Denne uken her skal jeg ta det med ro sammen med ungene mine. Jeg skal la skuldrene senke seg ned, og ikke stresse. Jeg trenger virkelig en rolig og fin påske her hjemme i år. Det skal bli deilig med noen fine dager her hjemme . Vi satser på at det blir fint vårvær. Jeg vil veldig gjerne komme meg ut på noen gåturer i løpet av uken. Det er nemlig veldig viktig for meg å komme meg ut i frisk luft. Jeg har vært så utrolig mye innendørs de siste ukene. Jeg får jo nesten sjokk når jeg kommer utenfor døren. Jeg merker at sykdommen har tæret på humøret mitt denne gangen. Så nå må jeg komme meg ut igjen, og være mer sosial sammen med venninner. Det er den aller beste medisinen for mitt tungsinn. Heldigvis har jeg snille venner som holder ut med meg! Det er jeg så glad for !
Jeg og ungene er hjemme alene disse tre dagene som mannen min jobber. Det går veldig fint med oss, og vi koser oss her hjemme. Det er deilig for ungene å slippe skolen i noen dager. Men nå går jammen meg tiden veldig fort fremover mot sommeren. Det er ikke mange månedene igjen av dette skoleåret nå. Jeg har ikke laget meg så mange planer for disse dagene. Men der må handles inn litt mat etter hvert. Så det blir bytur. Jeg skal også forsøke meg på noen fornuftige ryddesjauer denne påsken. Vi må få litt mer orden i de ulike garderobeskapene her i huset. Ungene har vokst veldig de siste månedene, og mange klær er blitt for små. Jeg er ganske flink til å sortere klær jevnlig, og få det av sted til andre som trenger det mer enn oss.
Det viktigste for meg er å være sosial sammen med familie og venner denne påsken. Jeg har invitert til jentekveld her på langfredag om kvelden. Jeg gleder meg som et lite barn. Det er så deilig å ha en fin gjeng med venninner som man kan nyte kvelden sammen med. Vi skal kose oss med god mat og dessert. Jeg ble utrolig glad for at det passet for dem å komme til meg. Jeg er så uendelig glad for mine vennskap, og det setter jeg veldig høyt. Nå er det noen uker siden sist gang vi var sammen, så praten kommer nok til å gå lekende lett! Men det er enda noen dager til, så jeg må bare være tålmodig. Jeg har faktisk ikke så mange flere planer her og nå. Dagene skal få forme seg etter hvert som de kommer.
Jeg håper at Du også har noen fine dager nå i påsken! Ta godt vare på de små øyeblikkene, og nyt dagene. Gi deg selv gode tanker og ord. Vær snill og raus mot deg selv og andre!
Det er veldig viktig for meg å ta vare på kropp og helse. Jeg erfarer hver dag nye ting i forhold til hva jeg egentlig takler. Kroppen min er ikke i sin beste form for øyeblikket. Men det går fremover med meg. Jeg har erkjent overfor meg selv at jeg må ta enda mer hensyn til egen helse. Jeg må innse at kroppen min trenger mye mer hvile. Jeg kan ikke bare gi gass. Nå er det faktisk like viktig å finne bremsepedalen. Jeg har gitt meg selv nange oppgaver de siste årene. Men nå må jeg lære av de feilene som jeg gjør om igjen og om igjen.
Jeg vil mer enn jeg makter. Det handler om sterke ønsker og drømmer. Jeg skal fortsette å jage drømmer. Men det vil kreve lenger tid å gjennomføre det. Jeg må skynde meg langsomt. Jeg kan holde konserter og foredrag. Jeg kan drive med frivillig arbeid. Men jeg må legge inn mer tid til restitusjon mellom slagene. Jeg nå fylle på med mer energi. Kroppen min er sårbar. Det må jeg ta mer hensyn til.
Jeg velger å være optimist! Jeg skal finne en balanse. Jeg kommer til å prøve og feile en stund til. Men jeg har allerede lært mye. Jeg skal passe bedre på meg selv fremover. Det er jeg som må passe på selv. Jeg må sette grenser. Jeg synes det er vanskelig å si nei. Men det er helt nødvendig .
