Jeg er utrolig glad for at jeg er mamma og ektefelle. Det er godt å kjenne at man hører til i en stabil familie, og at vi har et trygt hjem her i Mandal. Vår base er utrolig viktig for meg, og for min fremgang. Da jeg kom ned hit, så klarte jeg endelig å senke skuldrene mine ned. Jeg fikk etter hvert en ro i hverdagen som gjorde meg i stand til å ta tak i livet mitt. Jeg fikk merke at kropp og sjel trengte mer behandling, og jeg ble klar over omfanget på en helt annen måte enn tidligere. Det har til tider vært en veldig vanskelig prosess, men sammen med familien min så klarer jeg det aller meste. Hjemme føler jeg meg så trygg og rolig. Jeg koser meg i huset, og jeg har funnet en fred som jeg virkelig har lengtet etter. Det betyr ikke at alt går på skinner. Men det handler om at vi har trygghet og stabilitet. Da kan man endelig ta fatt på den viktige jobben.
Jeg elsker ungene mine og ektemannen min! Sammen er vi et godt team, og det er deilig å kjenne på. Vi har masse kjærlighet til hverandre, og står i stormen sammen. Livet inneholder gode og vonde perioder. Vi har fått kjenne på begge deler, men er kommer oss gjennom det. Jeg er utrolig heldig som fikk oppleve ekte kjærlighet i voksen alder. Jeg er heldig som fikk en ny sjanse. Mitt liv har lært meg mange lekser. Jeg vet at man ikke skal ta noe for gitt. Jeg har derfor en stor glede inni meg når jeg endelig kan føle meg verdsatt og respektert. Jeg merker at jeg stadig utvikler meg, og at jeg er i endring. Det er en god ting, og kjærligheten gjør meg både sterk og frimodig. Det er veldig viktig at man minner seg selv på hvor heldig man faktisk er. Jeg har mange tanker om akkurat de tingene der. For jeg har vært gjennom ting som jeg ikke unner noen andre.
Jeg skal ta godt vare på min familie sammen med min kjære ektemann. Vi jobber sammen som team, og kommuniserer veldig bra. Det gir oss muligheten til å støtte hverandre når det røyner på. Å være hverandres bestevenn og kjæreste er veldig viktig. En som man kan snakke om alt med. Jeg er så inderlig takknemlig for vårt forhold.
Jeg tar en dag om gangen. Det er det som er lurest når det er litt vanskelig for meg. Da må jeg fokusere på de nære ting, og ha oversikten over de nærmeste dagene. Verne om meg selv litt, og være ekstra god mot meg selv. Jeg forsøker å gjøre det som er godt for meg, slik at jeg får fylt på med gode opplevelser og stabilitet. Jeg merker at det har vært en veldig utfordrende uke. Men jeg skal jobbe meg gjennom dette også. Nå skal jeg se frem mot en fin sommer, og nyte hver dag i sin enkelthet. Jeg har lært at dette er en god oppskrift på å jage vekk tungsinn. Jeg koser meg jo ekstra mye i Mandal på sommerstid, og det skal ikke ødelegges av gammel dritt! Jeg er derfor meget motivert til å jobbe meg gjennom dette, og nyte dagene mest mulig.
Når man sliter i hverdagen, så er det ekstra viktig å finne de gode tingene i livet! Jeg har mange ganger gravd meg ned i elendigheten. Men da blir det aldri noe bedre. Nå er jeg veldig fokusert på å gjøre de riktige grepene slik at jeg får en fin sommer med min familie og venner. Jeg har sett frem til denne sommeren hele vinteren, og den skal ikke ødelegges! Jeg har fokus på å gjøre de tingene som jeg virkelig liker. Jeg skal skrive og filme videoer. Jeg skal gå turer sammen med venninner, og være sosial. Jeg skal få med meg kulturelle innslag, og være åpen for å lære nye ting. Jeg er sikker på at jeg skal komme meg videre. Det handler om hvordan man griper de gode øyeblikkene som faktisk finnes i livet!
Noen dager smiler jeg. Men noen dager gråter jeg. Sånn er livet. Hver dag fører meg videre i livet. Lenger og lenger vekk fra den vonde fortiden min. Nå skal det nye livet mitt virkelig nytes og utvikles videre! Det kan bli en hard påkjenning for meg iblant. Men jeg kommer alltid styrket ut av det til slutt!
