Det er veldig spennende å jobbe med noe som er sitt eget. Jeg har ikke en sjef som jeg må svare til. For det er kun jeg som jobber i firmaet, og jeg styrer dagene helt selv. Man kan finne plusser og minuser med det. Men jeg vet at det er det som vil fungere best for meg i årene som kommer. Jeg gleder meg til å ta nye steg, og jeg kjenner at motivasjonen er stor for øyeblikket. Det er kjekt å kunne skape noe som virkelig kan ta meg videre i livet. Nye muligheter vil komme etter hvert som jeg jobber meg videre. Det er noe som jeg har erfart så mange ganger. Man vet ikke hva som venter bak neste sving. Men det er veldig viktig å ta en del av de utfordringene som kommer. Jeg koser meg med jobben min, og det føles helt riktig.
Jeg vil gjerne nå ut til mange mennesker via mine kanaler. Det er spennende å se at man faktisk kan lage noe helt selv. Jeg har gjort noen tabber underveis. ,men det er jo det man lærer av. Når jeg tenker på hva som har skjedd tidligere, så føler jeg at ,mye har gått bra. Jeg tar tingene som det kommer, og forsøker å være kreativ underveis i prosessene. Det er viktig å lære seg mer tekniske ting. Så jeg kommer nok til å fokusere på å lære meg redigering av videoer. Det er noe som jeg virkelig har behov for å lære. Nå gjør jeg det som jeg klarer, men jeg vil gjerne lage bedre videoer i tiden som kommer. Jeg føler meg veldig heldig som har muligheten til dette. Jeg trodde lenge at jeg ikke kunne jobbe mer i det hele tatt. Men nå har jeg mine egne kanaler som jobb.
Nå skal jeg fokusere på å skape godt innhold til mine kanaler. Det er mange ideer som svirrer i liften for øyeblikket. Men jeg må lande ned på akkurat hva som skal gjøres her og nå. Jeg vet at bloggen min faktisk betyr en del for andre mennesker, og det gjør meg veldig glad. Men der ligger også et stort ansvar. Jeg må stå inne for alt som skrives her, og det tar jeg på alvor. Man må noen ganger veie sine ord, og ikke fortelle alt selv om egentlig vil dele. Det handler om grenser som ble satt helt i starten, og som jeg føler har vært riktige for min kanal. Jeg håper at Dere vil merke at jeg stadig lærer meg mer og mer. For jeg vil veldig gjerne at mine lesere skal være fornøyde!
Jeg jobber mot konkrete mål. Det er veldig viktig for meg. For jeg må sette meg noen mål som jeg virkelig ønsker å oppnå. Da får jeg mer energi, og det driver meg videre. Når jeg oppnår målene mine, så blir jeg veldig stolt og glad. Da kommer jeg meg videre, og finner stadig nye mål. Det gjelder å ha noe som man virkelig ønsker å oppnå. Jeg liker at det krever litt av meg. Det er motiverende, og man må lære mer underveis. Jeg kan ting nå som jeg ikke kunne før. Det er ikke så skummelt lenger å si at man vil lykkes med egne kanaler. For jeg har allerede sett resultater av den jobben som jeg faktisk gjør hver eneste dag.
Nå er det viktig for meg å sette mål som krever min innsats! Men det skal ikke være sånn at man mister motet underveis. En kombinasjon av hardt arbeid og strukturert jobbing vil sende meg mot målet mitt. Det er viktig for meg å ha gode rutiner når det kommer til jobben min, og jeg trenger gode doser med mestringsfølelse. Noen ganger kan man nemlig bli litt vel ambisiøs, og sette for høye krav til seg selv. Da er det ekstra vanskelig å nå målene. Jeg merker at det gjør noe med meg. For jeg vil veldig gjerne vise alle sammen at jeg fikser dette. Men sannheten er jo at det er hardt iblant. Nå er jeg kommet ganske langt, men jeg er likevel langt unna de egentlige målsettingene mine. Det er derfor ekstra viktig for meg å lage delmål underveis. Da er plutselig ikke veien så veldig lang lenger.