I dag har vi hatt familieselskap for å feire minstemann sin 11 årsdag . Det er alltid koselig med besøk fra familien på en slik dag. Vi har kost oss med god mat og drikke. Det er deilig å spise god mat, og bli sittende lenge ved bordet. Vi hadde kjekke timer sammen. Det er ikke så ofte at min familie kommer hit, men vi feirer alltid guttenes bursdager. Det er blitt en god rutine på slike bursdager nå. Jeg stresser alltid litt, men denne gangen gikk det veldig fint.
Det er viktig for meg å feire guttene. Det fortjener de. De er ikke så små lenger. Men det er viktig for oss at de ser st vi ønsker det beste for dem. Stemningen var veldig god, og maten smakte godt. Vi lager alltid lunsj , og serverer litt varm mat. Så har vi alltid kaker litt senere i selskapet. Da har vi noe som alle liker. Det er alltid en god følelse når alt er overstått , og ferdig ryddet etterpå.
Nå skal vi nyte resten av kvelden. Vi har påskeferie , men min kjære drar på jobb i morgen. Vi har bestemt oss for å ha påsken her hjemme i år. Jeg skal bruke dagene til restitusjon og øving til konserten. Håper Dere alle sammen har hatt en fin dag. Nyt kvelden og ferien !
Jeg har en del verv som medfører ansvar. Det er veldig givende, men samtidig så er det en belastning. Jeg har ikke angret på de vervene som jeg nå har. Men jeg må si at det har satt i gang en del tanker om fremtiden min. Jeg må finne mer ut av hvordan jeg skal prioritere tiden min. Hva er det jeg brenner aller mest for, og hvordan skal jeg jobbe videre med det? Skal jeg holde på med det samme i noen år fremover, eller skal jeg velge bort noe ved neste korsvei. Jeg skylder meg selv og familien å tenke nøye over mine valg fremover. For alle ting baller på seg, og det blir stadig mer som må gjøres. Plutselig havner man i et prosjekt her, og så er blir det et nytt styreverv der. Alt dette tar av min verdifulle tid, og jeg bruker krefter.
Jeg er ikke frisk. Jeg har både fysiske og mentale utfordringer i min hverdag. Jeg trenger en del hvile i min hverdag. Det hender at jeg tenker at jeg har altfor mye . Men så gjør det meg så glad. Jeg er så utrolig mye friskere når jeg engasjerer meg i mine hjertesaker. Det er en vanskelig balansegang dette her. Jeg har mange jern i ilden. Men jeg skal aller mest ta vare på meg selv og familien min. Det innebærer også økonomisk. Da må jeg bruke en del av mine krefter på firmaet mitt, og ikke så mye på frivillig arbeid. Det er nemlig slik at regningene skal betales med penger, og ikke innsats. Jeg føler meg derfor forpliktet til å få firmaet mitt så levedyktig som mulig.
Ansvaret tynger meg iblant. Jeg kan kjenne at det virkelig er vanskelig å puste iblant. Jeg har lært meg til å ta pustepauser. Senke skuldrene ned, og bare være til. Når vi kommer til 2019, så skal der skje nye valg. Jeg må tenke meg nøye om. Det er ikke mulig å være med overalt. Det har jeg ikke helse til slik som jeg ser det nå. Det blir noen vanskelige valg. Men jeg kommer nok til å lande ned på noe som er fornuftig for meg og min familie! Frivillig arbeid er veldig viktig for meg. Jeg kan bare ikke være overalt.
Det har gått veldig sent med min bedringsprosess etter sykdommen. Jeg har virkelig kjent på astma trøbbel denne uken. Jeg har vært veldig sliten, og har ikke hatt særlig krefter i kroppen min. Det har vært umulig å øve til konserten. Da ble jeg selvsagt virkelig bekymret, og fant ut at det var best å stikke innom legen før påskeferien startet for alvor. Jeg var heldig, og fikk time raskt og greit. Det viste seg da at jeg har en astmabronkitt, men ellers er jeg frisk. Jeg tok en blodprøve, og alt er ellers fint. Jeg fikk noe medisin for å åpne luftveiene, og jeg merket raskt bedring. Det var veldig deilig å få vite at dette vil gå fort over, og at det ikke var en lungebetennelse. For det fryktet jeg. Det gikk ikke mange timene etter medisinen før jeg kunne sitte med pianoet og øve litt.
