Jeg har fått en del spørsmål i det siste. Hvordan rekker du å blogge så mye? Hvordan klarer du å skrive så mye? Hvor får du inspirasjonen fra? Er det ikke ett press å alltid levere noe? Er det ett stress å være så ærlig?
Jeg har lagt meg noen faste rutiner. Jeg skriver som regel tre/fire blogginnlegg hver kveld. Da kan jeg publisere dem når jeg vil i løpet av de nærmeste dagene! Jeg er som oftest hjemme om kvelden, og når barna er i seng, så setter jeg meg ved maskinen! Noen ganger har ideene til innleggene kvernet i hodet mitt hele dagen. Da kommer ordene veldig kjapt. Andre ganger må jeg tenke litt mer. Noen av innleggene lager jeg mens jeg er utenfor hjemmet. Greit å bruke telefonen til å skrive innlegg på!
Det hender jeg får konkrete ideer når jeg er ute. Da noterer jeg noen stikkord på telefonen, og skriver hele innlegget når jeg kommer hjem! Jeg har alltid likt å skrive, og det er fint at det kan hjelpe / motivere andre!
Jeg har valgt å ha en ærlig blogg. Jeg er ingen rosablogger. Jeg ønsker å skrive om mine erfaringer, og dele litt av mitt liv! Jeg har støtte fra min kjære, og det er viktig for meg. Jeg tror det er plass til en blogg for “voksne”! Ikke bare fokus på fest og moro, materielle ting og falske vipper! Jeg blir kanskje ikke dem med mest klikk, men jeg vil stå for det jeg skriver!
Jeg har blitt godt mottatt, og det varmer hjertet mitt! Jeg vil svært gjerne nå ut til flere, så kjekt hvis dere tipser vennene deres om min blogg! Tusen takk til alle som hjelper meg å nå ut til flere!
Jeg skal luke i blomsterbedet vårt. Problemet er bare at jeg er usikker på hva som er blomster og hva som er ugress. Derfor har jeg bedt om hjelp fra en som kan det! Det kan være lurt å lære av noen som har mer kunnskap enn meg, slik at jeg ikke kaster bort det som kan brukes!
De siste årene har jeg luket i mitt privatliv. Jeg har fått fjernet mye ugress. Jeg har fått dratt opp mange røtter som har sittet godt fast. Jeg har fjernet det som hindret meg i å vokse! Jeg har gitt meg selv plass til å vokse! Jeg har gitt meg selv den næringen jeg trengte for å vokse! Jeg har tatt vare på det som jeg ønsket å ha med videre, men noe har fått litt mindre plass.
Heldigvis har jeg ikke gjort dette helt alene. Jeg har fått god hjelp på veien. Hjelp til å ordne i mitt eget blomsterbed. Hjelp til å finne ut hva jeg burde beholde. Hjelp til å finne det som gir meg næring! Hjelp til å få meg til å blomstre!
Tankene mine går til alle de som ble berørte av helikopterulykken denne helga. Plutselig er ektefeller/samboere borte for alltid. Barn har mistet sine foreldre. Foreldre har mistet sin sønn eller datter. Noen har mistet sin beste venn. De sitter tilbake med mange spørsmål, og få svar! Det må være helt forferdelig! Det går ikke an å sette seg i deres situasjon fullt og helt. Det må være utrolig tøft og vanskelig!
Pårørende har fått lov å komme sammen i sorgen. Det er bra for dem som ønsker det. Jeg lurer på hva som skjer med familiene når hverdagen kommer! Når de må starte på resten av livet uten den de er glad i! Hva møter dem da? Får de den hjelpen de behøver når sorgen blir for stor? Samfunnet går videre, men hva med dem som er berørt? Når hverdagen blir så tøff at den nesten stopper opp? Kommer naboen på at kanskje de trenger hjelp med en middag?
Mennesker reagerer veldig ulikt på sorg. Noen kommer til å ønske mye hjelp, andre vil helst være for seg selv. Vi må respektere hverandres ønsker. Men de aller fleste mennesker jeg har møtt som er i sorg, takker for at vi bryr oss. Takker for at vi sa hei, hvordan går det? Takker for den klemmen de fikk da jeg møtte dem på butikken en tid etter deres nærmeste gikk bort!