Jeg skal oppnå minst 1000 abonnenter på Youtube. For jeg ønsker å ha det som en viktig del av jobben min. Men jeg har ikke kommet i nærheten av det enda. Derfor setter jeg meg små delmål som jeg kan oppnå. De 100 første abonnentene var et slikt delmål, og det har jeg klart. Nå er neste delmål å klare 200 abonnenter. Sånn skal jeg jobbe meg fremover dag for dag. Og jeg kommer til å klare 1000 til slutt. Men jeg vet ikke helt når. Jeg er likevel veldig klar for å jobbe videre, og føler meg trygg på at jeg lykkes. Det er så viktig for meg å holde meg selv fokusert på oppgaven. Da kommer jeg nemlig noen steg videre, og jeg ser fremgangen i arbeidet mitt.
Jeg oppfordrer deg til å sette egne mål! Det kan handle om små ting, eller store ting. Men det er kjekt å ha noe som man må jobbe for å oppnå. Jeg pusher meg selv hele tiden fremover. Det er veldig viktig for meg, og jeg trives godt med det. Men man må selv finne de grensene som passer inn i ditt liv. Vi er forskjellige alle sammen, og vi ha ulike strategier for å nå målet! Men jeg tror det er viktig å kreve litt av seg selv i hverdagen!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Noen ganger kommer man i situasjoner som er krevende. Man kan ha lyst til å bare skygge unna, men det er heller riktig å stå i det. Jeg kjemper dersom jeg må! Det er noe som jeg har lært på den harde måten i livet mitt. Det er veldig viktig for meg å stå opp for meg selv. Jeg lar meg ikke bli tråkket på lenger. Det er noe som jeg lovet meg selv for noen år siden. Det er på tide at jeg faktisk sier i fra dersom jeg opplever ting som ikke er bra. Man må faktisk iblant gå i krigen for det man tror på, og det som man har krav på. Noen ganger kommer det til å gå bra, mens andre ganger kan man få harde opplevelser. Men man må stå opp for seg selv!
Dette er veldig viktig for meg. Jeg må bli mye flinkere til å sette grenser, og ikke ta imot dritt fra mennesker som ikke vil meg vel. Såre erfaringer som jeg ikke unner noen andre mennesker. Nå er jeg trygg, og jeg klarer å snakke for meg. Det er noe som jeg har jobbet med i lang tid. For jeg kan ikke tillate mer av det som skjedde før. Alle mennesker skal behandles med respekt, og vi skal være gode mot hverandre. Det er noe som jeg forsøker å lære ungene mine. Og da meg gå foran, og faktisk vise dem at mamma kjemper når det er nødvendig.
Jeg har kommet langt, og er klar over min egen situasjon. Men det kan likevel være vanskelig å håndtere det. Jeg føler meg trygg på at dette skal bli bedre etter hvert. Nå er det ikke så lett å tråkke meg ned lenger. Jeg har skaffet meg mer selvtillit, og jeg har blitt tryggere i meg selv. Dette har skjedd over tid, og jeg er sterk! For meg så er det en seier å kjenne på denne styrken og kampviljen. Det er mange ting som har endret seg i livet mitt de siste årene. Og jeg har fått oppleve hvordan en vanlig hverdag egentlig skal være. Jeg har skjønt at fortiden min ikke var god, og at det ikke skal gjentas. Jeg har fått en ny sjanse, og den har jeg tenkt å bruke på best mulig måte!
Jeg har tenkt en del i det siste. For jeg har en del ting som jeg må jobbe med. Det er veldig viktig for meg å jobbe med personlige utfordringer. For jeg vil veldig gjerne bli så frisk som mulig. Det handler om veldig mange små ting som jeg gjør uten å tenke meg om. Det som er så rart med meg, er at jeg skriver åpent om min angstlidelse. Men jeg “skjuler” angsten . Faktisk så bruker jeg altfor masse krefter på å holde angsten min skjult. Det handler om at jeg ikke vil “miste” kontrollen i det offentlige rom. Og jeg vil ikke vise til Dere at jeg faktisk sliter. Jeg kan skrive om det, og prate om det. Men når angsten kommer, så vil jeg ikke at noen andre skal se det. For jeg blir faktisk flau. Det er ikke noe kjekt å vise at man får et panikkangstanfall.