Jeg er fortsatt ikke helt frisk, men nå går det fremover! Denne påsken skal jeg ta det helt med ro. Det er usikkert om det blir noe campingferie på oss denne påsken. Slik det ser ut nå så blir det påske her hjemme. Vi får bestemme oss i neste uke. Det aller viktigste nå er at jeg blir helt frisk igjen. Hele familien er enige om at konserten min er viktigst akkurat nå. Da må vi se hva som er aller best for meg fremover. Jeg er takknemlig for at helsen min bedrer seg for hver dag som går. Det er ikke så enkelt å planlegge når man har flere kroniske sykdommer i hverdagen. Det virker nå som at astmaen min er mer utsatt nå enn tidligere ved forkjølelse/influensa. Jeg ble derfor veldig lettet da legen gav meg beskjed om at dette ville ordne seg fint.
Det er hardt for meg å leve med alle diagnosene mine. Selv om ikke noen av dem er potensielt farlige, så er det likevel en stor prøvelse for meg. Selv om jeg gjør alt det jeg kan, så hemmer smertene meg ganske mye. Jeg forsøker å finne en balanse mellom det å være aktiv, og hensynet til mine sykdommer. Jeg vil ikke bare være en pasient. Jeg vil så veldig gjerne få være en ressurs for andre mennesker. Jeg har tenkt å finne en god løsning på dette etter hvert som vi jobber oss fremover. Jeg gleder meg veldig til å bli frisk igjen nå!
Nå er jeg skikkelig klar for vår! Det har vært en altfor kald og lang vinter etter min smak. Jeg ønsker meg solskinn og blå himmel. Jeg vil ha en frodig og grønn natur, selv om pollen kommer til å plage meg. Jeg trenger en forandring i omgivelsene mine nå. Det er lenge siden jeg har lengtet slik etter en vår som dette året her. Jeg er så forsynt av kulde og snø at det er helt sørgelig. Jeg har vært skikkelig humørsyk de siste ukene, og virkelig lengtet til bedre tider. Det er rart hvordan slike ting betyr mer og mer for meg. Jeg lengter liksom skikkelig etter lysere og varmere tider. Jeg har nok en del ting som jeg bør jobbe med på dette planet. For det nytter jo ikke akkurat å sture slik som jeg har gjort den siste tiden. Det skaper egentlig bare mer sur stemning rundt meg. Men jeg har fått nok.
Jeg gleder meg virkelig til å se på naturen i full blomstring! Jeg er blitt så utrolig mye gladere i farger de siste årene. Så jeg elsker å se på alle de grønne nyansene som kommer frem. Snøklokker som titter frem er bare helt nydelig. Jeg håper at det kan motivere meg til å være mer utendørs fremover. Det er nemlig veldig viktig for meg å være mer ute i frisk luft. Det gir meg påfyll av frisk luft, og jeg blir lettere til sinns. Det skal bli godt å kjenne på vårfølelsen! Tenk så deilig det skal bli å gå tur uten å fryse seg selv helt forderva! Det er det som er aller verst for meg. Den bitende kulden som går rett i den revmatiske kroppen min. Jeg gleder meg til å kjenne at solen varmer kroppen min!
Så nå kan våren veldig gjerne komme til oss! Jeg har allergitablettene klare, og skal leve godt med litt pollen rundt meg. Jeg har nemlig helseutfordringer uansett årstid. Da gjelder det å være godt forberedt på det som kommer. Jeg føler meg heldig som klarer å se ganske lyst på livet selv om helsen min skranter. Jeg skal nyte våren når den kommer!