Igjen har vi blitt vist hvor skjørt livet er! Plutselig er mange liv forandret for alltid! Det har skjedd før, og dessverre vil vi oppleve lignende situasjoner igjen! Jeg håper at vi er rause mennesker som bryr oss om hverandre! At vi strekker ut en hånd til de som trenger det! At vi ikke glemmer de berørte når hverdagen kommer! Jeg kjenner ingen personlig som ble berørt i denne ulykken, men sender likevel mine varmeste tanker til dere som sitter tilbake!
Hvordan har du det egentlig? Har du det bra? Passer du på deg selv? Eller er du aller mest opptatt av å passe på alle andre i familien? Har du tenkt på at det faktisk betyr mye for resten av gjengen i huset at du har det bra??
I mange år gikk jeg på akkord med meg selv. Jeg gav alt jeg kunne til de rundt meg. Jeg strevde hele tiden for at alle rundt meg skulle ha det så godt som mulig. Jeg kjente at det røynet på kropp og sjel, men jeg gjorde ikke noe særlig med det. Jeg klarte litt til. Bare litt til! Til slutt smalt det skikkelig! Jeg møtte veggen aldeles! Det unner jeg ingen!
Jeg måtte erkjenne at jeg ikke kunne holde på slik. Jeg var nødt til å endre på livet mitt. Jeg måtte faktisk lære meg at jeg selv trengte pusterom iblant. Det er ikke egoistisk å ta seg en treningstur, være litt sosial eller gå på jobb.
Jeg merker at dersom jeg er flink til å gi meg selv de pusterommene jeg trenger, så fungerer hjemmet best! Da er jeg opplagt, og klar til å gi mitt aller beste for de jeg er glad i! Da kan vi sammen komme oss gjennom en hverdag som kan by på både gode og vonde opplevelser! Jeg har en mye stødigere tilværelse når det blir en jevn balanse.
Ikke vær redd for å gi deg selv litt pusterom! Ta praten hjemme om hva du trenger! Finn ut hvordan dere kan få det til å fungere bedre! Ingen er tjent med at mamma eller pappa sliter seg helt ut! Det var smertefullt å måtte gå gjennom den perioden, men jeg har lært vanvittig mye! Jeg er heldig som har en kjæreste som ser mine behov. Som pusher meg til å holde på rutiner! Gir meg ett spark bak når jeg trenger det! Eller holder rundt meg når jeg trenger det!
Hverdagen er ikke bare fest og moro! Men livet kan faktisk bli veldig godt så lenge man snakker sammen, og respekterer hverandres behov! Og hvis man går tilbake til gamle synder, så hjelp hverandre tilbake på rett spor! Det er å vise kjærlighet i praksis!
Noen dager sliter jeg med å samle tankene. Mange ting svirrer rundt i hodet, og ingenting vil feste seg. Jeg tenker på alt og ingenting. Å lande ned på noe spesielt kan være vanskelig. Det vil seg liksom ikke. Særlig etter netter med urolig soving og mye drømmer. I formiddag har det vært slik. Vanskelig å fokusere på de riktige tingene!
Men det er ikke så farlig. Det går over. Jeg våkner ordentlig til etterhvert! Vi er skrudd sammen på et merkelig vis. Alt ordner seg som regel! Jeg tror ikke jeg er alene om å ha det slik av og til. Vi går på med friskt mot hver eneste dag. Vi opplever nye ting hver eneste dag. Hjernen skal ta imot alle inntrykkene, og alt skal bearbeides. Ikke så rart den går litt i vranglås av og til! Noen ganger trenger man å ta en time out, og restarte!
Det er lov å bli sliten iblant! Det er lov å ikke alltid være på topp! Men litt dumt å ha en slik dag når du skal i konfirmasjon …..vel vel, en god dusj, litt sminke og i finkjolen, så er man nok klar for fest! Vi snakkes senere!!
Ute er det kaldt. Guffent og kaldt. Bortsett fra det grønne på trærne, så ser det ut som høst. Blir kald bare av å se ut vinduet. En slik lørdag da jeg godt kunne tenkt meg å bare ligge under dyna!! Men det går ikke i dag. Jeg er skikkelig lemster i kroppen etter treninga i går, men det sier meg at jeg har trent godt!!