Noen ganger blir det bare litt for mye for meg. Jeg blir skikkelig trist og lei meg. Rett og slett fordi sannheten fra tidligere tider er veldig vanskelig å godta for meg. Jeg jobber veldig mye med å bearbeide alt sammen. Jeg har kommet et godt stykke på vei, men noen ganger føler jeg at det rykkes tilbake til start. For når man skal ta inn over seg alt som har skjedd siden jeg var en liten jente, ja så blir det for mye for meg. De siste dagene har jeg kjent på smerten og sorgen atter en gang. Det har vært tungt å holde meg selv i gang. Men jeg har gjort mitt aller ytterste for å fikse hverdagen til tross for tungsinn og masse tanker. Det er det som er så utrolig vanskelig for meg å godta. At jeg gang på gang må innom alt det vanskelige, og kjenne på den smerten så uendelig mange ganger.
Det er ikke kjekt å være trist! Jeg skulle så inderlig ønske at jeg kunne taklet det litt annerledes. Men da hadde jeg ikke vært normal. For med min historikk, så er det helt naturlig at jeg reagerer slik som jeg gjør. Faktisk så er det sunt for meg å få ut disse følelsene atter en gang. For alle sier at jeg kommer til å bli sterkere etterpå, og det velger jeg å tro på. Det er nemlig viktig for meg å ha en slags “gulrot”. Jeg må ha noe der fremme som hjelper meg gjennom de vanskelige dagene. Jeg kjenner meg selv veldig godt etter hvert, og jeg vet at de gode dagene kommer snart tilbake igjen til meg. Jeg må bare la kroppen min få lov til å reagere litt først. Jeg kan ikke bære alt inni meg alltid. Da eksploderer jeg til slutt. Jeg ønsker å bli friskere, og da må jeg stå gjennom stormen atter en gang. Men jeg innrømmer glatt at dette koster.
Det er lov å være lei seg iblant! Det er ikke en stemning som jeg liker å være i. Men den kommer av seg selv så lenge jeg blir eksponert for gamle traumer. noen prosesser må jeg bare komme meg gjennom. Det kommer til å ta tid, og jeg må være forberedt på slike reaksjoner som dette. Jeg setter derfor sjøbein, og forsøker å takle mine utfordringer så godt som jeg bare kam klare!
Det kan gå lenge mellom hver gang det skjer. Men plutselig blir jeg trigget. Det kan være en lukt eller en setning. Et ord eller en bevegelse. Noe som andre kanskje ikke legger merke til, men som min hjerne oppfatter som farlig med en eneste gang. Det kan skje i løpet av sekunder. En vanlig dag endres til en vanskelig og vond dag. Jeg hater de dagene så inderlig. For når jeg først er trigget en gang, så vet jeg at det kommer til å være vanskelig å være meg på en god stund fremover. Da kommer nemlig marerittene som perler på en snor, og jeg kan vinke farvel til nattesøvnen min i noen dager. Jeg får nedsatt appetitt, og humøret kommer til å svinge veldig. Jeg blir veldig sentimental, og tårene kommer altfor lett. Jeg går liksom i en egen tilstand. Ikke en farlig tilstand, men veldig ubehagelig og slitsom. For jeg klarer ikke å slappe av på samme måte som dere andre da. Skuldrene vil ikke ned.
Å leve med en angstlidelse er utfordrende og slitsomt i perioder. Men jeg har heldigvis lært meg metoder som virker, og som får meg tilbake til de gode dagene igjen. Men jeg må være knallhard mot meg selv. Tvinge meg selv til å gjøre de riktige tingene gang på gang. Ta frem de viktige verktøyene som har reddet meg gjennom hverdagen så uendelig mange ganger før. Jeg blir så utrolig lei av å gå den samme runden om igjen og om igjen. Det er liksom ikke fred å få noe sted noen gang. Jeg må alltid regne med at disse dagene kommer. Jeg vet bare ikke alltid når de dukker opp igjen. Jeg har lært meg noen teknikker. Jeg kan forutse en del. Da passer jeg ekstra på meg selv i de dagene, og tiden etterpå. Men da må jeg forsake andre ting som jeg egentlig har mer lyst til å gjøre. Jeg har lært meg å leve med det. Jeg blir sterkere for hver dag som går, og jeg takler mer nå enn tidligere.
Jeg unner ikke noen å ha angst. Det er noe skikkelig dritt! Men jeg kan ikke la meg knekke av det. Angsten skal ikke få vinne over min livsglede! Jeg skal gjøre alt det som står i min makt til å bli enda friskere. Jeg skal jobbe meg gjennom angstanfallene, og stå igjen som en vinner! Det er ikke snakk om at angsten skal få sette meg i et hjørne. Jeg vil nemlig skinne!
