Takk og lov for at jeg har oppdaget trening! Jeg er så takknemlig for at jeg ha klart å komme over den store terskelen, og tørr å trene sammen med andre! Jeg blir så mye lettere i kropp og sjel når jeg får trent! Jeg blir i bedre humør! Kroppen får mer energi! Vanskelige tanker holdes borte en stund! Det er så deilig med ett friminutt vekke fra vonde minner og tanker!
Jeg klarer endelig å jogge! Det er så stort for meg! Jeg føler meg så mye lettere i kroppen! Om jeg løper på stranden, eller på stiene i Furulunden, så nyter jeg det! Det er selvfølgelig tungt, men jeg er så glad for at jeg endelig klarer det! Tenk at jeg klarer å løpe! Det gjør meg stolt! Jeg har hatt en enorm fremgang det siste året!
Jeg skjemmes ikke over å innrømme at jeg har mentale utfordringer. Jeg er stolt over at jeg fungerer veldig bra i hverdagen tross en vond fortid. Jeg er stolt over at jeg istedenfor medisiner, klarer meg fint med trening! Når jeg trener, rensker jeg hodet! Jeg gir kroppen positive impulser! Jeg bruker krefter, og blir sliten på en god måte! Det gir meg troen på en god fremtid med god helse!
Jeg er sterk. Sterk i kroppen. Styrkeøvelser gjør jeg veldig bra! Men jeg har blitt sterkere i hodet også! Jeg står enda stødigere når privatlivets stormer herjer! Jeg har fått en rakere holdning, og ser ikke ned i bakken lengre! Jeg er mye mer sikker på meg selv! Det er deilig å endelig tørre å tenke godt om seg selv!
Husk på at du trenger ikke bli en atlet for å lykkes med trening! Finn dine mål, og jobb utfra hva du ønsker å oppnå! Vi trenger fysisk aktivitet, det er viktig for vår fysiske og psykiske helse! Ta deg en luftetur! 30 minutter holder! Kan jeg, så kan du!!
Så er bursdagen min her. Jeg er blitt 39 år gammel. Det er blitt 39 år med mange oppturer og nedturer. Jeg er på beina, og i gang med dagen. I går var jeg nede for telling, men det tillater jeg meg ikke i dag!
Jeg er klar i treningstøyet, og skal starte dagen min på Meir trening i Furulunden om kort tid. Det skal gjøre godt å få ut litt stim av denne kroppen her. Onsdager betyr tøffe avtaler for meg, og det gjelder også i dag. Jeg manner meg opp, og forsøker å ha en positiv innstilling.
Takk for alle gode ord etter innlegget mitt i går kveld. Det varmer meg i hjertet! Takk for støtte og omsorg! Det hjelper meg i gjennom veldig tunge dager for tiden. Ha en fin dag, så prates vi!
Jeg skulle ønske at fortiden ikke gjorde så innmari vondt. Jeg skulle ønske at jeg kunne trykke på en delete knapp, og så var traumene mine borte. Jeg skulle så inderlig ønske at alle flashbackene kunne slutte å komme. Jeg vil ha fred. Jeg vil slutte å bli minnet på alt det vonde. Jeg vil at hjernen min skal gi fred. Jeg vil ikke at alt det vonde skal ta så mye plass i livet mitt.
Noen dager slår fortidens vonde minner meg så hardt i magen at jeg føler pusten forsvinner. Jeg kan synke sammen, og gråte i timevis. Jeg kan være ute av drift. Jeg føler på en stor sorg og smerte over alt det vonde jeg har opplevd. Særlig alt det vonde i voksen alder. Angsten kommer sterk og vond. Noen dager er den overveldende. Noen dager føles det bare helt tomt.
Jeg har vært åpen om dette til omgivelsene i mange år allerede. Det har vært et viktig steg for å komme ut av alt det vonde, og for å fungere godt i hverdagen! Heldigvis er ikke alle dagene like vonde. Jeg får god støtte og hjelp fra familie, og fra det offentlige. Jeg har erfart at åpenhet åpner dører. Åpenhet gir støtte. Åpenhet gir hjelp.
