vil kroppen ha mer energi, og du kan ha overskudd til å takle en travel uke. Jeg blir mye roligere dersom jeg har god oversikt. Og vi er mange som tenker likt angående fordelene ved struktur. De gangene hvor jeg ikke har en god nok oversikt, så blir det som regel alltid ekstra utfordringer for meg. Og mitt stress nivå er umenneskelig høyt til tider. Da blir alt galt, og jeg kan bli rasende. Er egentlig da mest sint på meg selv, men det kan gå ut over andre rundt meg der og da.
Nå har jeg laget klar min egen uke plan , og den skal jeg nå teste ut de neste to ukene. Se hva som fungerer, og hva som må endres på. Så begynner ungene på skolen ,og da lager jeg en plan hvor alle familiemedlemmer er involvert. Det er alltid litt stress i starten, men da følger jeg planen min ganske så slavisk. Da kommer nemlig roen tilbake, og vi kan komme i gang med hverdagen for alvor denne høsten. Det er en sjarm ved det også. Og jeg håper at du også skaper en struktur i eget liv. Det vil kunne gi deg større ro, forutsigbarhet og trygghet!