Det aller verste jeg vet, det er når folk ikke tar meg på alvor! Jeg blir så inderlig lei meg når jeg merker at folk ikke tror på meg, eller snakker nedlatende om meg. Jeg har en fortid som jeg sliter med, og har valgt å være åpen om det. Jeg skjønner godt at det kan virke litt spesielt for mange. For vi snakker ikke egentlig høyt om slike ting i det offentlige rom! Men det provoserer meg også veldig mye. For jeg forteller ikke min historie for at Du skal synes synd på meg. Jeg forteller fordi vi er mange som har opplevd vanskelige ting, og vi trenger å få lov til å snakke om det. Det skal ikke ties i hjel lenger. Jeg merker på hele kroppen min at åpenhet hjelper. Det letter byrden som jeg bærer med meg gjennom livet mitt. Derfor føles det veldig vondt når man kanskje ikke blir trodd eller forstått.
Vi er mange som sliter med psykiske utfordringer i hverdagen! Det er viktig for oss alle sammen at vi blir tatt på alvor. Livet har gitt oss ulike utgangspunkt, og vi må jobbe oss gjennom hverdagen på best mulig måte. Det er utfordrende nok å skulle takle samfunnet vårt. Når man i tillegg har en ryggsekk som føles vel tung iblant, så røyner det kanskje på iblant. Da må vi bli tatt på alvor, og motta den hjelpen som vi faktisk trenger der og da. Jeg har en psykisk diagnose, men jeg vil behandles helt normalt. Det eneste jeg ønsker, er at du tar mine beskjeder på alvor dersom jeg sliter. For angsten kan komme når som helst. Jeg vet det ikke selv engang. Plutselig er den der, og ødelegger min indre ro og stabilitet der og da.
Da trenger jeg kanskje en hånd å holde i, eller en skulder å gråte på. Kanskje merker du at jeg blir på gråten, og aller helst bare vil forsvinne. Ikke gå fra meg da! Våg å ta meg på alvor, og vær en venn som lytter. Som tørr å stå i det sammen med meg. Men som lar meg på bestemme tempoet. Jeg føler meg heldigvis trygg blant mine venner. Jeg vet at de vil hjelpe meg dersom jeg sliter. Og jeg ønsker at mine medsøstre/brødre også skal få oppleve det samme som meg. Ta oss på alvor!
Jeg har blitt strengere med meg selv de siste månedene. Jeg har skjønt at kroppen min ikke klarer så mye som jeg ønsker. Jeg er nødt til å dra ned tempoet mitt litt, og finne en balanse som fungerer fint. Jeg har det godt, og jeg lærer mer og mer om meg selv. Når jeg er sliten, så velger jeg å slappe av. Jeg kan delegere en del oppgaver til andre når det er nødvendig. Jeg presser meg ikke gjennom mye de dagene hvor kroppen min streiker skikkelig. Jeg har lært en del av de gangene hvor kroppen gikk på en smell. Det er ikke nødvendig å utsette meg selv for flere av de smellene nå. Jeg er mer bevisst på å kjenne etter hvordan kroppen min egentlig har det her og nå. Jeg forsøker å være min egen bestevenn.
Nå kjenner jeg meg selv veldig godt, og kan planlegge bedre. Det er lettere å forutse når jeg trenger hvile. Når jeg titter på kalenderen min, så kan jeg nå finne ut hvor jeg bør legge inn hvile. Det brydde jeg meg ikke så mye om før. Nå utsetter jeg heller et møte enn å tvinge meg gjennom det. Jeg får faktisk gjort mer nå enn da jeg presset meg gjennom ting. Det handler om at jeg kjenner kroppen min på en annen måte nå. Jeg har innsett at det kan ikke nytte å være så beinhard hele tiden. Da gir jeg meg selv bare mer juling, og det får store konsekvenser over altfor lang tid. Det har tatt sin tid å lære, og jeg kommer fortsatt til å gjøre noen feil iblant. Men jeg føler meg trygg på at det vil gå bedre med meg når jeg passer på meg selv på denne måten.
Verden går ikke under om jeg må ta en pause iblant! Det er viktig for meg å jobbe med akkurat det. For jeg kjenner at jeg legger press på meg selv veldig ofte. Det handler om flink pike genet som virkelig ikke slipper helt taket i meg. Det kan være en fordel, men noen ganger er det ganske utfordrende å leve med. Jeg føler i hvert fall at jeg nå er snillere med meg selv, og at det vil kroppen min like på lang sikt!