Jeg har sett siste episode av Helene sjekker inn på NRK. Denne gangen var hun inne på angstavdelingen på Modum. Det var et veldig sterkt program. Vi fikk møte flere pasienter i ulike alderstrinn. Alle sammen slet med alvorlige angstlidelser. Man kunne ikke se det på utsiden. Helene måtte selv spørre dem om de var pasienter eller ansatte. Det var mange ganger Helene ble overrasket over intensiteten og redselen som pasientene kjenner på. For meg var det veldig sterkt å se denne episoden. Jeg lever jo selv med Post Traumatisk Stress lidelse i min hverdag. Ingen kan se det på meg på utsiden. Men inni meg kan jeg være veldig redd og urolig. Det er viktig at slike programmer kommer på tv. Vi trenger sårt den åpenheten som vi fikk i dette programmet.
Jeg klarer meg ganske bra. Men jeg kan kjenne meg igjen i noe av det som pasientene fortalte. Faktisk ganske mye. For når traumene tar overhånd, så er jeg like redd og urolig som de var på tv. Jeg kan også bryte sammen i hikstegråt, og være veldig redd og fortvilet. Men så må jeg minne meg selv på at dette er her og nå. Jeg er trygg, og har ikke noe som er farlig i livet mitt. Jeg må eksponere meg selv slik at jeg overvinner frykten. Det var godt for meg å se hvordan de behandlet pasientene. Jeg kjente veldig mye igjen ifra min egen behandling og terapi. Det er ikke uten grunn at eksponering er et viktig ledd i behandlingen. Det har gitt meg den fremgangen som har vært viktig å få på plass.
Jeg håper at mange mennesker tar seg tid til å se dette programmet. Det er nemlig en veldig viktig lærdom. Det er med på å fjerne stigmatisering og tabu. Psykisk helse er faktisk veldig vanlig. Der er veldig mange mennesker som lever i ensomhet og redsel. De våger ikke å snakke åpent om sin angst. Det kan vi gjøre noe med. For dersom vi alle sammen jobber for et åpnere samfunn, så kan vi åpne en vei for mange mennesker. Jeg vil gjøre min del av den jobben i årene som kommer. Det er derfor jeg velger å formidle mine tanker og følelser i foredrag og blogg.
Akkurat nå henger det en del plakater i Egersund med bilde av meg på. Det er fordi jeg markedsfører min konsert som skal være i Egersund Arena lørdag 7.april kl 19.00! Det er selvfølgelig ganske rart for meg å tenke over at jeg henger rundt omkring i butikkene. Men jeg ble virkelig litt overrasket da jeg fikk høre at vi har møtt på en liten utfordring i markedsføringen. Folk kjenner meg ikke igjen på bildet! De ser ikke at det er meg! Jeg ble faktisk ganske paff over det. Men jeg ser jo også at der er en stor forandring siden jeg flyttet hjemmefra. Jeg håper likevel at folk oppfatter at det er meg som skal ha konsert! Jeg må også erkjenne at jeg flirer litt av det, og koser meg litt. Det er litt digg å overraske folk, og sette dem litt ut.
Jeg merket det sist jeg var i Egersund. Jeg kunne gå rett på folk som egentlig kjenner meg, og de reagerte ikke før jeg snakket til dem. Det har skjedd veldig mye med meg det siste året. Jeg har forandret meg veldig. Det er på godt og vondt. Men jeg liker forandringen min veldig godt, og trives mye bedre med meg selv nå. Det er mange brikker som har kommet mer på plass i livet mitt. Jeg føler meg finere, og trives mye bedre med mitt eget utseende. Det handler om å bli voksen, og finne seg selv. Jeg er mye roligere nå enn jeg noen gang har vært. Det er deilig å kjenne på de følelsene. Jeg har kanskje brukt lenger tid enn andre, men prosessen går sin gang.
Jeg er meg. Det er slik jeg ønsker å ha det. Jeg får heldigvis masse ros og gode kommentarer. Så ler jeg litt av at dere ikke kjenner meg igjen. Det stikker ikke dypt. Jeg har det bare litt moro. Denne endringen i livet mitt har vært en veldig lang prosess. Jeg kjenner at det har endret meg veldig mye. Det er mange ting som har kommet i kjølvannet av et stil skifte. Det handler ikke bare om de ytre tingene. Det handler faktisk vel så mye om det som skjer på innsiden. Det er det som er aller viktigst for meg å bli venner med. Jeg må være glad i meg selv. Det jobber jeg med hver eneste dag.