Men åpenhet skremmer også mange. Mange har forsvunnet i løpet av årene. Det er vondt når man åpner seg opp, og menneskene ikke tror på det du forteller. Jeg er glad for at familien min støtter meg. Jeg har en kjæreste som er helt fantastisk. Jeg har to nydelige barn, som trenger en sterk mamma.
Jeg håper jeg ikke skremmer dere når jeg deler dette. Detaljene om mine traumer fra voksen alder, velger jeg å holde for meg selv. Men dere skal vite at bak min “tøffe” fasade, er der en sjel med store sår. Sår som har tynne skorper. Sår som ikke er helt leget. Men de gror! De gror innenfra og ut! Det vil til slutt gjøre meg hel igjen!
Visse dager er jeg så innmari sliten. Jeg våkner liksom aldri til live! Kroppen stritter imot, og vil bare ha hvile! Sofaen skriker etter meg! Jeg har bare lyst til å legge meg ned, lukke øynene og sveve inn i drømmeland! Det kjennes ut som hver muskel i kroppen ikke vil lystre! Batteriet er bare plutselig nesten tomt!
Jeg tror ikke jeg er den eneste i verden som har slike dager! Og heldigvis fungerer jeg godt i hverdagen! Jeg er i jobb og fysisk aktivitet! Men noen dager sier likevel kroppen ifra! Da er det faktisk ganske viktig å lytte til hva kroppen sier! Det betyr ikke at jeg kaster inn håndkleet, og blir værende på sofaen resten av dagen! Men det betyr at jeg må ta litt mer hensyn til kroppen i en periode! Gi kropp og sjel tid til å ta seg litt inn igjen!
Veldig mange av oss sliter med kroniske sykdommer som gir oss plager ingen andre ser! Vi må kanskje holde ett litt roligere tempo enn andre i hverdagen! Men vi fungerer fint allikevel! Jeg er heldig som klarer fint å jobbe, og være aktiv! Det er ikke sånn for alle. Jeg håper at vi har plass i samfunnet til alle sammen! At vi er rause mot hverandre, og lar folk få ta ting i sitt tempo. Det skal ikke være tabu å innrømme at man må ta det litt roligere enn man egentlig ønsker!
Forsøk å ha i minne at de som ikke klarer å jobbe, mest sannsynlig har en årsak til det. Ikke gå ut ifra at de er late. Noen få personer er direkte unnasluntrere, men mesteparten har en årsak som de ikke kan styre over. Jeg kjenner mange unge mennesker som av helsemessige årsaker går hjemme. De ønsker det ikke, men helsen holder ikke! De opplever ofte å bli uglesett, eller baksnakket! Selv om de ikke har synlige symptomer, så har de faktisk mye smerter i hverdagen! Ikke døm dem! Vær heller en god venn, og vis dem omtanke!
Ganske ofte føles livet mitt som en evig kamp. Jeg er veldig ofte nødt til å ta viktige kamper for at livet skal fungere! Kamper som er lange, smertefulle og som ikke vil ta slutt! Det hender jeg blir ganske motløs, og tom for krefter! Jeg får ofte høre at jeg er tøff. Modig og tøff.
Jeg kjemper for det jeg tror på. Jeg kjemper for de viktigste i livet mitt. Jeg kjemper for at alle rundt meg og meg selv skal ha ett godt liv! Jeg er ikke redd for å kjempe, når det er så viktige årsaker til det. Da gir jeg meg aldri! Jeg kan i perioder bli veldig tappet og sliten, men jeg gir aldri opp! Livet er altfor viktig for meg! Og jeg vet at jeg klarer å få det til!