Jeg må leve med mange vonde minner fra fortiden min. Det er vanskelige ting som har satt seg fast som traumer. Jeg må fra iblant ta de vonde opplevelsene frem i lyset igjen, og det er smertefullt og vanskelig. Jeg lurer mange ganger på om det noen gang kommer til å slutte å være så inderlig vondt! I min hverdag forsøker jeg best mulig å ha fokuset fremover, og tenke positive tanker. Jeg klarer det ganske bra. Men så er det de dagene hvor man nøster opp i det vanskelige, og de vonde følelsene presser seg frem i lyset atter en gang. Det er vondt for meg å takle de dagene fortsatt. Jeg blir urolig og trigget. Det blir vanskelig å spise og sove. Hjernen jobber altfor intenst i de dagene der. Slik er det å leve med Post Traumatisk stresslidelse.
Jeg er takknemlig for alle de gode dagene. Jeg håper inderlig at de vil overta for det som er vanskelig. Men gradvis må jeg nøste opp i det som er vondt og vanskelig. Det forsvinner ikke selv om jeg skulle så gjerne ønsket det. Jeg forsøker å være sterk og rolig. Ta en dag om gangen, og puste med magen min. Livet går sakte men sikkert fremover. Man må bare krysse fingrene for at fremgangen fortsetter. Akkurat mens de vonde dagene pågår, så føles det ganske mørkt og håpløst. Men jeg har et håp som ingen kan ta i fra meg. Jeg vil at ting skal løse seg etter hvert som dagene går. Jeg har kommet veldig langt allerede, og det skal ikke stoppe her.
Men jeg tror at det alltid kommer til å gjøre vondt inni meg. Kroppen min kommer aldri til å glemme helt. Det kan jeg ikke lure meg selv til å tro. Jeg er realist, og vet at jeg heller må finne en måte å leve godt på. Det er det som jeg jobber med her og nå. Jeg vil finne flere ting som holder meg inni det gode i livet! Der hvor solen skinner, og varmer kinnene mine. Hvor smilet er på plass, og jeg nyter sene kvelder sammen med mine kjære. Der vil jeg være. Det vonde skal ikke få vinne!
Jeg merker en utvikling i meg selv. Jeg er mer og mer interessert i å lære mer! Jeg har lyst til å utvide min horisont, og jeg forsøker på nye ting. Jeg har kommet meg i gang med filming og egen kanal på YouTube(WencheWLG)!. For meg var det ganske utenkelig at jeg skulle kunne kose meg med å filme og redigere videoer av meg selv og mitt liv. Men jeg merker at dette er veldig spennende, og jeg ønsker å lære masse mer om det. Jeg finner mye inspirasjon og kunnskap via internett. Jeg finner mange impulser og ideer som jeg kan ta med meg videre. Jeg er i ferd med å oppdage en ny verden, og jeg koser meg skikkelig. Det hjelper meg til å tenke positivt, og jeg må være kreativ i hverdagen min. Jeg tar bedre vare på meg selv, og fyller dagene med gode ting. Jeg har kjent på en mestringsfølelse som jeg hjelper meg videre i livet.
Jeg kommer alltid til å ha med meg fortiden min. Det vonde kommer ikke bare til å forsvinne en vakker dag. Det er ikke noen vits i å slite med det. Jeg må heller lære meg hvordan hverdagen kan bli så god som mulig. Nå koser jeg meg med nye prosjekter her hjemme, og jeg merker at de fører meg videre i livet. Jeg må legge sjenansen til side, og la meg selv få komme frem. Jeg har lyst til å by på meg selv, og da skal jeg få lov til det. Jeg gleder meg over å lage videoer. Jeg må tenke på hva jeg skal filme, og jeg må ha et annet blikk på min egen hverdag. Det hjelper meg til å fokusere mer på her og nå. Bare være til i øyeblikket, og kaste meg ut i det! Jeg vet ikke hvor dette ender, og hvordan jeg skal jobbe meg videre. Men så lenge jeg koser meg med det, så er det bra for meg. Jeg har satt mine grenser, og mine nærmeste blir skjermet.
Jeg består av så mye mer enn denne bloggen her. Jeg har en hverdag som jeg elsker, og som virkelig gjør meg sterk. Den vil jeg derfor dele med Dere via YouTube. Jeg har andre interesser enn kun psykisk helse, og jeg lar de få komme frem på video. Jeg vil vise mer av hvem jeg er, og hva jeg liker å holde på med. Det gir meg et spark bak til å fokusere på fremtiden!