Det har skjedd en endring med kroppen min de siste månedene. Jeg har kvittet meg med noen flere kilo. Jeg vet ikke hvor mange, og det betyr heller ikke noe. Men jeg merker store forskjeller på kroppen min. Det merkers også veldig tydelig på klærne mine. Jeg har merket meg at en del vinterklær er i altfor stor størrelse. Jeg trenger ikke alltid å ta den største størrelsen lenger. Det er veldig uvant for meg, og jeg har dermed gjort egentlig noen bomkjøp det siste året. Det er fine klær, men de er altfor store. Da blir det liksom bare å ta på seg en stor sekk. Jeg har bestemt meg for å ta en skikkelig opprydding når jeg skal bytte garderober snart. Det er ikke sånn at jeg planlegger å bli større igjen. Derfor velger jeg å ta bort de plaggene som nå er for store. De kan noen andre få lov til å bruke.
Det er ganske utfordrende når kroppen forandrer seg. Faktisk så skjedde denne forandringen idet jeg sluttet å trene så mye. Men jeg fikk tatt ett oppgjør med mine spisevaner. Jeg har skiftet fokuset litt over på spisemønster. Det har gitt veldig gode resultater, og kroppen min kjennes lettere. Jeg har fått en del kommentarer angående min vektreduksjon. Noen har vært bekymret for min helse. Men jeg har ikke noen problemer mer enn det som er tilknyttet de diagnosene som jeg allerede har. Men jeg har stort fokus på å ta vare på helsen min. Jeg har en kraftig kroppsfasong, og blir aldri en liten snelle. Men det er ikke det som er viktig for meg lenger. Jeg vil være så aktiv som jeg kan klare, og ha fokus på en god helse i hverdagen min. Det er kjekt å merke at kroppen er i endring.
Jeg må tenke annerledes når jeg kjøper klær fremover. Jeg må ikke være så veldig redd for å vise meg frem. Det kan ikke være noe poeng å pakke seg inn i altfor store klær som ikke viser formene mine i det hele tatt. Jeg har en vei å gå på dette området. Men jeg kjenner at det er viktig for meg. Jeg vil ikke gjemme meg selv vekk! Jeg har hatt en utrolig forandring i løpet av livet når det kommer til vekt og kropp. Jeg har lov til å føle meg stolt og fin!
I dag har minstemann bursdag. Han fyller faktisk hele 11 år i dag! Det er så rart å se at minsten har blitt så stor. Det er da man merker at man har selv blitt eldre. Det er er stort privilegium å få være mamma til mine gutter. Hver dag er en gave. Det er spennende å se hvordan personligheten utvikles etterhvert som de blir eldre. Vi har to forskjellige gutter. Men det gjør familien komplett. Jeg husker så inderlig godt de første ukene med minstemann. Det er gode minner.
Pannekaker ble servert på sengen, og det var stor stas. Det er ofte de små tingene som er de viktigste på en slik dag. Jeg håper at han får en fin opplevelse av dagen. Jeg gleder meg til å ha alle samlet hjemme i ettermiddag. Passer veldig fint at min kjære sover hjemme denne uken på grunn av kurs. Det er deilig å ha ham her på kveldene.
Da håper jeg at denne dagen blir fin for oss alle sammen! Jeg gleder meg ihvertfall til å feire minstemann! Jeg er alltid litt tankefull på bursdagen til mine gutter. For når man har adoptert barn , så er det spesielt å tenke på denne dagen. Jeg sender alltid varme tanker til den biologiske mammaen som husker denne dagen . Jeg fikk lov til å oppdra, beskytte og ivareta denbe gutten. Det er den viktigste oppgaven i livet mitt! Mine to sønner betyr alt for meg og min kjære mann!
Det er ikke en selvfølge å få egne barn. Men jeg elsket mine barn fra første blikk på bildet. Det er noen år siden, men jeg minnes det øyeblikket veldig tydelig og sterkt. Begge to var veldig sterkt ønsket. Hipp hurra for vår kjære minstemann !!!