Vi skal straks ha en sen frokost, og så må vi få gjort noen ærender. I dag skal vi i konfirmasjon , så finstasen må finnes frem. Jeg har selvfølgelig ikke bestemt meg enda for hvilket antrekk jeg skal velge. Det er så typisk meg! Jeg sliter alltid med å skulle kle meg i kjole. Så det bør beregnes god tid til å ordne seg i dag!
Det blir nok bra til slutt! Håper alle får en flott lørdag, uansett vær! Vi prates senere!
Om bare noen dager blir jeg ett år eldre! Jeg har bursdag. Den dagen i året som er min. Hva betyr den egentlig for meg? Tenker du noen gang over akkurat det å faktisk bli ett år eldre?? Er det en selvfølge? Tar du det for gitt? Setter du pris på det?
Rett før jul i 2010 fikk jeg livmorhalskreft. Jeg fikk sjokk. Jeg tenkte at nå er det slutt. Jeg tenkte at dette her går aldri bra! Jeg var 33 år gammel, mamma til to små barn. Heldigvis ble det oppdaget på ett veldig tidlig stadiet. En stor hasteoperasjon på Haukeland 9,desember 2010 reddet meg. Jeg ble frisk. Jeg slapp stråling og cellegift. Det var en tung prosess å gå igjennom, og jeg har aldri før vært så livredd. Det var tøft i lang tid etterpå. Jeg oppdaget på nært hold at livet er skjørt.
Sykdommen gav meg ett solid spark bak! Jeg forstod plutselig at man lever ikke evig! Jeg begynte på en prosess som førte til mange store endringer i mitt privatliv noen år etterpå. På mange måter reddet sykdommen meg. Jeg forstod at livet flyr av sted. Vil du være med å styre det, så må det tas grep!
Jeg verdsetter livet mitt mye høyere nå! Jeg er glad for å ha blitt ett år eldre! Forhåpentligvis ligger det mange flere år og venter på meg! Jeg er glad for at livet mitt er blitt så mye bedre! Jeg er glad for at jeg tørr å være Wenche, uten filter! Så blir jeg faktisk 39 år snart…..siste året i tredveårene….40 er litt skremmende fortsatt, men jeg har ett helt år på å venne meg til tanken!! Det kommer sikkert også til å gå fint! Er du glad i ditt liv??
Nå kribler det godt i magen! I dag gikk jeg og min kjære å valgte ut gifteringer til bryllupet vårt! Det var kjekt! Der var mye å velge i, men vi valgte enkle,pene ringer! Vi har fått valgt størrelse, inngravert det vi ønsker. Nå er det bare å vente på resultatet! Enda en viktig detalj til bryllupet er fikset!
Det blir spesielt å få ring på fingeren. Det er ett symbol på at jeg hører sammen med en spesiell person! En person som jeg skal tilbringe resten av livet mitt med! Det er ett symbol på en sterk kjærlighet! En kjærlighet som har gjort meg hel. En kjærlighet som holder meg oppe, når alt annet vakler! En kjærlighet som har gitt meg og mine barn en ny start! Den kjærligheten er verdt å feire!
Maten er bestilt, kakene er valgt ut, kjolen er hos sydame til siste finish. Nå begynner ting å falle på plass. Frisør er booket, blomster skal straks bestilles. Alle gjestene gleder seg på våres vegne! Da jeg fikk på meg brudekjolen sist helg, kjente jeg på en deilig kribling i magen! Det skal faktisk skje!
I ukene som kommer skal alle detaljene på plass! Jeg skal trene, og passe på kropp og sjel! Jeg gleder meg!
En deilig formiddag for meg!! Startet dagen med frisørtime hos June på Junes frisørhjørne! Klipp av hår og farge av bryn!! Nytt menneske plutselig ! Det var deilig å få fikse seg litt!! Det er deilig med egenpleie ! Det fortjener jeg iblant!
Så var det på tide med en god PT time med Irene Skuland Reilev!! Møtte opp ved Lysthuset i Furulunden ! En rask gåtur til oppvarming , jogget i litt over 9 minutter i strekk( ny rekord🏃🏃🏃), og styrkeøvelser og uttøying! Helt topp! Denne dagen er så deilig!