Jeg har merket meg at mange mennesker ønsker å fortelle meg hva jeg bør gjøre, eller hvordan jeg skal gjøre det. Noen ganger har det virkelig vært til veldig god hjelp, og rådene har gitt meg personlig vekst. Men jeg har også kjent på det motsatte. For noen ganger er det ikke riktig. Jeg har lært meg å kjenne etter i magen min. Føles dette riktig, eller er det noe som skurrer? Det har etter hvert blitt veldig viktig for meg å lytte til min egen magefølelse. Jeg har blitt mye tryggere på meg selv, og kan da også ta bedre valg for meg selv. Jeg snakker veldig mye med min kjære mann. Men ellers så har jeg valgt å ikke snakke med så veldig mange andre når det kommer til min vei videre. For det handler aller mest om hvordan vi i den nærmeste familien ønsker å leve i vår hverdag. Jeg vet også at mitt valg om åpenhet skaper diskusjoner. Jeg kan fint ta imot innspill fra andre personer. Men jeg må likevel være tro mot mine egne følelser når det kommer til dette. Jeg er svært heldig som har en ektemann som forstår meg, og som støtter meg. Det gjør at vi finner en fin løsning på vårt liv.
Noen ganger har jeg gått imot min egen magefølelse. Det fungerte veldig dårlig, og fikk store konsekvenser. Jeg har derfor valgt å lytte mer og mer på det som kroppen min forteller meg. Jeg vet nemlig at dersom jeg jobber mot kroppen min, så gir jeg meg selv juling. Det er ikke en gunstig situasjon for meg. Jeg har derfor funnet min egen måte å leve hverdagen på, og tar mine egne hensyn. Vi har det fint sammen her i Mandal, og jeg føler meg fri! Jeg slapper av på en helt annen måte enn tidligere, og jeg vet at det fører meg videre fremover. Jeg har blitt helt nødt til å lytte. Gi meg selv gode opplevelser. Ikke kreve det umenneskelige av meg selv. Bare være til, og gjøre det aller beste i hverdagen for meg og min familie. Jeg kan ikke blidgjøre hele verden. Det aller viktigste får være at vi har det bra, og at livet er godt. Jeg føler endelig at jeg fungerer ganske bra, og at kroppen min har det litt bedre nå på sommeren. Jeg forsøker derfor å lytte mer til den, og passe mer på helsen min.
Jeg har blitt veldig god til å nyte de fine dagene! Det er så utrolig viktig for meg å kose meg når livet smiler. For de minnene skal redde meg når livet atter en gang gir meg motstand. Jeg vet nemlig så inderlig vel at mitt følelsesliv svinger veldig. Det er veldig godt å kjenne at jeg har kommet meg gjennom mye nå, og de gode periodene er lengre enn tidligere. Jeg fyller dem opp med gode opplevelser, og er blitt mer sosial. Jeg koser meg veldig sammen med venninner, og det er blitt veldig viktig for meg. Jeg er så inderlig takknemlig for at jeg har så mange nye vennskap her i Mandal. Jeg har et behov for å kunne ha det veldig gøy sammen med noen som jeg virkelig stoler på. Det har jeg nå, og da kan jeg virkelig nyte de gode dagene sammen med folk som jeg er glad i!
Jeg har blitt tryggere på meg selv, og jeg våger mer. Jeg kjenner meg selv veldig godt, og forsøker å finne en vei gjennom livet som er bra for meg og min familie. Det er ikke slik at man kan unngå alt som er vondt og vanskelig. Men man kan velge hvor man vil ha fokuset i hverdagen. Jeg har bestemt meg for at vi skal nyte livet mest mulig, og ikke grave oss ned i gammel dritt. Vi er så heldig som har fått en ny sjanse her i Mandal, og den skal vi jammen meg ta godt vare på. Jeg koser meg sammen med min kjære og ungene. Vi har laget en trygg og god base som fungerer veldig fint for oss. Der vil alltid komme situasjoner som er vanskelige å takle. Slik er faktisk livet for oss alle sammen. Men vi skal ha det godt i hverdagen vår!
Det handler om de små tingene. Hverdagsgleder som kan bety veldig mye for den enkelte. Vi trenger ikke mye gull og glitter. Men vi trenger hverandre, og vi må ha en positiv holdning til livet. Da vil vi komme oss videre, og nye dører åpnes opp underveis. Jeg sier veldig ofte at man må nyte de gode øyeblikkene i hverdagen. Det er ikke uten grunn! For når man tenker over det, så er der masse glede i livet hver eneste dag!