Men så er det jo sånn at mine venner allerede vet om angsten min. For jeg har jo vært åpen om det. Så jeg vet jo at mine venner vil hjelpe meg på en god måte dersom jeg får angst. Men jeg takler ikke at det skal være så synlig. For jeg er på mitt aller mest sårbare når angsten kommer. Jeg vet at det er riktig å ha en personlig grense, og ikke dele alt på internett. Men det er vondt for meg å kjempe sånn hele tiden når jeg er ute. Det har skjedd at venninner har oppdaget angsten. Og jeg vet at de godtar meg uansett. Men jeg vil helst ikke vise det frem. For jeg vil bevare min egen kontroll. Følelsene mine skal ikke få overtaket. Jeg må virkelig jobbe med det. For jeg er min verste kritiker. Det er jeg som skaper angst for angsten.
Jeg jobber med dette i terapitimer nå. Det er veldig vanskelig, og jeg føler meg avkledd. Jeg kjenner at det gjør noe med meg. For jeg trenger hjelp på dette området. Det krever enorme mengder med energi og selvdisiplin å leve på denne måten. Jeg tror at dette kommer til å ta tid. Og jeg er ikke sikker på om jeg klarer å endre dette helt. For det sitter langt inne. Jeg må likevel jobbe med det. Jeg må nemlig stole på at vennskapene takler å se meg slite. Jeg vet at mine venner bryr seg om meg. Men det er skummelt å være helt sårbar sammen med dem. Det handler om meg, og ikke om dem. Det er jeg som må senke skuldrene litt ned, og stole på at vennene mine kommer til å hjelpe meg gjennom angstanfallet.
Så er det sånn at alt terapi tar tid. Man må skynde seg langsomt. Så jeg kommer ikke til å slippe løs angsten med det første. Jeg må ta det gradvis, og overbevise meg selv om at det faktisk er ok. Angst er ikke farlig, men det er slitsomt. Jeg vil veldig gjerne være 100% tilstede med mine venner der og da. Jeg vil ikke sitter der og fokusere på feil ting når vi er sammen. Men jeg må rett og slett slippe litt av den enorme kontrollen som jeg har på meg selv. Det er jeg som må gjøre noen endringer. Det er skummelt og vanskelig. Men det er faktisk helt nødvendig.
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Nå er vi midt inni vintermånedene. Det er alltid utfordrende for min del. Jeg er dessverre blant dem som ikke liker vinteren. Snø og kuldegrader er ikke noe som kroppen min liker. Og jeg lar iblant humøret mitt bli ganske dårlig fordi jeg ikke liker disse vintermånedene. Det hjelper jo ikke noen verdens ting. Vinteren er her, og den forsvinner jo ikke på en stund. Men jeg må ha lov til å klage litt! Snø kan være lyst og fint. Men jeg hater kulden som kommer. Det er bare sånn jeg er skrudd sammen. Likevel føler jeg at denne vinteren går bedre. For jeg har blitt mer vant til hvordan været er her på Sørlandet. Jeg trives veldig godt her i Mandal. Men noen ganger så lengter jeg helt hinsides til sommeren!
Jeg har aldri vært noe særlig flink på vinteraktiviteter. Det er ikke mulig for meg å gå på ski. Jeg har elendig balanse, og har ikke lært det som liten. Men jeg skulle noen ganger ønsket at jeg faktisk kunne tatt en liten skitur i Furulunden. Jeg kan huske at vi koste oss masse med aking da vi var små. Men nå er jeg blitt så pinglete. Vinteren er liksom kun blitt en negativ ting, og det er jo min egen feil. For man kan ikke unngå vinteren her i Norge. Det handler vel aller mest om hvordan man faktisk velger å håndtere det. Nå koser jeg meg med fyr i ovnen, og varme pledd om kveldene. Det er jo litt koselig å sitte å se på flammene i ovnen, og kose seg med hekletøy og pledd. Det handler vel aller mest om hvordan man faktisk velger å se på det.
Vinteren kommer hvert eneste år. Så jeg må bare venne meg til det, og finne gode løsninger som fungerer for meg. Jeg kan ikke gidde å være sur på dette været hele tiden. Det blir det bare dårlig stemning av her hjemme. Men jeg kommer nok aldri til å bli et såkalt vintermenneske. Jeg tåler kulden meget dårlig på grunn av revmatismen. Men jeg skal forsøke å ikke bruke så masse krefter på å være gretten. For det hjelper ikke i det hele tatt. Endringene må skje hos meg, for det er ikke noe annet som nytter i lengden. Jeg får fokusere på det som jeg liker, og så kommer vi oss alltid gjennom vinteren også. Så jeg gleder meg til våren kommer!