Det er viktig å kjempe for det du tror på! Man skal kjempe for ett godt liv! Man skal ikke være redd for å si hva man mener! Jeg går igjennom ild for den nærmeste familien min! Jeg bretter opp ermene, og er beredt til å jobbe hardt! For målet er det viktigste! En trygg og god fremtid for meg og mine nærmeste!
I løpet av det siste døgnet har over 3000 mennesker vært innom blogginnlegget mitt angående Jan Thomas og kroppsfokuset. Og det leses stadig av nye mennesker! Jeg visste at når jeg trykket på publiser knappen så var det muligheter for litt respons! Men det ble mye mer enn forventet på veldig kort tid! Det kiler litt i magen, for jeg synes det er veldig mange mennesker!
Fokus på kropp kontra indre selvtillit berører tydeligvis folket! Jeg satte ett skråblikk på det inntrykket jeg fikk av hans tv opptreden. Tydeligvis har mange samme oppfatning som meg! Jeg har fått kommentarer, mest positive og noen få negative! Takker for begge deler!
Jeg er opptatt av at selvtillit skal komme innenfra! Uansett kropp og utseende skal man være trygg på seg selv og sin identitet! Trening er absolutt ett pluss, men ikke basere hele livet på hvordan kroppen ser ut! Jeg er ydmyk over reaksjonen og mottakelsen! Det er stas å føle at man treffer iblant, det skal jeg innrømme! Takk for alle som støtter opp om bloggen min, og deler mine innlegg!
I vårt hjem er det høyt under taket! Her er det plass til mange meninger. Vi kan si hva vi tenker på, og vi forsøker å respektere hverandres synspunkter. Vi kan diskuterer alle mulige ting. Vi kan bli både engasjerte og litt hissige, men vi prater ut om tingene. Vi prater om gode ting. Vi prater om vonde ting. Vi prater om fortiden. Men vi prater aller mest om fremtiden! Vi prater om våre ønsker og drømmer. Vi har samtaler om ting vi ønsker å oppleve sammen i fremtiden! Det er godt tenke fremover sammen med noen!
I vårt hjem rår kjærligheten. Vi elsker hverandre, og viser det. Vi er ikke redd for å vise følelser. På godt og vondt. Vi kan trøste hverandre dersom det er behov for det. Vi kan le sammen! Vi kan være stille sammen, og bare slappe av. Respekten for hverandre er stor. Det er viktig.
I vårt hjem har vi ikke støv på hjernen! Vi lever i ett helt vanlig hjem, hvor det ikke alltid er like skinnende rent! Det synes at vi er fire stykker som bor der! Men så lenge det blir ryddet og vasket jevnlig, så gjør det ingenting!
I vårt hjem har vi det godt. Vi trives, og har funnet roen. Her skal vi bo i mange år! Sammen skal vi ta imot det som kommer av utfordringer! Som en familie! Det er jeg så glad og takknemlig for! Det gjør at jeg gleder meg stort til årene som kommer!
Jeg har ofte lurt på hvor mine kreative sider har vært gjemt bort det meste av livet mitt. Jeg var absolutt ikke så veldig flink med håndarbeid på skolen. De oppgavene som resten av gjengen var ferdige med på kort tid, kunne jeg bruke ett halvt år på. På sløyd kom jeg aldri lenger enn ett obligatorisk prosjekt og muligens en flettekurv. Jeg var ikke noe særlig kreativ på skriving heller. Jeg slet fryktelig med å skrive stil hvor vi skulle bruke fantasien! Men ett godt, gammeldags brev, det likte jeg å skrive!
Jeg ble veldig overrasket da jeg de siste årene har oppdaget mine kreative evner. At jeg faktisk klarer det veldig fint! At jeg kan klare å strikke mønster, at jeg kan lage egne kort. Ikke minst at jeg kan blogge! Det føles som jeg har sluppet meg selv fri! Jeg har fjernet masse sperrer på meg selv, og tørr virkelig å være meg selv! Jeg oppdager stadig nye sider ved meg selv! Det kjennes veldig godt! Det er spennende for meg også å bli kjent med disse sidene av meg selv!