Jeg lever med tankekjør. Det betyr at jeg veldig sjelden har ro og fred inni hodet mitt. Jeg tror dere skjønner at jeg har behov for å finne aktiviteter som minsker tankekjøret mitt. Der skjer noe når jeg synger. Når jeg synger, så fjerner jeg de vonde tankene for en stund. Det er som om musikken jager alt det negative vekk, og så fokuserer jeg på musikken. Jeg elsker de timene hvor jeg spiller eller synger. Da får jeg en svært etterlengtet pause, og jeg opplever mestring. Musikken blir bare mer og mer viktig for meg. Jeg merker at det hjelper meg gjennom uken, og jeg gleder meg til hver gang. Nå er jeg på musikkterapi to ganger hver uke.
Det er veldig kjekt å kunne synge egen musikk. Jeg er veldig stolt og glad for alle de fine tilbakemeldingene som jeg får på musikken min. Det blir spennende fremover, og jeg skal jobbe så godt som mulig med musikken min fremover. For meg så er det viktig å videreutvikle meg selv, og finne nye ting som jeg mestrer. Så er det også veldig kjekt å teste ut andre sjangre sammen med gjengen på musikkterapi. Her om dagen så var jeg innom sang, piano, blokkfløyte og slagverk i løpet av dagen. Det er så gøy å teste flere instrumenter. Musikken er veldig viktig for meg, og jeg er så heldig som har mulighet til å satse mer og mer på musikken.
Jeg trenger pusterom hvor de vonde tankene forsvinner. Det kan være veldig hardt i perioder. Men nå tar musikken mer plass i livet mitt, og jeg merker at det hjelper meg veldig. Noen ganger så må jeg bare klype meg selv litt i armen. For der skjer så mye for tiden, og jeg gleder meg over fremgangen. Jeg kommer alltid til å ha tankekjør. Men jeg vet mer om hvordan jeg skal håndtere den. Når jeg trener eller jobber med musikk, så jages tankene vekk. Så jeg kommer nok til å fortsette med de aktivitetene. Det er veldig viktig for meg å ha en hverdag som fungerer bra, og som gir meg nye muligheter. Dersom man våger å teste ut nye ting, så kan man finne nye ting som utløser mestringsfølelse. Det er veldig viktig for meg!
Det har fungert veldig fint med meg og jobben min en stund nå. Jeg tror at det handler om balanse mellom jobb og fritid. Etter at jeg bestemte meg for å ha fri fra Youtube i helgene, så har stress nivået mitt gått ned noen hakk. Det er deilig å ikke ha noe som må produseres på lørdager og søndager- Bloggen er allerede skrevet i forkant, så der har jeg kun selve markedsføringen. Jeg koser meg sammen med familien min, og har “vanlig” fri i helgene. Jeg merker at det gjør meg veldig godt, og jeg kan få gjort mer sammen med mannen min her hjemme . Der er jo alltid noe som man må fikse eller rydde. Det er greit at jeg kan bidra, og at jeg faktisk har litt energi når han er hjemme.
Jeg er veldig glad for at ting fungerer bedre! Det er veldig viktig for meg at vår hverdag fungerer best mulig, og det handler ikke bare om min jobb. Der er mange ting som spiller inn her i huset., og vi må ta ekstra godt vare på hverandre i hverdagen. Jeg føler heldigvis at vi er på riktig spor alle sammen, og at vi kommer oss fremover. Små steg, men de får oss videre. Sykdommene mine kommer alltid til å være der, og vi må ta hensyn til hverandre. Men jeg ønsker ikke at det skal hindre oss i å gjøre kjekke ting sammen som familie. Ved å redusere på jobbingen min, så klarer vi å få den kabalen til å gå opp. Jeg produserer masse hver eneste uke, så jeg tar helg med god samvittighet.
Nå skal vi fortsette i dette sporet! Jeg merker at min egen helse svinger mindre, og at jeg faktisk har litt mer energi. Det handler om at jeg endelig har en bedre balanse, og at jeg har fokus på å ta bedre vare på meg selv. Når mamma har det fint, så har ungene det også fint. Alt henger sammen. Jeg ser også at økningen av følgere fortsetter, og at jeg stadig lærer meg nye ting. Vi trenger alle sammen å være i utvikling. Men man må aller først finne det tempoet som kroppen faktisk kan takle!