Samtidig kjenner jeg på en tristhet. Jeg er trist fordi jeg har holdt dette stengt borte i altfor lang tid av livet mitt. Jeg nærmer meg 40 år, og først nå får personligheten min slippe ordentlig til! Det nytter ikke å dvele for mye ved akkurat det, men jeg må ærlig si at det gjør vondt å tenke på! Jeg burde også fått lov til å slippe frem! Nå er jeg endelig der! Jeg gleder meg veldig til fortsettelsen! Jeg satser på mange gode år, hvor personligheten min skal få fritt spillerom! Mine nærmeste skal få se at jeg har det godt med meg selv og omgivelsene! Det føles godt i hjertet mitt!
Jeg traff tydeligvis med mitt brev til Jan Thomas! Jeg våknet opp til over 1000 klikk på mitt innlegg! Det har aldri skjedd før på min blogg! Jeg kan ikke gjøre annet enn å flire litt! Det er jo moro å se at det jeg skriver fenger! Takk for alle kommentarer, og delinger! Jeg er overveldet. Men jeg var klar over at det kunne skje da jeg publiserte innlegget, og jeg står for hvert ord!
Når det går på kropp, så reagerer folk. Akkurat som jeg gjorde. Og spesielt når det gjelder kjente ansikter som skal være våre rollemodeller! Jeg kjenner at jeg er sjeleglad for at jeg ikke presser min kropp så til det ytterste! Jeg lever godt med kroppen min, selv om det henger litt her og der!
Ha en flott dag alle sammen! Vi prates senere!
Jeg så deg på tv i helgen. Du var på God kveld Norge på Tv2! Der fikk du vist frem den muskuløse kroppen din til hele Norge! Du fikk flashe alle musklene i den lille kroppen din! Stolt over din sunne livsstil, og flotte kropp! Du fortalte alle oss andre om hvor viktig det var å være så til de grader veltrent for at du skulle kunne reise rundt å gjøre alle oss andre vakre! Du må visst være slik for at du skal kunne drive din business rundt om i verden! Du lever stort sett på brokkoli og kylling! Det var godt for en sjokoladeglad mamma med hengemage og hengepupper å høre at du også spiste sjokolade iblant….
Kjære Jan Thomas, har du helt glemt at selvtilliten kommer innenfra? Har du helt glemt at de aller fleste menn og kvinner liker helt vanlige kropper! Du må for all del trene, men det blir kanskje litt vel mye? I intervjuet ble du spurt av Dorthe Skappel om hvorfor vi reagerer negativt på din kropp! Da sa du at det skyldtes at vi hadde mangel på disiplin! At vi kanskje ville gjort noe lignende, men at vi ikke hadde disiplin til å fikse det! Akkurat der, Jan Thomas, gikk jeg fra å være litt lattermild til å bli provosert!
Jeg har hatt mine vanskelige tider, men har faktisk hatt disiplin nok til å klare meg godt! Jeg har klart helt fint å komme i gang med trening. Jeg kommer alltid til å ha både hengemage, og hengepupper! Vet du hvorfor? Jo, for jeg trenger ikke se ut som en muskelbunt for å ha selvtillit! Jeg trenger ikke leve livet mitt med så strengt regime for å føle meg vellykket! Jeg har fulgt med deg noen år på sidelinjen, Jan Thomas! Du liker tydeligvis trening, og det er helt flott! Men jeg synes faktisk synd på deg dersom du er nødt til å leve slik for å ha det godt med deg selv!
Jeg håper du tenker litt over hvilke signaler du sender til alle kvinner og menn som du møter på din vei! Du er ivrig etter å hjelpe mennesker til å finne sin stil! Det virker som du bryr deg om mennesker, og det er kjempeflott! Men husk at du skal være ett troverdig forbilde for oss.
Hilsen dame,i slutten av 30 årene med hengemage og hengepupper…..
